Angående den andre skapelsesperioden, eller «andre dag», sier 1. Mosebok 1: 6–8: «Og Gud sa videre: ’La det bli et utstrakt rom [hebr. raqịaʽ] midt i vannene, og la det finne sted en atskillelse mellom vannene og vannene.’ Så gikk Gud i gang med å danne det utstrakte rom og å danne et skille mellom vannene som skulle være under det utstrakte rom, og vannene som skulle være over det utstrakte rom. Og slik ble det. Og Gud begynte å kalle det utstrakte rom Himmel.» Senere i beretningen blir det sagt at det kommer til syne lyskilder «i himlenes utstrakte rom», og enda senere at flygende skapninger flyr over jorden «i himlenes utstrakte rom». – 1Mo 1: 14, 15, 17, 20.

I den greske oversettelsen Septuaginta er det hebraiske ordet raqịaʽ gjengitt med sterẹoma (som refererer til en «hard og fast konstruksjon»), og i den latinske oversettelsen Vulgata er det gjengitt med ordet firmamentum, som også overbringer tanken om noe som er hardt og fast. I noen engelskspråklige oversettelser, deriblant King James Version og Revised Standard Version, har man i tråd med dette gjengitt raqịaʽ med «firmament». I King James Version oppgis imidlertid «expansion» («noe utstrakt») som en alternativ gjengivelse i margen, og American Standard Version har en fotnote med en lignende alternativ gjengivelse, «expanse». Den norske King James-oversettelsen har «noe som strekkes ut» som et alternativ i sin fotnote til 1. Mosebok 1: 6. Disse alternative gjengivelsene støttes av flere andre bibeloversettelser. (Ro, Fn, Yg, An, VM, Segond, Ostervald, NV) Det Norske Bibelselskaps oversettelser og andre norske oversettelser har gjengivelsen «hvelving».

Noen prøver å påvise at de gamle hebreeres verdensbilde innbefattet forestillingen om at det fantes en hvelving av fast stoff over jorden med sluser i som regnet kunne strømme gjennom, og med stjernene festet på innsiden. I noen bibelordbøker og bibeloversettelser finnes det til og med illustrasjoner som anskueliggjør en slik forestilling. I en kommentar til denne oppfatningen sier The International Standard Bible Encyclopaedia: «Men denne antagelsen er i virkeligheten mer basert på oppfatninger som var utbredt i Europa i den mørke middelalder, enn på faktiske uttalelser i Det gamle testamente.» – Redigert av J. Orr, 1960, bd. I, s. 314.

Roten raqạʽ, som raqịaʽ er avledet av, blir riktignok vanligvis brukt i betydningen «hamre ut» noe fast (el. «stampe flat»), enten dette gjøres med hånden eller med foten, og enten det gjøres med eller uten et verktøy (jf. 2Mo 39: 3; Ese 6: 11), men dette utelukker ikke at ordet noen ganger kan bli brukt i billedlig betydning. I Job 37: 18 stiller for eksempel Elihu følgende spørsmål angående Gud: «Kan du sammen med ham hamre ut [tarqịaʽ ] himlene, så de blir harde som et støpt speil?» At det her ikke siktes til noen bokstavelig uthamring av en massiv himmelhvelving, framgår av at ordet «himlene» her er en oversettelse av det hebraiske ordet sjạchaq, som også blir gjengitt med «støvlag» og «skyer». (Jes 40: 15; Sl 18: 11) I betraktning av at det som blir ’hamret ut’, har en slik tåkeaktig konsistens, er det tydelig at bibelskribenten bare i billedlig forstand sammenligner himlene med et blankpolert, skinnende metallspeil. – Jf. Da 12: 3.

I forbindelse med det «utstrakte rom» som ble dannet på den andre skapelsesdagen, er det likeledes ikke tale om en fast substans som ble hamret ut. Det som blir beskrevet, er snarere skapelsen av et åpent rom, et skille, mellom de vannmassene som dekket jorden, og vannmassene over jorden, det vil si dannelsen av den atmosfæren som omgir jorden. Beskrivelsen indikerer at det en gang i tiden ikke fantes noe slikt klart skille, eller åpent rom, men at hele kloden en gang var omgitt av vanndamp. Dette harmonerer med vitenskapelige antagelser angående tidlige stadier i dannelsen av jorden og med det syn at alt vannet på jorden en gang var  i dampform på grunn av ekstremt høye temperaturer ved jordoverflaten.

At de hebraiske bibelskribentene ikke forestilte seg at himmelen var laget av blankpolert metall, framgår av følgende advarsel som israelittene fikk ved Moses angående hva som ville skje hvis de var ulydige mot Gud: «Dine himler, som er over ditt hode, skal da bli til kobber, og jorden, som er under deg, til jern.» Dette er metaforer som beskriver hvilke virkninger sterk hete og langvarig tørke kom til å ha på himmelen over Israel og på selve landet. – 5Mo 28: 23, 24.

Det er også tydelig at de gamle hebreere ikke delte de hedenske oppfatningene om at det fantes bokstavelige «luker» i himmelhvelvingen som regnet kunne strømme ned gjennom. Elihu skildrer med vitenskapelig nøyaktighet hvordan regnskyene dannes, slik han er sitert i Job 36: 27, 28: «For han drar vanndråpene opp; de siles som regn til hans tåke, slik at skyene [sjechaqịm] sildrer, de drypper rikelig på menneskene.» Også uttrykket «himlenes sluser [ʼarubbọth]» må derfor være billedlig. – Jf. 1Mo 7: 11; 2Kg 7: 1, 2, 19; Mal 3: 10; se også Ord 3: 20; Jes 5: 6; 45: 8; Jer 10: 13.

I sitt syn av himmelske ting beskriver Esekiel «noe som lignet en utstrakt flate [hebr. raqịaʽ], lik glansen av ærefryktinngytende is», som befant seg over de fire levende skapningers hoder. Esekiels bok er fylt med billedlige uttrykk, og det er rimelig å trekke den slutning at også denne beskrivelsen har symbolsk betydning. – Ese 1: 22–26; 10: 1.

Selv om dannelsen av det utstrakte rom, atmosfæren, omkring jorden ikke innbefattet ’uthamring’ av noe fast stoff, for eksempel et metall, er det verdt å ha i tankene at den gassblandingen som utgjør jordens atmosfære, er like konkret som jord og vann og har en vekt i seg selv (i tillegg til at den inneholder vannpartikler og mange forskjellige støvpartikler). Den totale vekten av alle luftmassene som omgir jorden, er blitt anslått til over 5 200 000 000 000 000 tonn. (The World Book Encyclopedia, 1987, bd. 1, s. 156) Lufttrykket ved havoverflaten er ca. 1 kg pr. cm². Det er også motstand i atmosfæren, noe som gjør at de fleste meteorer som treffer den kolossale kappen av luft som omgir jorden, brenner opp på grunn av friksjonen. Den kraft som betydningsinnholdet i det hebraiske ordet raqịaʽ antyder, er altså helt i overensstemmelse med kjensgjerningene.

I Salmenes bok blir det sagt at «det utstrakte rom» sammen med «himlene» forteller om Guds verk og forkynner hans herlighet. – Sl 19: 1.