En som holder vakt, ofte om natten, for å beskytte personer eller eiendom, og som slår alarm hvis det er fare på ferde. Militære vaktmenn blir ofte omtalt som vakter. – Jer 51: 12, NW, fotn.; Apg 12: 6; 28: 16; se VAKT.

Som en beskyttelse mot tyveri eller hærverk satte man ofte vaktmenn til å holde øye med husdyr eller modnende vindruer. Vaktmennene oppholdt seg da kanskje i løvhytter eller vakttårn som var satt opp til dette formålet. (2Kg 17: 9; 2Kr 20: 24; Job 27: 18; Jes 1: 8) En hær som beleiret en befestet by, satte gjerne ut vaktmenn som skulle holde befalingsmennene orientert om militære manøvrer. (Jer 51: 12) Når kong Saul lå i leir med hæren sin, hadde han dessuten personlige vaktmenn som hadde til oppgave å passe på ham. – 1Sa 14: 16; 26: 15, 16.

Det var ofte postert vaktmenn på bymurene og på byenes vakttårn for at de skulle oppdage og holde øye med dem som nærmet seg byen. (2Sa 18: 24–27; 2Kg 9: 17–20) Noen ganger gikk vaktmennene en runde i byen for å inspisere. (Høy 3: 3; 5: 7) Engstelige personer som var våkne i de farefulle nattetimene, kunne gjentatte ganger spørre vaktmennene om alt var vel (Jes 21: 11, 12), og det var bare naturlig at vaktmennene selv lengtet etter at dagslyset skulle bryte fram. (Sl 130: 6) Lykkelig var den by som i tillegg til vaktmenn hadde Jehova til å vokte seg. – Sl 127: 1.

Brukt billedlig. Jehova oppreiste profeter som tjente som billedlige vaktmenn for Israels nasjon (Jer 6: 17), og disse talte selv noen ganger om billedlige vaktmenn. (Jes 21: 6, 8; 52: 8; 62: 6; Ho 9: 8) Profetene var vaktmenn i den forstand at de hadde ansvaret for å advare de onde om en forestående ødeleggelse, og hvis de unnlot å ivareta sitt ansvar, ville de bli krevd til regnskap for det. Men hvis de onde vendte det døve øre til advarslene, skulle deres blod komme over deres eget hode. (Ese 3: 17–21; 33: 1–9) En troløs profet var like unyttig som en blind vaktmann eller en stum hund. – Jes 56: 10.