Det hebraiske ordet chen betyr «ynde» eller «velvilje; yndest» og brukes om utseende, vesen, holdning og atferd. Det gjengis vanligvis med «velvilje» (1Mo 6: 8), men i enkelte tilfeller med «ynde» eller «yndefull». En prostituert kan for eksempel være «tiltrekkende yndefull» (Na 3: 4), men som det står i Ordspråkene: «Ynde kan være falsk, og skjønnhet uten verdi; men den kvinne som frykter Jehova, hun oppnår lovprisning.» Et annet ordspråk sier: «En yndefull kvinne vinner ære.» (Ord 31: 30; 11: 16; se også Ord 5: 18, 19.) Guddommelig visdom og forstand kan være som et yndig smykke. (Ord 3: 21, 22; 4: 7–9) Og om passende tale blir det sagt: «Ynde er blitt utøst på dine lepper.» (Sl 45: 2; Ord 22: 11) Da jødene vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon, ble Serubabel tilskyndt til besluttsomt å fortsette med gjenoppbyggingen av templet, og han ble forsikret om at når hovedsteinen ble lagt, ville det bli ropt til den: «Hvor betagende [chen]! Hvor betagende [chen]!» – Sak 4: 7.