LIKE før Jesus Kristus steg opp til himmelen i år 33, gav han sine etterfølgere følgende oppdrag: «Dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» (Apg 1: 8) De gikk trofast i gang med å utføre dette oppdraget.

Ti dager senere, på pinsedagen, ble den hellige ånd utøst over omkring 120 disipler som ventet i Jerusalem, og de begynte å tale «om Guds storslåtte gjerninger». (Apg 2: 1–4, 11) Samme dag ble om lag 3000 døpt. (Apg 2: 37–41) Etter kort tid hadde disiplene ’fylt Jerusalem med sin lære’. (Apg 5: 27, 28, 40–42) Hva ble resultatet? «Tallet på disiplene fortsatte å øke meget sterkt i Jerusalem.» – Apg 6: 7.

Fra Jerusalem bredte forkynnelsen seg til andre områder. Fordi disiplene møtte motstand i Jerusalem, ble de spredt omkring i Judea og Samaria. Også dette førte til vekst. – Apg 8: 1, 4, 14–17.

I år 36 brakte apostelen Peter det gode budskap til Cæsarea, hvor Kornelius og hans husstand ble døpt. De var de første uomskårne ikke-jødene som ble kristne. (Apg 10) Etter dette begynte de kristne å forkynne systematisk for ikke-jøder, tydeligvis aller først i Antiokia i Syria, hvor «et stort antall som ble troende, vendte seg til Herren». (Apg 11: 20, 21) Siden da har forkynnelsesarbeidet bredt seg til stadig flere nasjoner – ja, det har bokstavelig talt nådd «til den fjerneste del av jorden».