Jehova samler og dyktiggjør sitt folk

I århundrenes løp spredte frafallet seg over hele jorden. De mange kirkesamfunnene hadde noen bibelske læresetninger, men fulgte hovedsakelig menneskelige tradisjoner og hadde mange skikker av hedensk opprinnelse. Forventningen om Kristi gjenkomst ble stort sett skjøvet i bakgrunnen. — Jevnfør Matteus 13: 24—30, 37—43.

Men Jesus hadde sagt at disiplene skulle våke og vente på hans gjenkomst. I Allegheny i Pennsylvania i USA var det en gruppe som gjorde det. I begynnelsen av 1870-årene begynte Charles Taze Russell og noen av hans venner å foreta et grundig og usekterisk studium av det Bibelen sa om Kristi gjenkomst. De begynte også å undersøke hva Bibelen sa om mange andre grunnleggende læresetninger. Dette var begynnelsen til Jehovas vitners virksomhet i nyere tid. — Matteus 24: 42.

Denne gruppen fikk forståelse av at treenighetslæren ikke er bibelsk, men at Jehova alene er den allmektige Gud og Skaper, at Jesus Kristus er Guds første skapning og hans enbårne Sønn, og at den hellige ånd ikke er en person, men Guds usynlige, virksomme kraft. De ble klar over at sjelen ikke er udødelig, men dødelig, at håpet for de døde er oppstandelsen, og at de som gjør det som er ondt, uten å angre, ikke blir straffet med evig pine, men med tilintetgjørelse.

De forstod at det at Jesus gav sitt liv som løsepenge for menneskeheten, er en grunnleggende bibelsk lære. Først skal 144 000 menn og kvinner, som er blitt utvalgt fra og med det første århundre og fram til vår tid, bli kjøpt fra jorden for å være Kristi medarvinger i det himmelske rike. Deretter skal milliarder av mennesker på grunnlag av Jesu Kristi gjenløsningsoffer oppnå menneskelig fullkommenhet med utsikter til å leve evig på jorden under det himmelske rikes styre. Det store flertall av dem vil være mennesker som blir oppreist fra de døde.

Russell og hans medarbeidere forstod også at Kristi nærvær skulle være usynlig, i ånden. Hedningenes tider, en tidsperiode da Guds overherredømme ikke skulle komme til uttrykk gjennom noen regjering på jorden, skulle utløpe i 1914. Da skulle Guds rike bli opprettet i himmelen. Dette er noe av det Jehovas vitner i vår tid lærer.

Russell og hans medarbeidere sørget for at disse sannhetene ble gjort kjent vidt og bredt, både ved foredrag og ved hjelp av det trykte ord. I juli 1879 begynte Russell å utgi Zion’s Watch Tower (nå The Watchtower, på norsk Vakttårnet). Han bestemte at bibelstudentenes forkynnelsesarbeid utelukkende skulle støttes av frivillige bidrag, og at det ikke skulle opptas kollekt. Budskapet skulle bringes ut av frivillige troende som ikke tok betaling for det. Russell selv gav bidrag av de midler han hadde som følge av den forretningsvirksomheten han hadde drevet fram til da.

Bibelstudentene kom sammen i klasser, som menighetene ble kalt på den tiden. De kom sammen opptil tre ganger i uken, til foredrag, bibelstudium  og vitnesbyrdsmøter. Ansvarsbevisste menn ble regelmessig valgt til eldste for at de skulle føre tilsyn med de enkelte klassers åndelige virksomhet.

I 1884 ble Zion’s Watch Tower Tract Society registrert som et filantropisk selskap i Pennsylvania i USA. Hvert år skulle det velges en president for selskapet. Dette selskapet utgjorde et lovformelig redskap til fremme av det bibelske undervisningsarbeidet, og det var ikke avhengig av noen enkeltperson. Charles T. Russell ble valgt til president, og hans kontor ble betraktet som hovedkontoret.

Det ble gjort store anstrengelser for å utvide arbeidet til å omfatte andre land. I begynnelsen av 1880-årene ble arbeidet påbegynt i Canada og England. I 1891 foretok Russell en reise til Europa og Midtøsten for å undersøke hva som kunne gjøres for å utbre sannheten der. I begynnelsen av det 20. århundre ble det opprettet avdelingskontorer for Selskapet i Storbritannia, Tyskland og Australia.

I 1909 ble Selskapet Vakttårnets hovedkontor flyttet til Brooklyn i New York for at det skulle være lettere å utvide forkynnelsesarbeidet i internasjonal målestokk. Det ble nødvendig å opprette et søsterselskap i samsvar med staten New Yorks lov, og dette selskapet er nå kjent som Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc. I 1914 ble International Bible Students Association dannet i London i England for å fremme bibelstudentenes arbeid i de britiske samveldelandene. For øyeblikket er det cirka 70 registrerte selskaper rundt om i verden som tjener Selskapet Vakttårnets formål. Alle er filantropiske og blir støttet av frivillige bidrag og frivillige arbeidere.

I 1916 døde Charles Taze Russell, og Joseph Franklin Rutherford etterfulgte ham som president for Selskapet Vakttårnet. I de siste årene av den første verdenskrig ble bibelstudentene utsatt for hard forfølgelse. Forfølgelsen nådde sitt høydepunkt da åtte brødre som tjente i ansvarsfulle stillinger ved Selskapets hovedkontor i USA, ble urettmessig fengslet. Det så ut til at bibelstudentenes arbeid var i fare. Men i 1919 ble disse brødrene løslatt og renvasket. Nå begynte en større utvidelse av forkynnelsesarbeidet.

Gjennom Selskapets hovedkontor fortsatte den forente gruppen av salvede kristne bibelstudenter å skaffe til veie åndelig mat i rette tid til alle enkeltpersoner som var knyttet til organisasjonen. Akkurat som menigheten av salvede kristne i det første århundre utgjorde den ’tro og kloke tjener’, som Jesus omtalte, utgjør den salvede gruppe av innviede bibelstudenter som er opptatt i Rikets gjerning, den ’tro og kloke tjener’-klasse i vår tid. Da Jesus kom for å inspisere menigheten, fant han denne klassen i ferd med å gi de andre tjenerne mat; han satte den da over alt det han eier. — Matteus 24: 45—47; Lukas 12: 42.

Like etter den første verdenskrig forstod bibelstudentene at Guds rike med Kristus Jesus som konge var blitt opprettet i himmelen i 1914. Jesu ord kunne nå få sin fullstendige oppfyllelse: «Evangeliet om riket skal forkynnes  i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» Joseph F. Rutherford tok initiativet til å bringe dette budskapet om Riket ut til enda flere mennesker. — Matteus 24: 14.

Selskapet bestemte seg derfor for selv å trykke sin litteratur. Frivillige arbeidere som var innviede menn, sørget for at det regelmessig ble fremstilt bibelsk litteratur, og at utgiftene ble holdt nede på et minimum. Alle bibelstudentene ble oppfordret til regelmessig å delta i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. I en rekke land ble bibelske foredrag kringkastet.

Før 1918 forstod bibelstudentene det slik at formålet med forkynnelsesarbeidet var å samle inn resten av dem som var utvalgt til å være sammen med Kristus Jesus i himmelen, og å advare verden om Guds kommende dom. Det ble ofret liten tanke på innsamlingen av dem som skulle overleve enden for denne onde ordning og leve videre på jorden. Men fra 1918 av ble foredraget «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø!» holdt en lang rekke steder.

I 1923 viste en undersøkelse av Jesu lignelse om sauene og geitene i Matteus 25: 31—46 at rettferdig innstilte mennesker som ikke hadde håp om å arve det himmelske rike, også skulle oppnå Guds godkjennelse og få overleve Harmageddon. I 1935 viste ytterligere undersøkelser at disse sauelignende menneskene var de samme som den store, talløse skare som er beskrevet i Åpenbaringen 7: 9—17. De skulle samles inn fra alle folkeslag, og de skulle ha håp om å få overleve den store trengsel og oppnå evig liv på jorden. Denne forståelsen satte større fart i forkynnelsesarbeidet. — Johannes 10: 16.

I 1931 antok bibelstudentene navnet Jehovas vitner. Før den tiden hadde de vært kjent som bibelstudentene, de internasjonale bibelstudenter, millennistene og Vakttårn-folkene. Folk kalte dem til og med russellitter og rutherfordianere. Ingen  av disse navnene viste hvem de egentlig var. Navnet kristne, som Jesu disipler fikk i det første århundre, passet naturligvis godt, men det ble også brukt av mange grupper som hadde en falsk lære. For å skille seg ut fra de millioner som var kristne bare i navnet, måtte de ha et navn som tydelig viste at de var Kristi sanne etterfølgere i vår tid.

Et grundig studium av Bibelen viste at akkurat som Jehova hadde kalt sitt folk Israel sine vitner, kunne hans folk nå i avslutningen på tingenes ordning, som var innviet til å gjøre hans navn og hans hensikt kjent, med rette kalles Jehovas vitner. Dette navnet har skilt Jehovas sanne, kristne tilbedere ut fra alle andre i vår tid som hevder at de er kristne. — Salme 83: 19; Jesaja 43: 10—12.

I 1942, midt under den annen verdenskrig, døde Joseph F. Rutherford, og Nathan H. Knorr etterfulgte ham som president for Selskapet Vakttårnet. Man forstod nå at det ifølge profetiene skulle komme en etterkrigsperiode med forholdsvis fredelige og frie forhold som ville gjøre det mulig å utvide forkynnelsesarbeidet i stort omfang før enden kom for denne ordning. I februar 1943 ble Vakttårnets bibelskole Gilead opprettet for å lære opp heltidsforkynnere til å tjene som misjonærer i fremmede land. Senere samme år ble Jehovas vitners ukentlige møteplan utvidet med et spesielt opplæringsprogram med tanke på tjenesten.

I 1950 begynte Selskapet å frigi deler av New World Translation of the Holy Scriptures. Dette var en oversettelse av Bibelens grunntekst til engelsk. Denne nøyaktige, lett forståelige bibelutgaven, som er blitt fremstilt for en billig penge på Selskapets trykkpresser, har vært et viktig hjelpemiddel i forkynnelsesarbeidet. Fram til nå er det blitt trykt over 40 millioner eksemplarer av den på 11 språk.

I slutten av 1985 var det over tre millioner Jehovas vitner som deltok i forkynnelsesarbeidet i over 200 land og øysamfunn. I 1985 var det 7 792 109 til stede på høytiden til minne om Kristi død, som de holdt i sine 49 716 menigheter.

Noe som viser at Gud virkelig bruker Jehovas vitner, er deres aktive tjeneste for ham, deres verdensomfattende enhet, deres nidkjærhet i forkynnelsen av Jehovas navn og hans rike, deres høye moralnormer, det at de godtar hele Bibelen som Guds ufeilbarlige Ord, og det at de er helt fri for overtro og spiritisme.

De neste artiklene viser hvordan du kan få gagn av at den sanne tilbedelse er blitt gjenopprettet.

• Hvilke grunnleggende bibelske læresetninger skilte bibelstudentene fra andre trossamfunn?

• Hvilken organisasjonsmessig utvikling fant sted fram til 1918?

• Hvordan kan vi si at gruppen av salvede bibelstudenter utgjorde den ’tro og kloke tjener’ i Matteus 24: 45—47?

• Hvilken forståelse av Guds hensikt satte stor fart i utvidelsen av forkynnelsesarbeidet?

• Hvilken hensikt tjener navnet Jehovas vitner?

• Hva er det som viser at Gud virkelig bruker Jehovas vitner?

[Bilder på side 8]

C. T. Russell i 1879

Nummeret for juli 1879

En gruppe bibelstudenter i Pittsburgh i Pennsylvania

[Bilder på side 9]

Hovedkontoret, 1889—1909, Pittsburgh, Pennsylvania, USA

Kontorene, 1909—1918, Brooklyn, New York

Boligbygning ved hovedkontoret, Brooklyn, New York, 1909—1926

[Bilder på side 10]

Jehovas vitners hovedsete, Brooklyn, New York

Øverst til venstre: Kontorbygninger

Øverst til høyre: Boligbygninger

Nederst til venstre: Trykkeribygninger

Nederst til høyre: Ekspedisjonsbygning

[Bilder på side 11]

J. F. Rutherford taler i radio

Selskapet Vakttårnets første rotasjonspresse, betjent av frivillige arbeidere

Bibeloversettelsen «New World Translation», som nå er utgitt på 11 språk