Hva tror de?

JEHOVAS VITNER tror på Den Allmektige Gud, Jehova, himmelens og jordens Skaper. Alle de kompliserte underverkene som vi er omgitt av i universet, vitner om at en Skaper med overlegen intelligens og makt må stå bak det hele. Akkurat som menneskers egenskaper preger det de lager, gjenspeiler skaperverket de egenskaper Jehova Gud har. Bibelen sier at «hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, . . . ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet». Og «himlene forkynner Guds herlighet», uten tale og uten ord. — Romerne 1: 20; Salme 19: 1—4.

Når vi mennesker lager noe — det være seg leirkrukker, fjernsynsapparater eller datamaskiner — har vi alltid en hensikt med det. Jorden med dens plante- og dyreliv er høyt hevet over alt det vi kan uttenke. Menneskekroppens oppbygning med dens billioner av celler overgår vår forstand, og hjernen, som vi tenker med, er et ufattelig under. Når vi mennesker har en hensikt med det som vi lager, og som er temmelig ubetydelig sammenlignet med Jehova Guds skaperverk, er det innlysende at han må ha hatt en hensikt med det han har skapt. Ordspråkene 16: 4 sier: «Alt har Jehova dannet i samsvar med sin hensikt.»

Jehova hadde en hensikt med å skape jorden. Han sa til det første menneskepar: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden . . . rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.» (1. Mosebok 1: 28) Men de to første menneskene var ulydige. De fylte derfor ikke jorden med rettferdige familier som på en kjærlig måte tok seg av jorden og plante- og dyrelivet på den. Men det betyr ikke at Jehovas hensikt har slått feil. Flere tusen år senere ble Jehova omtalt som ham «som formet jorden . . . som ikke skapte den forgjeves, men formet den til å være bebodd». (Jesaja 45: 18) Jorden skulle ikke ødelegges. «Jorden står evindelig.» (Forkynneren 1: 4, EN) Jehova vil gjennomføre sin hensikt med jorden: «Mitt  råd skal stå fast, og alt som behager meg, skal jeg gjøre.» — Jesaja 46: 10.

Jehovas vitner tror altså at jorden skal bestå i all evighet, og at alle som går inn for å leve i samsvar med Jehovas hensikt, vil få leve evig på en forskjønnet, renset jord. Også mennesker som nå er døde, vil kunne få gjøre det. Alle mennesker har arvet ufullkommenhet fra Adam og Eva og er følgelig syndere. (Romerne 5: 12) Bibelen sier: «Den lønn synden betaler, er døden.» «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting.» «Den sjel som synder — den skal dø.» (Romerne 6: 23; Forkynneren 9: 5; Esekiel 18: 4, 20) Hvordan kan de så igjen oppnå liv på jorden? Det er bare mulig på grunnlag av Kristi Jesu gjenløsningsoffer. Jesus sa nemlig: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør.» «Alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut.» — Johannes 5: 28, 29; 11: 25; Matteus 20: 28.

Hvordan skal dette skje? Det framgår av «det gode budskap om riket», som Jesus begynte å forkynne da han var her på jorden. (Matteus 4: 17—23) Men i dag forkynner Jehovas vitner det gode budskap på en helt spesiell måte.

 [Oversikt på side 13]

HVA JEHOVAS VITNER TROR

Trosoppfatninger

Bibelsk begrunnelse

Bibelen er Guds Ord og inneholder sannheten

2. Tim. 3: 16, 17; 2. Pet. 1: 20, 21; Joh. 17: 17

Guds navn er Jehova (også uttalt Jahve)

2. Mos. 3: 14, 15; se også NO, EN, fotnoten

Kristus er Guds Sønn og underordnet Gud

Matt. 3: 17; Joh. 8: 42; 14: 28; 20: 17; 1. Kor. 11: 3; 15: 28

Kristus var den første Gud skapte

Kol. 1: 15; se også EG; Åp. 3: 14; se også LB

Kristus døde på et tre (en pæl), ikke på et kors

Gal. 3: 13; Apg. 5: 30; se også NO

Kristi menneskeliv ble betalt som en løsepenge for lydige mennesker

Matt. 20: 28; 1. Tim. 2: 5, 6; Tit. 2: 14

Kristi ene offer var tilstrekkelig

Rom. 6: 10; Hebr. 9: 25⁠–28

Kristus ble oppreist fra de døde som en udødelig ånd

1. Kor. 15: 45; 1. Pet. 3: 18; se også EN; Rom. 6: 9

Kristi nærvær er i ånden

Joh. 14: 19; Matt. 24: 3; Sal. 110: 1, 2

Vi lever nå i «endens tid»

Matt. 24: 3⁠–14; 2. Tim. 3: 1⁠–5; Luk. 17: 26⁠–30

Guds rike ved Kristus skal innføre fred på jorden og styre med rettferdighet

Jes. 9: 6, 7; 11: 1⁠–5; Dan. 7: 13, 14; Matt. 6: 10

Riket skal innføre ideelle livsforhold på jorden

Sal. 72: 1⁠–4; Åp. 7: 9, 10, 13⁠–17; 21: 3, 4

Jorden vil aldri bli ødelagt eller avfolket

Sal. 104: 5; Jes. 45: 18; se også EN; Sal. 78: 69

Gud skal tilintetgjøre den nåværende tingenes ordning i Harmageddon-krigen

Åp. 16: 14, 16; Sef. 3: 8; Dan. 2: 44; Jes. 34: 2; 55: 10, 11

De onde skal bli tilintetgjort for bestandig

Matt. 25: 41⁠–46; 2. Tess. 1: 6⁠–9

De som Gud godkjenner, vil få evig liv

Joh. 3: 16; 10: 27, 28; 17: 3; Mark. 10: 29, 30

Det er bare én vei som fører til livet

Matt. 7: 13, 14; Ef. 4: 4, 5

Menneskene dør som følge av Adams synd

Rom. 5: 12; 6: 23

Menneskesjelen slutter å eksistere ved døden

Jak. 5: 20; Esek. 18: 4; se også GN; Sal. 146: 4; Joh. 11: 11⁠–14

Dødsriket (Sjeol, eller Hades) er menneskenes felles grav

Job 14: 13; Åp. 20: 13, 14

Helvete (Gehenna) er ikke et pinested, men står for evig tilintetgjørelse

Matt. 10: 28; se også NO, EN

Håpet for de døde er en oppstandelse

1. Kor. 15: 20⁠–22; Joh. 5: 28, 29; 11: 25, 26

Den adamittiske død skal opphøre

1. Kor. 15: 26, 54; Åp. 21: 4; Jes. 25: 8

Bare en liten hjord på 144 000 kommer til himmelen for å herske sammen med Kristus

Luk. 12: 32; Åp. 14: 1, 3; 1. Kor. 15: 40—53; se også EN; Åp. 5: 9, 10

De 144 000 blir født på ny som åndelige sønner av Gud

1. Pet. 1: 23; Joh. 3: 3; Åp. 7: 3, 4

Den nye pakt er inngått med det åndelige Israel

Jer. 31: 31; Hebr. 8: 10⁠–13

Menigheten er bygd på Kristus

Ef. 2: 20; Jes. 28: 16; Matt. 21: 42

Bønner skal rettes direkte til Jehova gjennom Kristus

Joh. 14: 6, 13, 14; se også EG, LB; 1. Tim. 2: 5

Bilder og statuer har ingen plass i tilbedelsen

2. Mos. 20: 4, 5; 1. Kor. 10: 14; Sal. 115: 4⁠–8

En kristen må sky spiritisme

5. Mos. 18: 10⁠–12; 3. Mos. 19: 31; se også EN

Satan er verdens usynlige hersker

1. Joh. 5: 19; 2. Kor. 4: 4; Joh. 12: 31

En kristen kan ikke delta i felleskirkelige bevegelser

2. Kor. 6: 14⁠–17; 11: 13⁠–15; Gal. 5: 9

En kristen må holde seg atskilt fra verden

Jak. 4: 4; 1. Joh. 2: 15; Joh. 15: 19; 17: 16

Verdslige lover som ikke er i strid med Guds lover, må adlydes

Matt. 22: 20, 21; 1. Pet. 2: 12; 4: 15

Det er i strid med Guds lover å føre blod inn i kroppen

1. Mos. 9: 3, 4; 3. Mos. 17: 14; Apg. 15: 28, 29

Bibelens morallover må adlydes

1. Kor. 6: 9, 10; Hebr. 13: 4; 1. Tim. 3: 2; Ordsp. 5: 1—23

Sabbatsbudet ble gitt utelukkende til Israel og ble opphevet sammen med Moseloven

5. Mos. 5: 15; 2. Mos. 31: 13; Rom. 10: 4; Gal. 4: 9, 10; Kol. 2: 16, 17

De kristne skal ikke ha en spesiell presteklasse eller bruke spesielle titler

Matt. 23: 8⁠–12; 20: 25⁠–27; Job 32: 21, 22

Mennesket er ikke blitt til ved utvikling, men ved skapelse

Jes. 45: 12; 1. Mos. 1: 27; Matt. 19: 4

Ved sin tjeneste for Gud var Kristus et eksempel for oss

1. Pet. 2: 21; Hebr. 10: 7; Joh. 4: 34; 6: 38

Dåp ved fullstendig neddukking i vann er et symbol på innvielse

Mark. 1: 9, 10; Joh. 3: 23; Apg. 19: 4, 5

De kristne vitner offentlig om Bibelens sannheter

Rom. 10: 10; Hebr. 13: 15; Jes. 43: 10⁠–12

[Bilde på side 12]

JORDEN . . . skapt av Jehova . . . gitt til menneskene . . . skal alltid bebos