(Ụria) [mitt lys er Jehova].

1. En hetitt, Batsebas ektemann. Uria var en av Davids utenlandske krigere. (2Sa 23: 39; 1Kr 11: 41) Hans uttalelser og oppførsel og det at han var gift med en jødisk kvinne og bodde i Jerusalem i nærheten av kongens palass, er alt sammen noe som tyder på at han hadde begynt å tilbe Jehova Gud og var en omskåret proselytt. – 2Sa 11: 3, 6–11.

Mens Uria var med i slaget mot ammonittene ved Rabba, begikk kong David ekteskapsbrudd med hans kone, Batseba, noe Uria aldri fikk vite. David sendte deretter bud på Uria og fikk ham til å komme til Jerusalem. Der spurte David ham ut om hvordan det gikk med krigen, og gav ham beskjed om å dra hjem, slik at det senere ville virke som om Uria var far til det barnet hans kone ventet. Uria nektet imidlertid å dra hjem fordi hæren lå i leir ute på marken. (5Mo 23: 9–11; jf. 1Sa 21: 5.) Selv da David skjenket ham full, ville han  fremdeles ikke sove i sitt hjem. (2Sa 11: 1–13) David begikk så enda en forbrytelse mot Uria, idet han sendte ham tilbake til krigen og gav Joab ordre om å sørge for at Uria falt i kamp. – 2Sa 11: 14–26.

2. En prest som var vitne til at Jesaja skrev navnet på sin sønn Maher-Sjalal-Hasj-Bas på en tavle. (Jes 8: 1, 2) Hans navn blir også stavet Urija. – 2Kg 16: 10; se URIJA nr. 1.

3. Formodentlig en prest, en som stod ved Esras høyre side da han leste fra Loven for dem som hadde vendt tilbake fra landflyktigheten, og som hadde samlet seg ved Vannporten i Jerusalem. – Ne 8: 1–4.