Jehovas vitner — rapport til årboken for 1996

GJENNOM profeten Jesaja henvendte Jehova Gud seg til sin høyt verdsatte organisasjon og sa: «Alle dine barn skal bli opplært av [Jehova], og stor blir freden for dine sønner.» (Jes. 54: 10, 13) Jesus Kristus siterte disse ordene da han omtalte det arbeidet som hans Far utførte ved å bruke ham som lærer. (Joh. 6: 45) Dette undervisningsarbeidet har nå pågått i over 1960 år, og det har gjort en liten hjord av mennesker fra «hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon» rede til å tjene sammen med Kristus i hans himmelske rike. (Åp. 5: 9, 10; Luk. 12: 32) Men Guds opplæringsprogram gjelder ikke bare den lille hjord.

Jehova gav også Jesaja et syn av en stor folkemengde fra alle nasjoner — framtidige Guds barn — som går opp til Jehovas fjell for å bli undervist i hans veier. (Jes. 2: 2—4) I tråd med dette synet sa Jesus til sine etterfølgere at de skulle ’gjøre disipler [eller elever] av mennesker av alle nasjonene og lære dem å holde alt det’ han hadde hørt av sin Far og lært dem. (Matt. 28: 19, 20) I dag går dette undervisningsarbeidet framover med en imponerende fart.

 Forrige tjenesteår var det gjennomsnittlig 4 950 344 som hver måned avla et offentlig vitnesbyrd om Jehovas rike. Høydepunktet i antall forkynnere kom opp i 5 199 895. Dette tallet innbefatter mennesker av alle raser og fra nesten hver eneste nasjon. Noen av dem som forkynner det gode budskap, er 80 og 90, ja, til og med 100 år gamle. Blant disse er en trofast, salvet bror i Pennsylvania i USA som er 102 år gammel og har vært pioner de siste 46 årene. Det finnes også mange unge forkynnere, for eksempel en 13 år gammel jente i Tyskland som betrakter skolen som sitt personlige distrikt, og en ungdom i Italia som sørget for at læreren hennes og alle klassekameratene fikk hvert sitt eksemplar av traktaten Rikets budskap nr. 34.

Årsrapporten viser at Guds undervisningsprogram nå blir gjennomført i 232 land, øysamfunn og territorier. Og de som deltar i dette arbeidet, har vært travelt opptatt. I løpet av tjenesteåret 1995 brukte de 1 150 353 444 timer i felttjenesten, foretok 421 827 907 gjenbesøk og ledet gjennomsnittlig 4 865 060 hjemmebibelstudier. Mange reagerte positivt på den undervisningen de fikk, og som følge av det ble 338 491 døpt som et symbol på at de hadde innviet seg til Jehova. De kom fra mange forskjellige grupper i samfunnet. Fra Polen meldes det at de som ble døpt, «for det meste var unge mennesker». Avdelingskontoret i Albania forteller at en italiensk søster som tidligere hadde vært katolsk nonne, hjalp en albansk kvinne som var ateist og en aktiv kommunist, til å bli en døpt tilbeder av Jehova. Til sammen leder disse to nå nesten 50 bibelstudier med andre i Albania, noe som gir dem stor glede.

I mange år har bladene Vakttårnet og Våkn opp! vært effektive redskaper i Jehovas vitners verdensomfattende undervisningsprogram. Disse bladene henleder først og fremst oppmerksomheten på Bibelen og de vidunderlige ting den  åpenbarer om Guds hensikt med menneskene. Bladene har virkelig en internasjonal profil; de gjør sine lesere oppmerksom på betydningsfulle hendelser jorden over og viser hvordan folk i alle deler av verden kan mestre livets vanskeligheter. I fjor ble det levert hele 456 995 181 blad til interesserte personer. Pr. 1. september 1995 ble Vakttårnet trykt på 120 språk og Våkn opp! på 75. I begynnelsen av april fikk noen menigheter satt enda større fart i bladarbeidet ved at de arrangerte en spesiell bladdag. En menighet med om lag 90 forkynnere i Pireus i Hellas hadde fire frammøter til felttjeneste på sin spesielle bladdag. Som følge av forkynnernes forente anstrengelser ble det levert 700 blad den ene dagen. I april leverte de 538 forkynnerne som rapporterte tjeneste i Albania, 56 049 blad — det vil si 104 blad pr. forkynner! Avdelingskontorene i Guatemala, Chile og Trinidad og Tobago og på Fiji rapporterte også at det hadde vært stor oppslutning om slike spesielle bladdager.

Undervisning ved hjelp av videofilmer

I de senere årene har Jehovas vitner også gjort bruk av videofilmer i undervisningsarbeidet. Så langt er det blitt produsert nesten fire millioner videoer på over 30 språk. I løpet av det siste tjenesteåret ble det utgitt fire nye filmer, nemlig «United by Divine Teaching» (Forent ved den opplæring Gud gir — en film som forteller om de internasjonale stevnene i 1993 og 1994), «To the Ends of the Earth» (Like til jordens ender — en film om Gilead-skolen og virksomheten til de misjonærene som er blitt sendt ut derfra), «The New World Society in Action» (Den nye verdens samfunn i virksomhet — en film med historiske glimt av vår tids organisasjon da den var ti ganger mindre enn i dag) og de tre første kapitlene av boken Kunnskap som fører til evig liv på amerikansk tegnspråk.

 Videofilmer av høy kvalitet blir verdsatt av velutdannede mennesker. De kan også brukes i undervisningen av analfabeter, barn som ennå ikke har lært å lese, folk som ikke klarer å konsentrere seg så lenge om gangen, så vel som døve. En tenåring som fikk videoen «United by Divine Teaching» i gave av en slektning som er et av Jehovas vitner, ble så grepet av den at hun straks bad stefaren sin om å ta henne med til Rikets sal. I Libanon bestreber de eldste seg på å være med forkynnerne på alle fremadskridende hjemmebibelstudier, og der det er mulig, viser de videoen «Jehovas vitner — organisasjonen bak navnet». Det har gitt svært gode resultater.

Verdensomfattende utdeling av Rikets budskap

Et av de mest fremtredende trekkene ved det forkynnelsesarbeidet som ble utført i 1995, var utdelingen av traktaten Rikets budskap nr. 34. Forventningene hadde bygd seg opp flere måneder i forveien. Søndag 23. april, etter det offentlige foredraget «Den falske religions ende er nær», ble så traktaten frigitt, og i tiden deretter ble den delt ut på 111 språk samtidig. Den ble frigitt på enda 25 språk senere på året. I mange land ble det oppnådd nye høydepunkter i antall forkynnere og timer i den perioden utdelingen av traktaten pågikk.

En pioner i Mexico hadde brukket foten og var redd for at hun ikke skulle klare å gjøre sin del. Men hun skaffet seg en rullestol og satt foran huset sitt fra halv åtte om morgenen til elleve om formiddagen og henvendte seg til folk som gikk forbi. På tre dager leverte hun alle de traktatene hun hadde, og bad om å få flere.

I Napoli i Italia gjorde brødrene seg spesielle anstrengelser for å levere traktaten til skoleelever. En spesialpioner forteller at en kvinnelig rektor straks gjenkjente ham som et av Jehovas vitner. Etter å ha lest traktaten sa hun: «Jeg kan ikke finne noe upassende i den. Gi meg 841 eksemplarer. Alle elevene  mine bør få hver sin!» Da elevene senere gikk hjem fra skolen, hadde hundrevis av dem traktaten i hånden. Forkynnerne i Napoli besøkte også en skole som blir drevet av benediktinernonner. Abbedissen ble overrasket da hun leste at det virkelig finnes en varig løsning på menneskenes problemer. Hun bad om å få 350 eksemplarer av traktaten fordi hun ville levere dem til barnas foreldre, og hun leverte dem, åpenbart med stor entusiasme, under en tilstelning der elevene framførte et skuespill.

Reaksjonene på budskapet varierte. Mange var likegyldige, noen ble sinte, men andre reagerte positivt. I Alaska tok en collegestudent med buddhistisk bakgrunn takknemlig imot traktaten. Han ville gjerne ha et bibelstudium, og to måneder senere var han til stede under deler av områdestevnet. I Australia skrev en «frafallen anglikaner» at han hadde vært «på leting etter sannheten — den virkelige meningen med livet». Han bad om å få flere opplysninger. Et ektepar som først ble tilbudt traktaten på en strand i Belize, tok til slutt imot den da de ble tilbudt den på nytt ved en hytte i en avsidesliggende del av Alaska. En forkynner i Rwanda sendte et eksemplar på kinyarwanda til sin søster i Belgia og oppfordret henne til å ta kontakt med Jehovas vitner. Det gjorde hun; de var opptatt med å dele ut den samme publikasjonen. Samme uke hadde hun sitt første bibelstudium.

Den forente innsatsen til forkynnerne i Kamerun fikk en del iakttagere til å spørre: «Hva er det som skjer? Hvorfor er vitnene ute og forkynner i så stort antall?» Noen trakk den slutning at Harmageddon måtte være nær. En pioner som delte ut traktaten i en svært katolsk landsby, gikk tilbake en uke senere og fant en gruppe som ventet ivrig på ham. De sa: «Nå vet vi hva som er forskjellen på Jehovas vitner og katolikkene.» Det ble startet 13 bibelstudier, og gruppen bad om at det måtte bli bygd en Rikets sal der.

 I Danmark tok en ung kvinne imot en traktat og lukket døren. Men like etterpå åpnet hun døren igjen og spurte: «Kan du bevise ut fra Bibelen det denne folderen sier?» Forkynneren gjorde det ved å bruke Ny verden-oversettelsen. Da spurte kvinnen: «Kan du vise meg det samme i min egen bibel?» Det kunne hun. På det neste besøket ble det truffet avtale om et regelmessig bibelstudium.

I Etiopia ble traktaten hengt opp på en oppslagstavle på et universitet. I Den dominikanske republikken ble utdelingen kunngjort i radio. I et av de mange brevene som ble mottatt i Russland som følge av utdelingen der, stod det: «Denne folderen anbefaler et aktivt studium av Bibelen. Vi har mange som gjerne vil studere, deriblant en god del ungdommer.» De bad inntrengende om å få hjelp.

En eldre mann i Sør-Afrika som leste traktaten, ringte til den forkynneren som hadde levert den til ham, og utbrøt: «Jeg har funnet sannheten!» Allerede samme dag gikk han over tre kilometer til Rikets sal, og han har ikke gått glipp av et eneste møte siden.

Nidkjære heltidstjenere

I spissen for forkynnelsesarbeidet finner vi mange som har ordnet seg slik at de kan utføre pionertjeneste. Hver måned var det gjennomsnittlig 663 521 som tjente som pionerer. For et flott arbeid de utførte! En stor del av dem var alminnelige pionerer, som har som mål å bruke 90 timer i måneden i felttjenesten; over 15 000 var spesialpionerer, som har en timeplan som innbefatter 140 timers forkynnelse hver måned; mange flere var hjelpepionerer, som i løpet av en måned bruker 60 timer eller mer på å kunngjøre at Guds rike er menneskenes eneste håp. Var du i stand til å delta i en slik form for tjeneste i løpet av året?

Blant heltidstjenerne er også de 16 468 medlemmene av  den verdensomfattende Betel-familien. Av disse tjener 5709 ved det internasjonale hovedkontoret; de er alle sammen medlemmer av Ordenen av spesielle heltidstjenere. I tillegg har 4374 brødre oppgaver som gjør at de må reise fra stevne til stevne i et bestemt område eller fra menighet til menighet i en bestemt krets. En av de viktigste oppgavene alle slike reisende tilsynsmenn har, er å ta ledelsen i felttjenesten.

Vårt viktigste møte

Høytiden til minne om Kristi død, som ble feiret etter solnedgang den 14. april, var årets åndelige høydepunkt. Den henledet oppmerksomheten på den kjærlige foranstaltning Jehova har truffet gjennom Jesus Kristus for å bringe frelse til alle som viser tro. (Matt. 26: 26—30; Apg. 4: 12) Antall til stede verden over var 13 147 201. Noen steder var det usedvanlig mange som overvar minnehøytiden. En menighet med omkring 150 forkynnere i Lilongwe i Malawi rapporterte at 1202 var til stede. De 25 forkynnerne i Ushoor i Russland opplevde at 247 kom sammen denne kvelden, og en menighet på 103 forkynnere i Asjkhabad i Turkmenistan meldte at antall til stede kom opp i 1053. I Benin i Vest-Afrika kunne en menighet på 45 forkynnere glede seg over at 901 var samlet til denne viktige begivenheten. I Buchanan i Liberia, som lå innen hørevidde av borgerkrigen som da pågikk, opplevde menigheten på 50 forkynnere at det var 705 til stede.

To spesialpionerer i Sivia i Peru leide en sal til minnehøytiden og innbød oppriktige, religiøst interesserte mennesker, deriblant lokale offentlige tjenestemenn. Pionerene gledet seg over at det var 93 til stede; de fleste av dem var menn. Den lokale katolske kirken hadde planlagt å ha en religiøs prosesjon den kvelden, men den måtte avlyses fordi de mennene som skulle bære helgenen, overvar minnehøytiden hos Jehovas  vitner. I sin frustrasjon kastet noen av kirkens tilhengere stein på den bygningen der vitnene var samlet.

Selv om minnehøytiden er den viktigste begivenheten på den teokratiske kalender, er dette på ingen måte den eneste gangen vi samles for å bli undervist av Gud. Hver uke kommer vi sammen for å studere Bibelen ved hjelp av bladet Vakttårnet. Pr. 1. september 1995 ble dette bladet utgitt samtidig på 100 språk, noe som bidrar til den enhetens ånd som rår blant Jehovas vitner. I 116 år har den tro og kloke slave brukt Vakttårnet som sitt viktigste redskap i arbeidet med å skaffe Jehovas tjenere åndelig mat. Og for en omfattende undervisning som ble gitt ved hjelp av Vakttårn-studiet sist år! Dessuten samles vi til fire andre ukentlige møter. Hvert år har vi også et kretsstevne og en spesiell stevnedag. I tillegg ser vi med spent forventning fram til det årlige områdestevnet.

Områdestevner verden over

Serien av områdestevner med temaet «Gudsfrykt» som begynte i 1994, fortsatte inn i den første delen av tjenesteåret 1995. I Zambia ble det for eksempel holdt 49 slike områdestevner, og det samlede høydepunkt i antall til stede kom opp i 327 856. En stor familie vil ofte ikke ha råd til å reise med offentlige transportmidler over lange avstander, og derfor ble det arrangert stevner på mange forskjellige steder rundt om i landet. Ikke desto mindre måtte noen av dem som var avhengige av esler eller oksekjerrer, likevel bruke så mye som åtte dager hver vei for å komme seg til stevnet. Mange gikk mens de bar bører på hodet; andre brukte sykkel; noen fikk sitte bakpå lasteplanet på tungt lastede biler; mens andre igjen tok buss, tog eller andre offentlige transportmidler. De forente anstrengelsene de gjorde seg for å overvære områdestevnet, var et enestående uttrykk for tro.

 I den siste delen av tjenesteåret 1995 startet en serie områdestevner med temaet «Glade lovprisere». En bror som overvar et av stevnene i Danmark, hadde følgende å si: «Dette gav oss enda en kjærlig oppfordring til å holde oss innenfor de grensene Jehova har gitt oss, og leve et liv som er sannheten verdig. Presset fra Satan blir stadig sterkere, så det var godt å bli minnet om de mange grunnene vi har til å bevare gleden selv om vi gjennomgår prøvelser eller blir rammet av sykdom. Det var virkelig rørende å høre brødre og søstre fortelle om sine personlige erfaringer! Etter dette stevneprogrammet føler vi oss enda mer privilegert over å kunne tilhøre Jehovas organisasjon.»

Avdelingskontoret i Russland melder at myndighetene avlyste alle store offentlige tilstelninger i Volgograd-området, omtrent 50 mil fra Tsjetsjenia, på grunn av krigen som pågikk. Men Jehovas vitners områdestevne «Glade lovprisere» ble ikke avlyst. Den første dagen var det 50—60 politimenn til stede. Om søndagen var det bare 10—15 politimenn der, og de fleste av dem ville gjerne ha litteratur og flere opplysninger fra Bibelen.

I Sverige ble det holdt ti områdestevner i den rommelige stevnehallen i Strängnäs. Det ble ikke arrangert noe internasjonalt stevne dette året, men befolkningen i Sverige omfatter mennesker fra mange forskjellige nasjoner. Blant de 1102 deltagerne på det engelskspråklige områdestevnet var minst 60 forskjellige nasjonaliteter representert.

Et av høydepunktene under stevneprogrammet var frigivelsen av den nye boken Kunnskap som fører til evig liv. Boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord, som ble utgitt i 1982, er blitt trykt på 126 språk. Den har vist seg å være et verdifullt redskap i undervisningsarbeidet på alle disse språkene. Stevnedeltagerne lyttet imidlertid med stor  interesse da et intensivert program for arbeidet med å gjøre disipler ble beskrevet i forbindelse med frigivelsen av «Kunnskapsboken». De innså hvor betimelig et slikt tiltak er. Det er allerede gitt grønt lys for at den nye boken skal oversettes til 131 språk. Den er blitt frigitt eller blitt trykt og gjort klar til frigivelse under resten av områdestevnene med temaet «Glade lovprisere», på 86 av disse språkene, i tillegg til engelsk. En mann i Storbritannia tok med seg «Kunnskapsboken» på sengen. Klokken åtte neste morgen sa han til sin kone at han ville begynne å studere. En mann i Albania leste ut hele boken, og fordi han forstod betydningen av budskapet  i den, bad han om å få et studium som kunne holdes tre ganger i uken. Det ser ut til at denne nye boken vil bli et verdifullt redskap i den siste delen av det guddommelige undervisningsarbeidet som skal gjennomføres før Jehovas store dag kommer.

Gjennom profeten Jesaja beskrev Jehova for lenge siden den åndelige overflod hans tjenere skulle nyte godt av i motsetning til andre mennesker. (Jes. 65: 13, 14) Jehovas vitner er virkelig et åndelig velnært og lykkelig folk! Og de er ivrig opptatt med å dele sin åndelige overflod med andre som hungrer og tørster etter sannhet.

 Bibelen holdes i fokus

Den fremste læreboken i Guds undervisningsprogram er Bibelen. Jehovas vitner har gjort mye for å utbre Bibelen. I den forbindelse har de ofte brukt hvilke som helst oversettelser som har vært tilgjengelige på de forskjellige språkene. Men i 1950 begynte de å utgi oversettelsen New World Translation. Denne utmerkede oversettelsen er nå tilgjengelig på 25 språk. Hele Bibelen er blitt utgitt på 13 av disse språkene (i tillegg til engelsk blindeskrift og portugisisk blindeskrift). På de andre tolv språkene er det blitt trykt utgaver av De kristne greske skrifter. Hittil er det blitt framstilt 84 400 000 eksemplarer.

Etter 16 års hardt arbeid ble den komplette finske utgaven av New World Translation fullført. Frigivelsen av den ble møtt med stormende applaus under de seks områdestevnene i Finland i 1995. Mange eldre fikk gledestårer i øynene da de fikk høre at det også var blitt trykt en utgave med stor skrift. Kinesiske Jehovas vitner ble svært begeistret da de fikk Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter på sitt språk på stevnene i Hongkong og på Taiwan i august i fjor. Den var bundet inn sammen med den vanlige kinesiske oversettelsen av De hebraiske skrifter. Ytterligere to utgaver på afrikanske språk er nå ferdig oversatt og venter på å bli trykt og bundet inn. Det arbeides også med å oversette Bibelen til fem andre språk.

Vakttårnets undervisningssenter i Patterson

I 1988 begynte arbeidet med byggingen av Vakttårnets undervisningssenter i Patterson i staten New York, bare elleve mil nord for Betel i Brooklyn. Anlegget ligger i et naturskjønt område omgitt av skogkledde åser og daler. Når de største boligbygningene er ferdige, kan det bo 1200 mennesker i dem.

 Våren 1995 var såpass mange av bygningene ferdige at det var mulig å holde den 99. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead her. Undervisningen begynte 17. april, med en forelesning over forskjellige trekk ved Ny verden-oversettelsen. Den ble holdt av Albert Schroeder, som er medlem av det styrende råds undervisningsutvalg, og som var lærer på Gilead da skolen begynte i 1943.

I ukene etter at den 99. klassen hadde begynt, ble en rekke avdelinger ved Selskapets hovedkontor flyttet til Patterson. Noen få hadde flyttet tidligere. Pr. 1. september befant blant annet disse avdelingene seg i Patterson: tjenesteavdelingen, redaksjonens korrespondanseavdeling, avdelingen for assistanse til oversettere, illustrasjonsavdelingen, fotoavdelingen, videoavdelingen og noen av dem som arbeider for juridisk avdeling, prosjekteringsavdelingen og blindeskriftavdelingen.

Kursene i Rikets tjeneste fremmer den åndelige vekst

Apostelen Paulus formante sin medarbeider Timoteus til å grunne på den inspirerte veiledning han hadde fått, og til å følge den, slik at hans framgang kunne være tydelig for alle. Paulus oppfordret ham til stadig å gi akt på sin undervisning. (1. Tim. 4: 15, 16) Kursene i Rikets tjeneste, som hører med til det internasjonale programmet for teokratisk undervisning, har hjulpet eldste og menighetstjenere verden over til å gi akt på sin undervisning. Disse kursene har lagt vekt på at teokratiet, gudsstyret, er basert på kjærlighet, for Gud er kjærlighet. — 1. Joh. 4: 8.

Bare i USA ble det holdt 71 kurs forrige tjenesteår, og det var i alt 136 480 brødre som gjennomgikk kursene (69 771 eldste og 66 709 menighetstjenere). Det var 35 brødre fra Betel og over 500 reisende tilsynsmenn som stod for undervisningen i USA. I Zambia ble det holdt et spesielt møte for  76 reisende tilsynsmenn før det ble holdt 57 kurs i Rikets tjeneste rundt om i hele landet hvor 6418 eldste og 4349 menighetstjenere deltok. Brødrene i Malawi fikk også del i denne verdifulle undervisningen. Der var det 28 reisende tilsynsmenn, 1573 andre eldste og 1424 menighetstjenere som gjennomgikk kursene. I tjenesteåret 1995 ble det holdt kurs i Rikets tjeneste i de fleste land i verden.

Det var knyttet store forventninger til disse kursene, og de mange tusen som gjennomgikk dem, ble ikke skuffet. All den veiledning som ble gitt, var basert på Bibelen. Fra første til siste leksjon viste de eldste og menighetstjenerne at de hadde samme innstilling som de kristne i Berøa hadde. De var ivrige etter å ta imot den rettledning og veiledning som ble gitt gjennom den ’tro slave’. — Matt. 24: 45—47; Apg. 17: 11.

Brødre over hele verden har gitt uttrykk for hvor stor pris de setter på denne undervisningen. Brødre i Karibia sa: «Helt fra den innledende bønnen var det tydelig at Jehova virkelig bryr seg om sine sauer, og at han vil at vi som underhyrder skal gi dem så mye støtte og oppmuntring som mulig i en kjærlighetens ånd.» Fra stillehavsøyene kom denne oppriktige bemerkningen: «Det var helt utrolig hvor mye vi fikk ut av stoff som vi kunne fra før. Eller trodde vi kunne!» Mange som var nokså nyutnevnt, hadde stort utbytte av kursene. På ett sted var det 85 prosent av menighetstjenerne som gjennomgikk et slikt kurs for første gang. Kursene i Rikets tjeneste har vært til velsignelse for hele organisasjonen, og de gode virkningene vil uten tvil gi rikelig med god frukt.

Tjenesteopplæringsskolen gir gode resultater

I året som gikk, ble det også holdt kurs ved tjenesteopplæringsskolen. Denne skolen, som har sitt eget åtteukers kurs, fungerer som en avdeling av Gilead-skolen, som nå befinner seg ved Vakttårnets undervisningssenter i Patterson i New  York. Det var flere som gjennomgikk tjenesteopplæringsskolen forrige tjenesteår enn noe annet år.

De fem første månedene av 1995 ble skolen åpnet i Den dominikanske republikken, Den sentralafrikanske republikken, India, Ny-Caledonia, Peru, Portugal og Zaïre. Dermed er det nå 34 land som har hatt denne skolen. Bare i forrige tjenesteår ble det holdt 79 klasser, og 1836 elever fullførte. Mange steder har stevnehaller, Rikets saler og bygninger som tilhører avdelingskontorer, vært stilt til skolens og elevenes rådighet.

En lærer sa om det kurset som ble holdt i Den dominikanske republikken: «Elevene var en fin gruppe, . . . unge menn fulle av glød, inderlig verdsettelse og iver etter å lære. . . . Det kunne vi se av den måten de oppførte seg på, snakket på og kledde seg på. En kunne ikke la være å føle takknemlighet mot Jehova og den tro slave, som sørger for at disse unge mennene får denne opplæringen.» En elev fra den første klassen i Portugal trodde til å begynne med at det ikke ville være mulig å gjennomgå alt stoffet. Men senere sa han at han hadde lært å studere og arbeide på den måten som den tro og kloke slave anbefalte, og ikke hadde gjort det på den måten han hadde vært vant til.

Elevene har satt stor pris på lærernes innsats. Det framgår av noen typiske uttalelser som de har kommet med. I et brev fra den 19. klassen i USA stod det: «Tusen takk for de åndelige mennene som dere har satt til å undervise oss. Lærernes mangeårige erfaring, deres tålmodighet, deres iherdighet og deres lojale hengivenhet for Jehova vil sette dype spor hos oss. En sann velsignelse.» Og den 20. klassen tilføyde: «Lærerne har lagt hele sin sjel i undervisningen, og det har ført til at vi har fått større kjærlighet til vår store Veileder og hans organisasjon.» Det kan virkelig sies om elevene at deres øyne er ’blitt øyne som ser deres store Veileder’. — Jes. 30: 20, NW.

 Elever fra denne skolen tjener ikke bare i de 34 landene hvor skolen har vært holdt, men også i 67 andre land og territorier. De er blitt sendt til de fleste territoriene i Øst-Europa og landene i det tidligere Jugoslavia og også til Malawi og Mosambik, hvor arbeidet nå er tillatt etter at det har vært forbudt i mange år. Den teokratiske opplæringen som blir gitt gjennom denne skolen, gir vidtrekkende resultater.

Brosjyrer som dekker spesielle behov

I de senere år har vi brukt en rekke forskjellige brosjyrer som hjelp i undervisningen. På de siste områdestevnene som ble holdt, fikk vi enda en aktuell brosjyre — Jehovas vitner og utdannelse. Denne brosjyren er mer internasjonal enn den tidligere Skolen og Jehovas vitner. Istedenfor å besvare spørsmål som våre egne unge har om aktiviteter på skolen, henvender denne nye brosjyren seg i første rekke til lærere. Meningen er at den skal hjelpe dem til å forstå våre moralprinsipper, til å forstå hvordan vi ser på verdslig utdannelse, og til å være klar over det omfattende og vedvarende undervisningsprogrammet som vi drar nytte av som Jehovas vitner. Mange av våre unge har helt sikkert allerede tatt med denne brosjyren til sine lærere og skolerådgivere.

På det kinesiske områdestevnet i New York ble det utgitt en brosjyre på kinesisk som handler om hvordan man kan oppnå varig fred og lykke. Det ble utgitt både en utgave med tradisjonelle kinesiske tegn og en med forenklede tegn. Denne brosjyren er beregnet på det kinesiske feltet og vil bli brukt i stor utstrekning overalt hvor det er mulig. Det er foreløpig ingen planer om at den skal oversettes til engelsk.

De siste par årene er det også utarbeidet spesielle brosjyrer som en reaksjon på det grove vrengebildet av Jehovas vitner som presteskapet og de frafalne har fôret myndighetspersoner og massemedier med. Slike brosjyrer er blitt levert til offentlige  tjenestemenn, jurister og andre faggrupper i Ungarn, Tsjekkia, Østerrike og Bulgaria. I Hellas ble slikt materiale ikke bare delt ut til offentlige tjenestemenn, men også gjort tilgjengelig for allmennheten.

I Tyskland har religiøse motstandere vært særlig aktive i massemediene for å spotte Jehova og sverte hans folk. (Jevnfør Romerne 2: 24.) Med det styrende råds godkjennelse ble det laget en brosjyre som heter «Jehovas Zeugen — Menschen aus der Nachbarschaft. Wer sind sie?» (Jehovas vitner — mennesker i nabolaget. Hvem er de?) Den er trykt på tysk. Brødrene har gitt den til folk som de har truffet på feltet, og som de har ment ville ha utbytte av å lese den. Denne brosjyren er også nyttig for tjenestemenn, dommere, advokater, lærere og andre som i særlig grad blir utsatt for press fra kristenhetens presteskap for at de skal bli negativt innstilt til Jehovas vitner. Det er mange som er takknemlige for at de får vite kjensgjerningene. En bror forteller: «Da vi oppsøkte rektoren på den skolen hvor datteren vår går, bad han om å få ytterligere 20 eksemplarer av brosjyren, for han ville at de skulle drøfte den på sitt neste møte.»

Det er bra å holde kontakten med representanter for myndighetene. På den måten blir de kjent med oss og det arbeidet vi utfører. Våre brødre i Mexico har gjort det. I tillit til at Jehova vil lede deres skritt, har de gitt litteratur til personer i forskjellige grener av den offentlige forvaltning. Det har gitt konstruktive resultater.

Undervisning for medisinsk personell, dommere og sosialarbeidere

Da sykehusinformasjonstjenesten ble organisert i 1988, var det meningen at også den skulle gi undervisning, faktisk høyst spesialisert opplæring. Først ble utvalgte eldste lært opp til å oppsøke sykehus i større byer for å snakke med leger  og ledelsen ved sykehusene om behandling av Jehovas vitner med metoder som ikke innbefatter blodoverføring. De eldste lærte også hvordan de kan hjelpe trosfeller som kommer opp i en medisinsk situasjon som setter deres tro på prøve. Det gjør de enten ved å resonnere med legene om mulige alternativer eller ved å forklare forskjellige medisinske metoder og produkter for pasienten, så han kan treffe et informert valg. For tiden er det 6465 eldste i sykehuskontaktutvalgene verden over.

Sykehuskontaktutvalgene har oppsøkt de ledende sykehusene rundt omkring i verden. De fleste leger og sykepleiere har gitt uttrykk for at de virkelig setter pris på det vi gjør på denne måten for å kommunisere og samarbeide. Før dette hadde det fra tid til annen forekommet ubehagelige konfrontasjoner. Mange leger hadde ikke vært klar over alle de medisinske alternativene til blodoverføring.

For å gjøre legene kjent med disse alternativene og for å underbygge de kjensgjerningene som blir lagt fram i presentasjonene, har utvalgene brukt mye stoff fra medisinsk litteratur som viser hva dyktige leger har klart å gjøre i mange år uten å bruke giverblod. Disse artiklene finnes nå i innbunden form i mange større medisinske biblioteker. Dessuten har sykehusinformasjonstjenesten i Brooklyn et arkiv med artikler som den kan bruke når den får henvendelser fra hele verden i forbindelse med akutte situasjoner som har oppstått.

Hva har dette undervisningsprogrammet ført til? I mange land er det nå praktisk talt slutt på at voksne blir forsøkt påtvunget blodoverføring. På de fleste sykehus møter vi nå en vennlig og samarbeidsvillig holdning. En sjeflege i Chile sa: «Det er nok sant at deres standpunkt virket helt dogmatisk for noen år siden, men i tidens løp er det blitt bevist at dere har vitenskapelig støtte for det standpunkt dere inntar. . . . Deres internasjonale nettverk arbeider mye bedre enn vårt.»

 Det er nå over 58 900 leger/kirurger verden over som er så vennlige å behandle Jehovas vitner uten å gjøre en sak ut av spørsmålet om blod. Rundt omkring i verden er det 102 sykehus som til og med har spesielle opplegg for kirurgisk og medisinsk behandling uten bruk av blod innenfor sitt eksisterende system, slik at de kan ta seg av Jehovas vitner og andre som ikke ønsker å få blodoverføring. Utviklingen på disse to områdene gjør det mulig for sykehuskontaktutvalgene å yte legestanden enda en tjeneste: fri konsultasjon med disse erfarne spesialistene og/eller sykehusene, slik at våre medisinske problemer kan bli behandlet.

De fleste av de problemene som gjenstår, dreier seg om barn, særlig nyfødte. Det ble derfor arrangert en ny runde med seminarer, som skulle lære medlemmene av sykehuskontaktutvalgene å holde informative presentasjoner for dommere i ungdomsdomstoler og familiedomstoler, for arbeidere i sosialsektoren og hvem som helst andre som kommer inn i bildet når det blir snakk om å frata foreldrene foreldreansvaret for å tvinge en blodoverføring igjennom. Det var nødvendig å hjelpe disse personene til å se at blodoverføring ikke er den eneste behandlingsmåten som finnes. Det har nå vært holdt slike seminarer i USA og Vest-Europa og på stillehavsøyene.

Når det blir holdt presentasjoner for dommere og andre som har med disse sakene å gjøre, får de et eksemplar av en spesiell håndbok som heter «Family Care and Medical Management for Jehovah’s Witnesses» (Familieomsorg blant Jehovas vitner og medisinsk behandling av dem). Denne håndboken, som også har et register som gjør det lett å finne fram, inneholder opplysninger om hvordan de eldste i våre menigheter, sykehuskontaktutvalgene og sykehusinformasjonstjenesten ved avdelingskontorene og ved hovedkontoret i Brooklyn fungerer sammen som et støtteapparat. Den tar  også opp juridiske/etiske spørsmål og gjengir utdrag fra anerkjente legetidsskrifter som forklarer hva som blir gjort for å behandle barn uten bruk av blod. Dommere, sosialarbeidere og andre blir hjulpet til å forstå at Jehovas vitner ikke er religiøse fanatikere som vil gjøre barna sine til martyrer ved å nekte all medisinsk behandling. De lærer at det som saken egentlig dreier seg om, er om kjærlige foreldre har rett til å bestemme hva slags medisinsk behandling som skal gis.

En amerikansk jusprofessor sa: «Sykehuskontaktutvalgene og Jehovas vitners advokater har gjort en veldig innsats for å forandre tankegangen hos domstolene og helsevesenet. De fleste av de avgjørelsene som i den første tiden gikk imot Jehovas vitners rettigheter, var basert på fordommer mot Jehovas vitners trosoppfatninger og i favør av det amerikanske helsevesenets ufeilbarlighet. Tendensen i vår rettspraksis er blitt snudd helt om av Jehovas vitner ved at de har lært leger og dommere om sine trosoppfatningers troverdighet og om hvor mye legevitenskapen overdrev bruken av blodoverføringer.»

Det å lære andre om medisinske behandlingsmåter eller juridiske rettigheter er selvfølgelig ikke det vi er mest opptatt med. Men dette opplæringsprogrammet har i høy grad bidratt til å styrke Jehovas vitners posisjon når de har vist at de vil adlyde Guds forbud mot å bruke blod. — Apg. 15: 28, 29.

Nye bygninger dekker presserende behov

Etter hvert som det bibelske undervisningsarbeidet vokser og det blir flere forkynnere, blir det behov for flere bygninger. Det trengs bygninger som kan brukes som Rikets saler, stevnehaller, skoler og avdelingskontorer.

I tjenesteåret 1995 ble det bygd hundrevis av nye Rikets saler verden over. Mange av dem ble finansiert ved hjelp av bidrag som ble gitt til det verdensomfattende arbeidet.  (2. Kor. 8: 14, 15) Vi skal her nevne bare noen få av dem. Det er blitt bygd 30 saler i Ukraina. I Tsjekkia, hvor det ikke var en eneste Rikets sal for seks år siden, er det nå 35. I Tyskland ble det bygd 58 nye Rikets saler i fjor. Femten av dem ble bygd i den østlige delen av landet. I Hellas ble det bygd en Rikets sal i en landsby med bare 600 innbyggere. Det er likevel to menigheter av Jehovas vitner i landsbyen, med til sammen 128 forkynnere. I løpet av en periode på 18 måneder ble det oppført og innviet 81 nye Rikets saler i Polen. Men det trengs flere. For å få penger til å bygge en Rikets sal leier brødrene i Polen noen steder åkrer og selger avlingen, eller de plukker bær. I året som gikk, ble det bygd 40 saler i Sør-Afrika. I landdistrikter i Sør-Afrika hvor man har lite å rutte med, solgte noen av brødrene noen av husdyrene sine for å kjøpe sement, mens andre kjøpte murstein eller takmaterialer, og så videre. På den måten og med hjelp fra det regionale byggeutvalget tok snart en Rikets sal form.

De 40 forkynnerne i Brewerville i Liberia trengte sårt en passende sal. De holdt møtene i en «palaverhytte» som ikke hadde sidevegger, og de fleste av de 150 som pleide å være til stede, stod utenfor, uansett hvordan været var. Med økonomisk hjelp fra kjærlige brødre i andre land fikk de skaffet seg de materialene de trengte. Så formet de sine egne betongblokker og bygde en pen Rikets sal, som er et vitnesbyrd for alle på stedet. I Edgware i Storbritannia ble det bygd et kompleks med tre Rikets saler hvor veggene kan åpnes slik at det blir en stevnehall med 800 sitteplasser. Den passer fint til fremmedspråklige områdestevner.

Det blir også stadig flere stevnehaller. Etter ti år med forhandlinger og arbeid ble det innviet en ny stevnehall i Storbritannia. Det ble også innviet to i Italia og to i Sør-Korea. Spania innviet sin femte stevnehall, Brasil sin femtende. Det  ble også bygd en stevnehall i Elfenbeinskysten og en på Sri Lanka. Rundt om i verden blir det bygd enda flere.

I tillegg til at det ble bygd ved det internasjonale hovedkontoret i fjor, var det 54 avdelingskontorer som enten planla bygging eller var opptatt med bygging, enten i form av utvidelser eller helt nytt avdelingskontor. Noen av prosjektene ble fullført i løpet av tjenesteåret. Våre brødre i følgende seks land kunne glede seg over å innvie bygninger ved sine avdelingskontorer:

SØR-KOREA. Nesten sju mil sør for Seoul, i Kongdo, ligger det koreanske avdelingskontoret. Siden 1982, da avdelingskontoret ble flyttet til Kongdo, har det vært nødvendig å utvide fire ganger. De siste utvidelsene var så omfattende at avdelingskontoret ble nesten dobbelt så stort som før. De nye bygningene ble innviet 8. oktober 1994. Lloyd Barry fra det styrende råd holdt foredraget «Gled dere framfor den store Byggmester!» Og glede seg gjør Jehovas vitner i Sør-Korea. De gleder seg over de bevisene de ser for at Jehova velsigner deres tjeneste.

Sannhetens såkorn begynte å bli sådd i Korea før den første verdenskrig. For 13 år siden, da avdelingskontoret ble flyttet til Kongdo, var det 30 237 forkynnere i landet. I august 1994 var tallet kommet opp i 77 542, og 40 prosent av dem var pionerer!

Det var nødvendig å utvide avdelingskontoret. Hvilke nye bygninger er blitt oppført? Hele kontorbygningen er ny. Der er det god plass til tjenesteavdelingen, avdelingen for sykehusinformasjon, korrespondansekontoret, regnskapskontoret og oversettelsesavdelingen. Trykkerikontoret, elektronikkavdelingen, dataavdelingen, MEPS-avdelingen og den grafiske avdelingen har fått nye lokaler, og andre trykkerioperasjoner har fått større gulvplass. Betel-hjemmet har fått  56 nye rom, et nytt kjøkken, en pen spisesal, en ny sykestue, et nytt bibliotek og et nytt vaskeri. Stedet har også fått en fin og komfortabel ny Rikets sal.

Dagen etter innvielsen ble det holdt et spesielt møte i en sportshall i Suwon, hvor bror Barry holdt en tale til. Programmet ble overført til 13 andre steder. Alt i alt var det 95 883 som hørte programmet! Det er tydelig at det fremdeles er mange i Sør-Korea som er ivrige etter å lære om Jehovas veier for å kunne vandre på hans stier.

TAIWAN. Helgen etter, nærmere bestemt den 15. oktober, ble det nye avdelingskontoret på Taiwan, en øy som ligger 145 kilometer fra den kinesiske kyst, innviet. Det var også bror Barry som innviet dette avdelingskontoret. Han hadde besøkt Taiwan for første gang 42 år tidligere, og da var det bare en håndfull Jehovas vitner som kom sammen. De fleste av dem var for øvrig fra amisfolket.

Både utenlandske og innfødte brødre og søstre var med på å bygge avdelingskontoret. Hele 50 prosent av de lokale forkynnerne var faktisk på et eller annet tidspunkt med på byggingen. Noen reiste opptil ni timer hver vei med buss for å kunne arbeide på prosjektet. En gruppe på åtte amiskvinner hjalp til med å legge gresstorv utenfor spisesalen, og den yngste av dem var 60 år, mens den eldste var 84. Denne gruppen begynte å arbeide halv fem om morgenen. De ville helst begynne klokken fire, men da var det for mørkt ute. Den samme nidkjærheten kommer til uttrykk i deres felttjeneste.

Under innvielsesprogrammet fortalte Cyril Charles, som har gjennomgått Gilead-skolen og nå bor i Hongkong, om sin tjeneste på Taiwan i 1949, da han var 28 år. Han bodde blant amisfolket og hadde ikke innlagt strøm eller vann, og han hadde heller ikke noen madrass. Men mange som tilhørte denne folkegruppen, viste at de var glad i Bibelens sannhet.  Da bror Charles skulle lære opp noen til å gå fra hus til hus, ville alle være med. Da bror Charles skulle dra ut i distriktet, ble han møtt av 70 som kom sørfra, og ytterligere 70 nordfra. Omkring 100 andre ble også med dem. Alle ville gå fra hus til hus sammen med bror Charles. Siden den gang har de som har vist et oppriktig ønske om å tjene Jehova, fått mye opplæring.

Andre misjonærer, som begynte å komme til Taiwan seks år senere, gikk i spissen for arbeidet blant de mange kineserne på øya. Det var 26 som tidligere hadde vært misjonærer på Taiwan, som var til stede under innvielsesprogrammet. De gledet seg ikke bare over det flotte, nye avdelingskontoret, men også over å se at forkynnere som de selv hadde lært opp i sannheten, har hjulpet mange andre til å bli lovprisere av Jehova.

Harvey Logan, som er koordinator for utvalget ved avdelingskontoret, og hans kone, Kathleen, har begge gjennomgått Gilead-skolen, og de har tjent her siden 1962. Bare i løpet av de siste ti årene har de opplevd en økning på 150 prosent.

 ECUADOR. Måneden etter, i november, ble de nye bygningene ved avdelingskontoret i Ecuador innviet. Det ligger 23 kilometer fra havnebyen Guayaquil.

Bare sju år tidligere, i 1987, var et nytt avdelingskontor blitt innviet på den samme tomten. Men siden den gang hadde det gjennomsnittlige antall forkynnere økt med 130 prosent. Antall bibelstudier hadde i løpet av samme periode økt med 120 prosent. I 1987 holdt Daniel Sydlik en tale for 14 322 tilhørere på et fotballstadion, men den 19. november 1994 holdt bror Henschel en ansporende tale for 35 992 tilhørere på det samme stadionet. Den sanne tilbedelse har framgang i Ecuador, og det utvidede avdelingskontoret vil være et fint senter for arbeidet med å lære folk i selv de mest avsidesliggende delene av landet om Jehovas vilje.

SRI LANKA. I januar 1995 kunne også avdelingskontoret på Sri Lanka innvie sine to vakre, nye bygninger. For en forandring det var etter å ha flyttet kontoret fra ett soverom til et annet i leide hus helt siden avdelingskontoret ble opprettet i 1953! Endelig har man et avdelingskontor som virkelig er til ære for vår Gud, og selv hagen er anlagt på en måte som gjenspeiler vår tro på Jehovas løfte om å gjøre hele jorden til et paradis.

Blant dem som var til stede under innvielsesprogrammet, var Claude Goodman, som hadde tjent her i 1930 og 1931; Matilda Rajapakse (født Chapman), som nå er i 90-årene og har tjent sammen med de lokale menighetene i over 80 år og er alminnelig pioner; Douglas King, som var den andre avdelingstjeneren der (som det het den gang); David Mercante fra hovedkontoret, som tjente som sonetilsynsmann og holdt innvielsestalen, og mange flere.

Sri Lanka er en stor øy sørøst for India hvor det bor 18 millioner mennesker. For mange av dem er «Ayubowan!» en  vanlig hilsen, som betyr: «Måtte du leve lenge!» Blant Jehovas folk er ikke dette bare en tradisjonell hilsen, men det er noe de oppriktig ønsker, og i samsvar med det vil de gjerne nå ut til alle mennesker på Sri Lanka med Rikets budskap på deres eget språk. Det nye avdelingskontoret vil være til stor hjelp i så måte.

Det å bygge et avdelingskontor har i seg selv vært god undervisning for brødrene — ikke bare i byggemetoder, men også i åndelige ting. Prosjektet gjorde at brødrene på Sri Lanka følte seg nærere knyttet til Jehovas internasjonale familie av tilbedere. Brødre i Amerika og Australia stilte med ingeniørkunnskaper. Utenlandske brødre gav av seg selv for å lede byggingen og lære lokale Jehovas vitner hvordan de skulle utføre arbeidet. Andre avdelingskontorer sendte nødvendige byggematerialer og penger. De frivillige arbeiderne overvant tålmodig språkbarrierene for å kunne samarbeide. Alle har vokst i verdsettelse av Jehovas organisasjons internasjonale karakter og de åndelige bånd som får den til å fungere knirkefritt.

SURINAM. Innvielsen av avdelingskontoret i Surinam ble holdt den 12. februar 1995. Men det var fascinerende å betrakte og å være med på det som gikk forut for innvielsen. Det ble kjøpt en eiendom hvor avdelingskontoret skulle oppføres, 16 kilometer vest for byen Paramaribo. Brødre fra mange land kom for å hjelpe til med byggearbeidet. Folk fra hele Paramaribo kom for å se dette vitnesbyrdet om kjærlig internasjonalt samarbeid, og de så forundret på at våre søstre kjørte bulldosere og andre store kjøretøy. Det var til og med enkelte lærere som tok med seg klassene sine for at de skulle få se hva som kunne bli utrettet når folk samarbeidet i enhet. Da arbeidet var fullført, ble det sendt et TV-program om det på begge de to TV-kanalene i Surinam.

 Det kom brødre fra Nederland, Tyskland, Fransk Guyana, Guyana, Curaçao og andre land til innvielsesprogrammet. Dominick Piccone tjente som sonetilsynsmann og holdt innvielsestalen. Avdelingskontoret vil koordinere forkynnelsen av det gode budskap i hele dette landet med 400 000 innbyggere.

KAMERUN. Jehovas vitner i mange land er svært opptatt av hva som skjer i Kamerun. Noen av dem var faktisk til stede den 1. april 1995, da de fire toetasjes bygningene som utgjør det nye avdelingskontoret i en forstad til Douala (Bonaberi), ble innviet. Gjestene kom fra Benin, Canada, Frankrike, Gabon, Nigeria og USA. Sju brødre og søstre som hadde tjent som misjonærer i Kamerun i slutten av 1950-årene og i 1960-årene, var også blant gjestene. Jean-Marie Bockaert fra Frankrike holdt innvielsestalen.

I 1948 var det bare 81 Jehovas vitner som var aktive i Kamerun. Nå er det over 24 000 som gir ære til Gud, til tross for de strenge restriksjonene Jehovas vitner led under i 23 år. Vi kan være forvisset om at det nye Betel-hjemmet vil være av stor verdi for brødrene når de fører tilsyn med Jehovas folks virksomhet etter hvert som alle i Kamerun blir innbudt til å gå opp til Jehovas hus og til å lære hans veier og ferdes på hans stier, så de kan yte ham hellig tjeneste i hans nye verden i all evighet.

Dette har virkelig vært et år da det er blitt utført et gigantisk bibelsk undervisningsarbeid over hele jorden, og dette arbeidet vil fortsette å skyte fart like til enden for den nåværende tingenes ordning. Etter Harmageddon vil undervisningsprogrammet anta ny karakter etter hvert som milliarder av mennesker blir oppreist fra de døde og lært opp i Jehovas veier. Da vil kunnskapen om Jehova virkelig fylle jorden som aldri før.

[Bilder på side 12]

Over: Boken «Kunnskap som fører til evig liv» blir frigitt i Tyskland

Til venstre: Den nye brosjyren om utdannelse blir studert i Japan

[Bilde på side 13]

Under områdestevnet ble det framført et skuespill som viste hvordan man kan ta seg av trofaste eldre brødre og søstre

[Bilde på side 13]

I løpet av året ble 338 491 nye disipler døpt

 [Bilder på sidene 20 og 21]

Vakttårnets undervisningssenter i Patterson i staten New York

 [Bilder på sidene 28 og 29]

Det er blitt innviet bygninger ved disse avdelingskontorene:

1. Taiwan

2. Surinam

3. Sri Lanka

4. Ecuador

5. Sør-Korea

6. Kamerun