Et brev fra det styrende råd

Kjære brødre og søstre!

DET er en stor glede å skrive til dere. Vi vil rose dere for at dere fortsetter å vise kjærlighet og selvoppofrelse. Som dere vil se av denne årboken, ble det utrettet mye godt forrige tjenesteår. Igjen har vi brukt over en milliard timer i forkynnelses- og undervisningsarbeidet, der vi på en direkte måte oppmuntrer mennesker til å nærme seg Jehova. Er det ikke en ære å få være vår store Gud og himmelske Fars medarbeidere? — 1. Kor. 3: 9.

Med tanke på det arbeidet som ligger foran oss, er vi sikker på at dere vil fortsette å etterligne den iver og tro som ble vist av de Guds tjenere som det står om i Bibelen. Apostelen Paulus, for eksempel, var opptatt av å være så effektiv som mulig i arbeidet med å fremme Rikets interesser. Han skrev tydeligvis sitt første brev til den kristne menigheten i Korint det siste året han var i Efesos. Angående sine planer for den nærmeste framtid skrev han: «Jeg blir i Efesos inntil pinsehøytiden; for en stor dør som fører til virksomhet, er blitt åpnet for meg, men det er mange motstandere.» — 1. Kor. 16: 8, 9.

Paulus hadde egentlig tenkt å reise til Makedonia og Korint. Men han øynet en mulighet til å gjøre nyttig arbeid ved å bli i Efesos en stund til. Paulus var fleksibel. Han la merke til en gunstig situasjon — han kunne fremme Rikets interesser der han var — så han justerte planene sine etter det. En stor dør som førte til virksomhet, var blitt åpnet for Paulus, og han var ivrig etter å gå gjennom den.

Det ville kreve mye arbeid å gjøre det. Han måtte forkynne det gode budskap og bygge opp menigheten i Efesos. Paulus  sa senere til de eldste i menigheten i den byen: «Jeg . . . unnlot [ikke] å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller å undervise dere offentlig og fra hus til hus. Men jeg avla et grundig vitnesbyrd både for jøder og for grekere om anger overfor Gud og tro på vår Herre Jesus.» — Apg. 20: 20, 21.

Mange av dere, kjære brødre og søstre, har også benyttet de mulighetene som har åpnet seg for dere. I det tjenesteåret som gikk, var det i gjennomsnitt 798 938 som ordnet seg slik at de kunne ta del i en form for pionertjeneste. Noen av dere har reist til fremmede land for å tjene som misjonærer. Nidkjært forkynner dere det gode budskap og bygger opp menigheter. Andre av dere har lært et nytt språk for å kunne hjelpe fremmedspråklige som bor i nærheten av dere. Og andre igjen har ordnet seg slik at de har kunnet forkynne i ledig distrikt eller tjene der det er større behov. Noen har også erfart at en stor dør til virksomhet er blitt åpnet for dem på skolen eller på jobben, eller at andre situasjoner har gjort det mulig å avlegge et virkningsfullt vitnesbyrd, for eksempel over telefonen. Opplevelser fra hele verden vitner om at Guds folk, både unge og gamle, ivrig søker etter og finner anledninger til å formidle kunnskapen om sannheten til folk overalt.

Vær forvisset om at Jehova ser de anstrengelsene dere gjør dere, og setter stor pris på dem. Bibelen sier: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn.» (Hebr. 6: 10) Fortsett å være på utkikk etter muligheter til å fremme den rene tilbedelse. Noen av dere kan kanskje utvide tjenesten. Vi kan alle gå inn for å gjøre vår tjeneste mer effektiv.

Når vi utfører det oppdrag som består i å forkynne, møter vi ofte motstand. Husk at Paulus, etter å ha sagt at en stor dør til virksomhet var blitt åpnet for ham, skrev: «Det er mange motstandere.»  Paulus’ motstandere var både jøder og ikke-jøder. Noen gikk til direkte angrep på ham, og andre sammensverget seg mot ham. — Apg. 19: 24—28; 20: 18, 19.

Vi står overfor en lignende situasjon i dag. Og jo nærmere vi kommer ødeleggelsen av denne onde verden, jo mer motstand regner vi med å møte. Satan er fylt med «stor vrede», og hans vrede er særlig rettet mot dem som tjener Gud. (Åp. 12: 12) Glem aldri at Satan er «verdens hersker». Jesus sa til disiplene: «Hvis dere var en del av verden, ville verden holde av sitt eget. Men fordi dere ikke er en del av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.» — Joh. 14: 30; 15: 19.

Vi er fast bestemt på at ingen skal få svekke vår tro på Gud eller få oss til å sette ned tempoet i forkynnelsesarbeidet. Vi vet at det vil fortsette å være noen som går til angrep på oss og sammensverger seg mot oss. Likevel fortsetter vi å forkynne det gode budskap om Riket, og vi stoler på at Jesus skal knuse Satan og hans horder når Jehovas tid er inne til det. Motstandere klarte ikke å bringe apostelen Paulus til taushet, og de bringer heller ikke Jehovas tjenere i dag til taushet. Trass i Satans vrede og verdens hat er Jehovas ånd sterkt virksom blant Hans folk i dag. For en glede det er å se at det er et nytt høydepunkt i antall forkynnere av det gode budskap, nemlig 6 304 645!

Det er vår bønn at dere fortsetter å benytte alle muligheter til å fremme Jehovas rikes interesser. Vi vil at dere skal vite at vi har kjærlig omtanke for hver og én av dere, og vi står «skulder ved skulder» i tjenesten for Den Høyeste Gud, Jehova. — Sef. 3: 9.

Deres brødre

Jehovas vitners styrende råd