Et brev fra det styrende råd

SOM det framgår av 1. Tessaloniker 5: 18, kom apostelen Paulus med denne inntrengende oppfordringen: «Frambær takk i forbindelse med alt.» I forrige tjenesteår sørget Jehova sjenerøst for et vell av åndelige gaver, og det gir oss alle grunn til å takke. Jehova holdt sitt løfte og åpnet ’himlenes sluser for oss og tømte ut velsignelse over oss’, noe som virkelig fylte oss med glede og takknemlighet. — Mal. 3: 10; Sal. 33: 1.

Jehovas vitners verdensrapport for tjenesteåret 1998, som du finner på sidene 32 til 39, gjenspeiler det tordnende triumfrop som lød over hele verden. Det var 5 888 650 forkynnere som stemte i lovprisningen av Jehova, og det var flere enn noen gang før. (Sal. 66: 1, 8) Blant disse var også de 316 092 nye som ble døpt. Det at 13 896 312 var til stede på minnehøytiden, tyder på at det fremdeles er flere millioner som kan komme til å påkalle Jehovas navn. Vi takker Jehova for denne innsamlingen. — Sal. 30: 4.

I begynnelsen av tjenesteåret fant forkynnere verden over glede i å være med på å dele ut Rikets budskap nr. 35. Fordi de trofast og nidkjært støttet opp om kampanjen, fikk de fine opplevelser og mange velsignelser. (Ordsp. 10: 22; 28: 20) Kort tid senere høstet eldste og menighetstjenere gagn av Kurs i Rikets tjeneste. Det gav dem ny styrke, og de satte stor pris på opplæringen. Det ble lagt vekt på hyrdearbeid, undervisning, evangelisering og det  å arbeide sammen i forening. Brev som uttrykte takknemlighet mot Jehova, sa sitt om hvor mye denne opplæringen hadde betydd for dem.

I mai begynte områdestevnene og de internasjonale stevnene. Deltagere fra 160 land overvar de ni internasjonale stevnene i Nord-Amerika. Uteksaminerte fra Gilead og tjenesteopplæringsskolen, internasjonale tjenere og betelitter som tjener utenlands, og også andre med misjonærstatus overvar disse stevnene og deltok i programmet. Mange av dem gav uttrykk for hvor stor pris de satte på alle de bidragene som var blitt gitt, som hadde gjort det mulig for dem å overvære et stevne i hjemlandet.

Tusener av tilreisende stevnedeltagere fra hele verden bodde hjemme hos sine kristne brødre og var sammen med familiene deres. Det førte til at den inderlige kjærligheten som forener Jehovas folks verdensomfattende brorskap, økte. (1. Pet. 4: 8; 5: 9) Det ble vist kjærlighet og gjestfrihet i en grad som det aldri før er blitt gjort i forbindelse med internasjonale stevner. Brev har fortalt om rørende scener som utspant seg når vertene, med gledestårer og klump i halsen, ble presentert for sine tilreisende gjester, som reagerte med å vise lignende følelser. En vert skrev: «Tusen takk for vårt livs mest fantastiske opplevelse.» Og en stevnedeltager fra Sør-Afrika skrev: «Den velkomsten vi fikk, . . . kommer vi aldri til å glemme. . . . Den vil for alltid øke vår verdsettelse av det verdensomfattende brorskapet — en vidunderlig gave fra vår himmelske Far, Jehova.»

De som var på stevnene i Storbritannia, Tyskland og Hellas, følte det på samme måte. De var begeistret over stevneprogrammet, samværet med Jehovas vitner fra andre land og omvisningen på Selskapets avdelingskontorer. Mange sendte takkebrev som gav uttrykk for verdsettelse av det de hadde opplevd.

Stevnene førte til at det ble avlagt et mektig vitnesbyrd. Folk forstod at det lå noe betydningsfullt bak temaet «Følg Guds vei». Dette temaet ble bekjentgjort på forsiden av stevneprogrammet og også på de stevnemerkene som våre brødre hadde på seg.

Resolusjonen som ble lagt fram på stevnene i år, uttrykte vår beslutning om å følge denne veien i tiden som kommer, og å vise  det i alt vi gjør — i vårt eget liv, innen familien, som en del av den kristne menighet og som en del av det verdensomfattende samfunnet av brødre. — Tit. 2: 11, 12; 1. Pet. 2: 17.

Det at vi har bestemt oss for å fortsette å følge denne veien, gjør at vi står i en svært gunstig stilling. Det er ingen tvil om at det er en slående kontrast mellom den åndelige tilstanden til Guds folk og til de frafalne og andre som hevder at de kjenner og tilber Gud, men som fornekter ham ved sine gjerninger. (Tit. 1: 16) De inspirerte ordene i Jesaja 65: 13, 14 gjør oss oppmerksom på denne forskjellen: «Se, mine tjenere skal spise, . . . drikke, . . . fryde seg, . . . rope av glede på grunn av hjertets gode tilstand, men dere [frafalne] skal skrike på grunn av hjertets smerte, og dere skal hyle på grunn av åndens sammenbrudd.» For en skatt vi har! Måtte vi for alltid være takknemlige mot Jehova for alt det han gjør for sitt eget folk i denne tiden.

Noen av våre medtjenere har gjennomgått betydelige lidelser på grunn av økonomiske vanskeligheter, forfølgelse, terrorisme og kriger. Nokså mange er blitt utsatt for naturkatastrofer — oversvømmelser, orkaner og vulkanutbrudd. Men håpet deres er ikke blitt svekket. Jehova har holdt dem oppe under alle trengslene, slik at de jubler over hans veier og kan bevare sin godkjente tilstand innfor ham. — Rom. 5: 3—5.

Til tross for de prøvelsene vi erfarer nå i disse vanskelige tidene, er vi et velsignet og lykkelig folk. (Sal. 3: 8; 144: 15b) Når vi ser framover, er det vårt ønske at vi skal kunne hjelpe mange flere til å høste gagn av den måten Jehova vil at vi skal leve på, akkurat som vi har gjort. De har fremdeles tid på seg til å lære Jehovas vei å kjenne og å dra nytte av hans tålmodighet. Dette peker årsteksten for 1999 på — den er fra 2. Korinter 6: 2: «Se, nå er frelsens dag.» Ja, nå er tiden inne til å gå til handling! Måtte vi være takknemlige for det privilegium det er å gjøre dette kjent for alle som vil lytte.

Fylt av glede følger vi Guds vei i forening med dere.

Deres medtjenere

Jehovas vitners styrende råd