Deres historie i nyere tid
Deres historie i nyere tid
Jehovas vitners historie i nyere tid fikk sin begynnelse for godt og vel 100 år siden. I 1870-årene begynte en liten gruppe i byen Allegheny i Pennsylvania i USA å studere Bibelen. Charles Taze Russell tok ledelsen i denne gruppen. I juli 1879 utkom første nummer av bladet Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence (Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær). Innen 1880 var det blitt dannet en rekke menigheter. I 1881 ble Zion’s Watch Tower Tract Society dannet, og i 1884 ble dette selskapet innregistrert med Russell som president. Selskapets navn ble senere forandret til Watch Tower Bible and Tract Society (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap). Mange gikk fra hus til hus for å forkynne og tilby bibelsk litteratur. I 1888 var det 50 som gjorde dette på heltid — nå er det gjennomsnittlig omkring en halv million slike heltidsforkynnere i verden.
Omkring 1909 hadde arbeidet fått internasjonal karakter, og Selskapets hovedkontor ble flyttet til Brooklyn i New York, hvor det fremdeles ligger. Det ble sendt trykte prekener til avisene, og i 1913 ble det trykt slike prekener på fire språk i 3000 aviser i USA, Canada og Europa. Det var blitt levert flere hundre millioner bøker, brosjyrer og traktater.
I 1912 begynte arbeidet med Skapelsens fotodrama. Ved hjelp av levende bilder synkronisert med lyd ble hele perioden fra jordens skapelse og fram til slutten på Kristi tusenårige styre beskrevet. Fremvisningene begynte i 1914, og dramaet ble sett av 35 000 hver dag.
ÅRET 1914
I 1876 skrev Charles Taze Russell artikkelen «Hedningenes tider — når ender de?» for bladet Bible Examiner, som ble utgitt i Brooklyn i New York. På side 27 i nummeret for oktober det året stod det: «De sju tider vil ende i 1914.» Disse ordene siktet til den perioden som Jesus kalte «hedningefolkenes tider». (Lukas 21:24, LB) Ikke alle forventninger ble innfridd i 1914. Men dette året markerte enden på hedningenes tider og var et år av spesiell betydning. Mange historikere og kommentatorer er enige om at 1914 utgjorde et vendepunkt i historien. Følgende sitater viser det:
«Det siste år i historien som var fullstendig ’normalt’, var 1913, året før den første verdenskrig begynte.» — En lederartikkel i avisen Times-Herald, Washington, D.C., 13. mars 1949.
«Helt siden 1914 har alle som har vært oppmerksom på tendensen i verden, vært bekymret på grunn av noe som har sett ut som en skjebnebestemt og forutbestemt marsj mot en ulykke som blir større og større. Mange oppriktige mennesker har fått følelsen av at det ikke kan gjøres noe for å hindre at en styrter ned i ødeleggelsen.» — Bertrand Russell i The New York Times Magazine, 27. september 1953.
«Hele verden eksploderte faktisk under den første verdenskrig, og vi vet fremdeles ikke hvorfor. Før den tid trodde folk at Utopia var innenfor synsvidde. Det var fred og velstand. Men så eksploderte alt sammen. Helt siden da har vi vært som skinndøde, . . . Det er blitt drept flere mennesker i dette århundre enn i hele historien.» — Dr. Walker Percy i American Medical News, 21. november 1977.
Over 50 år etter 1914 skrev den tyske statsmannen Konrad Adenauer: «Siden 1914 har roen og tryggheten forsvunnet fra menneskenes liv.» — The West Parker, Cleveland, Ohio, 20. januar 1966.
Selskapets første president, C. T. Russell, døde i 1916, og året etter ble Joseph F. Rutherford president i hans sted. Det ble foretatt en rekke forandringer. Et nytt blad ved siden av Vakttårnet, nemlig Den Gylne Tidsalder, ble utgitt. (Det heter nå Våkn opp! og har Jesaja 43: 10—12.
et opplag på omkring 12 000 000 og kommer ut på over 50 språk.) Det ble lagt større vekt på forkynnelsen fra dør til dør. For å skille seg ut fra kristenhetens religionssamfunn antok disse kristne i 1931 navnet Jehovas vitner. Dette navnet er basert påRadioen ble mye brukt i 1920- og 1930-årene. I 1933 kringkastet Selskapet bibelske foredrag over 403 radiostasjoner. Senere ble bruken av radio avløst av økt virksomhet fra hus til hus. Vitnene oppsøkte folk i deres hjem med reisegrammofoner og bibelske foredrag innspilt på plater. Der hvor det ble vist interesse, ble det opprettet bibelstudier.
SEIRER VED DOMSTOLENE
I 30-årene og 40-årene ble mange vitner arrestert fordi de deltok i dette arbeidet, og det ble ført mange rettssaker i den hensikt å bevare ytrings-, trykke-, forsamlings- og religionsfriheten. I De forente stater ble dommer som gikk i vitnenes disfavør, appellert, og vitnene vant 43 saker ved landets høyesterett. Høyesterett i andre land har også avsagt mange dommer i vitnenes favør. Disse seirene ved domstolene ble omtalt av professor C. S. Braden i boken These Also Believe. Han skriver der om vitnene: «De har gjort en glimrende innsats for demokratiet ved sin kamp for å bevare sine borgerlige rettigheter, for i sin kamp har de gjort meget for å trygge disse rettighetene for alle minoritetsgrupper i Amerika.»
SPESIELLE OPPLÆRINGSPROGRAMMER
J. F. Rutherford døde i 1942 og ble etterfulgt som president av N. H. Knorr. Nå begynte et mangesidig opplæringsprogram. I 1943 ble det opprettet en spesiell skole for misjonærer, Vakttårnets bibelskole Gilead. I årenes løp er det blitt sendt misjonærer til over 140 land fra denne skolen. Nye menigheter er blitt dannet
i land hvor det ikke var noen før, og Selskapet Vakttårnet har nå avdelingskontorer i over 90 land. Fra tid til annen er det også blitt holdt kurser for de eldste fra menighetene, for personale ved avdelingskontorene og for dem som bruker hele sin tid (som pionerer) i forkynnelsesarbeidet.N. H. Knorr døde i 1977. En av de siste organisasjonsmessige forandringer han var med på å foreta, var utvidelsen av det styrende råd, som befinner seg ved det internasjonale hovedsetet i Brooklyn. I 1976 ble det administrative ansvar fordelt mellom forskjellige utvalg, som alle består av medlemmer av det styrende råd. Samtlige av de 12 medlemmene (i 1989) har hver brukt minst 45 år i heltidsforkynnelsen.
TRYKKERIENE UTVIDES
Jehovas vitners historie i nyere tid har vært meget begivenhetsrik. Fra den lille bibelstudiegruppen i Pennsylvania i 1870 har vitnene økt i antall og utgjorde i 1989 over 60 000 menigheter på verdensbasis. I begynnelsen ble all litteraturen trykt av verdslige trykkerier. I 1920 begynte vitnene selv å fremstille litteratur i noen trykkerilokaler som de hadde leid. Men fra 1927 av ble det fremstilt mye mer litteratur. Da tok Selskapet Vakttårnet i bruk sin nye, åtteetasjes trykkeribygning i Brooklyn. Senere har det vært foretatt omfattende utvidelser, og Selskapet har nå sju trykkeribygninger og et stort kontorkompleks i Brooklyn. Andre bygninger i nærheten huser de cirka 3000 arbeiderne en må ha for å kunne fremstille all litteraturen. I tillegg til dette finnes det en farm og et trykkeri med cirka 1000 arbeidere lenger nord i staten New York. Trykkeriet på farmen trykker bladene Vakttårnet og Våkn opp! på en rekke språk. Farmen produserer mat til alle de 4000 frivillige arbeiderne. De får en liten månedlig godtgjørelse hver til dekning av personlige utgifter.
INTERNASJONALE STEVNER
Det første større stevnet ble holdt i Chicago i 1893. Det var 360 til stede, og 70 ble døpt. Det siste store internasjonale stevnet som ble holdt på ett sted, ble avviklet i New York i 1958. Yankee Stadium og også Polo Grounds, som senere er blitt revet, ble benyttet som stevneplass. Det høyeste antall til stede var 253 922, og 7136 ble døpt. Siden er det blitt holdt serier med internasjonale stevner i mange land. Nå blir det holdt serier på cirka 1000 internasjonale stevner i over 80 land.
[Uthevet tekst på side 6]
Pionerarbeid på lydfilmens område
[Uthevet tekst på side 7]
Et vendepunkt i historien
[Uthevet tekst på side 8]
Kamp for borgerlige rettigheter
[Bilde på side 6]
«Vakttårnet», fra 6000 på ett språk til omkring 14 000 000 på over 100 språk
[Bilder på side 10]
Trykkeriene i Wallkill i staten New York
. . . og i Brooklyn i New York