Høydepunkter i året som gikk

JEHOVAS organisasjon på jorden har fortsatt å ha framgang i løpet av det siste tjenesteåret. Jehovas velsignelse framgår tydelig av at det i 235 land og øysamfunn er mer enn seks millioner Jehovas vitner som har vist sin lojalitet overfor ham og vist sin tro på hans løfte om å skape en ny, rettferdig verden. Disse millionene er ikke mennesker som bare hevder at de er Guds tjenere; de forkynner også aktivt det gode budskap om Guds rike, noe som ble forutsagt av Jesus og nedskrevet i Matteus 24: 14. I samsvar med årsteksten for 2001 fortsetter de å «stå fullstendige og med en fast overbevisning i all Guds vilje». — Kolosserne 4: 12.

Det var mange spennende begivenheter Guds folk opplevde i det året som gikk. La oss se på noen av høydepunktene.

 Områdestevner hvor lærere i Guds Ord ble undervist

Noe av det mest minneverdige ved det året som gikk, var Jehovas vitners områdestevne «Lærere i Guds Ord», som ble holdt på hundrevis av steder verden over fra våren 2001 til tidlig på året i 2002. Millioner var til stede. Temaet for områdestevnet ble forklart av en taler på den første dagen av det tre dager lange stevnet. Han sa: «Jesus ville ikke reservere kunnskapens nøkkel for en elite, for en gruppe skriftlærde. Han sa til disiplene sine: ’Det jeg forteller dere i mørket, skal dere si i lyset; og det dere hører hvisket, skal dere forkynne fra takene.’ Jesus hadde et sterkt ønske om å formidle kunnskapen om Gud til så mange som mulig. Han ville at kunnskapen om Skriftene skulle deles med andre, ikke at den skulle bli holdt skjult.»

Stevneprogrammet omfattet taler som drøftet betydningen av bibelske profetier, og handlet om hvordan de kristne bør anvende bibelske prinsipper i sitt liv. På søndagen var det et skuespill med temaet «Vis respekt for Jehovas myndighet». Dette skuespillet fokuserte på den bibelske beretningen om Korahs opprør i ødemarken i motsetning til den trofaste måten hans sønner handlet på.

To publikasjoner ble presentert på dette områdestevnet. Den første var boken Jesajas profeti — lys for hele menneskeheten II. Den andre var brosjyren Hvordan man kan få et godt liv. I tillegg var det en ny traktat: Har du en udødelig ånd?

I løpet av august måned ble det holdt spesielle stevner i Frankrike og i Italia. I Frankrike ble disse spesielle stevnene holdt i Paris, Lyon og Bordeaux, og det høyeste samlede antall til stede var 160 045. Disse stevnene var til stor oppmuntring for brødrene i Frankrike som har vært utsatt for mye fordomsfull presseomtale. En bror sa: «Noen ganger føler vi  oss så alene i vår kamp, men nå, etter å ha hatt flere tusen av våre kristne brødre på besøk, har vi fått styrke til å gå på.»

I Italia ble det holdt spesielle stevner i Roma, Milano, Torino og Bari. Fem andre stevnebyer kunne lytte til deler av stevneprogrammet ved hjelp av telefonoverføring. På disse ni stevnene var det til sammen 289 133 til stede. På hvert av disse stevnene i Frankrike og i Italia ble det lest opp en ansporende resolusjon for forsamlingen. Stevnedeltakerne, som var kommet fra mange forskjellige land, gav sin tilslutning med et rungende ja! Denne erklæringen ble etterfulgt av en langvarig applaus.

Et globalt vitnesbyrd med Rikets budskap nr. 36

I månedene oktober og november i år 2000 ble nesten en halv milliard eksemplarer av Rikets budskap nr. 36 på 189 språk delt ut over hele verden. Rikets budskap appellerte til mange på grunn av det bibelske budskapet om Jesu Kristi tusenårige styre og de fargerike illustrasjonene. Hvis du er et av Jehovas vitner, var du sikkert med på å dele ut denne traktaten. Her er det noen rapporter om denne kampanjen fra forskjellige deler av verden.

Jehovas vitner i Alaska lot seg ikke avskrekke trass i at det var omkring 20 kuldegrader. Den presiderende tilsynsmannen i North Pole menighet sa: «Selv om det var vinter, var det noen beboere som ble stående ute i hagen og lese Rikets budskap nr. 36. Det enkle budskapet som framhever kontrasten mellom forholdene i dag, og de velsignelsene som vil bli utøst over menneskeheten, er tiltalende.»

I Albania ble 15 menigheter i noen av de større byene innbudt til å besøke avsidesliggende landsbyer. Brødrene og søstrene tok imot innbydelsen med stor begeistring og glede. Det førte til at 56 landsbyer med anslagsvis 50 000 innbyggere ble besøkt for første gang.

 Avdelingskontoret i Angola skriver: «Takket være forkynnernes iver og begeistring har kampanjen med Rikets budskap nr. 36 vært svært vellykket. Og det til tross for en vanskelige økonomisk situasjon og en krig som stadig har innvirkning på menighetene over hele landet. Da Rikets budskap ble delt ut, var det mange som begeistret tok imot denne traktaten. Det førte til at Angola rapporterte et enestående høydepunkt i november — 94 026 hjemmebibelstudier, en økning på nesten 10 000 fra den foregående måneden.»

Da en gruppe med Jehovas vitner i Kamerun var på vei til en landsby, mistet de ved et uhell en pakke med Rikets budskap nr. 36. En mann som hadde lagt merke til at forkynnerne delte ut Rikets budskap, så denne pakken i veikanten da han var på vei tilbake til gården sin. Han tok den opp og begynte å dele ut traktatene selv! Til slutt hadde han delt ut alle bortsett fra fire stykker. Da beboere spurte om de kunne få disse fire, avslo han og sa: «Jeg vil ikke arbeide for ingenting; disse skal jeg spare til familien min. Når Jehovas vitner kommer, vil de gi dere traktater.»

I Colombia foretok Jehovas vitner et gjenbesøk hos en kvinne som hadde tatt imot Rikets budskap nr. 36. Kvinnen sa at hun alltid hadde nektet å snakke med Jehovas vitner. Men etter å ha lest traktaten forstod hun at hun hadde gått glipp av noe veldig fint. Hun falt da på kne og bad inntrengende til Gud om tilgivelse. Senere kontaktet hun Jehovas vitner, og nå studerer hun Bibelen.

I en landsby i Kongo (Kinshasa) leste en uniformert politimann Rikets budskap nr. 36 med stor interesse. En tid senere fant han forkynnerne og fortalte dem at budskapet var kraftfullt og oppmuntrende. Han forsvant så en liten stund, men kom tilbake i sivile klær og med Bibelen i hånden. Han  sa: «Jeg vil bli med dere og utbre dette budskapet i betraktning av hvor viktig og betydningsfullt det er.» Forkynnerne forklarte vennlig at han måtte studere Bibelen først. Mannen tok imot det tilbudet, og han gjør fine framskritt i sitt studium.

En ung kvinne i Hellas som heter Joy, fant Rikets budskap nr. 36 ved inngangsdøren sin. Etter å ha lest den ringte hun med én gang til tanten sin som er et av Jehovas vitner. Hun fortalte tanten at budskapet hadde gjort dypt inntrykk på henne, og at hun ønsket å snakke med Jehovas vitner. Tanten kontaktet en søster som tjener som spesialpioner i det distriktet, og denne pioneren besøkte den unge kvinnen. Til deres overraskelse oppdaget de at de kjente hverandre fra før. Joy fortalte pioneren at selv om hun hadde en bibel, greide hun ikke å finne skriftsteder som var aktuelle i forbindelse med de problemene hun stod overfor. Hun tok med én gang imot tilbudet om et hjemmebibelstudium.

En forkynner i Sør-Korea tilbød Rikets budskap nr. 36 til en kvinne som motarbeidet sin sønn fordi han var et av Jehovas vitner. Tre dager senere besøkte forkynneren henne igjen og fortalte henne hva Bibelen sier om paradiset. Kvinnen reagerte positivt og et bibelstudium ble startet. Sønnen hennes sa med tårer i øynene: «Jeg kan ikke tro at mor har begynt å studere Bibelen.» Hun gjør fine framskritt.

Da noen Jehovas vitner i innlandet i Liberia gikk fra landsby til landsby for å dele ut Rikets budskap, tok de av fra hovedveien og kom til en avsidesliggende gård dypt inne i regnskogen. Da forkynnerne fortalte folkene på gården at de hadde gått seg bort, bemerket en ung mann: «Det var Guds ånd som ledet dere hit så vi kunne få disse traktatene.»

I Nederland tok folk begeistret imot Rikets budskap nr. 36. Over to millioner eksemplarer ble raskt delt ut.  Avdelingskontoret i Selters i Tyskland trykte 100 000 eksemplarer ekstra, likevel bad menighetene om enda flere. I byen Helmond fortalte et av Jehovas vitner en beboer at traktaten ble delt ut over hele verden. Mannen sa: «Vær så snill og vent litt.» Han gikk inn og ringte til en kamerat i Frankrike for å sjekke forkynnerens utsagn. Han sa til kameraten sin: «Jeg har et av Jehovas vitner utenfor døren min som har en traktat som han sier blir delt ut over hele verden. Har du fått en?» Kameraten svarte: «Ja, for ti minutter siden.» Mannen la på røret og gikk tilbake til døren og tok selv imot en traktat.

Avdelingskontoret i Russland mottok et interessant brev fra en ungdom som går i sjuende klasse. Han skrev: «Hallo. Jeg ble veldig glad for at jeg fant en traktat om det nye årtusenet i postkassen vår. Denne traktaten som dere gav oss, er det beste vi har opplevd i hele år! Vær så snill å sende oss mer informasjon.»

I tillegg til å hjelpe offentligheten hadde også forkynnerne selv nytte av kampanjen med Rikets budskap nr. 36. En forkynner på øya Saipan sa: «Jeg er virkelig glad for at  jeg kunne være med på å dele ut Rikets budskap. Jeg ble døpt i 1998, så dette var første gangen jeg var med i denne formen for tjeneste. Det oppmuntret meg til å prøve å forkynne om kveldene, noe som har ført til at jeg har fått snakket med flere. Som følge av dette arbeidet er min tro blitt styrket, og jeg føler meg nærere knyttet til Jehova.»

På Salomonøyene reiste Jehovas vitner til en avsidesliggende del av Malaita for å dele ut Rikets budskap nr. 36. Etter at de hadde gått i mer enn fem timer, kom de til en landsby hvor presten ønsket dem velkommen og viste stor interesse. Han sa at på over ni år hadde det ikke vært noen representanter fra hans kirke utenfor øya som hadde besøkt dem eller vist noen interesse for dem. Men her kom det en gruppe med fremmede som gjorde seg de anstrengelsene det er å gå over fjellene, for å hjelpe dem til å forstå Bibelens budskap. Det ble startet bibelstudier med alle familiene i landsbyen. Brødrene reiste tilbake annenhver uke, og snart viste ti av dem det ble studert med, fin framgang. Presten sa at hvis noen kunne være igjen hos dem for å starte en gruppe, kunne de bruke kirken i landsbyen til møtene. En spesialpioner besøker nå regelmessig denne gruppen. I den siste rapporten kom det fram at en representant for kirken besøkte landsbyboerne og tilbød dem mat hvis de gikk med på å slutte å studere med Jehovas vitner. Men alle hadde sagt at de ville fortsette med sine studier av Bibelen.

Mens noen Jehovas vitner var på ferie på et avsidesliggende sted i Venezuela, leverte de Rikets budskap nr. 36 til sin guide, en pemón-indianer. Han var så begeistret for traktaten at han leste den om og om igjen. Da den ble våt i et kraftig regnvær, hengte han den forsiktig opp til tørk. Han spurte om han kunne få flere traktater som han kunne ta med tilbake til stammen sin.

 Rettslige spørsmål i løpet av tjenesteåret

Av samvittighetsgrunner nektet Ivailo Stefanov å gå inn i militæret i Bulgaria. Som følge av det ble han dømt til ett og et halvt års fengsel. Bror Stefanov anket saken til den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og grunnlaget for anken var at hans religionsfrihet var blitt krenket. Da domstolen kunngjorde at den ville behandle saken, tok de bulgarske myndighetene initiativet til et forlik som fullstendig frikjente bror Stefanov og andre Jehovas vitner som var i samme situasjon. Den 3. mai 2001 godtok domstolen forliket. Som en del av forliket gikk også de bulgarske myndighetene med på å redusere lengden av den alternative siviltjenesten, som tidligere hadde vært dobbelt så lang som militærtjenesten.

I byen Blainville i Quebec i Canada ble det laget en vedtekt som sa at de som skulle gå fra dør til dør av religiøse grunner, først måtte innhente en skriftlig tillatelse. Den skriftlige tillatelsen tillot dør-til-dør-besøk bare fra mandag til fredag, var gyldig i kun to måneder og kunne ikke fornyes  før det hadde gått tolv måneder. Den 17. april 2001 erklærte en dommer ved en høyere domstol i Quebec at vedtekten ikke gjelder Jehovas vitners offentlige tjeneste. Dommeren sa at Jehovas vitner var fritatt fra å skaffe seg en skriftlig tillatelse, og at de ikke var bundet av begrensninger som gjaldt timer, dager, måneder eller år i sin religiøse dør-til-dør-virksomhet. Han omtalte Jehovas vitners tjeneste som «en kristen samfunnstjeneste» og påpekte at publikasjonene deres er «seriøs litteratur, som tar opp emner som religion, Bibelen, narkotika, alkoholisme, utdannelse, materielle problemer og skilsmisse». Det å sammenligne Jehovas vitner med dørselgere, sa dommeren, er «fornærmende, nedverdigende, sårende og ærekrenkende».

Den 22. februar 2001 traff høyesterett i Tbilisi i Georgia en avgjørelse om å annullere registreringen av to juridiske selskaper som ble brukt av Jehovas vitner: Foreningen Jehovas vitner i Georgia og Selskapet Vakttårnets representasjon i Georgia. Domstolen gjorde det helt klart at denne avgjørelsen ikke utgjorde et forbud mot Jehovas vitner. Den sa tvert imot at Jehovas vitner fortsatt kunne utføre sin religiøse virksomhet, deriblant holde møter, importere litteratur og leie eller eie eiendom. Men religiøse ekstremister har ignorert domsavgjørelsen og gjennomført en rekke brutale angrep som av en menneskerettighetsorganisasjon ble beskrevet som ren terror. Den 29. juni 2001 leverte Jehovas vitner en begjæring til den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å protestere mot myndighetenes passivitet overfor den uhemmede volden. Den 2. juli bestemte domstolen at begjæringen skulle betraktes som en prioritert sak. En positiv reaksjon kom den 30. mai 2001 da tollvesenet i Georgia frigav omkring 20 tonn av vår bibelske litteratur som ulovlig var blitt beslaglagt den 14. mars 2001. Litteraturen ble med én gang distribuert til menigheter over hele Georgia.

 I 1997 nektet den føderale forvaltningsdomstolen i Berlin i Tyskland å gi Jehovas vitner juridisk anerkjennelse som en ideell organisasjon. Dette avslaget var basert på den påstanden at Jehovas vitner ikke var tilstrekkelig lojale mot staten på grunn av sin nøytralitet i forbindelse med politiske valg. Jehovas vitner anket saken. Den 19. desember 2000 erklærte forfatningsdomstolen i Tyskland at en slik økt lojalitet ikke var påkrevd. Men saken ble sendt tilbake til forvaltningsdomstolene for at den skulle foreta en revurdering av søknaden om å bli juridisk anerkjent, denne gangen fra en annen synsvinkel: Krenker Jehovas vitner de enkeltes rettigheter? Det som det nå fokuseres på i saken, er trosoppfatninger og framgangsmåter med hensyn til blod, barneoppdragelse, utstøtelse og familieforhold.

Inntil nylig var det over 3500 Jehovas vitner i Hellas som hadde et kriminelt rulleblad fordi de har vært fengslet som følge av at de ønsket å bevare sin nøytralitet. Det at de hadde et kriminelt rulleblad, førte til at disse vitnene ikke fikk lov til å inneha offentlige stillinger eller arbeide i velferdsorganisasjoner og i banker. Noen var blitt nektet tillatelse til å arbeide i visse yrker. Nå sier en lov som er blitt vedtatt i Hellas, at disse vitnene ikke lenger skal betraktes som tidligere kriminelle. Den gunstige avgjørelsen i spørsmålet om den enkeltes rettighet til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner i saken «Thlimmenos mot Hellas» ved den europeiske menneskerettighetsdomstolen, var utvilsomt det som la grunnlaget for den nye loven.

Distriktsdomstolen i Kobe i Japan traff en gunstig rettsavgjørelse den 30. mars 2001 i en sak som gjaldt et av Jehovas vitner. En søster var blitt kidnappet og med makt blitt sperret inne i 17 dager for at hennes religiøse trosoppfatninger skulle bli «omprogrammert». Retten fastslo at den tiltalte  — en baptistprest — hadde sammensverget seg med denne søsterens tidligere mann og hans familie for å sperre henne inne mot hennes vilje. Den tiltalte ble dømt til å betale 400 000 yen (cirka 30 000 kroner) i erstatning.

Høyesterett i Romania har utvetydig erklært i to rettsavgjørelser at den religiøse organisasjonen Jehovas vitner er et juridisk anerkjent trossamfunn og skal nyte godt av alle de rettigheter som loven gir trossamfunn. Statens sekretariat for trossamfunn forsøkte å omstøte disse avgjørelsene, men det lyktes ikke. Den 2. april 2001 stadfestet høyesterett sin tidligere avgjørelse. Men hittil har ikke statens sekretariat for trossamfunn anerkjent Jehovas vitners lovformelige status til tross for at høyesterett har pålagt det å gjøre det.

Den 23. februar 2001, etter nesten seks års rettsforfølgelse og en tre år lang rettssak, avviste omsider en dommer søksmålet om å forby Jehovas vitner i Moskva i Russland. Men lettelsen blant brødrene var kortvarig, for den 30. mai 2001 annullerte byretten i Moskva den lavere domstolens avgjørelse og gav ordre om at saken skulle prøves på ny. Det vil bli den sjette gangen siden 1996 at Jehovas vitner må forsvare seg mot de samme grunnløse anklagene.

En avgjørelse som ble truffet den 21. februar 2001 ved en høyere domstol i Pennsylvania i USA, gav full støtte til en pasients rett til å bestemme over sin egen kropp og slo fast gyldigheten av «Fullmakt i helsespørsmål». Denne rettsavgjørelsen gjaldt Maria Duran som tydelig hadde gjort kjent at hun bestemt nektet å ta imot blodoverføring. Til tross for alle de forholdsregler Maria hadde tatt, skaffet hennes ikke-troende mann, med støtte fra Marias leger og sykehuset, en rettsavgjørelse som utnevnte ham som hennes formynder i nødstilfeller, selv om Maria hadde utnevnt en medtroende som hennes fullmektig i helsespørsmål. Den høyere domstolen  omstøtte rettsavgjørelsen, og fastslo at trass i motstand fra ektefelle, slektninger eller leger skulle hennes uttrykkelige instrukser når det gjaldt helsehjelp og hennes personlige valg av fullmektig, blitt respektert.

Nødvendig med flere Rikets saler

I mange land har det vært en stor utfordring å bygge Rikets saler, og det har vanligvis tatt lang tid å bygge. Noen menigheter hadde møter i saler som de leide i måneder — eller til og med år — mens byggearbeidet pågikk. I en uferdig Rikets sal i et afrikansk land var det en papegøye som bygde reiret sitt på en av takbjelkene. Det gikk ikke lang tid før papegøyen plystret med i Rikets sanger, noe som ingen hadde noe imot. Arbeidet gikk så sakte framover at papegøyen lærte å etterligne Vakttårn-studielederen og til og med sa navnene til brødrene og søstrene! Til slutt ble Rikets sal ferdig, og papegøyen måtte finne seg et annet sted å bo.

Som følge av et nytt og spennende byggeprogram blir Rikets saler i dag gjort ferdig i et forbløffende tempo. I de fleste utviklingsland blir nå Rikets saler bygd og innviet i løpet av bare tre—fire uker! Bare i Afrika er det blitt bygd 1074 Rikets saler det siste tjenesteåret — det er nesten 4 nye for hver arbeidsdag!

Målet med det nye byggeprogrammet for Rikets saler er egentlig tosidig. For det første må vi dekke det nåværende behovet for Rikets saler. Avdelingskontoret i Sør-Afrika skriver: «Dette er en spennende utvikling som vi er helt sikre på vil føre til at det blir bygd mange Rikets saler i de landene som så sårt trenger det.» For det andre må vi dekke det framtidige behovet og organisere byggearbeidet ved å bruke dyktige innfødte Jehovas vitner. I Benin, for eksempel, blir byggeprogrammet nå helt og holdent administrert av brødre der, og det kan også dekke framtidige behov for Rikets saler.

 Sammen med bygge- og prosjekteringskontoret i Brooklyn har fem regionale Rikets sal-kontorer gitt organisasjonsmessig hjelp til avdelingskontorer i Øst-Europa, Afrika, Asia, Oseania, Mellom- og Sør-Amerika og de karibiske øyer. Disse kontorene har et nært samarbeid med utvalgene ved avdelingskontorene for å hjelpe dem til fullt ut å dra fordel av de retningslinjer og den bistand som nå er tilgjengelig. Det er for eksempel blitt opprettet en avdeling for bygging av Rikets saler på hvert avdelingskontor som skal koordinere byggearbeidet. Denne avdelingen hjelper også menighetene når de skal finne en tomt, og har utarbeidet standardløsninger basert på de byggematerialer og byggemetoder som benyttes på stedet.

I 92 land ble byggearbeidet hindret fordi det var en alvorlig mangel på midler og faglærte arbeidere, men nå er det over 4000 frivillige i 352 grupper som, over kortere eller lengre perioder, arbeider på heltid med å bygge Rikets saler. Grunnen til at dette har vært så vellykket, er at det er blitt innført en ny form for spesiell heltidstjeneste. Kvalifiserte brødre i visse land arbeider på heltid med å bygge Rikets saler. I tillegg til dette er det 152 internasjonale tjenere som lærer opp brødre i disse landene, slik at de kan fylle viktige oppgaver i byggeprogrammet. Rikets sal-bygging er jo et menighetsprosjekt, så medlemmer av menigheten utgjør gjerne det meste av arbeidskraften.

Hvordan har noen reagert på dette nye byggeprogrammet? I Sara Linda i Trujillo i Venezuela ble den første Rikets sal nylig bygd. Med gledestårer sa en forkynner: «Det er så rørende at Jehova husket på oss. Stedet vårt finnes ikke engang på kartet!»

En søster i Rio de Janeiro i Brasil følte seg tilskyndt til å skrive: «I ti år har jeg gått fire kilometer og krysset en gangbro  for å komme på møtene. Jeg gjorde det også da jeg var gravid. Endelig gikk min drøm i oppfyllelse. En Rikets sal i vårt distrikt! Mange som det ledes et bibelstudium med, har allerede begynt å overvære møtene. Faren min, som har hatt studium tidligere, men som senere begynte og motarbeide meg, har ikke gått glipp av et eneste møte siden innvielsen. Denne uken begynte han å studere igjen.» En iakttaker som ikke er et av Jehovas vitner, innrømmer: «Jeg er 60 år gammel og har aldri sett noe lignende! Vitnene arbeider raskt, og de var glade og tilfredse. Jeg arbeider som murer for bystyret, og hver gang en jobb tar for lang tid, er det noen som sier: ’Vi må nok få tak i noen Jehovas vitner som kan hjelpe oss.’»

En eldste i Ukraina sier: «Siden vi greide å bygge en Rikets sal av standardtypen på bare én måned, hindret det oss ikke i å ta hånd om familien og utføre våre plikter i menigheten over en lang tidsperiode.» En søster legger til: «Vi føler stor glede. Vi så med våre egne øyne hvordan Jehova hjelper sitt folk. Tidligere hadde vi ikke noe håp om å få vår egen Rikets sal på grunn av vår økonomiske situasjon.»

Interesserte i Malawi er spesielt ivrige etter å komme sammen med oss når det finnes et passende møtested. Nafisi menighet sier: «Nå har vi en vakker Rikets sal som utgjør et fint vitnesbyrd. Det har gjort det lett å starte bibelstudier når vi forkynner. Overalt er folk overveldet. Vår Rikets sal er blitt et samtaleemne både på skolen, på arbeidet og i hjemmene.»

Ledere i lokalsamfunnet i Mosambik er også imponert over byggeprogrammet for Rikets saler. En høvding ble spurt om han hadde en eiendom hvor det kunne bygges en Rikets sal. Da han gav tillatelsen, sa han: «Jeg hørte om bygging av Rikets saler andre steder, og jeg ble bekymret siden  det ikke finnes noen i mitt område. Takk, Jehovas vitner, for at dere planlegger å bygge vår Rikets sal!»

Hvilken virkning har velorganiserte prosjekter på brødrenes og søstrenes ønske om å gjøre en frivillig innsats? Et medlem av en byggegruppe i Zimbabwe forteller: «Etter at vi hadde reist i regnvær i mange timer, kom vi fram til den landlige byggetomten hvor Rikets sal skulle bygges. Brødrene og søstrene som ventet på oss, hadde krøpet sammen under et tre og varmet seg ved et lite leirbål. Til tross for at det regnet, ønsket de oss smilende velkommen. Som en forberedelse til at vi skulle komme, hadde 60 stykker fra menigheten gravd grøfter til grunnmuren. De hadde begynt klokken fire om morgenen dagen før og var ferdig klokken seks den samme kvelden.»

Zongoro menighet i det samme landet hadde heller ingen Rikets sal. Nathan Muchinguri har tjent der siden han ble døpt i 1924. I mange år oversatte han bibelske publikasjoner til språket shona. Fordi han bodde utenfor Betel, tilbød avdelingskontoret seg å hjelpe ham økonomisk, men han sa nei takk til tilbudet. Han gav imidlertid uttrykk for at han ønsket å få gå på møter i en Rikets sal før han fullførte sin tjeneste her på jorden. Den 8. april 2001 fikk den 93 år gamle bror Muchinguri sitt ønske oppfylt. Zongoro menighet hadde sitt første møte i sin nye Rikets sal, og anledningen var Herrens aftensmåltid.

Siden dette byggeprogrammet begynte i november i 1999, er det blitt bygd 2097 nye Rikets saler i 92 land — et gjennomsnitt på 22 i uken! De sjenerøse bidragene som har kommet fra vårt verdensomfattende brorskap har gjort denne ’utjevningen’ mulig, slik at ’den menighet som hadde mye, ikke hadde for mye, og den menighet som hadde lite, ikke hadde for lite’. (2. Kor. 8: 14, 15) Har disse verdensomspennende  bestrebelsene Jehovas velsignelse? Tenk over dette: På mange av de stedene hvor det er blitt bygd en egnet Rikets sal, er møtedeltagelsen innen en måned ofte blitt fordoblet.

Medisinsk og kirurgisk behandling uten bruk av blod — tre videoer

En serie på tre videoer som viser hvor fornuftig og effektivt det er å gi medisinsk og kirurgisk behandling uten blodtransfusjoner, er blitt framstilt av lyd- og videoavdelingen på Patterson i USA sammen med brødre fra Tyskland og andre land. På alle de tre videoene viser anerkjente kirurger hvor effektivt det er å benytte metoder uten bruk av blod, i motsetning til framgangsmåter hvor det brukes blod. Den første videoen (som nå foreligger på norsk) har tittelen «Alternativer til transfusjon — enkle, trygge, effektive». Den ble laget spesielt med tanke på leger og medisinstudenter. Det gjøres  bruk av dataanimasjon for å illustrere blodbestanddelenes funksjoner.

Denne videoen ble fullført tidsnok til at den kunne delta på den 34. internasjonale film- og videofestivalen i USA. Det var til sammen 1500 filmer og videoer som deltok fra 33 land. «Alternativer til transfusjon»-videoen ble evaluert innen tre kategorier. I to av kategoriene — Forskningsdokumentar og Faglig-opplysende — ble videoen tildelt andreplass og fikk Sølvskjerm-prisen. I den tredje kategorien, Aktuelle spørsmål, fikk videoen førsteplass og mottok Gullkamera-prisen. Disse prisene viser at eksperter innen filmindustrien anerkjenner videoens kvalitet, nøyaktighet og faglige nivå, noe som bidrar til å øke den troverdighet videoens budskap har.

Den andre videoen har tittelen «Transfusion-Alternative Health Care—Meeting Patient Needs and Rights» (Alternativer til transfusjon — hvordan man kan ta hensyn  til pasientenes behov og rettigheter). Den er laget spesielt for journalister som skriver om medisinske spørsmål, og for helsemyndigheter, sosialarbeidere og dommere. Som tittelen viser, tar denne videoen opp hvordan man kan ta hensyn til pasienters medisinske behov, samtidig som man anerkjenner deres juridiske rettigheter. I tillegg blir det vist at det er mer økonomisk å bruke teknikker for kirurgi uten bruk av blod.

Den tredje videoen i serien heter «No Blood—Medicine Meets the Challenge» (Ikke blod — medisinen tar imot utfordringen). Den er laget for folk flest og er allerede blitt sendt av TV-stasjoner i USA. De positive kommentarene i intervjuene i filmen fra fagfolk som ikke er Jehovas vitner, vil utvilsomt bidra til å lære folk om verdien av kirurgi uten bruk av blod og bryte ned fordommene hos de uinformerte.

Nye avdelingskontorer gir pris til Gud

Her er det noen rapporter fra innvielsen av fem avdelingskontorer i forrige tjenesteår. La oss foreta en reise i fantasien — først til Sør-Amerika, hvor det ble innviet nye avdelingskontorer i Venezuela og Uruguay. Så drar vi til Ukraina i Øst-Europa, hvor Jehovas vitners arbeid var forbudt i mer enn 50 år. Det neste stedet vi skal til, er Malawi i det østlige Sentral-Afrika, hvor vitnene har utholdt mange år med forbud og forfølgelse. Til slutt skal vi til Barbados, en nydelig øy i Det karibiske hav.

VENEZUELA: Den 3. mars 2001 var det 1600 gjester fra 22 land som kom sammen på en vakker eiendom, 8 mil vest for hovedstaden Carácas, for å overvære innvielsen av det nye avdelingskontoret. I mars er det tørketid, så Aragua-fjellene var tørre og brune, men takket være kunstig vanning fra brønner på stedet var plenene og palmetrærne rundt avdelingskontorets bygninger frodige og grønne. De pent kledde  gjestene — mange med kamera — gikk omkring på området og inn og ut av de forskjellige bygningene mens de gav uttrykk for sin beundring og glede.

Da Venezuelas første avdelingskontor ble åpnet i september i 1946, var det bare 19 forkynnere av det gode budskap i landet. I løpet av de neste 50 årene ble flere av avdelingskontorets bygninger for små på grunn av økende behov. Avdelingskontoret fører for tiden tilsyn med 88 541 forkynnere av det gode budskap i Venezuela.

Mange av dem som var til stede ved innvielsen, hadde deltatt i byggearbeidet, som hadde vart i seks år. En internasjonal tjener sa: «Det var virkelig oppmuntrende å se at brødrene villig reiste i mange timer for å delta i byggearbeidet. Det var for eksempel en gruppe fra en menighet som leide en buss og kjørte av gårde kl. 23.00, reiste hele natten og var framme kl. 6.00. Etter å ha spist frokost arbeidet de sammen med oss hele dagen og tok så bussen den sju timer lange reisen hjem igjen.» Samværet i byggeperioden var så hyggelig fordi brødrene arbeidet sammen i enhet. — Sal. 133: 1.

Gerrit Lösch fra det styrende råd holdt innvielsestalen med temaet «Vekst som bringer pris til Jehova». Neste dag var det et rekordstort antall tilhørere, 113 260 vitner og interesserte fra alle deler av landet, som var kommet sammen i byen Valencia for å lytte til et annet spennende program som innbefattet et sammendrag av innvielsesprogrammet. *

URUGUAY: «For noen fantastiske mennesker! Det er virkelig flott å se så mange, både menn og kvinner, arbeide hardt med så stor glede. Dette kan bare skje hvis man har den rette motivasjonen og ikke er ute etter materiell vinning. Gratulerer, og fortsett med dette fine arbeidet!» Dette er bare  en av de mange kommentarene fra en rekke iakttakere som var på besøk under byggingen av det nye avdelingskontoret i Uruguay.

Den iver og samarbeidsånd Jehovas vitner viste under byggearbeidet, har de også vist opp gjennom de årene da de har utført sitt undervisningsarbeid. For 60 år siden var det få vitner i Uruguay, og blant dem var det seks pionerer fra Tyskland som syklet hele landet på kryss og tvers. Nå utgjør Jehovas vitner en solid, velkjent og respektert organisasjon med et forholdstall på én forkynner pr. 287 innbyggere og et gjennomsnitt på fem eldste i hver menighet. Som følge av økningen ble det selvfølgelig behov for et større avdelingskontor.

Under innvielsesprogrammet den 31. mars 2001 ble det gitt uttrykk for takknemlighet overfor de mange vitnene som hadde bidratt med sin erfaring og sin faglige dyktighet til dette prosjektet. Programmet omfattet også mange intervjuer med tidligere misjonærer som har tjent i Uruguay. De hadde reist fra land som ligger langt borte, for å være til stede ved innvielsen. Innvielsestalen ble holdt av bror Lösch. Han understreket at hovedformålet med forkynnelsesarbeidet er å bringe pris og ære til Jehova. *

UKRAINA: Det har vært forkynnere av det gode budskap i mer enn 110 år i Ukraina. Men i løpet av det siste tiåret har det vært spesielt rask vekst. Økningen på 530 prosent i antall forkynnere i løpet av 1990-årene resulterte i et presserende behov for et avdelingskontor. For å dekke dette behovet ble det valgt ut et nydelig sted på landet, omkring fem kilometer nord for Lviv, hvor avdelingskontoret skulle bygges. Bygningene består av et boligkompleks med  104 boligrom, moderne kontorer, kjøkken, vaskeri, bilverksted og litteraturlager.

To år og tre måneder etter at man fikk byggetillatelsen, hadde brødrene forvandlet området fra en tidligere ungdomsleir til et tiltalende kompleks av bygninger som til sammen utgjør avdelingskontoret. Det ligger i en skog hvor brødrene holdt møter i løpet av de årene arbeidet var forbudt.

Lokale myndigheter krevde at veien opp til avdelingskontoret skulle asfalteres. Brødrene leide et lokalt entreprenørfirma til å gjøre arbeidet og understreket at veien, som er 1200 meter lang, måtte være ferdig asfaltert før utgangen av oktober 2000. Grunnen til det var at det vanligvis begynner å snø i november. Firmaet klarte ikke å fullføre arbeidet til den datoen som var avtalt. Men siden været fortsatt gjorde det mulig å utføre veiarbeid, bestemte brødrene seg for å hjelpe til med å fullføre oppgaven. Alle arbeidet hardt, og lørdag den 16. desember var veien endelig ferdig. Den natten ble hele området dekket av et teppe av snø. Hvis du spør noen av dem som bor i dette området, om hvorfor høsten 2000 var så uvanlig varm og lang, svarer de: «Fordi Jehovas vitner måtte få ferdig veien.»

Innvielsesprogrammet ble holdt den 19. mai 2001. Brødre og søstre fra 35 land var til stede under programmet, hvor Theodore Jaracz og Gerrit Lösch fra det styrende råd holdt taler. Dagen etter var det 72 023 som overvar et spesielt program som ble holdt på de største stadionene i Lviv og Kiev. Mange som hadde tjent i flere tiår under forbud, var til stede. De var begeistret over å se et så pent avdelingskontor som vil bringe stor ære og pris til Jehova. *

 MALAWI: Mot slutten av ettermiddagen lørdag den 19. mai 2001 kom mer enn 2200 malawiske vitner og 200 gjester fra 21 land sammen under en solskjerm laget av lange stolper av eukalyptustre, bambus og tørket gress. Da de skulle synge den avsluttende sangen, var det begynt å mørkne, så de kunne ikke se ordene i sangboken. Fra den vakre plattformen ledet en dirigent brødrene mens de sang sang nr. 56 på den typisk afrikanske måten — firstemt og uten musikkakkompagnement. De trengte ikke sangbøkene; de kunne teksten utenat. De besøkende fra andre land ble sterkt grepet da de lyttet til disse trofaste Jehovas tjenere, hvorav de fleste hadde vært døpt i mer enn 40 år og hadde utholdt store lidelser på grunn av sin tro.

Da brødrene og søstrene fikk en omvisning på det nye avdelingskontoret den formiddagen, begynte de helt spontant å synge Rikets sanger og å vinke til alle de møtte under omvisningen. Før denne begivenheten hadde de ansvarlige ved flyplassen gått med på å spille Rikets melodier, nr. 1, over høyttaleranlegget for å ønske de utenlandske gjestene velkommen. For en varm og teokratisk velkomst det viste seg å være! Musikken blir fortsatt spilt på flyplassen.

«Viser du at du er takknemlig i Jehovas tjeneste?» var det spørsmålet som ble stilt av Sébastien Johnson, som besøkte Malawi som sonetilsynsmann. Da han gjennomgikk Mika 6: 6—8, viste han at Jehova ikke krever for mye av oss. Taleren oppmuntret til daglig bibellesning og til å leve etter Bibelens gagnlige prinsipper. Guy Pierce fra det styrende råd bygde innvielsestalen over temaet «Gled dere over det Jehova skaper». Bror Pierce sa: «Deres aktivitet og lange historie med trofast tjeneste har lagt grunnlaget for den økningen som finner sted i dag. Fortsett å gjøre alt dere kan i deres hellige tjeneste for Den Høyeste Gud, Jehova.»

 Søndag den 20. mai, på et stadion i Lilongwe, ble de 17 378 som var til stede, minnet om at forkynnertallet var omkring 30 000 da forbudet ble opphevet i 1993. I dag er det nesten 50 000 Jehovas vitner i Malawi! Ja, innvielsen av det nybygde avdelingskontoret var i sannhet minneverdig — en dag med seier for Jehova! *

BARBADOS: Det nye avdelingskontoret på Barbados, med en nærliggende Rikets sal, er omgitt av gressplener og  blomstrende planter på en høyereliggende tomt på ti mål, hvor en har en storartet utsikt over Det karibiske hav. Disse pene bygningene som ble oppført på 18 måneder, ligger i et stille område i Prospect, St. James, omkring fire kilometer fra Bridgetown, hovedstaden på Barbados.

Betel-familien har ti medlemmer og bor på det nye avdelingskontoret som har åtte boligrom, kontorer og en spisesal. Det er også en Rikets sal like ved, med plass til 275 personer. Disse nye bygningene erstatter det tidligere avdelingskontoret, som lå i Bridgetown, omkring en timinutters kjøretur unna. Da de tidligere lokalene — som lå i en relativt stille forstad til Barbados’ hovedstad — ble tatt i bruk i 1969, var det til sammen omkring 1200 forkynnere på de seks store og flere mindre øyene som avdelingskontoret fører tilsyn med. I år 2000 hadde antallet steget til 2390 forkynnere fordelt på 25 menigheter og en isolert gruppe. Avdelingskontoret var da blitt altfor lite til å ta hånd om det økende antall menigheter, og den en gang så stille forstaden var blitt til et støyende forretningsstrøk.

Lørdag den 2. juni 2001 var det 676 gjester, både fra de øyene som avdelingskontoret fører tilsyn med, og fra 15 andre land. De gledet seg over innvielsesprogrammet som omfattet en historisk oversikt over arbeidet på Barbados. Høydepunktet var foredraget «Gled Jehovas hjerte», som ble framført med en smittende begeistring av John E. Barr fra det styrende råd. Til gagn for dem det ikke var plass til ved selve innvielsesprogrammet, ble det holdt et spesielt møte dagen etter. Det var 3332 til stede på det. *

Det er til sammen 20 133 ordinerte Ordets tjenere som arbeider ved avdelingskontorene verden over. Alle er medlemmer av Ordenen av spesielle heltidstjenere.

[Fotnoter]

[Bilder på side 6]

På områdestevnet «Lærere i Guds Ord» ble blant annet «Ny verden-oversettelsen» med tradisjonelle kinesiske tegn og forenklede tegn presentert i Hongkong

[Bilder på side 11]

Nesten en halv milliard eksemplarer av «Rikets budskap» nr. 36 ble distribuert verden over

[Bilde på side 13]

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i Frankrike

[Bilde på side 21]

Bror og søster Muchinguri foran den nye Rikets sal

[Bilde på side 22]

De tre prisene som ble mottatt for videoen «Alternativer til transfusjon — enkle, trygge, effektive»

[Bilder på sidene 28 og 29]

Avdelingskontorer som nylig er innviet

(1) Malawi

 (2) Barbados

(3) Uruguay

(4) Venezuela

(5) Ukraina