(Ụssa) [muligens en kortform av Ussia, som betyr «min styrke er Jehova»].

1. En benjaminitt. – 1Kr 8: 1, 7.

2. Et navn som blir forbundet med en hage. Kongene Manasse og Amon i Juda ble gravlagt i «Ussas hage» og ikke på de vanlige kongelige gravstedene. (2Kg 21: 18, 23, 26) Verken Ussa eller hagen er omtalt andre steder. Ettersom noen ble gravlagt i «Ussas hage», er det lite trolig at den lå like ved templet. Det kongelige palass lå imidlertid ved siden av templet. Det er derfor mulig at ’Manasses hus’ i Ussas hage var en sommerresidens.

3. Overhode for en netinim-slekt; noen i denne slekten vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel i 537 f.v.t. – Esr 2: 1, 2, 43, 49; Ne 7: 51.