OPP gjennom hele middelalderen var det vanligvis slik at folk i samme land hadde samme religion. Så sent som på slutten av 1800-tallet var bare noen få større religioner kjent i Europa: katolisismen og protestantismen i vest, den ortodokse kirke og islam i øst og jødedommen. Religiøst mangfold er åpenbart mye vanligere i Europa og i resten av verden i dag. Fremmede religioner har slått rot, enten ved at de er blitt antatt av noen i lokalbefolkningen, eller ved at de er blitt innført av innvandrere og flyktninger.

Det finnes for eksempel mange muslimer, buddhister og hinduer i land som Australia, Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA. Samtidig forkynner Jehovas vitner i 239 land og områder. I 14 land er antall aktive Jehovas vitner over 150 000. — Se rammen « Jehovas vitner — et verdensomfattende religionssamfunn».

Mangfoldet av trosretninger på et sted kan være en utfordring for lærerne. Det kan for eksempel reises viktige spørsmål angående feiringen av spesielle dager og populære høytider: Bør alle elevene pålegges å delta i slike feiringer — uansett hvilken religion de har? De fleste ser kanskje ikke noe galt i disse feiringene. Men bør en ikke også respektere synspunktene til familier som tilhører en minoritet? Og det er en annen faktor som må tas i betraktning: I mange land skiller loven religion fra staten, og religionsundervisning er ikke en del av pensumet. Vil det ikke da være inkonsekvent å gjøre disse feiringene obligatoriske i skolen?

Det kan oppstå misforståelser selv med feiringer som synes å ha liten eller ingen tilknytning til religion.  Det gjelder blant annet fødselsdager, som blir feiret på mange skoler. Jehovas vitner respekterer andres rett til å feire fødselsdager, men du vet sikkert at de velger å la være å delta i slike feiringer selv. Men du vet kanskje ikke hvorfor de og deres barn har bestemt seg for ikke å feire fødselsdager.

Et leksikon som har stor utbredelse i Frankrike, kaller denne skikken et ritual og fører den opp blant «verdslige riter». (Le livre des religions) Selv om fødselsdagsfeiringer i dag betraktes som en harmløs skikk, har de i virkeligheten sin rot i hedensk gudsdyrkelse.

The Encyclopedia Americana (1991-utgaven) sier: «I oldtidens Egypt, Hellas, Roma og Persia feiret man fødselsdagene til guder, konger og adelsmenn.» Forfatterne Ralph og Adelin Linton avdekker den underliggende grunnen til dette. I boken The Lore of Birthdays skriver de: «Mesopotamia og Egypt, sivilisasjonens vugger, var også de første landene hvor folk begynte å huske og feire sin fødselsdag. Føring av fødselsregistre var viktig i oldtiden hovedsakelig fordi fødselsdatoen var av vesentlig betydning når en skulle stille horoskoper.» Denne direkte tilknytningen til astrologi gir grunn til store betenkeligheter for alle som ønsker å ta avstand fra astrologi på grunn av det Bibelen sier om det. — Jesaja 47: 13—15.

Følgende opplysning i læreboken Velt alle dine veie — kristendomskunnskap for 9-årig skole er derfor ikke overraskende: «I de første hundreårene ble det ikke feiret noen fest til minne om Jesu fødsel.» Hvorfor ikke? Jo, «man betraktet feiring av fødselsdager som en  hedensk skikk». — Bind II, side 167 (Oslo, 1967).

Med det ovenstående i tankene velger Jehovas vitner å la være å delta i fødselsdagsfeiringer. Det at et barn blir født, er så avgjort en glederik og fantastisk begivenhet. Alle foreldre fryder seg naturligvis over at barna vokser og utvikler seg for hvert år. Jehovas vitner finner også stor glede i å vise sin kjærlighet til familie og venner ved å gi gaver og hygge seg sammen. Men i lys av opprinnelsen til fødselsdagsfeiringene foretrekker de å gjøre det til andre tider av året. — Lukas 15: 22—25; Apostlenes gjerninger 20: 35.

Julen blir feiret over hele verden, til og med i mange ikke-kristne land. Ettersom denne høytiden har en viktig plass i de fleste av kristenhetens trossamfunn, kan det virke nokså overraskende at Jehovas vitner velger ikke å feire jul. Hvorfor gjør de det?

 Som mange leksika tydelig viser, ble Jesu fødsel vilkårlig satt til 25. desember for at den skulle falle sammen med en hedensk fest som romerne feiret. Legg merke til disse uttalelsene fra forskjellige oppslagsverk:

«Datoen for Kristi fødsel er ikke kjent. Evangeliene angir verken dagen eller måneden.» — New Catholic Encyclopedia, bind II, side 656.

«De fleste av de juleskikker som nå er utbredt i Europa, eller som vi kan lese om fra tidligere tider, er ikke ekte kristne skikker, men hedenske skikker som er blitt antatt eller tolerert av kirken. . . . Romernes saturnalia utgjorde forbildet for de fleste av julens lystige skikker.» — Encyclopædia of Religion and Ethics (Edinburgh, 1910), redigert av James Hastings, bind III, sidene 608, 609.

«Julen var opprinnelig en hedensk vinterfest . . . at Jesu fødsel ble feiret den 25. desember, hører vi for første gang i en beretning fra Roma år 358 e. Kr. . . . Når man til slutt valte den 25. desember til feiringen av minnet om Jesu fødsel, hadde det sikkert flere grunner. Nettopp på den dagen pleide romerne å feire en stor folkefest, ’den uovervinnelige sols fest’. Det var helt i stil med den romerske kirkepolitikk å beholde den gamle skikk, men gi den et kristent innhold. Istedenfor den ubeseirede solgud trådte Kristus, ’rettferdighetens sol’ . . . I Norden har julen aner langt tilbake i tiden før kristendommen. Da kristendommen kom, erstattet julen det gamle midtvinterblot.» — Familieboka, 2. utgave, bind V (1951), side 169.

Hvordan har noen reagert når de er blitt kjent med sannheten om julen? The Encyclopædia Britannica forteller: «I 1644 forbød de engelske puritanerne ved lov enhver lystighet eller gudstjeneste [i julen] på bakgrunn av at den var en hedensk fest, og de befalte at den  skulle holdes i form av en faste. Karl II gjenopplivet feiringen, men skottene holdt fast ved det puritanske synet.» Akkurat som de første kristne ikke feiret jul, feirer heller ikke Jehovas vitner jul i vår tid og deltar ikke i aktiviteter som er knyttet til julen.

Bibelen uttaler seg imidlertid positivt om det å gi gaver eller å be familie og venner til et hyggelig måltid ved andre anledninger. Den oppfordrer foreldre til å lære barna å være oppriktig gavmilde i stedet for bare å gi gaver når andre venter at de skal gjøre det. (Matteus 6: 2, 3) Barn av Jehovas vitner blir opplært til å være tolerante og respektfulle, og det innbefatter å anerkjenne andres rett til å feire jul. Til gjengjeld setter de pris på at andre respekterer deres beslutning om ikke å delta i julefeiringen.

Jehovas vitner inntar det samme standpunktet til andre religiøse eller halvreligiøse høytidsdager som feires i løpet av skoleåret i forskjellige land, for eksempel junifestene i Brasil, helligtrekongersdag i Frankrike, setsubun i Japan, karneval i Tyskland og allehelgensaften (Halloween) i USA. Foreldre som er Jehovas vitner, eller deres barn vil med glede svare på de spørsmål du måtte ha i forbindelse med disse eller andre høytidsdager som ikke er nevnt her.