SOM dette sitatet fra leksikonet The World Book Encyclopedia viser, er et av hovedformålene med skolegangen å lære opp barna til å klare seg i det daglige liv. Det innbefatter å sette dem i stand til en dag å forsørge en familie. Jehovas vitner betrakter dette som en hellig plikt. Bibelen selv sier: «En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.» (1. Timoteus 5: 8) De årene barna bruker på skolen, forbereder dem på det ansvar de kommer til å påta seg i livet. Jehovas vitner mener derfor at skolegangen bør tas svært alvorlig.

Vitnene bestreber seg på å følge den bibelske befalingen: «Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» (Kolosserne 3: 23, Norsk Bibel) Dette prinsippet gjelder alle sider ved dagliglivet, også skolen. Jehovas vitner oppmuntrer derfor sine barn til å arbeide hardt og ta skolearbeidet alvorlig.

Bibelen lærer også at en skal underordne seg under lovene i det landet en bor i. Så når skolegangen er obligatorisk opp til en viss alder, retter Jehovas vitner seg etter det. — Romerne 13: 1—7.

Bibelen bagatelliserer ikke betydningen av å lære opp barna til å klare seg i det daglige liv, men viser likevel at dette verken er det eneste eller det viktigste formålet med utdannelsen. En hensiktsmessig utdannelse bør også fremme livsgleden hos barna og hjelpe dem til å bli likevektige samfunnsborgere. Jehovas vitner anser derfor valget av aktiviteter utenfor klasserommet for å være svært viktig. De mener at sunn avkobling, musikk, hobbyer, fysisk trening, besøk på biblioteker og museer og så videre spiller en viktig rolle i en likevektig utdannelse. De lærer dessuten barna sine å vise respekt for eldre og å se etter anledninger til å gjøre dem en tjeneste.

På grunn av ny teknologi forandrer arbeidsmarkedet seg hele tiden. Det fører til at mange unge må arbeide på områder eller i yrker som de ikke har noen spesiell utdannelse for. Derfor vil deres arbeidsvaner og deres personlige opplæring, spesielt evnen til å tilpasse  seg forandringer, være av største verdi for dem. Det er følgelig bedre at elevene blir voksne som, slik renessanseforfatteren Montaigne uttrykte det, har ’et velgjort hode heller enn et velfylt hode’.

Arbeidsledighet rammer både rike og fattige land, og unge med få kvalifikasjoner er ofte spesielt utsatt. Hvis arbeidsmarkedet gjør det påkrevd med skolegang ut over det minimum som loven krever, er det derfor opp til foreldrene å hjelpe barna til å treffe en avgjørelse i spørsmålet om videre skolegang. De må da veie de mulige fordelene ved slike videre studier mot de ofrene det vil medføre.

Men du er sikkert enig i at det å lykkes i livet innebærer mer enn bare å gjøre det godt materielt sett. I den senere tid er det mange menn og kvinner som har viet seg fullstendig til en karriere, og som så har mistet alt fordi de har mistet jobben. Enkelte foreldre har vært så oppslukt av arbeidet sitt at de har ofret familielivet og den tiden de kunne ha brukt sammen med barna sine. Dermed har de gått glipp av muligheter til å hjelpe dem i oppveksten.

En likevektig utdannelse bør åpenbart ta i betraktning at materiell framgang alene ikke er nok til å gjøre oss virkelig lykkelige. Jesus  Kristus sa: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» (Matteus 4: 4) Som kristne forstår Jehovas vitner hvor viktig det er å framelske moralske og åndelige egenskaper i tillegg til å forberede seg med tanke på å dekke sine materielle behov.