Det greske ordet kọmos, som er oversatt med «vill festing», forekommer tre ganger i De kristne greske skrifter og har i alle tilfellene en negativ eller dårlig betydning. Ifølge Joseph Thayers Greek-English Lexicon of the New Testament blir dette ordet i gamle greske skrifter brukt om «en nattlig og løssluppen prosesjon av halvfulle og lystige fyrer som etter aftensmaten toger gjennom gatene med fakler og musikk til ære for Bakkhos eller en annen guddom [eller en vinner i idrettslekene] og synger og spiller foran husene til sine venner og venninner». (1889, s. 367) En slik utsvevende og tøylesløs atferd, med gateopptog som kunne minne om nåtidens karnevalsfeiringer i enkelte land, var et vanlig syn i greske byer på apostlenes tid. Det var derfor på sin plass og til gagn for sanne tilbedere at de ble advart og veiledet i denne forbindelse.

Vill festing er avgjort ikke noe for kristne, men blir fordømt i Guds Ord. Noen av dem Peter skrev sitt brev til, kristne som bodde i provinser i Lilleasia som var påvirket av gresk kultur (1Pe 1: 1), hadde tidligere «vandret i løsaktige gjerninger, lyster, overdreven nytelse av vin, vill festing, drikkelag og lovstridig avgudsdyrkelse». Da de ble kristne, sluttet de med alt dette. (1Pe 4: 3, 4) Fordi vill festing var forbundet med sanselighet og tøylesløshet, hørte det med til «de gjerninger som hører mørket til», noe de kristne ikke skulle ’vandre i’. – Ro 13: 12–14.

Bibelen forbyr ikke glede og munterhet. Menneskene blir oppfordret til å fryde seg i sin Skaper, en ektemann til å glede seg sammen med sin hustru, en arbeider til å glede seg ved sine henders gjerninger og en jordbruker til å glede  seg over frukten av sitt strev. (Sl 32: 11; Ord 5: 18; For 3: 22; 5Mo 26: 10, 11) Mat og drikke kan være til glede (For 9: 7; Sl 104: 15), men det bør vises måtehold. (Ord 23: 20; 1Ti 3: 2, 11; 1Kt 10: 31) Hvis en fest eller et selskap utarter i den grad at deltakerne blir beruset og oppfører seg uordentlig og utsvevende, dreier det seg om «vill festing». Paulus nevner vill festing blant «kjødets gjerninger» og sier at de som praktiserer slike gjerninger, ikke skal arve Guds rike. – Ga 5: 19–21.