Årsteksten for 1985

«Fullfør din tjeneste.» — 2. Tim. 4: 5.

Alle vi som har innviet vårt liv til Jehova som hans vitner, har fått en andel i Guds Ords tjeneste. Vi er ivrige etter å ’ta oss av vår tjeneste’, slik vårt medvitne Paulus rådet oss til. (Rom. 12: 7) Og for et stort privilegium og ansvar dette er! Vi lever i en enestående tid. Den raske utviklingen er i ferd med å skape den største krisen i menneskenes historie, og folk trenger å bli advart og å få et håp om å overleve. Vi er de eneste som har de opplysningene som kan føre mange til rettferd. Å «ta seg av sin tjeneste» innebærer derfor å spre lyset fra Rikets sannhet vidt og bredt ved enhver anledning som byr seg. — Dan. 12: 3.

Alle profetene og apostlene var trofaste tjenere for Jehova. Vi kan for eksempel tenke på Jeremias lange og lojale tjeneste. Ingen trusel eller forfølgelse som han ble møtt med fra sannhetens fiender, kunne få ham til å oppgi hans oppdrag — å forkynne både for høy og lav. Esekiel viste at han var rede til å gjøre alt Jehova befalte ham, selv om han ville bli latterliggjort. (Jer. 1: 18, 19; Esek. 3: 7—9) Apostelen Johannes fortsatte å arbeide aktivt for en svært upopulær sak. Han ble utsatt for mange prøvelser, men til slutt fikk han den ære å skrive ned den herliggjorte Kristi ord. (Åp. 1: 9—11) Andre, som er nevnt i Hebreerbrevet, kapittel 11, viste tydelig at de var trofaste i tjenesten, ved tålmodig å utholde prøvelser.

Og hva med Jehovas vitner i år, i 1985? Vi skal verken la folks likegyldighet eller sjikanering og hindringer som  religiøse og politiske fiender av sannheten står bak, få gripe forstyrrende inn i det arbeid som den Høyeste over hele jorden har gitt oss i oppdrag å utføre. Vi vet at vår Gud krever at vi skal være selvoppofrende og oppgi vår egen selviske vilje og de personlige ambisjoner vi en gang kan ha hatt. Det vi bør gjøre i dag, er å sette Guds rikes interesser og forkynnelsen av Riket på førsteplassen. Vi har apostelen Paulus’ utmerkede veiledning i tankene: «Pass på den tjenesten du har fått for Herren, så du fullfører den.» — Kol. 4: 17.

Jehovas folk går dermed inn i nok et år da Jehova Gud lar ’folkeslagenes skatter’ få anledning til å gi akt på hans budskap og finne trygghet i den teokratiske organisasjon. (Hag. 2: 7) Dette store arbeidet har krav på all den tid og alle de krefter vi er i stand til å bruke, for det er i sannhet et livgivende arbeid.

Vi vet at vår dyrebare tjeneste er en forrett som aldri mer vil bli noen til del, og at den har å gjøre med Guds hellige navn og den mulighet de som frykter Jehova, har for å få leve evig. Apostelens ord må derfor være fremst i våre tanker: «Fullfør din tjeneste.» — 2. Tim. 4: 5.