Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Virak

Virak

Et stoff som utvinnes av visse trær og busker som tilhører slekten Boswellia. De er beslektet med terpentintreet (terebinten) og med trær som man får balsam og myrra fra. Disse trærne vokser vilt i visse deler av Afrika og Asia. Det hebraiske ordet som er oversatt med «virak» (levonạh), kommer fra en rot som betyr «å være hvit», og henspiller tydeligvis på stoffets melkeaktige farge. Det greske ordet for virak, lịbanos, kommer fra dette hebraiske ordet.

I Salomos høysang kan man lese om «virakhøyden». Dette ordet har øyensynlig symbolsk betydning her, men det kan likevel hentyde til at det ble dyrket viraktrær i kong Salomos parker. (Høy 4: 6, 12–16; For 2: 5) Virak var en viktig handelsvare som orientalske kjøpmenn førte med seg når deres karavaner reiste langs krydderveiene fra Sør-Arabia til Gaza ved Middelhavet og videre til Damaskus. Det antydes i Bibelen at virak ble importert på denne måten til Palestina fra Saba. – Jes 60: 6; Jer 6: 20.

Virak utvinnes av trærne ved at man lager innsnitt i barken eller flår av stykker av barken med visse mellomrom, slik at en hvit saft siver ut og danner ca. 2,5 cm lange dråper. (Etter at man har laget flere slike innsnitt, kan saften bli delvis gul eller rød.) Når viraken blir samlet, består den av små klumper med duftende harpiks som smaker bittert, og som avgir en aromatisk lukt når den blir brent. – Høy 3: 6.

Utenom omtalen i Høysangen blir virak nevnt flere ganger i De hebraiske skrifter i forbindelse med tilbedelseshandlinger. (Jf. 2Kt 2: 14–16.) Virak var en av ingrediensene i den hellige røkelsen som ble brukt i helligdommen (2Mo 30: 34–38), og ble dessuten brukt på kornofre (3Mo 2: 1, 2, 15, 16; 6: 15; Jer 17: 26; 41: 4, 5) og på de to stablene med skuebrød i helligdommen (3Mo 24: 7). Det skulle derimot ikke legges virak på syndofre (3Mo 5: 11) eller på et «skinnsykens kornoffer». (4Mo 5: 15) Grunnen til dette var utvilsomt at de sistnevnte ofrene hadde med synd eller misgjerning å gjøre og ikke ble frambåret som lovprisnings- eller takkofre til Jehova.

Virak blir nevnt blant de sakene som var lagret i de gjenreiste tempelbygningene i tiden etter at jødene kom tilbake fra landflyktigheten i Babylon. (1Kr 9: 29; Ne 13: 5, 9) De astrologene som kom fra Østen og besøkte barnet Jesus, hadde med seg virak (Mt 2: 11), og virak er også nevnt blant de varene som blir solgt til Babylon den store før hun blir ødelagt. (Åp 18: 8–13) Det greske ordet som er brukt om det himmelske røkelseskaret som er nevnt i Åpenbaringen 8: 3, 5, er libanotọs, som i likhet med lịbanos kommer fra det hebraiske ordet for virak.

Profeten Jesaja beskriver den uvilje og det mishag Jehova reagerer med når det gjelder gaver og minneofre av virak som blir frambåret av slike som forkaster hans ord. – Jes 66: 3.