Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

slektsregister, Jesu Kristi

slektsregister, Jesu Kristi

Jesu slektsregister regnet fra Abraham og framover er gjengitt i første kapittel i Matteusevangeliet. I Lukas, kapittel 3, blir hans slektsregister ført helt tilbake til «Adam, Guds sønn». Jesu slektsregister er det eneste slektsregister som er gjengitt i De kristne greske skrifter. En del av hans slektsregister står i 1. Krønikebok, kapitlene 1 til 3, hvor slektslinjen føres fra Adam gjennom Salomo og Serubabel. Slektslinjen fra Adam til David framgår også av en sammenstilling mellom 1. Mosebok og Ruts bok.

De tre sistnevnte ættelistene (1. Mosebok/Rut, 1. Krønikebok og Lukas) er i full overensstemmelse med hverandre fra Adam til Arpaksjad, bortsett fra mindre ulikheter i visse navn. Kenan er for eksempel blitt til «Kainan» i Lukas 3: 37. Ættelistene i 1. Krønikebok og 1. Mosebok/Rut stemmer overens fram til David, mens det i Lukas’ beretning er nevnt en annen «Kainan» mellom Arpaksjad og Sjelah. – Lu 3: 35, 36.

Ættelistene i 1. Krønikebok og Matteus stemmer i det vesentlige med hverandre fra Salomo til Serubabel, men noen navn er utelatt hos Matteus. Disse avvikene og avvikene i Lukas’ beretning i ættelisten fra David til Jesus blir drøftet senere.

I artikkelen SLEKTSREGISTER blir det vist at jødene i tillegg til mange private slektsfortegnelser hadde offentlige slektsregistre, og at historieskriverne, for eksempel Esra, hadde adgang til disse når de utarbeidet sine ættelister. Det framgår også av denne artikkelen at de offentlige slektsregistrene fremdeles fantes i det første århundre, tydeligvis fram til år 70 e.v.t. For jødene var det først og fremst viktig å kunne følge Messias’ slektslinje fra Abraham og gjennom David. Man kan derfor være trygg på at både Matteus og Lukas rådførte seg med disse slektsregistrene.

Slektsregistrene i evangelieberetningene er pålitelige. Følgende spørsmål melder seg: Hvorfor utelater Matteus noen navn som står oppført i de andre historieskrivernes registre? For det første var det ikke nødvendig å nevne alle ledd i en slektsrekke for å bevise et menneskes avstamning. Da Esra i Esra 7: 1–5 redegjorde for sin prestelige avstamning, utelot han for eksempel flere av de navnene som står i oversikten over den prestelige ættelinjen i 1. Krønikebok 6: 1–15. Det var tydeligvis ikke nødvendig å nevne alle disse forfedrene for å overbevise jødene om hans prestelige avstamning. Det samme gjaldt for Matteus: Han benyttet seg utvilsomt av det offentlige slektsregistret og kopierte fra det, ikke nødvendigvis alle navnene, men de navnene det var nødvendig å ta med for å bevise at Jesus stammet fra Abraham og David. Han hadde også tilgang til De hebraiske skrifter, som han kunne rådføre seg med ved siden av de offentlige registrene. – Sml. Rut 4: 12, 18–22 med Mt 1: 3–6.

Navnene i de listene som Matteus og Lukas utarbeidet, var alminnelig anerkjent som autentiske av jødene på den tiden. De skriftlærde og fariseerne og saddukeerne var bitre fiender av kristendommen, og de ville ha benyttet ethvert mulig argument til å si noe ufordelaktig om Jesus, men det er verdt å merke seg at de aldri drog disse slektsregistrene i tvil. Hvis det hadde vært noen feil ved Jesu slektsregister ifølge enten Matteus eller Lukas, ville dette ha gitt disse motstanderne en glimrende anledning til å påvise det der og da. Fram til år 70 hadde de jo etter alt å dømme fri adgang til de offentlige slektsregistrene, og de hadde dessuten tilgang til De hebraiske skrifter.

Det samme gjelder kristendommens hedenske fiender i det første århundre. Mange av dem var, i likhet med de jødiske motstanderne, lærde menn som ikke ville ha unnlatt å peke på et eventuelt bevis for at listene hos Matteus og Lukas var upålitelige og i strid med hverandre. Men det finnes ikke noe vitnesbyrd om at de kristnes hedenske fiender på den tiden angrep de kristne på dette punkt.

Både Matteus og Lukas oppnådde for øvrig det de hadde til hensikt å gjøre, og det var det eneste de behøvde. For å bevise at Jesus stammet fra Abraham og David, var det ikke nødvendig å sette opp et nytt slektsregister. Det eneste de trengte å gjøre, var å kopiere fra de offentlige registrene, som folket fullt ut anerkjente når det gjaldt Davids slektslinje og prestenes slektslinje og alle andre spørsmål som gjaldt avstamning. (Se Lu 1: 5; 2: 3–5; Ro 11: 1.) Selv om noe var utelatt i disse registrene, var dette ikke til hinder for at evangelieskribentene oppnådde det som var deres hensikt, nemlig å legge fram et juridisk og offentlig anerkjent bevis for hvem Jesus, Messias, stammet fra.

Problemer i Jesu slektsregister ifølge Matteus. Matteus inndeler Jesu slektslinje fra Abraham til Jesus i tre avsnitt som hvert spenner over 14 generasjoner. (Mt 1: 17) Hensikten med denne oppdelingen kan ha vært at den skulle tjene som en støtte for hukommelsen. Men når man teller etter, viser det seg at det er 41 navn i alt, ikke 42. Én mulig måte å regne opp navnene på, kan være å ta med leddene fra Abraham til David, i alt 14, og deretter begynne med David og slutte med Josjia i en oppregning av de neste 14, og så begynne med Jekonja (Jehojakin) og slutte med Jesus som den 14. i det tredje avsnittet. Legg merke til at Matteus nevner David som det siste av de første 14 navnene og gjentar dette navnet som det første av de neste 14. Deretter gjentar han uttrykket «bortførelsen til Babylon», som han knytter til Josjia og hans sønner. – Mt 1: 17.

Som tidligere nevnt kan Matteus ha kopiert sin liste nøyaktig etter det offentlige slektsregistret han benyttet seg av, eller han kan med hensikt ha utelatt noen ledd for å gjøre det lettere å huske rekken av navn. Når det gjelder grunnen til at tre konger i Davids slektslinje mellom Jehoram og Ussia (Asarja) er utelatt, kan den imidlertid også bestå i at Jehoram giftet seg med den onde Atalja av Akabs hus, datter av Jesabel, og derved førte denne slekten som var fordømt av Gud, inn i Judas kongerekke. (1Kg 21: 20–26; 2Kg 8: 25–27) Matteus nevner Jehoram, den første i denne onde alliansen, men hopper over navnene til de neste tre kongene, som var frukter av denne alliansen, nemlig Akasja, Jehoasj og Amasja, og går rett fram til fjerde generasjon. – Sml. Mt 1: 8 med 1Kr 3: 10–12.

Ifølge Matteus var Serubabel sønn av Sjealtiel (Mt 1: 12), og dette stemmer med andre skriftsteder. (Esr 3: 2; Ne 12: 1; Hag 1: 14; Lu 3: 27) Men i 1. Krønikebok 3: 19 blir Serubabel omtalt som sønn av Pedaja. Serubabel var etter alt å dømme en kjødelig sønn av Pedaja og juridisk sett en sønn av Sjealtiel på grunn av svogerekteskap. Det er også mulig at Serubabel som gutt mistet sin far, Pedaja, og så ble oppfostret hos Sjealtiel som hans sønn og derfor juridisk sett ble anerkjent som Sjealtiels sønn.

Et problem i Jesu slektsregister ifølge Lukas. I de foreliggende håndskrifter til Lukas er det oppført en «Kainan» nr. 2 mellom Arpaksjad og Sjelah. (Lu 3: 35, 36; jf. 1Mo 10: 24; 11: 12; 1Kr 1: 18, 24.) De fleste bibelforskere betrakter dette som en avskriverfeil. Dette navnet forekommer ikke på dette stedet i slektsregistrene i De hebraiske skrifter ifølge hebraiske og samaritanske håndskrifter, og heller ikke i noen av targumene eller i gamle oversettelser, bortsett fra den greske oversettelsen Septuaginta. Det later til at det heller ikke forekom i de første håndskriftene til Septuaginta, for Josefus, som vanligvis følger Septuaginta, nevner Seles (Sjelah) like etter Arpaksjad som hans sønn. (Jewish Antiquities, I, 146 [vi, 4]) Oldtidsforfattere som Irenaeus, Africanus, Evsebios og Hieronymus avviste den andre «Kainan» i avskrifter av Lukas’ beretning som en interpolasjon (tilføyelse til teksten). – Se KAINAN nr. 2.

Hvorfor er Jesu Kristi slektsregistre forskjellige hos Matteus og Lukas?

Det at så mange navn i Jesu slektsregister slik Lukas angir det, avviker fra navnene i det slektsregistret Matteus oppgir, kan enkelt forklares med at Lukas følger slektslinjen gjennom Davids sønn Natan, mens Matteus følger slektslinjen gjennom Salomo. (Lu 3: 31; Mt 1: 6, 7) Lukas følger tydeligvis Marias slektslinje og viser derved Jesu kjødelige avstamning fra David, mens Matteus viser at Jesus hadde juridisk rett til Davids trone ved at han stammet fra Salomo gjennom Josef, som i juridisk forstand var Jesu far. Både Matteus og Lukas gir uttrykk for at Josef ikke var Jesu virkelige far, men bare hans adoptivfar, som overførte juridiske rettigheter til ham. Når Matteus i sin oversikt kommer fram til Jesus, går han bort fra den stilen han ellers benytter, og sier: «Jakob ble far til Josef, Marias mann; av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.» (Mt 1: 16) Legg merke til at han ikke sier at ’Josef ble far til Jesus’, men at han var «Marias mann», og at «av henne ble Jesus født». Lukas uttrykker seg enda tydeligere når han først forteller at Jesus faktisk var Guds Sønn, født av Maria (Lu 1: 32–35), og senere sier: «Jesus . . . var, etter det folk mente, sønn av Josef, sønn av Heli.» – Lu 3: 23.

Siden Jesus ikke var Josefs kjødelige sønn, men Guds Sønn, vil Lukas i sin versjon av Jesu slektsregister vise at Jesus ved sin fødsel som menneske var en sønn av David gjennom sin kjødelige mor, Maria. I et kommentarverk til Lukas’ evangelium skriver Frédéric Louis Godet om Jesu slektsregistre ifølge Matteus og Lukas: «Dette inngående studium av teksten fører til den konklusjon (1) at slektsregistret hos Lukas er Helis, Jesu bestefars, slektsregister, og (2) at det dokumentet Lukas har skjenket ettertiden, etter hans oppfatning ikke kan være noe annet enn en redegjørelse for Jesu slektslinje gjennom Maria, ettersom Jesu avstamning gjennom Heli står i skarp kontrast til hans avstamning gjennom Josef. Men hvorfor unnlater Lukas å nevne Maria, og hvorfor går han direkte fra Jesus til hans bestefar? Etter datidens holdninger passet det seg ikke at en mor ble nevnt som et slektsledd. Blant grekerne rådde den oppfatning at en mann var sønn av sin far, ikke av sin mor, og blant jødene sa man: ‘Genus matris non vocatur genus [en mors etterkommer blir ikke kalt (hennes) etterkommer]’ (’Baba bathra’, 110, a).» – Commentary on Luke, 1981, s. 129.

Begge de to slektsregistrene (det hos Matteus og det hos Lukas) viser faktisk at Jesus stammet fra David, nemlig gjennom henholdsvis Salomo og Natan. (Mt 1: 6; Lu 3: 31) Når man undersøker de to listene, finner man at slektslinjene møtes igjen i to personer, Sjealtiel og Serubabel, etter at de har gått hver for seg fra Salomo og Natan. Dette kan forklares slik: Sjealtiel var sønn av Jekonja. Det er mulig at han ved sitt ekteskap med Neris datter ble Neris svigersønn og dermed ble kalt «sønn av Neri». Det er også mulig at Neri ikke hadde noen sønner, slik at Sjealtiel også av den grunn ble regnet som hans «sønn». Serubabel, som sannsynligvis var Pedajas kjødelige sønn, ble juridisk sett regnet for å være sønn av Sjealtiel, som tidligere nevnt. – Jf. Mt 1: 12; Lu 3: 27; 1Kr 3: 17–19.

Det framgår også av fortegnelsene at Serubabel hadde to sønner, Resa og Abiud, og at slektslinjene gikk fra hverandre igjen på dette punkt. (Det er mulig at disse to ikke var sønner, men etterkommere, eller at iallfall én av dem kan ha vært en svigersønn. Jf. 1Kr 3: 19.) (Lu 3: 27; Mt 1: 13) Både Matteus’ og Lukas’ oversikt avviker her fra den som står i 1. Krønikebok, kapittel 3. Dette kan skyldes at Matteus, og kanskje også Lukas, med hensikt har utelatt noen navn. Men man bør huske at disse avvikene i slektsregistrene hos Matteus og Lukas høyst sannsynlig allerede fantes i de slektsregistrene som da var i bruk, og som fullt ut ble akseptert av jødene, og at det ikke var Matteus og Lukas som foretok disse endringene.

Alt i alt kan man derfor si at de to listene hos Matteus og Lukas til sammen slår fast to sannheter, nemlig (1) at Jesus virkelig var Guds Sønn og den kjødelige arving til Riket ved at han på mirakuløst vis ble født av jomfruen Maria, av Davids ætt, og (2) at Jesus også var den juridiske arving i den mannlige slektslinjen fra David og Salomo gjennom sin adoptivfar, Josef. (Lu 1: 32, 35; Ro 1: 1–4) Hvis det skulle være noen fiendtligsinnete jøder som ville framsette beskyldninger om at Jesus var et uekte barn, ville deres sladder bli tilbakevist ved at Josef, som var klar over sakens fakta, giftet seg med Maria og gav henne den beskyttelse som hans gode navn og kongelige avstamning betydde.

[Oversikt på sidene 914 og 915]

JESU SLEKTSREGISTRE IFØLGE BIBELEN

1. Mosebok og Rut

1. Krønikebok kap. 1, 2, 3

Matteus kap. 1

Lukas kap. 3

Adam

Adam

Adam

Set

Set

Set

Enosj

Enosj

Enosj

Kenan

Kenan

Kainan

Mahalalel

Mahalalel

Mahalale’el

Jared

Jared

Jared

Enok

Enok

Enok

Metusjalah

Metusjalah

Metusjalah

Lamek

Lamek

Lamek

Noah

Noah

Noah

Sem

Sem

Sem

Arpaksjad

Arpaksjad

Arpaksjad

Kainan

Sjelah

Sjelah

Sjelah

Eber

Eber

Eber

Peleg

Peleg

Peleg

Re’u

Re’u

Re’u

Serug

Serug

Serug

Nakor

Nakor

Nakor

Tarah

Tarah

Tarah

Abram (Abraham)

Abraham

Abraham

Abraham

Isak

Isak

Isak

Isak

Jakob (Israel)

Jakob

Jakob

Jakob

Juda (og Tamar)

Juda

Juda (og Tamar)

Juda

Peres

Peres

Peres

Peres

Hesron

Hesron

Hesron

Hesron

Ram

Ram

Ram

Arni (Ram?)

Amminadab

Amminadab

Amminadab

Amminadab

Nahsjon

Nahsjon

Nahsjon

Nahsjon

Salmon

Salmon (Salma, 1Kr 2: 11)

Salmon (og Rahab)

Salmon

Boas (og Rut)

Boas

Boas (og Rut)

Boas

Obed

Obed

Obed

Obed

Isai

Isai

Isai

Isai

David

David

David (og Batseba)

David

Salomo

Salomo

Natan⁠1

Mattata

Menna

Melea

Eljakim

Jonam

Josef

Judas

Simeon

Levi

Mattat

Jorim

Elieser

Jesus

Er

Elmadam

Kosam

Addi

Melki

Neri

Rehabeam

Rehabeam

Abija

Abija

Asa

Asa

Jehosjafat

Jehosjafat

Jehoram

Jehoram

Akasja

Jehoasj

Amasja

Asarja (Ussia)

Ussia (Asarja)

Jotam

Jotam

Akas

Akas

Hiskia

Hiskia

Manasse

Manasse

Amon

Amon

Josjia

Josjia

Jehojakim

Jekonja (Jehojakin)

Jekonja

Sjealtiel (Pedaja)⁠2

Sjealtiel

Sjealtiel⁠3

Serubabel⁠4

Serubabel

Serubabel

Resa

Joanan

Joda

Josek

Seme’in

Mattatias

Ma’at

Naggai

Esli

Nahum

Amos

Mattatias

Josef

Jannai

Melki

Levi

Mattat

Heli (Marias far)

Abiud

Eljakim

Asor

Sadok

Akim

Eliud

Eleasar

Mattan

Jakob

Josef

Josef (Helis svigersønn)

Jesus (fostersønn)

Jesus (Marias sønn)

1 Med Natan begynner Lukas å oppgi Jesu slektslinje på morssiden, mens Matteus oppgir adoptivfarens slektslinje.

2 Serubabel var etter alt å dømme Pedajas kjødelige sønn, men juridisk sett en sønn av Sjealtiel ved svogerekteskap. En annen mulighet er at han ble oppfostret hos Sjealtiel etter at hans far Pedaja døde, og at han derfor juridisk ble anerkjent som Sjealtiels sønn. – 1Kr 3: 17–19; Esr 3: 2; Lu 3: 27.

3 Sjealtiel, Jekonjas sønn, var muligens Neris svigersønn. – 1Kr 3: 17; Lu 3: 27.

4 Slektslinjene møtes i Sjealtiel og Serubabel og går siden fra hverandre igjen. Forklaringen kan være at de gikk videre gjennom to forskjellige etterkommere av Serubabel, eller at Resa eller Abiud var en svigersønn.