Vasking av hender
I stedet for å dyppe hendene i et fat med vann vasket man i bibelsk tid ofte hendene ved at det ble helt vann over dem. Det skitne vannet rant deretter ned i et fat eller et kar som man holdt hendene over. – Jf. 2Kg 3: 11.
Ifølge Loven skulle prestene vaske hender og føtter ved det vaskekaret av kobber som stod mellom helligdommen og alteret, før de gjorde tjeneste ved alteret eller gikk inn i møteteltet. (2Mo 30: 18–21) Loven sa også at hvis noen ble funnet drept og det ikke var mulig å fastslå hvem drapsmannen var, skulle de eldste i den byen som lå nærmest det stedet hvor den drepte var blitt funnet, ta en ung ku som ikke var blitt brukt til arbeid, og som aldri hadde trukket i åk, og føre den til en elvedal med rennende vann og der bryte nakken på den. Deretter skulle de eldste vaske hendene sine over den unge kua som et tegn på at de var uskyldige når det gjaldt drapet. (5Mo 21: 1–8) Ifølge Loven ble man dessuten uren hvis en som hadde utflod, rørte ved en uten å ha vasket hendene. – 3Mo 15: 11.
David ønsket å ha moralsk rene hender, slik at han kunne tilbe foran Jehovas alter. (Sl 26: 6) Pilatus forsøkte på sin side forgjeves å rense seg for blodskyld i forbindelse med Jesu død ved å vaske hendene i folkets påsyn. Men han kunne ikke på denne måten befri seg for ansvar for Jesu død, ettersom det var han, ikke den hylende folkemengden, som hadde myndighet til å avsi dommen. – Mt 27: 24.
Mr 7: 2–5; Mt 15: 2) Den babylonske talmud (Sotah 4b) stiller den som spiser med uvaskede hender, i klasse med en som har omgang med en skjøge, og den sier at den som tar lett på håndvasking, vil bli «utryddet fra verden». – Se BADING, VASKING.
De skriftlærde og fariseerne i det første århundre la stor vekt på vasking av hendene og spurte anklagende Jesus Kristus hvorfor hans disipler overtrådte «tradisjonen fra menn i tidligere tider» ved ikke å vaske hendene når de skulle spise. Det dreide seg ikke her om det å vaske hendene på vanlig måte av hygieniske grunner, men om rituell håndvask. «Fariseerne, ja alle jødene, . . . spiser ikke uten å ha vasket hendene opp til albuen.» (