1. [Lys]. «Far» til Elifal, en av de «veldige menn» i Davids militære styrker. (1Kr 11: 26, 35) Det ser ut til at Ur er den samme som Ahasbai. – 2Sa 23: 34.

2. «Kaldeernes Ur», den byen i Mesopotamia hvor Abrams (Abrahams) bror Haran (og sannsynligvis også Abraham selv) var født. (1Mo 11: 28; Apg 7: 2, 4) Jehova viste seg for Abraham og befalte ham å forlate Ur. Siden det var Tarah som var familiens overhode, blir han i Bibelen  omtalt som den som hadde ansvaret for flyttingen og tok med seg sin sønn Abraham, sin svigerdatter Sara og sin sønnesønn Lot og drog fra Ur til Karan. – 1Mo 11: 31; 12: 1; Ne 9: 7.

Ur blir vanligvis satt i forbindelse med Muqayir, som ligger vest for elven Eufrats nåværende leie og 240 km sørøst for Babylon. Ruinene på stedet dekker et område på omkring 910 × 730 m. Stedet var en gang et senter for tilbedelsen av måneguden Nanna (eller Sin), og den mest fremtredende ruinen er fortsatt en omkring 61 m lang, 46 m bred og 21 m høy ziggurat, et tempeltårn. – BILDE: bd. 2, s. 322.

Eufrat renner nå 16 km øst for det stedet hvor man mener at Ur lå, men det finnes vitnesbyrd om at elven i oldtiden rant umiddelbart vest for byen. Historikeren og geografen Henri Gaubert skrev i sin bok Abraham, Loved by God: «På Abrams tid rant de tre store elvene (Karun, Tigris og Eufrat) ut i Persiabuktas vannmasser via tre atskilte elvemunninger. Her skal det gjøres oppmerksom på at byen Ur lå . . . på Eufrats venstre [østre] bredd. Abrams hebraiske stamme, som kom fra bystaten Ur, kunne derfor med full rett betegnes som ’folket fra den andre siden av elven’.» – 1968-utgaven, s. 8.

En revidert og ajourført utgave av sir Leonard Woolleys bok Excavations at Ur viser også helt klart at Ur lå øst for Eufrat. Om Urs forsvarsverker sies det i boken: «Denne solide befestningen var ytterligere forsterket ved at elven Eufrat (slik det kan ses av den nedsunkne linjen til dens gamle leie) skylte inn over foten av den vestlige vollen, mens det 50 m fra foten av den østlige vollen var blitt gravd en bred kanal, som utgikk fra elven rett ovenfor nordsiden av byen, slik at Ur på tre sider var omgitt av en vollgrav.» (Ur ’of the Chaldees’ av P.R.S. Moorey, 1982, s. 138) Det kan derfor med rette sies at Jehova «tok . . . Abraham fra den andre siden av Elven», det vil si Eufrat. – Jos 24: 3.

I kongegraver ved Ur er det funnet mange gjenstander av gull, sølv, lapis lazuli og andre kostbare materialer. Det er også funnet vitnesbyrd om at oldtidens sumeriske konger og dronninger fra byen fikk sin stab av tjenere og tjenestekvinner med seg i graven.

Utgravninger i Ur har også avdekket ruiner av noe som øyensynlig er bolighus (og som noen mener stammer fra perioden mellom 1900-tallet og 1500-tallet f.v.t.). Man kan se at disse husene var bygd av teglstein og var blitt pusset og kalket, og at de hadde 13–14 rom, som lå rundt en brolagt gårdsplass. Blant leirtavler som er funnet på stedet, er det noen som ble brukt ved undervisning i kileskrift. Andre tavler viser at elevene der hadde tabeller for multiplikasjon og divisjon, og at de regnet med kvadrat- og kubikkrøtter. Mange av tavlene er forretningsdokumenter.

Utgravningene i Ur viser altså at Abraham etter alt å dømme brakte betydelige materielle ofre da han forlot byen. I tro ventet han imidlertid på «den byen som har virkelige grunnvoller, den som har Gud til byggmester og opphavsmann». – He 11: 8–10.