En utkikkspost, ofte bygd oppå en bymur. (Se TÅRN.) Det ble også bygd vakttårn i ødemarken eller i grenseområder. De fleste vakttårnene tjente militære formål og inngikk i forsvaret av en by eller en grense. Noen skulle imidlertid også tjene som tilfluktssteder for gjetere og jordbrukere som bodde avsides; vaktmannen kunne rope ut en advarsel hvis han fikk øye på noen som var ute på plyndringstokt, slik at man kunne beskytte hjordene og avlingene. – 2Kr 20: 24; Jes 21: 8; 32: 14.

Flere byer fikk navnet Mispe (hebr. mitspẹh, «vakttårn»), trolig enten fordi de lå på en høyde, eller fordi det stod et stort tårn på disse stedene. I Bibelen skjelnes det noen ganger mellom disse byene ved at deres beliggenhet oppgis, som i uttrykkene «Mispe i Gilead» (Dom 11: 29) og «Mispe i Moab» (1Sa 22: 3).

 Jakob reiste en steinrøys som fikk navnene «Galed» («vitnerøys; vitnesbyrdets røys») og «Vakttårnet». Laban sa så: «La Jehova holde vakt mellom meg og deg når vi er ute av syne for hverandre.» (1Mo 31: 45–49) Denne steinrøysen skulle være et vitnesbyrd om at Jehova holdt øye med om Jakob og Laban overholdt sin fredspakt.