Gjør Jehovas arbeid på Jehovas måte

Verdensrapporten for 1990 gir oss virkelig god grunn til glede. Når vi tenker over den fremgang vi erfarer — de nye høydepunktene i antall forkynnere i land etter land, det høye antall som er blitt døpt, og de muligheter som har åpnet seg i land hvor forkynnelsesarbeidet tidligere har vært forbudt — føler vi oss tilskyndt til å lovprise Jehova Gud fordi han gir vekst. Vårt åndelige paradis formelig bugner! Og vi vil rose dere alle for deres iherdige og trofaste tjeneste.

Selv om vi gleder oss over all denne fremgangen, gir den oss ingen grunn til å bli selvtilfreds. Vi må ikke bare fortsette å følge en kurs som behager Jehova, men vi må også alltid ha i tankene apostelen Paulus’ ord om å «gjøre enda større fremskritt i dette». (1. Tess. 4: 1) Hvordan kan vi «gjøre enda større fremskritt i dette»? Ved å forvisse oss om at vi gjør Jehovas arbeid på Jehovas måte.

Det mishager Jehova hvis ikke hans arbeid blir gjort på hans måte. Det vil bringe dårlige resultater. Et slående eksempel på dette fant sted i kong Davids regjeringstid, da den hellige paktkisten skulle fraktes til Jerusalem. Det å frakte paktkisten til Jerusalem var Jehovas arbeid, men den første fremgangsmåten David benyttet — han fraktet den på en vogn istedenfor på levittenes skuldrer — var ikke Jehovas måte å gjøre det på. Det fikk katastrofale følger! Da David med tiden innså hvilken feil han hadde gjort, fraktet han paktkisten på Jehovas måte. Det var årsak til stor glede. — 1. Krøn. 13: 6—11; 15: 12—29; 16: 1—36.

Jehova har i dag gitt oss et todelt arbeid. Det består i å forkynne det gode budskap om Riket og å gjøre dem som reagerer positivt, til disipler. Vi vil i den forbindelse si til dere at dere har gjort et godt arbeid i det tjenesteåret som er gått.  Når vi tenker på dere, får det oss til å huske apostelen Paulus’ ord: «Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere . . . for . . . [dere har] vært med i arbeidet for evangeliet.» (Fil. 1: 3—5) Men hvordan kan vi gjøre enda større fremskritt i å gjøre dette arbeidet på Jehovas måte? Ved å fortsette å tjene skulder ved skulder sammen med den ’tro og kloke tjener’, representert ved det styrende råd. Denne tjeneren er det redskap Jehova bruker for å få dette arbeidet gjort, og ved å samarbeide med det styrende råd vil vi fortsette å ha hans velsignelse. — Matt. 24: 45—47.

Men for at vi fullt ut skal kunne samarbeide med den synlige kanal som Jehova Gud bruker, må vi også samarbeide med dem som den teokratiske organisasjon har satt til å føre tilsyn i våre menigheter. Husk Paulus’ råd: «Vær lydige mot deres ledere [dem som tar ledelsen blant dere, NW] og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler.» (Hebr. 13: 17) Ja, det å gjøre Jehovas arbeid på hans måte vil si å samarbeide helhjertet med de eldste, som tar ledelsen i menigheten.

For å gjøre Jehovas arbeid på hans måte må vi også arbeide «villig, som for Herren og ikke for mennesker». (Kol. 3: 23) Det krever også at vi gjør gjerninger som vitner om uselviskhet. Det er grunnen til at vi får følgende formaning: «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.» — Fil. 2: 3.

Når vi gjør Jehovas arbeid på hans måte, vil vi også gjøre det med glede, ikke motvillig eller motstrebende. Du husker utvilsomt at Jehova gang på gang understreket betydningen av dette for sitt folk i gammel tid, Israel. Jehova ønsket at de skulle glede seg i ham i alt de foretok seg. — 5. Mos. 28: 45—47.

Det samme gjelder for oss kristne. Vi blir gjentatte ganger oppfordret til å ’glede oss i Herren,’ som apostelen sa. «Igjen vil jeg si: Gled dere!» (Fil. 4: 4) Det er også grunnen til at vi  får befalingen: «Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller av tvang, for Gud elsker en glad giver.» (2. Kor. 9: 7) Det å gjøre Jehovas arbeid på hans måte betyr følgelig at vi må gjøre det med glede, ja, med iver og nidkjærhet.

Det er også av betydning hvordan vi forkynner. Apostelen Paulus bad andre om å be for ham, slik at han kunne forkynne frimodig. (Ef. 6: 19) Vær derfor ikke forsagt eller nølende når du forkynner sannheten; fortsett å forkynne med frimodighet. Samtidig vil vi med «dyp respekt» gi en grunn for det håp vi har, til alle som krever det. — 1. Pet. 3: 15, NW.

Hvis vi skal gjøre Jehovas arbeid på hans måte, må vi heller aldri overse detaljer, men huske at «den som er tro i smått, er også tro i stort». (Luk. 16: 10) I Pentateuken leser vi derfor mer enn 30 ganger at Moses gjorde «alt slik som [Jehova] hadde befalt». — 2. Mos. 39: 21.

Hva krever dette av oss i dag? Det krever at vi samvittighetsfullt bruker våre hus-til-hus-notatskjemaer, foretar gjenbesøk når noen viser interesse, og at vi pålitelig og trofast tar hånd om våre hjemmebibelstudier. Det betyr også at vi tenker på hvordan vi går kledd, og på vårt ytre for øvrig, slik at vi alltid ser presentable ut.

Årsteksten for 1991 lyder: «Den som hører dette, skal si: ’Kom!’» (Åp. 22: 17) Det er en befaling vi alltid må ha i tankene. I den utstrekning det er mulig, vil vi også prise Jehova Gud og bringe sannhetens vann ut til dem som tørster. Det vil føre til at vi også blir oppkvikket selv. — Ordsp. 11: 25.

Jehova har virkelig velsignet oss i det tjenesteåret som er gått. Her ved hovedkontoret er vi glade for å samarbeide med dere, og vi ber oppriktige bønner om at vi alle trofast må fortsette å gjøre vår Fars arbeid på hans måte.

Deres brødre,

JEHOVAS VITNERS STYRENDE RÅD