Høydepunkter i året som gikk

JEHOVA forutsa at folk skulle strømme til hans symbolske fjell for å bli lært av ham «i dagenes siste del». (Mi. 4: 1, 2) I fjor fortsatte denne profetien å bli oppfylt ved at mange flere handlet i samsvar med årsteksten for 2003: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» (Jak. 4: 8) Noe som hjalp mange til å komme i et nærere forhold til Jehova, var serien av områdestevner og internasjonale stevner med temaet «Gi Gud ære».

Stevnene med temaet «Gi Gud ære»

«Når den livløse delen av Jehovas skaperverk kan gi ham ære, hvor mye mer bør da ikke vi, som kan tenke og snakke,  gi ære til vår store Skaper!» sa en av talerne på de ovennevnte stevnene. Så siterte han Åpenbaringen 4: 11, som lyder: «Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.»

Områdestevnene med temaet «Gi Gud ære» bød på en spesiell mulighet til å lovprise Jehova, og det gjorde også de 32 internasjonale stevnene. Det ble holdt internasjonale stevner i Australia, Canada, Chile, Danmark, Ghana, Japan, Mexico, Spania, Sveits, Sør-Afrika, Ukraina, Ungarn og USA (Hawaii innbefattet). Misjonærer og andre som tjener utenlands, fikk anledning til å besøke sitt hjemland, der de ble intervjuet om sin virksomhet i fjerntliggende distrikter. Det var også tusener av utenlandske brødre til stede på disse stevnene.

Noe som var til spesiell glede for de besøkende som overvar de internasjonale stevnene, var at de fikk besøke avdelingskontorene i vertslandene. Avdelingskontoret i USA tok gjestfritt imot over 6750 stevnedeltakere fra 36 land og serverte dem nesten 15 000 måltider. Etter et middagsmåltid sang en gruppe brødre og søstre fra Sør-Afrika firstemt for Betel-familien på seks språk: afrikaans, engelsk, sepedi, sesotho, xhosa og zulu. Sangen var så mektig og vakker at mange tilhørere ble rørt til tårer.

En stevnedeltaker i en annen gruppe bar et stevnemerke som viste at han hadde reist rundt halve kloden. Han sa: «Det er en fantastisk opplevelse å få tilbringe all denne tiden sammen med åndelige brødre og søstre. Jeg kommer aldri til å glemme det. Det er en forsmak på den nye ordning.» En bror fra Storbritannia som forlot sannheten som 17-åring, men kom tilbake for noen år siden, ble rørt da han så et maleri som skildret den bortkomne sønnen. Senere, da han  spiste et måltid sammen med Betel-familien i Brooklyn, tenkte han over Jehovas barmhjertighet og fikk tårer i øynene. En bror fra Spania fortalte at hans kone aldri hadde sett ham gråte i løpet av de 29 årene de hadde vært gift. Men han gråt da han og hans reisefeller ble ønsket velkommen av en stor gruppe glade Jehovas vitner på den internasjonale flyplassen i Houston i Texas.

Når det skal arrangeres store stevner, kan det være vanskelig å få leid egnede møtesteder til en rimelig pris. Men Jehovas vitner har ofte dratt nytte av det gode omdømmet de har skaffet seg i årenes løp. Det blir illustrert ved det et avdelingskontor rapporterte: «Etter en grundig undersøkelse fant vi bare ett anlegg som egnet seg for å ta imot de 50 000 deltakerne som var ventet til stevnet. Men da brødrene kontaktet stadionledelsen, viste det seg at leien var for høy. Noen dager etter at avdelingskontorets representanter hadde kommet med sin forespørsel, henvendte stadionledelsen seg til avdelingskontoret og bad om et nytt møte. Senere sa en av driftslederne: ’Til å begynne med hadde vi bare en vag forestilling om hva dere spurte om. Men så snart vi forstod hva slags stevner dere arrangerer, og ble klar over at dere tar dere av mye av organiseringen selv, ble vi tent på ideen. Vi er imponert over deres gode organisering, grundige planlegging og store ekspertise.’» Det hele endte med at Jehovas vitner fikk leie stadionet til en overkommelig pris.

Nye publikasjoner

Studerer du Guds Ord flittig? Da ble du uten tvil begeistret over å få den 36-siders brosjyren «Se det gode landet», som er trykt i vakre farger. Brosjyrens grafiske framstillinger, kart, fotografier, digitale illustrasjoner og mange andre trekk vil helt sikkert berike ditt personlige studium. Det kan være nyttig å oppbevare et eksemplar av «Se det  gode landet» sammen med studiebibelen din og de hjelpemidlene til studium som du regelmessig bruker. Husk også å ta med denne brosjyren på menighetsmøtene, så du har den for hånden under taler og drøftelser som dreier seg om bibelske land.

Under talen «Våre barn — en dyrebar arv» presenterte taleren den vakkert illustrerte, 256-siders boken Hør på den store Lærer. Foreldre som setter stor pris på denne arven fra Gud, vil glede seg over å studere den fine, nye publikasjonen sammen med barna sine. Boken sier: «Barn . . . trenger moralsk veiledning, prinsipper å leve etter. Og det trenger de fra de er helt små. Hvis man venter for lenge med å gi slik veiledning, kan det få triste følger.»

Hør på den store Lærer inneholder over 230 bilder — nesten dobbelt så mange bilder som i Min bok med fortellinger fra Bibelen. Alle bilder og grupper av bilder har en billedtekst, i de fleste tilfeller i form av et spørsmål. Svarene finnes på den samme siden. Disse og de mange andre spørsmålene gjennom hele boken kan stimulere til gode samtaler, der barna gir fritt uttrykk for det de har på hjertet. Billedteksten på side 101 lyder for eksempel: «Hvorfor er det viktig å huske å takke?» Og dere foreldre, pass på at dere leser innledningen til boken, «Hva barn trenger å få av foreldrene». Hvis dere følger de forslagene som blir gitt der, vil familien deres få størst mulig utbytte av dette fine hjelpemidlet til studium.

Ny video til glede for de døve

John A. Gillespie, en pilegrim, det vil si reisende tilsynsmann, framførte i 1915 sanger på tegnspråk for den lille forsamlingen av døve som overvar et stevne i USA som ble holdt av de internasjonale bibelstudenter, som Jehovas  vitner var kjent som den gangen. Nå finnes det over 1200 menigheter og grupper av døve forkynnere og interesserte rundt om i verden. Hvordan får de åndelig føde?

For tiden finnes det hjelpemidler til bibelstudium på 18 tegnspråk, og antallet fortsetter å øke. De som bruker amerikansk tegnspråk, opplevde noe spesielt hyggelig i september 2002. Fra og med den måneden begynte studieartiklene i Vakttårnet å komme ut på video som en månedlig utgave. Det hjelper de døve på måter som andre lett kan ta for gitt.

Tenk over dette: De fleste hørende Jehovas vitner kan sitere en rekke skriftsteder etter hukommelsen. Det er fordi de hører eller leser nøyaktig de samme ordene hver gang. Men døve forkynnere støter ikke alltid på slike konsekvente gjengivelser. Hvorfor ikke? Fordi de ikke har Bibelen på tegnspråk, og de som behandler poster på menighetsmøtene, bruker ikke alltid de samme tegnene for å gjengi skriftsteder. Men det ble en forandring på dette da det begynte å bli utgitt videoversjoner av publikasjoner på amerikansk tegnspråk. Og nå som studieartiklene i Vakttårnet også er tilgjengelige på video, kan døve forsamlinger dra nytte av konsekvente gjengivelser av skriftsteder.

En annen fordel er at menigheter og grupper som bruker amerikansk tegnspråk, ikke lenger behøver å gi noen i oppdrag å være «oppleser» på Vakttårn-studiet. I hørende menigheter bruker kanskje oppleseren en times tid ekstra på å forberede seg til Vakttårn-studiet, slik at han kan lese artikkelen godt. Men i en menighet av døve forkynnere har de som har fått i oppdrag å tolke en artikkel, ofte brukt mange timer på å forberede seg. Nå kan denne verdifulle tiden bli brukt på andre åndelige aktiviteter. Hva synes brødrene og søstrene om den nye ordningen?

 En gruppe døve forkynnere i staten Rhode Island i USA skrev: «Vi ble overlykkelige da det ble opplyst at vi skulle få Vakttårnet på video. Ja, noen av forkynnerne ble rørt til tårer.» En Vakttårn-studieleder i Florida fortalte at det nå er mange flere som rekker hånden i været for å kommentere. Han har derfor fått «det hyggelige problem at det er for mange hender å velge mellom»! Han tilføyde at «kvaliteten på kommentarene også er blitt merkbart bedre». En annen eldste skrev: «Resultatene har vært enestående. Forkynnerne forstår selv dype tanker svært godt.» Ja, takket være Jehovas rike velsignelse kan stadig flere døve glede seg over det privilegiet det er å kjenne og herliggjøre Gud. — Rom. 10: 10.

Hjelp til oversettere

Den åndelige føden som blir skaffet til veie av den trofaste forvalter-klassen, er nå tilgjengelig på over 390 språk. (Luk. 12: 42) Oversetting utgjør derfor en stor og stadig voksende del av det arbeidet Jehovas organisasjon utfører.

God oversetting dreier seg ikke bare om å bytte ut hvert ord i originalteksten med et tilsvarende ord på det innfødte  språket. Det dreier seg i stedet om å gjengi nøyaktig de samme tankene. Oversetterne trenger opplagt å forstå originalteksten godt før de kan begynne å oversette. Det kan til tider være litt av en utfordring.

Under ledelse av det styrende råd ble derfor en gruppe kvalifiserte brødre utnevnt til å tjene som lærere for oversettere. De fikk først opplæring ved å gjennomgå et program som blir kalt «Kurs i forbedret forståelse av engelsk». Etter at de hadde fullført kurset, som ble holdt på Vakttårnets undervisningssenter ved Patterson i New York, besøkte de oversetterteam over hele verden i løpet av tjenesteårene 2002 og 2003. De tilbrakte omkring tre måneder sammen med hvert team, og i løpet av den tiden gjennomgikk de kurset med oversetterne og gav dem praktisk hjelp i arbeidet deres. Takket være dette programmet føler oversetterne at det nå er lettere å få tak i den fulle betydningen av den engelske teksten.

Et oversetterteam sa: «I sin godhet fant Jehova det passende å gi oss hjelp til å bli bedre rustet til å ta oss av vår  oppgave. Nå føler vi oss mye sikrere. Med Jehovas velsignelse ser vi fram til å oppnå gode resultater.» En tilsynsmann for en oversettelsesavdeling sa: «Før måtte mange av oss slite i timevis for å forstå vanskelige engelske uttrykk og setninger. Det gjorde at arbeidet vårt gikk tregt. Så vi er svært glade for kurset i forbedret forståelse av engelsk. Det viste oss hvordan vi kan analysere den engelske teksten på en systematisk måte, og det lærte oss nyttige metoder for å gripe an vanskelige tekster. Som følge av det har vi nå færre bekymringer og kan produsere mer nøyaktige oversettelser på kortere tid.»

Et annet team skrev: «Dette kurset var mer praktisk enn noen tilsvarende verdslig utdannelse fordi det var skreddersydd for våre konkrete behov. Vi tror at dette tiltaket vil hjelpe oversettere over hele verden, slik at det blir lettere for sauelignende mennesker å ’få tak i meningen’ i sannheten.» — Matt. 13: 23.

Hittil har omkring 1660 oversettere som arbeider med over 150 språk, gjennomgått kurset. I tillegg er programmet blitt tilrettelagt for dem som oversetter til tegnspråk, og for dem som oversetter fra spansk til de innfødte språkene i Mellom- og Sør-Amerika.

Rustet til å bli bedre lærere

Både Jehova og hans enbårne Sønn — «Ordet» — legger stor vekt på kommunikasjon. (Joh. 1: 1, 14; 3: 16; Åp. 19: 13) Den tro slave-klassen ser det på samme måte og arbeider hardt for å hjelpe Guds folk til å forbedre sin evne til å forkynne og undervise. Med det målet i tankene utarbeidet Jehovas organisasjon boken Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen. Etter at denne læreboken ble tatt i bruk på den teokratiske tjenesteskolen i januar 2003, har mange forkynnere uttrykt sin verdsettelse.

 «Det finnes ingen annen religiøs gruppe som er så opptatt av å hjelpe medlemmene sine, både unge og gamle, til å kommunisere godt,» skrev en eldste på Filippinene. En eldste i Brasil sa: «Jeg ser på januar 2003 som en milepæl i Jehovas vitners historie.» En annen uttalte: «Jeg har lagt merke til at de unge i menigheten viser større interesse for å delta i skoleprogrammet. Noen har lest læreboken fra perm til perm og gjort alle øvelsene — alt sammen før stoffet er blitt gjennomgått på skolen!» En reisende tilsynsmann har gjort god bruk av skoleboken på hyrdebesøk. Han skriver: «Slike kapitler som ’Studium er utbytterikt’ og ’Vit hvordan du bør svare’ er til stor hjelp når jeg skal forberede meg til møtene og til tjenesten.»

En søster i Storbritannia sa at «innføringen av øvelser er en utmerket del av læringsprosessen. Hvis vi ønsker å tilegne oss de ferdighetene vi lærer om på skolen, må vi praktisere dem i hverdagen. Øvelsene sørger for at vi gjør det». En bror i Japan som har en talefeil, skriver: «Hver gang jeg skal ha et leseoppdrag, går jeg rundt og bekymrer meg for at jeg ikke skal gjøre det særlig bra på podiet. Jeg er klar over at min egen negative tankegang gjør saken verre. Så sist jeg fikk et oppdrag, skrev jeg ned punkter fra skoleboken under underoverskriften ’Hvordan du kan artikulere tydelig’ (sidene 87 og 88) og i rammen ’Hva du kan gjøre hvis du stammer’ (side 95). Jeg regner selvsagt ikke med at jeg skal overvinne stammingen med én gang, men jeg er fast bestemt på ikke å gi opp!»

Avdelingskontoret i Kenya skriver: «I Burundi har brødrene uttrykt verdsettelse av den nye skoleboken, som nå er utgitt på språket kirundi. I et land der mange har begrenset skolegang, kan elevene på den teokratiske tjenesteskolen nå forstå de forskjellige taleregenskapene bedre. Som følge av  det viser de større begeistring når de framfører oppdragene sine.»

Boken har også hjulpet enkelte til å forbedre sine skriveferdigheter. En eldre, skrøpelig søster i Mexico sier: «På sidene 71 til 73 i skoleboken fant jeg noen praktiske forslag til hvordan man kan skrive brev. Jeg bruker denne måten å forkynne på fordi jeg ikke er særlig sprek. Før nølte jeg med å skrive til slektningene mine. Men takket være den veiledningen som står i den nye boken, kan jeg nå avlegge et bedre vitnesbyrd for dem.» En områdetilsynsmann i Sør-Afrika uttalte: «Dette er virkelig en enestående lærebok. Den gir ikke bare en rent teknisk redegjørelse for taleregenskaper, men gir stoffet et åndelig innhold ved å vise hvordan disse egenskapene er et resultat av kristen kjærlighet og omtanke for andre.»

Rettssaker

Den 17. juni 2002 traff høyesterett i USA en historisk avgjørelse i saken «Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc., mfl. mot Stratton kommune mfl.» I denne avgjørelsen, som ble truffet med åtte stemmer mot én, sa landets høyesterett at vedtekter som krever at man innhenter tillatelse før man driver husagitasjon eller foretar pengeinnsamling, er grunnlovsstridige slik de er blitt anvendt på Jehovas vitners offentlige forkynnelse.

Etter denne seieren tok den juridiske avdelingen ved avdelingskontoret i USA kontakt med kommuneadministrasjoner over hele landet. Som følge av det ble problemer i forbindelse med vårt forkynnelsesarbeid løst i 238 kommuner som tidligere hadde forsøkt å anvende vedtekter som regulerer husagitasjon eller pengeinnsamling, på vår offentlige forkynnelse. På grunn av avgjørelsen i saken mot  Stratton kommune er Rikets forkynnere i 216 andre kommuner ikke lenger nødt til å registrere seg hos politiet eller andre etater før de går ut i felttjenesten. Måtte Jehova fortsette å fjerne slike hindringer. — Jes. 40: 4; Matt. 24: 14.

Brødre i Armenia som nekter å utføre militærtjeneste av samvittighetsgrunner, blir fremdeles arrestert og satt i fengsel. Statsadvokaten i Jerevan, landets hovedstad, har flere ganger anket de dommene våre brødre har fått, fordi han ønsker at de skal få lengre fengselsstraff. Dommerne har tatt disse ankene til følge og ilagt strengere straffer.

I februar 2003 godtok Den europeiske menneskerettighetsdomstol å behandle en sak som gjaldt to av Jehovas vitners tidligere misjonærer. Dette ekteparet, som ble utvist fra Bulgaria i 1995, mente at deres rett til religionsfrihet og til å slippe å bli diskriminert var blitt krenket. Domstolen fant at klagen ’ikke var ugrunnet’.

Like etter at en menighet i Asmara i Eritrea hadde feiret Herrens aftensmåltid, omringet politiet møtelokalet og arresterte alle de 164 som var til stede — menn, kvinner og barn. De ble holdt i forvaring og forhørt hele natten. Neste dag løslot myndighetene barna og de fleste av søstrene og de nyinteresserte. De andre ble flyttet til det største fengselet i Asmara, der noen ble holdt i forvaring i nesten en måned før de ble løslatt. For øvrig sitter ti brødre fremdeles i fengsel fordi de av samvittighetsgrunner nekter å utføre militærtjeneste. Tre av dem har sittet bak lås og slå i ni år.

Våre brødre i Georgia blir fremdeles utsatt for ondsinnete angrep. Områdestevner er blitt avbrutt med makt av tjenestemenn og bevæpnede politifolk som har troppet opp på stevner som allerede har vært i gang. De har overtatt podiet og bedt forsamlingen dra hjem. I ett tilfelle sperret de av veiene i nærheten av stevnestedet for å hindre  brødrene i å komme fram. Hovedmannen bak forfølgelsen av Jehovas vitner er stevnet for retten, men han er ikke arrestert. Rettssaken mot ham er blitt utsatt minst 19 ganger. Det har hendt at tilhengerne hans har tatt kontroll over rettssalen og gått til fysiske og verbale angrep på brødrene. Skattedepartementet har med tilbakevirkende kraft annullert Jehovas vitners skatteregistreringsnummer, som de må ha for å kunne importere litteratur og foreta transaksjoner.

Det kommer gode nyheter fra Kosovo og Romania. Den 20. mai 2003 fikk de 90 forkynnerne i Kosovo en registreringsattest som viser at de er juridisk anerkjent. Den 22. mai 2003 utstedte også myndighetene i Romania en attest som offisielt bekrefter Jehovas vitners status som et registrert trossamfunn. Artikkel 3 i registreringsattesten sier: «Det kristne trossamfunnet ’Jehovas vitners religiøse organisasjon’ har alle de rettigheter og forpliktelser som loven gir de trossamfunn som anerkjennes av den rumenske stat.» Registreringen ble foretatt i samsvar med en avgjørelse i den rumenske høyesterett i år 2000.

Den 22. mai 2003 ble den rettssaken i Russland som er blitt reist for å få innført et forbud mot Jehovas vitner i Moskva, utsatt på ubestemt tid. Uten å fastsette noen tidsramme bestemte dommeren at det skulle gjennomføres enda en «sakkyndig» gransking av de psykologiske virkningene av det som har stått i Jehovas vitners litteratur de siste ti årene. Det er imidlertid tvilsomt om slike undersøkelser er vitenskapelig holdbare. I mellomtiden har Den europeiske menneskerettighetsdomstol begynt å behandle en klage som er fremmet av brødrene. I denne klagen blir det protestert mot den juridiske trakasseringen og diskrimineringen som Jehovas vitner i Moskva er blitt utsatt for de siste sju årene.

 Ministerrådet i den nordlige delen av Kypros opphevet gjennom sin Avgjørelse nr. E-1516-2002 av 8. august 2002 det forbudet som har hindret Jehovas vitner i å reise til den nordlige delen av øya. En del pionerer var blitt utvist derfra i 1997, da forbudet ble innført. To Rikets saler som var blitt beslaglagt, ble gitt tilbake til brødrene.

I Usbekistan ble Marat Mudarisov funnet skyldig i anklagen om at han skulle ha «vakt religiøst hat og forledet mindreårige» til å gå over til hans tro. Han fikk en betinget dom. Alt han i virkeligheten var «skyldig» i, var å forkynne det gode budskap for sine naboer og lede ukentlige bibelske drøftelser på menighetsmøter. Saken ble nylig anket til Usbekistans høyesterett, og den urettferdige domfellelsen av bror Mudarisov ble opphevet.

Hvordan noen har mestret prøvelser

Etter hvert som den nåværende tingenes ordning nærmer seg sin ende, blir det stadig mer vold og politisk ustabilitet, noe som ofte fører til store lidelser. Det siste året fortsatte borgerkrigen å herje Liberia og landets hovedstad, Monrovia. «I en uke raste det gatekamper, og hele byen ble styrtet ut i fullstendig kaos,» meldte nyhetsbyrået Reuters. «Etter at opprørsstyrkene trakk seg tilbake, så det ut til å bli rolig igjen, men den 24. juni kom det et nytt og kraftigere angrep som førte til omfattende ødeleggelser av infrastrukturen og store tap av menneskeliv.» I én bydel måtte brødrene ligge langflate på det våte gulvet i Rikets sal på grunn av kuleregnet og granateksplosjonene, fortalte avdelingskontoret. «Ødeleggelsene i byen var forferdelige. Vi kunne kjenne likstanken.» Et kolerautbrudd krevde enda flere liv.

Bevæpnede menn plyndret regelmessig og systematisk private hjem og Rikets saler. Ettersom det var opplagt at  alt av verdi ville bli stjålet, nøyde mange brødre seg med å skaffe det aller nødvendigste til livets opphold, fortalte et misjonærektepar i Monrovia. Familiene erstattet ikke engang stjålne senger, men sov på matter på gulvet. De som ikke kunne vende hjem, levde som flyktninger eller drog til et naboland.

«Folk tar én dag om gangen,» skriver avdelingskontoret. «Men det er svært oppmuntrende å se at brødrene er ivrige etter å overvære møtene og delta i felttjenesten når omstendighetene tillater det.» Når det kommer hjelpeforsyninger, «er noe av det første brødrene spør etter, bibelsk litteratur og i enkelte tilfeller en feltveske til erstatning for en de har mistet,» sa de ovennevnte misjonærene.

Regional trykkevirksomhet

Den 1. september 2001 ble sju brødre i forskjellige deler av verden utnevnt til å tjene som en trykkerikomité. Det styrende råd bad disse brødrene granske all trykkevirksomhet på avdelingskontorene rundt om i verden og vurdere om trykkeriene kunne utnyttes på en bedre måte. På grunnlag av komiteens anbefalinger godkjente det styrende råd den 17. oktober 2001 å inndele trykkevirksomheten i regioner og la hver region selv trykke de publikasjonene den trenger. Regionene er Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika.

Den nye ordningen trådte i kraft i begynnelsen av 2002, og resultatene har vært oppmuntrende. Et eksempel er bokproduksjonen. I år 2000 produserte avdelingskontoret i USA nesten halvparten av bøkene til hele verden. Men nå, under den regionale trykkeordningen, produserer USA bare 26 prosent. Det har ført til at fraktkostnadene er blitt lavere, og til at behovet for arbeidere, maskiner og gulvareal er blitt  mindre i USA. Dessuten blir eksisterende trykkerier i andre land utnyttet mer effektivt.

I forbindelse med overgangen til regional trykkevirksomhet godkjente det styrende råd at det ble kjøpt sju nye trykkpresser av typen MAN Roland Lithoman. De skal erstatte eldre og mindre effektivt utstyr, noe som vil bidra til å dekke framtidige behov. Det er avdelingskontorene i Brasil, Japan, Mexico, Storbritannia og Sør-Afrika som får de nye pressene. Noen av dem er allerede installert. De andre to er bestilt til trykkeriet i Wallkill i staten New York, og planen er at de skal bli installert i april og mai 2004. Hver presse er 40 meter lang, kommer til å produsere 90 000 blad eller 90 000 trykkark til bøker i bladformat i timen (25 i sekundet) og vil kunne trykke i farger på alle sidene.

Ytterligere forandringer i Brooklyn og Wallkill

Sammen med de nye pressene skal Wallkill også få nytt bokbinderutstyr som kan binde inn 120 bøker og deluxe-bibler i minuttet. Ekspedisjonsavdelingen, som skal flyttes fra Brooklyn til Wallkill, kommer til å bruke et nytt lagringssystem der litteraturen blir stablet mer i høyden, slik at man trenger mindre enn halvparten av det gulvarealet som er blitt brukt til lagerplass i Brooklyn.

De frigjorte bygningene i Brooklyn vil bli brukt til andre  formål. Dessuten opplyste det styrende råd i juni 2003 at man muligens skal selge 360 Furman Street, en bygning med et gulvareal på 95 000 kvadratmeter, der ekspedisjonsavdelingen og andre avdelinger har holdt til. De andre avdelingene i bygningen er allerede flyttet til andre bygninger i Brooklyn eller skal snart bli det.

Bygging av Rikets saler

I tjenesteåret 2003 ble det bygd 2340 Rikets saler rundt om i verden. Det utgjør gjennomsnittlig 195 saler i måneden, eller litt over 6 pr. dag. Siden november 1999, da byggeprogrammet i land med begrensede midler ble satt i gang, er det blitt bygd 7730 Rikets saler. Mange menigheter opplever at møtedeltagelsen stiger raskt så snart de har fått en ny Rikets sal, og at det ikke varer lenge før salen er helt full.

Da programmet ble satt i gang i Afrika, fantes det 550 egnede møtelokaler i 38 land på det kontinentet. Mindre enn fire år senere hadde de samme 38 landene over 5060 Rikets saler — gjennomsnittlig én sal pr. tre—fire menigheter. I en rapport om det inntrykket Rikets sal-prosjektene har gjort på offentligheten, fortalte avdelingskontoret i Malawi om en ny ordbok som er blitt utgitt av en litteraturforening i landet (Christian Literature Association of Malawi). Avdelingskontoret sa: «Ordboken har en artikkel om Jehovas  vitner og oversetter vårt navn til chichewa på riktig måte. For å vise hvordan navnet kan brukes i en setning, bruker ordboken eksemplet: ’Jehovas vitner har bygd mange kirker.’»

Avdelingskontoret i et annet afrikansk land skrev: «Da brødrene oppsøkte kontoret til en viss tjenestemann for å få registrert vår søknad om å bygge en Rikets sal, rev han straks papirene i stykker og kastet dem. Etter at dette hadde hendt for tredje gang, overlot brødrene saken i Jehovas hender. Kort tid senere ble en av disse brødrene, som var kjent for sin ærlighet, ansatt i en stilling der han skulle formidle lån til offentlig ansatte.

Blant dem som søkte om et lån, var nettopp den mannen som hadde revet i stykker papirene våre. Da han fikk se vår bror, forlot han straks kontoret, men kom tilbake en uke senere i håp om å treffe en annen saksbehandler. Denne gangen henvendte vår bror seg til ham, bad om å få se søknaden hans og innvilget lånet. Tjenestemannen følte seg skamfull og bad brødrene om å levere inn nye saksdokumenter. Han la personlig fram dokumentene for sin overordnede til godkjenning og skaffet en gratis tomt til Rikets sal. Han har nå fått respekt for Jehovas vitner, og han sa: ’De gjengjelder ikke ondt med ondt.’»

Avdelingskontoret i Ukraina forteller: «Da brødrene i byen Artsyz så seg om etter en tomt, kontaktet de en arkitekt. De viste henne bilder av ferdige Rikets saler. Hun ble imponert og sa: ’En slik Rikets sal bør ligge nær det lokale administrasjonssentret, for den vil forskjønne bykjernen.’ Så foreslo hun en bestemt tomt. Etterpå tilføyde sjefarkitekten for den regionen: ’Dette er første gang jeg har opplevd at medlemmene av et trossamfunn er enige om planene før byggingen tar til. Vanligvis er det stikk motsatt.’»

 Da det ble oppført en Rikets sal i byen Lysytsjansk, kom en forretningskvinne fra en naboby til byggeplassen og sa: «Jeg har holdt øye med dere. Jeg synes dere skal bygge en slik Rikets sal i min hjemby også. Jeg kan gjerne hjelpe dere med å få tak i en bra tomt.» Brødrene fortalte henne at det bare bor fem Jehovas vitner i det området — for få til å opprette en menighet og bygge en sal. «Hvor mange trenger dere, da?» spurte hun, og så la hun til: «Før opp meg som den sjette.» Det er mulig hun spøkte, men hun tok i hvert fall imot tilbudet om et bibelstudium.

Nye stevnehaller

I løpet av det siste tjenesteåret er flere nye stevnehaller blitt fullført og innviet. De ligger i Nhandeara og Goiânia i Brasil, El Trébol i Santiago i Chile, Morne Daniel på Dominica, Machala i Ecuador, Siracusa på Sicilia i Italia, Gerehu på Papua Ny-Guinea, Lomé i Togo og Newburgh i New York og West Palm Beach i Florida i USA. Når det gjelder prosjektet i Newburgh, sa en forretningsmann på stedet: «Dere har en fantastisk organisasjon! Dere bruker frivillige som har forskjellig yrkesbakgrunn og forskjellige evner, og de arbeider alle fredelig sammen. Jeg har aldri sett noe lignende!» En bygningsinspektør ble ikke bare imponert over arbeidet, men også over brødrene og søstrene. Han sa: «Jeg liker å komme hit. Jeg føler meg vel blant dere.»

Da prosjektet i Newburgh begynte å bli ferdig, brøt det ut en brann som ødela omkring 20 prosent av byggverket. Men i stedet for å bli motløse gikk brødrene ivrig i gang med å utbedre skadene. Utbedringsarbeidet ble fullført på mindre enn en måned, slik at innvielsesprogrammet kunne bli holdt som planlagt den 19. oktober 2002. En lokalavis beskrev de frivillige slik: «Deres tro brenner sterkere enn de flammene som ødela en femtedel av denne bygningen på  5500 kvadratmeter.» Som en anerkjennelse av Guds folks dyrebare enhet fikk brødrene tillatelse til å gi den offentlige veien som fører til stevnehallen, navnet «Unity Place» (Enhetsgaten).

Innvielse av avdelingskontorer

Midt under store politiske uroligheter kom brødrene i Elfenbenskysten fredelig sammen den 29. mars 2003 for å innvie en rekke nye bygninger ved avdelingskontoret i Abidjan. Det dreide seg om en ny Rikets sal, to boligbygninger og en bygning som rommer en stor spisesal, et kjøkken, et vaskeri og lagerlokaler og verksteder. De nye bygningene ligger tvers over gaten for det opprinnelige avdelingskontoret, som ble bygd i 1982. Frivillige fra 15 land, som i mange tilfeller betalte reiseutgiftene sine selv, hjalp de 110 medlemmene av det lokale byggeteamet. Sébastien Johnson, en sonetilsynsmann som besøkte avdelingskontoret, holdt innvielsestalen, «Rett ditt hjerte mot den rene tilbedelse».

Lørdag den 15. februar 2003 var 332 til stede ved innvielsen av det nye avdelingskontoret i Guyana. Richard Kelsey fra avdelingskontoret i Tyskland holdt innvielsestalen. Han henledet oppmerksomheten på Jehova som universets Byggmester. Så understreket han at Jehovas største skapergjerning, som også var hans første, resulterte i en herlig åndeskapning — hans enbårne Sønn. Mange av de første misjonærene kom for å være med på innvielsesprogrammet, og for noen av dem var det første gang på flere tiår at de var tilbake i Guyana. Ettersom Guyana bare har litt over 2000 forkynnere, ble alle begeistret over å se at 4752 fra 12 land overvar et spesielt program om søndagen.

Ved innvielsen av det nye tilbygget til Betel på Haiti fortalte veteranen George Corwin tydelig beveget at han nylig  hadde besøkt havnebyen St. Marc, som ligger seks mil nord for hovedstaden Port-au-Prince. Da han tjente som misjonær i St. Marc for over 40 år siden, var han med på å opprette den første menigheten i byen. Nå er det fire store menigheter der. De han studerte Bibelen med, som nå har vært trofaste vitner i mange år, tok begeistret imot ham. Da bror Corwin kom til Haiti, hadde landet snaue 900 forkynnere, og avdelingskontoret — et lite, leid hus — hadde en stab på to.

Det ble bygd et nytt avdelingskontor på Haiti i 1986, men det ble også etter hvert for lite. På det nylig innviede, større avdelingskontoret bor det en Betel-familie på 40, som tjener flere enn 12 000 forkynnere. Frivillige fra Australia, Canada, Danmark, Storbritannia, Tyskland og USA var med på byggearbeidet. De lærte også opp haitiske frivillige til å utføre fagmessig byggearbeid.

På grunn av varemangel på Haiti måtte anleggsmaskinene og nesten alle byggematerialene importeres. Det førte noen ganger til at arbeidet gikk langsommere, men aldri til at det stanset. Innvielsen fant sted lørdag den 23. november 2002. Blant de 3122 som var til stede, var 240 besøkende fra 13 land. David Splane fra det styrende råd holdt innvielsestalen. Dagen etter overvar flere enn 20 000 et spesielt program på Sylvio Cator stadion i Port-au-Prince.

«La oss stå opp, og vi skal bygge.» (Neh. 2: 18) Disse ansporende ordene, som ble uttalt av trofaste jøder på Nehemjas tid, stod i innlegget i Vår tjeneste for Riket for juni 2000 i Ungarn. Jehovas folk i hele landet ble innbudt til å være med på å bygge et nytt avdelingskontor i Budapest. Som representanter for alle de 251 menighetene i landet deltok 13 741 frivillige i det to år lange prosjektet, som innbefattet ombygging av et tidligere militæranlegg.  Innvielsesprogrammet ble holdt den 10. mai 2003, og 554 gjester fra 22 land var til stede. Guy Pierce fra det styrende råd holdt innvielsestalen, «Jehova får det hele tiden til å vokse».

Avdelingskontoret i Mexico er blitt utvidet gjentatte ganger. De 14 nye bygningene, som ble innviet den 15. mars 2003, kommer i tillegg til de som ble innviet i 1974, 1985 og 1989. Det bød på spesielle utfordringer å legge fundamentet på 80 000 kvadratmeter, og det av to grunner. For det første fordi tomten en gang hadde vært en innsjø, noe om gjorde at grunnen hadde dårlig bæreevne, og for det andre fordi området er utsatt for jordskjelv. For å legge et solid og sikkert fundament måtte arbeiderne  derfor slå 3261 påler omkring 24 meter ned i bakken. Planleggingen og byggingen tok tolv år og ble utført av 28 600 frivillige arbeidere fra Mexico og 734 fra utlandet.

Tre medlemmer av det styrende råd hadde en andel i innvielsesprogrammet. Guy Pierce talte om den større lykke som kommer av å ha et nært forhold til Jehova. Theodore Jaracz forklarte hvordan de velsignelsene som følger med en trofast kurs i tjenesten for Gud, veier langt mer enn de prøvelsene som de kristne møter nå i endens tid. Og Gerrit Lösch, som talte på spansk, holdt innvielsestalen, «Tilbe sannhetens Gud!»

Den 23. november 2002 innviet avdelingskontoret i Peru flere nye bygninger, deriblant en vakker femetasjes kontor- og boligbygning. Gerrit Lösch holdt innvielsestalen, «Utvidelser er til ære for Jehova». Dagen etter, om søndagen, kom 59 940 sammen på San Marcos stadion i Lima, der det ble holdt et spesielt program som viste hvordan Rikets arbeid i Peru er blitt rikt velsignet av Jehova. Og så tydelig denne velsignelsen har vært! I 1946, da de første misjonærene kom for å gå i spissen for arbeidet, var det bare en håndfull forkynnere og interesserte i landet. Nå har Peru 87 318 forkynnere og 916 menigheter.

Ved avdelingskontoret i Russland kom 600 gjester og de 250 medlemmene av Betel-familien sammen den 17. mai  2003 for å overvære innvielsen av nye boligbygninger, kontorer og lagerlokaler. De representerte til sammen 30 land. Den forrige innvielsen var blitt holdt bare seks år tidligere, så hvorfor hadde det vært nødvendig å utvide så raskt?

Det russiske avdelingskontoret, som ligger i Solnetsjnoje utenfor St. Petersburg, fører tilsyn med forkynnelsesarbeidet i ti land. Det snakkes godt over 100 språk i dette enorme området, som strekker seg over elleve tidssoner. Oversetting utgjør derfor en stor og økende del av arbeidet ved avdelingskontoret. For tiden oversetter brødrene bibelsk litteratur til 34 språk. Dessuten hadde tallet på forkynnere økt med over 40 000 siden den forrige innvielsen — nesten 7000 i året! «Og økningen fortsetter med uforminsket styrke,» skriver avdelingskontoret. Brødrene i Russland gleder seg over å erfare Jehovas rike velsignelse, som har ført til at de har måttet ’gjøre teltsnorene lengre’. — Jes. 54: 2.

Til stede under innvielsen om lørdagen var mange trofaste eldre som hadde vært utsatt for mye forfølgelse i Sovjet-tiden. Alle lyttet oppmerksomt da David Splane holdt innvielsestalen, «Jeg vil fylle dette hus med herlighet», basert på Haggai 2: 7. Han sa at selv om nye bygninger er vakre og bringer pris, er det hovedsakelig den gudfryktige oppførselen og de åndelige egenskapene hos hver enkelt kristen som herliggjør Jehova og pryder den sanne tilbedelse. Om søndagen trosset 9800 det kjølige duskregnet for å overvære et spesielt program på Kirov stadion i St. Petersburg.

Verden over er det til sammen 19 848 ordinerte Ordets tjenere som tjener ved slike avdelingskontorer. Alle er medlemmer av den verdensomspennende ordenen av Jehovas vitners spesielle heltidstjenere.

 [Oversikt/bilder på sidene 12 og 13]

NOEN HENDELSER I TJENESTEÅRET 2003

1. september 2002

1. september: Studieartiklene i Vakttårnet begynner å komme ut på video på amerikansk tegnspråk.

23. november: Innvielse av avdelingskontorene på Haiti og i Peru.

1. januar 2003

1. januar: Menighetene begynner å bruke den nye skoleboken Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen.

15. februar: Innvielse av avdelingskontoret i Guyana.

 15. og 29. mars: Innvielse av avdelingskontorene i Mexico og Elfenbenskysten.

16. april: Politiet i Asmara i Eritrea arresterer 164 personer som er til stede på minnehøytiden.

1. mai 2003

10. og 17. mai: Innvielse av avdelingskontorene i Ungarn og Russland.

20. mai: Jehovas vitner blir juridisk anerkjent i Kosovo.

22. mai: Romania bekrefter offisielt Jehovas vitners status som et registrert trossamfunn. Den rettssaken som er blitt reist for å forby Jehovas vitner i Moskva, blir utsatt på ubestemt tid.

August: En ny trykkpresse av typen MAN Roland Lithoman blir installert på avdelingskontoret i Storbritannia.

31. august 2003

31. august: I utviklingslandene er det blitt bygd 7730 Rikets saler siden november 1999. 6 429 351 forkynnere er i virksomhet i 235 land.

[Bilder]

Haiti

Peru

[Diagram på side 11]

(Se den trykte publikasjonen)

Økning i antall språk:

Alle publikasjoner

«Vakttårnet»

«Våkn opp!»

400

300

200

100

1880 1920 1960 2000

[Bilde på side 14]

Lærere på Kurs i forbedret forståelse av engelsk, og deres koner

[Illustrasjon på sidene 22 og 23]

En trykkpresse sammenlignet med en buss

Fakta om trykkpressen:

Lengde: 40 meter

Høyde: 5,5 meter

Vekt: 201 tonn

[Bilder på sidene 28 og 29]

Nylig innviede avdelingskontorer i (1) Guyana, (2) Ungarn og (3) Elfenbenskysten