Spørsmål som ofte blir stilt av interesserte

Visse spørsmål blir stilt oftere enn andre. Vi skal nå ganske kort besvare noen av dem.

Hvis Gud er kjærlighet, hvorfor tillater han da det onde?

Gud tillater det onde, og millioner gjør med overlegg det som er ondt. De erklærer kriger, slipper bomber ned over små barn, avsvir jorden og forårsaker hungersnød. Millioner røyker og pådrar seg lungekreft, lever et umoralsk liv og pådrar seg kjønnssykdommer, nyter for mye alkohol og får skrumplever, og så videre. Slike mennesker har ikke et oppriktig ønske om at det skal bli slutt på det onde. De vil bare ha straffen fjernet. Når de høster det de har sådd, klager de: «Hvorfor skulle dette hende meg?» Og så legger de skylden på Gud. Som Ordspråkene 19: 3 sier: «Mannens dumhet fører ham til fall, men i sitt hjerte er han bitter på Herren.» Hvis Gud hindret dem i å gjøre det onde, ville de protestere fordi de ble fratatt friheten til å gjøre det!

 Den viktigste grunnen til at Jehova tillater det onde, er den utfordringen Satan kom med. Satan Djevelen hevdet at Gud ikke kunne sette mennesker på jorden som ville være trofaste mot Ham under prøver. (Job 1: 6—12; 2: 1—10) Jehova har gitt Satan en viss tid til å prøve å bevise sin påstand. (Jevnfør 2. Mosebok 9: 16.) Satan gjør nå sitt ytterste for å vende menneskene mot Gud. (Åpenbaringen 12: 12) Men Job bevarte sin ulastelighet. Det gjorde også Jesus. Sanne kristne i vår tid gjør det samme. — Job 27: 5; 31: 6; Matteus 4: 1—11; 1. Peter 1: 6, 7.

Jeg skulle ønske at jeg kunne tro at det skal bli et paradis på jorden hvor menneskene skal leve evig, men er ikke det for godt til å være sant?

Ikke ifølge Bibelen. Grunnen til at mange mener det er for godt til å være sant, er at det har vært så mye ondt i mange hundre år. Jehova skapte jorden for at den skulle fylles med rettferdige menn og kvinner. De skulle ta være på jorden, ikke ødelegge den. (Se sidene 12 og 17.) Det er ikke det lovte paradis som er for godt til å være sant. Det er snarere slik at forholdene nå er for dårlige til at de kan fortsette.

Å tro på disse løftene er ikke ensbetydende med å være lettroende. «Så kommer da troen av det budskapet en hører.» Når en studerer Guds Ord og ser visdommen bak det, vokser troen. — Romerne 10: 17; Hebreerne 11: 1.

Hva kan jeg si til folk som spotter og mener at Bibelen er uvitenskapelig og full av myter?

Arkeologien bekrefter i mange tilfelle Bibelen. Sann vitenskap er alltid i harmoni med Bibelen. Følgende kjensgjerninger var omtalt i Bibelen lenge før verdslige vitenskapsmenn ble oppmerksom på dem: rekkefølgen av de stadier jorden har gjennomgått, at jorden er rund, at den henger på intet, og at visse fugler er trekkfugler. — 1. Mosebok, kapittel 1; Jesaja 40: 22; Job 26: 7; Jeremia 8: 7.

Oppfylte profetier viser at Bibelen er inspirert. Daniel forutsa en rekke verdensmakters oppkomst og fall og nøyaktig når Messias skulle stå fram og deretter bli drept. (Daniel, kapitlene 2 og 8; 9: 24—27, EN) Profetier som går i oppfyllelse i dag, viser at vi lever i «de siste dager». (Matteus, kapittel 24; 2. Timoteus  3: 1—5) En slik forutviten kan ikke skrive seg fra mennesker. (Jesaja 41: 23) Flere eksempler er nevnt i bøkene Bibelen — Guds eller menneskers ord? og Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?

Hvordan kan jeg bli i stand til å besvare bibelske spørsmål?

Du må studere Bibelen og grunne på det som står der, samtidig som du ber om at Guds ånd må lede deg. (Ordspråkene 15: 28; Lukas 11: 9—13) Bibelen sier: «Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser.» (Jakob 1: 5) Det finnes også hjelpemidler til studium av Bibelen. Vanligvis vil det være behov for å få hjelp av andre, slik hjelp som Filip gav da han studerte med den etiopiske hoffmannen. (Apostlenes gjerninger 8: 26—35) Jehovas vitner leder gratis bibelstudier med interesserte i deres hjem. Henvend deg til dem hvis du ønsker et slikt studium.

Hvorfor er det så mange som er imot Jehovas vitner og sier at jeg ikke må studere med dem?

Det var mange som var imot Jesus da han forkynte, og han sa at hans etterfølgere også skulle møte motstand. Når noen likte det Jesus lærte, sa hans religiøse motstandere skarpt: «Er dere også ført vill? . . . Har kanskje noen av rådsherrene trodd på ham? Eller noen av fariseerne?» (Johannes 7: 46—48; 15: 20) Mange av dem som sier at du ikke må studere med vitnene, er enten dårlig underrettet eller forutinntatt. Studer med vitnene og finn selv ut om din forståelse av Bibelen øker eller ikke. — Matteus 7: 17—20.

Hvorfor henvender vitnene seg til dem som har sin egen religion?

De følger Jesu eksempel. Jesus henvendte seg til jødene. De hadde sin egen religion, men den var på mange punkter i strid med Guds Ord. (Matteus 15: 1—9) Alle land har jo dessuten en eller annen form for religion, enten den kalles kristen eller ikke-kristen. Det er av største betydning å ha en tro som stemmer med Guds eget Ord, og de anstrengelser vitnene gjør seg for å hjelpe folk til å få en slik tro, er et utslag av nestekjærlighet.

 Mener vitnene at deres religion er den eneste sanne?

Enhver som tar sin religion alvorlig, bør mene at den er den sanne. Hvorfor skulle han eller hun ellers gå inn for den? De kristne får denne formaningen: «Prøv alt og hold fast på det gode.» (1. Tessaloniker 5: 21) Vi bør prøve vår tro for å se om den finner støtte i Bibelen, for det finnes bare én sann tro. Efeserne 4: 5 bekrefter det: «Én Herre, én tro, én dåp.» Jesus gjorde seg ikke til talsmann for det syn som er så utbredt i dag, nemlig at det finnes mange veier eller mange religioner som fører til frelse. Han sa tvert imot: «Trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» Jehovas vitner mener at de har funnet den. Hvis de ikke mente det, ville de søke en annen religion. — Matteus 7: 14.

Tror de at de er de eneste som blir frelst?

Nei. Det har levd millioner av mennesker som ikke har vært Jehovas vitner, og som vil få en oppstandelse og få mulighet til å leve. Mange som nå lever, har ennå anledning til å ta standpunkt for sannhet og rettferdighet før den ’store trengsel’ kommer, og oppnå frelse. Jesus sa dessuten at vi ikke skulle dømme hverandre. Vi mennesker ser på det ytre; Gud ser på hjertet. Han ser hvordan et menneske virkelig er, og dømmer barmhjertig. Han har overlatt dommen til Jesus, ikke til oss. — Matteus 7: 1—5; 24: 21, EN.

Hvor store bidrag blir det ventet at de som går på Jehovas vitners møter, skal gi?

Med hensyn til pengebidrag sa apostelen Paulus: «Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller av tvang, for Gud elsker en glad giver.» (2. Korinter 9: 7) Det blir aldri opptatt kollekt i Rikets sal eller andre møtelokaler som Jehovas vitner benytter. Det er satt fram bidragsbøsser for dem som har lyst til å gi et bidrag. Det er ingen som vet hva andre gir. Noen har anledning til å gi mer enn andre; noen har kanskje ikke anledning til å gi noe som helst. Jesus viste hva som er det rette syn, da han snakket om tempelkisten i Jerusalem og dem som la gaver i den: det er den anledning den enkelte har til å gi, og den ånd  bidraget blir gitt i, som teller, ikke beløpets størrelse. — Lukas 21: 1—4.

Hvis jeg blir et av Jehovas vitner, ventes det da at jeg skal forkynne, slik de gjør?

Når en blir fylt av kunnskap om det lovte, jordiske paradis under Kristi rike, får en helt naturlig et ønske om å dele dette håpet med andre. Det vil du også få. Det er et godt budskap! — Apostlenes gjerninger 5: 41, 42.

Når du deler det gode budskap med andre, viser du at du er en disippel av Jesus Kristus. Jesus blir kalt «det trofaste og sannferdige vitne» i Bibelen. Han forkynte da han var her på jorden. Han sa: «Himmelriket er nær!» Han sendte ut sine disipler for at de skulle gjøre det samme. (Åpenbaringen 3: 14; Matteus 4: 17; 10: 7) Senere gav Jesus sine etterfølgere denne befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem.» Han forutsa også at «dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene» før enden. — Matteus 28: 19, 20, NW; 24: 14, NW.

Det er mange måter å forkynne det gode budskap på. Når en snakker med venner og bekjente, byr det seg ofte en mulighet. Noen forkynner ved å skrive brev eller ved å bruke telefonen. Andre sender litteratur til venner og bekjente som de tror at de vil være interessert i. For ikke å overse noen går vitnene også fra dør til dør med budskapet.

Bibelen inneholder denne innbydelsen: «Ånden og bruden sier: ’Kom!’ Og den som hører dette, skal si: ’Kom!’ Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for intet.» (Åpenbaringen 22: 17) En må ha et oppriktig ønske om å dele det gode budskap med andre og med et villig hjerte fortelle dem om det kommende paradis på jorden.

Vi er sikker på at du har andre spørsmål om Jehovas vitner og deres tro. Noen av dem er kanskje av kontroversiell natur. Vi vil gjerne besvare dem. Ettersom  plassen i denne brosjyren er begrenset, vil vi oppfordre deg til å henvende deg til Jehovas vitner der du bor, enten på deres møter i Rikets sal eller når de kommer til ditt hjem. Eller du kan skrive til Selskapet Vakttårnets nærmeste avdelingskontor; se listen nedenfor.