DET amerikanske institutt for mentalhygiene offentliggjorde resultatene av en undersøkelse blant foreldre som ble ansett for å ha oppnådd gode resultater — deres barn over 21 år «var produktive voksne som tydeligvis fant seg godt til rette i samfunnet». Disse foreldrene ble spurt: ’Hva er det beste rådet dere på grunnlag av egen erfaring kan gi andre foreldre?’  De vanligste svarene var: ’Gi dem mye kjærlighet’, ’gi konstruktiv tukt’, ’bruk tid sammen’, ’lær barna å skille mellom rett og galt’, ’framelsk gjensidig respekt’, ’lytt oppriktig til det de sier’, ’gi veiledning i stedet for å holde en moralpreken’ og ’vær realistisk’.

Men foreldrene er ikke alene om å arbeide for å frambringe veltilpassede unge voksne. Lærerne spiller også en nøkkelrolle. En erfaren skolerådgiver sa: «Hovedformålet med undervisningen på skolen er å hjelpe foreldrene med å frambringe ansvarsbevisste unge voksne som er velutviklet både intellektuelt, fysisk og følelsesmessig.»

Foreldre og lærere har derfor samme mål — å forme barn og ungdommer som senere skal bli modne og likevektige voksne som gleder seg over livet og er i stand til å innrette seg i det samfunnet de lever i.

Det oppstår imidlertid problemer når foreldrene ikke samarbeider med lærerne. Noen foreldre stiller seg for eksempel fullstendig likegyldige til barnas utdannelse; andre forsøker å konkurrere med lærerne. Et fransk tidsskrift drøftet denne situasjonen og sa: «Læreren er ikke lenger den eneste kapteinen om bord. Foreldre som er besatt av tanken på at barna skal lykkes, dissekerer skolebøkene, nedvurderer og kritiserer undervisningsmetodene og reagerer straks mot barnas første dårlige karakter.» De som oppfører seg slik, kan komme til å krenke lærernes domene.

Jehovas vitner mener at barna deres er best tjent med at foreldrene samarbeider med lærerne ved å være hjelpsomme og vise aktiv interesse for barnas utdannelse. De tror at et slikt samarbeid er spesielt viktig fordi ditt arbeid som lærer er blitt stadig vanskeligere.

Skolene gjenspeiler det samfunnet de er en del av, og er derfor ikke skjermet mot problemene i samfunnet i sin alminnelighet. Sosiale problemer har grepet raskt om seg opp gjennom årene. The New York Times skrev i en reportasje om forholdene på en skole i USA: «Elevene sover i timene, de truer hverandre i korridorene, som er tilgriset av graffiti, de mobber de flinke elevene. . . . Nesten alle elevene har problemer å ta seg av, for eksempel i forbindelse med omsorg for spedbarn, foreldre som sitter i fengsel, og vold fra ungdomsgjenger. Hver eneste dag er nesten en femtedel fraværende.»

 Spesielt alarmerende er volden på skolene, som er et voksende problem verden over. Spredte tilfeller av dytting og knuffing er blitt erstattet av jevnlige episoder med skyting og knivstikking. Våpen er blitt vanligere og sammenstøtene hardere, og barna tyr til vold raskere og i yngre alder.

Tilstandene er naturligvis ikke like ille i alle land. Men mange lærere over hele verden opplever den situasjonen som ble omtalt i det franske ukemagasinet Le Point: «Læreren blir ikke lenger respektert; han har ikke noen myndighet.»

Denne mangelen på respekt for myndighet utgjør en reell fare for alle barn. Jehovas vitner forsøker derfor å innprente barna sine lydighet og respekt for myndighet, egenskaper som ofte mangler i skolen i dag.