Utflod
Et bibelsk uttrykk som betegner visse tilstander i forbindelse med menns og kvinners kjønnsorganer. (3Mo 15: 2, 19, 25; 4Mo 5: 2, 3; 2Sa 3: 29) I menns tilfelle betegnet det en sykdomstilstand som medførte enten at det ble utskilt materie gjennom urinrøret, eller at urinrøret var tilstoppet av slik materie. (3Mo 15: 2, 3) Ingen av Arons mannlige etterkommere hadde lov til å spise av «de hellige ting» mens de var urene på grunn av utflod. – 3Mo 22: 4.
I kvinners tilfelle ble uttrykket noen ganger brukt om den normale månedlige menstruasjonsblødningen. (3Mo 15: 19–24) Det ble imidlertid også brukt om en blødning som varte unormalt lenge og altså var sykelig. (3Mo 15: 25–30) Det kunne for eksempel dreie seg om slike kroniske «blødninger» som de en kvinne led av i tolv år, inntil hun ble helbredet av Jesus. – Mt 9: 20–22.
Ifølge Moseloven var en person som hadde utflod, uren, og alle gjenstander som han eller hun rørte ved, ble også urene. Når noen hadde hatt en sykelig utflod, og denne så opphørte, skulle han eller hun rense seg i overensstemmelse med bestemte forskrifter. – 3Mo 15; se REN, RENHET.