Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Høydepunkter i året som gikk

Høydepunkter i året som gikk

Høydepunkter i året som gikk

MENS verden opplever den ene krisen etter den andre, befinner Guds folk seg i et åndelig område som blir stadig vakrere og blir stadig mer fylt av åndelige rikdommer. (Mal. 3: 12, 18) En slik stadig framgang får oss til å tenke på det løftet som Jesus gav sine disipler like før han steg opp til himmelen: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matt. 28: 20.

Det som ble utrettet i året som gikk, er et ytterligere vitnesbyrd om at Jesu oppmuntrende løfte går i oppfyllelse. La oss først se litt på det åndelige festmåltidet som Jehovas tjenere nøt godt av på områdestevnene med temaet «La oss vandre med Gud».

Stevnene med temaet «La oss vandre med Gud»

Profeten Mika viste hva som er forskjellen mellom de rettferdige og de urettferdige, da han forutsa: «Alle folkeslagene kommer til å vandre hvert i sin guds navn; men vi for vår del skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» (Mi. 4: 5) Som taleren forklarte i den talen som slo an tonen for stevnet, sammenfatter disse ordene den holdning som trofaste mennesker i gammel tid hadde, for eksempel Enok og Noah, som vandret med Gud i svært urolige tider. (1. Mos. 5: 22—24; 6: 9, 22) Vi er virkelig begunstiget som kan vandre i deres fotspor.

Styrket områdestevnet din beslutning om å fortsette å ’vandre i Jehovas navn’? Kanskje det ville være en god idé å repetere notatene fra stevnet? Det kan friske på hukommelsen og hjelpe deg til å høste varig gagn av programmet.

Nye publikasjoner

Arbeider din menighet i et flerspråklig distrikt? Da har du kanskje allerede brukt den nye brosjyren Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner. Det er blitt laget tre forskjellige utgaver av brosjyren. De er på henholdsvis 32, 64 og 96 sider, og de enkelte lands brosjyre er skreddersydd slik at hvert land får brosjyren med de språkene som er mest aktuelle. Så sørg for at du har dette fine, nye redskapet med deg i feltvesken. Når du treffer noen som snakker et språk du ikke behersker, kan du følge de tre skrittene som blir beskrevet på side 2 i brosjyren. Denne brosjyren kan redde liv!

I samsvar med årsteksten for 2004 — ’Hold dere våkne, . . . vis dere rede’ — presenterte den taleren som holdt den avsluttende talen den andre stevnedagen, brosjyren Hold deg våken! (Matt. 24: 42, 44) Vi håper at denne publikasjonen vil hjelpe mange flere til å bli klar over tidens alvor og tenke alvorlig over framtiden og de dramatiske hendelsene som skal finne sted. Måtte den også, som taleren sa, hjelpe hver enkelt av oss til å takle livets mange påkjenninger og bekymringer, slik at vi ikke blir brakt ut av åndelig likevekt når vi møter prøvelser.

Kurs for reisende tilsynsmenn

I løpet av de seks siste årene er det blitt holdt 13 kurs for over 600 krets- og områdetilsynsmenn fra Canada og USA, innbefattet Alaska og Hawaii, ved Vakttårnets undervisningssenter i Patterson i staten New York i USA. I tjenesteåret 2004 ble kurset også holdt ved 87 andre avdelingskontorer. Ved 23 av disse avdelingskontorene var det også elever til stede fra andre land. Avdelingskontoret i Tyskland inviterte for eksempel brødre fra Israel, Makedonia, Sveits, Tyrkia og Østerrike. Portugal hadde elever fra Luxembourg og fra en rekke øyer — Azorene, Kapp Verde, Madeira og São Tomé og Príncipe. Kenya tok gjestfritt imot reisende tilsynsmenn fra Etiopia, Rwanda, Tanzania, Uganda og andre afrikanske land.

Kurset omfatter alle sider ved krets- og områdetilsynsmennenes tjeneste. Målet er å hjelpe disse hardt arbeidende brødrene til å bli mer effektive når de tar seg av sine mange oppgaver, for eksempel når de underviser i menighetene og på stevner, og når de tar ledelsen i evangeliseringsarbeidet. (2. Tim. 2: 2; 4: 5; 1. Pet. 5: 2, 3) Kurset oppmuntrer dem også til å ta vare på sin egen åndelighet og til å anvende skriftsteder med skjelneevne og innsikt når de skal hjelpe andre.

Ettersom de fleste kursene blir holdt på et avdelingskontor, får de reisende tilsynsmennene og deres koner en smak av Betel-livet. Én klasse skrev: «Vi hadde stort åndelig utbytte av rutinen på Betel. Vi likte svært godt morgenprogrammet, som innbefatter lesning fra Bibelen og årboken. Til tross for at vi hadde mye hjemmelekser, overvar vi også Betel-familiens Vakttårn-studium mandag kveld og høstet gagn av det oppbyggende samværet.»

Den første timen etter lunsj hver dag byttes noen av brødrene på å arbeide i tjenesteavdelingen. Der lærer de hvordan de kan samarbeide bedre med avdelingskontoret, hvordan de på en mer effektiv måte kan følge opp den rettledning som blir gitt, og hvordan de kan fylle ut sine rapporter på en mer nøyaktig og meningsfylt måte.

Hver fredag følger elevene en forelesning sammen med konene sine. Deler av disse talene er spesielt tilrettelagt for å gi disse lojale søstrene åndelig oppmuntring. De får for eksempel påminnelser om hvor viktig det er at de fortsetter å være et godt eksempel når det gjelder å underordne seg under sine menn, og de får høre om hvordan de kan støtte sine menn ved å samarbeide med søstrene i menigheten. En reisende tilsynsmann kalte disse ukentlige forelesningene «en utsøkt åndelig dessert».

På kurset legges det naturligvis stor vekt på Bibelen — særlig studieutgaven av New World Translation (som foreligger på engelsk og flere andre språk). En elev i Tyskland sa: «Jeg har tenkt å bruke studieutgaven i mitt personlige studium og på menighetsmøtene. Nå først forstår jeg fullt ut å sette pris på den.» En bror som lenge har vært reisende tilsynsmann i Storbritannia, følte at det at det ble lagt så stor vekt på Guds Ord, hadde forbedret både hans åndelighet og hans evne til å undervise. Han skrev: «Jeg har lært at det er viktig med gode illustrasjoner når man holder en tale, men at det å lese og forklare skriftstedene er enda viktigere.»

Det var mange elever som skrev og takket for kurset. En bror i USA skrev: «Våre hjerter strømmer over av takknemlighet mot Jehova og hans organisasjon for den oppmuntring vi har fått, og for at vi er blitt bedre rustet til å ta oss av våre oppgaver. Måtte vi tjene med større standhaftighet, med dypere verdsettelse av Jehovas veier og med større kjærlighet til hans verdifulle hjord.» En elev i Frankrike skrev: «Kurset har gjort meg mer bevisst behovet for å behandle brødrene og søstrene på en kjærlig måte og gjøre vårt beste for å hjelpe dem til å finne glede i tjenesten for Jehova.» En reisende tilsynsmann i Portugal gav uttrykk for hva mange følte: «Kurset er det mest givende jeg har erfart i min teokratiske løpebane.»

En annen uttalelse kommer fra en av lærerne. «Det er et privilegium og et stort ansvar å undervise menn som senere skal gi veiledning som berører mange tusen brødre og søstre. Vi har tillit til at dette kurset med Jehovas velsignelse vil være til varig gagn.» — Jak. 3: 1.

Ved utgangen av tjenesteåret 2004 hadde over 1700 reisende tilsynsmenn gjennomgått dette kurset, som til da var blitt holdt på 14 språk. Også i tjenesteåret 2005 skal kurset holdes på de større avdelingskontorene.

Rettssaker

Den 19. mai 2004 avsa Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg i Frankrike sin dom i saken «Lotter mot Bulgaria». Ekteparet Lotter, som tjente som misjonærer i Bulgaria, hadde gått til rettssak fordi myndighetene hadde prøvd å utvise dem fra landet på grunn av deres religion. De bulgarske myndigheter gikk med på å betale erstatning til saksøkerne og omstøte avgjørelsen om at oppholdstillatelsen deres skulle trekkes tilbake. Myndighetene gikk også med på å komme med en offentlig kunngjøring om at Jehovas vitner er juridisk anerkjent i Bulgaria, hvor de offisielt ble registrert som trossamfunn i 1998.

Den 16. desember 2003 avsa menneskerettighetsdomstolen en dom i Séraphine Palau-Martínez’ favør. Retten slo med seks stemmer mot én fast at Frankrike hadde krenket søster Palau-Martínez’ rettigheter med hensyn til hennes barn. Hun hadde mistet foreldreansvaret for de to barna sine fordi Frankrikes ankedomstoler hadde bestemt at det var best «ikke å utsette [barna] for de strenge, intolerante regler for barneoppdragelse som blir påtvunget barna til . . . Jehovas vitner», og hun hadde derfor lagt saken sin fram for menneskerettighetsdomstolen. I sin dom slo menneskerettighetsdomstolen fast at ankedomstolene hadde truffet sin beslutning uten å ta hensyn til barnas beste og deres virkelige livsforhold, og at avgjørelsen vitnet om religiøs diskriminering.

I Georgia er Jehovas vitner i mange år blitt utsatt for pøbelangrep som religiøse fanatikere har stått bak. Men i året som gikk, kunne vitnene i fred og ro overvære områdestevnet «La oss vandre med Gud». Noe som var ekstra hyggelig for brødrene, var at de fikk Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter på georgisk. Og den 28. november 2003 ble det georgiske avdelingskontoret for Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania lovformelig registrert av justisdepartementet i Georgia. Så selv om Georgias høyesterett i 1998 hadde bestemt at det juridiske selskapet som Jehovas vitner benyttet, skulle oppløses, har man nå offisielt anerkjent et nytt juridisk selskap, til stor glede for brødrene.

Det er imidlertid fortsatt en rekke saker fra Georgia som venter på å bli behandlet av menneskerettighetsdomstolen. Men det er gledelig å se at situasjonen for våre brødre i dette landet er i ferd med å bli bedre.

Siden 1990 har brødrene i Tyskland forgjeves prøvd å få vårt trossamfunn registrert som en «offentlig sammenslutning», en organisasjonsform lovgivningen forutsetter for et trossamfunn av vår størrelse. Da den føderale forvaltningsdomstolen krevde at Jehovas vitner skulle vise «keiseren» en mer omfattende lojalitet enn det loven krever, overprøvde forfatningsdomstolen avgjørelsen og erklærte den grunnlovsstridig. Saken ble derfor sendt tilbake til ny behandling. (Mark. 12: 17) Den 25. mars 2004 tok forvaltningsdomstolen saken opp til ny behandling. Retten bad om flere opplysninger om vårt syn på blod, barneoppdragelse, eksklusjon og nøytralitet. Rettens formann sa at det måtte legges pålitelige vitnesbyrd til grunn for saken — statistiske opptegnelser og offisielle dokumenter — ikke tvilsomme sitater fra Internett og brev fra enkeltpersoner som driver sine personlige vendettaer.

På et skjema som ble brukt i forbindelse med sesjoner for vernepliktige i Hellas, var «kiliast eller jehovist» et av alternativene på listen over religioner. Avdelingskontoret i Hellas betraktet disse betegnelsene som nedsettende og rettet en klage til forsvarsdepartementet. I et brev av 24. mars 2004 skrev departementet til Jehovas vitner at det ikke var meningen å opptre støtende, og at departementet ’allerede var i gang med å korrigere den uriktige betegnelsen’. På det korrigerte skjemaet står det «kristne vitner for Jehova».

Peru har anerkjent Jehovas vitner som et trossamfunn i flere tiår. Men i november 1997 ville ikke utdanningsdepartementet lenger innvilge oss skattefritak for litteraturen vår og gjorde krav på store pengesummer før den kunne bli utlevert i tollen. Saken ble brakt inn for retten. Den 11. desember 2003 ble det avsagt dom i Jehovas vitners favør. Dommeren gjorde det klart at departementets handlinger var «lunefulle, meningsløse og uforståelige». Tjenestemennenes oppførsel var «diskriminerende [og] krenkende,» sa hun. Problemene i forbindelse med importen av litteratur ble raskt løst.

Puerto Rico, en selvstyrt stat som er assosiert med USA, har en lov som tillater folk å stenge av boligområder ved hjelp av porter, murer og sikkerhetsvakter. Disse barrierene begrenser vårt forkynnelsesarbeid. Statspolitiet har til og med fjernet forkynnere fra enkelte områder. Forsøk på å løse saken uten å gå rettens vei har ikke lyktes. Saken er nå brakt inn for den føderale distriktsdomstolen i Puerto Rico med krav om at loven må erklæres for grunnlovsstridig og i strid med talefriheten og retten til fritt å utøve sin religion. Retten har ennå ikke truffet avgjørelse i saken.

I sin dom nr. 1756 av 28. oktober 2003 påla ankedomstolen i Bucureşti myndighetene i Romania å ta med Jehovas vitner på listen over skattebestemmelser for anerkjente trossamfunn. I lysingsblad nr. 112 av 6. februar 2004 ble det offentliggjort en liste over «offisielt anerkjente trossamfunn i Romania». Jehovas vitner stod på denne listen.

Den 21. mars 2004 frikjente distriktsdomstolen i Seoul i Sør-Korea tre brødre som det var reist straffesak mot fordi de nektet militærtjeneste av religiøse grunner. Dette er første gang en domstol der til lands har støttet den tanke at det er en borgerrettighet å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Flere hundre av våre brødre i Sør-Korea sitter nå i fengsel fordi de har gjort seg skyldig i den «forbrytelse» å «smi sine sverd om til plogskjær». (Jes. 2: 4) Dessverre nektet både høyesterett og forfatningsdomstolen å gjøre bruk av grunnlovens garanti om religionsfrihet for å beskytte våre brødre. Men den lovgivende forsamling i Sør-Korea fremmet for ikke lenge siden et lovforslag med tanke på en ordning for siviltjeneste for alle vernepliktige statsborgere. — Ordsp. 21: 1.

Den kjennelsen som USAs høyesterett avsa i saken «Watchtower . . . mot Stratton kommune», er fortsatt til gagn for Jehovas vitner i deres forkynnelse fra dør til dør. Et sted i staten New York i USA fortsatte for eksempel politifolk å forlange at Jehovas vitner måtte innhente en skriftlig tillatelse før de kunne forkynne offentlig. Men etter at politimesteren var blitt informert om situasjonen og om rettsavgjørelsen, skrev han: «Jeg er flau over mine betjenters handlemåte i denne saken og ber om unnskyldning for den uleilighet de måtte ha vært årsak til.»

Et sted i staten Illinois gav myndighetene politiet instruks om å informere alle politikonstabler og andre politifolk om at Jehovas vitner som følge av en rettsavgjørelse i USAs høyesterett «ikke trenger å innhente en skriftlig tillatelse før de skal gå fra dør til dør». Instruksen fortsatte: «De behøver ikke å melde fra når de er ute og forkynner.»

Den 8. oktober 2003 avsa Iowas høyesterett dom i favør av Lester Campbell, som hadde nektet å ta imot blod. Bror Campbell gikk rettens vei for å få erstatning fordi han hadde fått blodoverføring med sitt eget blod etter en operasjon, til tross for at han både skriftlig og muntlig hadde gitt klart uttrykk for at han nektet å gå med på en slik metode. En lavere domstol hadde avsagt dom i favør av kirurgen og sykehuset. Men Iowas høyesterett omgjorde den lavere domstolens avgjørelse og slo fast at Lester Campbell ikke trengte å få en medisinsk ekspert til å bevise at det å gi blod uten hans samtykke er i strid med standarden for helsehjelp. Høyesterett tilkjente ham også erstatning.

Forbudet i Moskva og virkningen av det

Den 26. mars 2004 besluttet Golovinskij interkommunale distriktsdomstol i Russland å forby Jehovas vitners virksomhet i Moskva og å avvikle deres juridiske selskap. Denne avgjørelsen ble anket. Den 16. juni 2004 opprettholdt byretten i Moskva den lavere domstolens avgjørelse, og forbudet og bestemmelsen om avvikling trådte i kraft. Brødrene har anket saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstol og håper at saken blir behandlet ganske raskt på grunn av alle de vanskelighetene forbudet skaper.

Forbudet har imidlertid ikke lagt en demper på brødrenes glød. Det har faktisk motivert mange til å gjøre mer i tjenesten for Jehova. Deres iver minner om noe apostelen Paulus sa da han var fange i Roma. «Mine forhold,» skrev han, «er blitt til framgang for det gode budskap.» — Fil. 1: 12.

I mars 2004 var det for eksempel et nytt høydepunkt på 136 034 forkynnere og 136 903 bibelstudier. Dette var første gang på sju år at det var flere studier enn forkynnere! Fra mars til juni mottok avdelingskontoret over 1000 søknader om å få utføre alminnelig pionertjeneste, og i april ble det nådd et nytt høydepunkt på 15 489 alminnelige pionerer. «Rettsavgjørelsen av 16. juni har bare oppildnet brødrene til større virksomhet,» melder avdelingskontoret. Den har også fått andre — også noen ektemenn som ikke er Jehovas vitner — til å komme på kristne møter.

En universitetsstudent fra USA var tilfeldigvis i Russland da rettsavgjørelsen i juni ble avgitt. «Han drog ens ærend til Betel, i utkanten av St. Petersburg, for å få vite mer om situasjonen,» skriver avdelingskontoret. «Det gjorde inntrykk på ham at bygningene var så rene og pene, og at han ble tatt så godt imot.» Han var sjokkert over at noen skulle ønske å forby Jehovas vitner, og han bad om å få publikasjoner og videoer som han kunne ta med seg tilbake til California og vise sine professorer på fakultetet for religiøse studier.

Stevner i Moskva forløper på en fredelig måte

Fra 11. til 13. juni, like før den ufordelaktige rettsavgjørelsen falt, ble det holdt to stevner i Moskva med temaet «La oss vandre med Gud». Det ene stevnet ble holdt på russisk tegnspråk. Tidspunktet for stevnet var etter det tidspunktet da rettssaken opprinnelig skulle behandles, men utvalget ved avdelingskontoret klarte å få rettssaken utsatt. Brødrene rapporterer at stevnene forløp uten problemer, og at myndighetene i byen samarbeidet. Ja, de politibetjentene som holdt vakt ved inngangene til stadionet, hadde fått ordre fra sine overordnede om at de ikke skulle røyke og ikke bruke et stygt språk når de slapp folk inn på stadionet.

På metroen i Moskva var det en mann som med urette anklaget noen søstre for å ha stjålet pengene hans. Han insisterte på at de skulle bli med ham til politistasjonen. Der anklaget han ikke bare søstrene, men også alle «sekteristene», for bevisst å forårsake trafikkork, slik at de kunne rane folk. Politibetjenten henvendte seg da til søstrene og spurte: «Hvem er dere?»

De pekte på stevnemerkene sine og svarte: «Vi er Jehovas vitner og er på vei til stevnet vårt.»

Politibetjenten så på anklageren og sa: «Jehovas vitner stjeler ikke. Siden du har fornærmet dem, må du be dem om unnskyldning.» Betjenten snudde seg mot søstrene igjen og sa: «Skynd dere av gårde til stevnet!» «Men du,» sa han til mannen, «blir her. Jeg vil snakke mer med deg.»

Høyeste antall til stede på det stevnet som ble holdt på stadionet, var 21 291, og 497 ble døpt. På det stevnet som ble holdt på tegnspråk i en Rikets sal, var det på det meste 929 til stede, og 19 ble døpt!

Utholdenhet under prøvelser på Haiti

I løpet av 2004 har øystaten Haiti vært hjemsøkt av politisk uro, vold, enorm prisstigning og dårlig tilgang på mange nødvendighetsartikler. I tillegg til disse problemene tok flomkatastrofen i mai livet av over 1500 mennesker og gjorde flere tusen hjemløse. Ingen av Jehovas vitner omkom, men det var mange som mistet alt de eide, også hjemmene sine.

Brødrene ble ikke desto mindre styrket av de tydelige bevisene for Jehovas hjelp og ledelse og av den kjærlige omsorg som ble vist av det styrende råd og det internasjonale brorskapet. Denne kjærligheten kom til uttrykk på en praktisk måte i form av materiell hjelp til katastrofeofre. Brødrene på Haiti hjalp også hverandre med å skaffe mat og andre nødvendige ting.

Brødrene ved avdelingskontoret på Haiti holdt seg à jour med hvordan ting utviklet seg, slik at de kunne gi menighetene visse retningslinjer. Da volden økte kraftig i hovedstaden, Port-au-Prince, rådde for eksempel utvalget ved avdelingskontoret de eldste til å framskynde de møtene som normalt skulle holdes søndag den 29. februar, én dag. Det skulle vise seg å være fornuftig, for akkurat den søndagen ble Haitis president presset til å gå av, og han flyktet fra landet. «Det lød skuddsalver over hele hovedstaden, og etter hvert oppstod det fullstendig kaos,» ble det sagt i en nyhetsreportasje. Avdelingskontoret skriver: «Ingen hadde noen anelse om at dette kom til å skje. Det ville ha vært umulig å komme seg på møtet den søndagen. Vi takker Jehova for at våre brødre er i sikkerhet.»

I denne ustabile perioden satte både politiet og opprørshæren og dessuten mange ransmenn opp veisperringer, og regjeringen innførte portforbud fra skumring til daggry. Men allerede før portforbudet trådte i kraft, forandret menighetene møtetidene, slik at alle kunne komme seg trygt hjem før det ble mørkt. Det var mange menigheter som meldte om økt møtedeltagelse!

Brødrene var også travelt opptatt i felttjenesten, og det var noe som gjorde inntrykk på naboene. «Det er betryggende å se at dere Jehovas vitner er ute og forkynner som vanlig,» sa noen. Forkynnerne var naturligvis svært forsiktige, og de holdt hverandre informert om hvor det var trygt nok å forkynne.

Vår kristne identitet — en beskyttelse

Avdelingskontoret på Haiti skriver: «Det at vi er godt kjent i nabolaget, og det at folk vet at vi er politisk nøytrale, bidrog til å beskytte mange av våre brødre mot å bli slått og ranet.» Det var for eksempel et misjonærektepar som ble stoppet av væpnede ransmenn ved tre veisperringer. Ekteparet gjorde to ting: De forklarte at de var Jehovas vitner, og de bad — både inni seg og høyt. Ved hver veisperring var det en eller annen som forsvarte dem og sa at Jehovas vitner er gode mennesker som ikke engasjerer seg i politikk. Ekteparet kom seg trygt hjem.

Medlemmer av Betel-familien ble også stanset av væpnede grupper. Også disse brødrene forklarte at de var Jehovas vitner, og de bad, og de opplevde omtrent det samme som misjonærene. Ved ett tilfelle sa en ransmann: «Dra i fred, og be for oss!» En annen betelitt ble stoppet ved en av politiets veisperringer, og politibetjentene ville lete etter våpen i bilen hans. «De eneste våpnene jeg har, er Bibelen og bladene Vakttårnet og Våkn opp!,» sa broren. Politifolkene smilte og vinket ham videre. Senere kjente de igjen bilen hans på avstand og lot ham passere uten videre.

Avdelingskontoret meldte at situasjonen roet seg litt i de månedene som fulgte. Men problemene vedvarte, og situasjonen var fortsatt spent, så brødrene var stadig på vakt.

Trykkeriet i USA oppgraderes

I 2002 begynte man under ledelse av det styrende råd å reorganisere trykkerivirksomheten i fem større geografiske regioner — Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Denne ordningen har ført til at utstyret ved avdelingskontorene blir utnyttet mer effektivt. Det gjelder også for avdelingskontoret i USA, hvor arbeidsbyrden nå er blitt mindre.

Alt arbeid i forbindelse med trykking, innbinding og forsendelse i USA ble i løpet av 2004 samlet på Wallkill i staten New York. Rammeplanen og konseptet ble forelagt plan- og bygningsrådet i kommunen den 6. august 2002. Den endelige godkjennelsen ble gitt etter en offentlig høring den 3. september. På årsmøtet for Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania den 5. oktober 2002 ble det opplyst at det styrende råd hadde godkjent omleggingen og utbyggingen på Wallkill. Det ble bestilt to nye rotasjonspresser av typen MAN Roland Lithoman, og den nye bygningen som skulle huse dem, skulle etter planen være ferdig i februar 2004.

Hvordan kunne dette enorme prosjektet bli ferdig på bare 14 måneder? Brødrene stolte på at Jehova ville lede det hele og få enkeltpersoner til å stille seg til disposisjon. Deres tillit var ikke forgjeves. Grunnarbeidene startet i februar 2003, og utvidelsen av trykkeriet var ferdig i september. Den første av tre allerede eksisterende presser på Wallkill ble demontert og flyttet til den nye bygningen i desember. De to nye pressene kom i april og mai 2004 og ble satt i drift i juni og juli. I september var alle de fem pressene i full drift.

Tidligere opptok bokbinderiet elleve etasjer i tre av bygningene i trykkerikomplekset i Adams Street i Brooklyn. Nå befinner hele bokbinderiet seg på ett plan på Wallkill og opptar 58 prosent mindre plass. I juli 2004 begynte man med paperback-innbinding. Senere samme måned kom de første innbundne bøkene med stive permer fra den nye bokbinderlinjen, som er over 400 meter lang og består av 33 maskiner som er forbundet ved hjelp av 70 transportbånd. De falsede trykkarkene til bøkene (det vil si de enkelte «heftene» bøkene består av) blir bare tatt i én gang — ved begynnelsen av denne bokbinderlinjen, som binder inn 120 bøker i minuttet og blir betjent av bare 25 personer. Dette betyr at behovet for bemanning her er blitt redusert med 66 prosent. Hele bokbinderiet var i full drift i oktober 2004.

Fra og med november 2004 har den nye ekspedisjonsavdelingen på Wallkill behandlet menighetenes litteraturbestillinger ved hjelp av et nytt datastyrt system som opptar 45 prosent mindre plass enn det systemet som ble brukt i Brooklyn. Datamaskiner regner ut størrelsen på forsendelsen og velger en passende kartong. Et 800 meter langt transportbånd transporterer den bestilte litteraturen til en lasterampe, hvor de enkelte forsendelsene blir gjort klare til utkjøring. Et drive-in-område gjør det enkelt for brødre i menighetene i nærheten å hente det de har bestilt.

Det er grunn til å gi uttrykk for dyp takknemlighet overfor alle de brødre og søstre som har hjulpet til med dette prosjektet. Det omfatter dem som utfører Betel-tjeneste, midlertidige dugnadsarbeidere, grupper av brødre som har arbeidet under ledelse av regionale byggeutvalg i fem stater, og brødre som så gavmildt har bidratt med utstyr og materialer fra sine egne bedrifter. Det er også grunn til å takke de mange ’glade givere’ som har støttet prosjektet økonomisk. — 2. Kor. 9: 7, 11.

Forandringer i Brooklyn

Det at trykkeriet, bokbinderiet og ekspedisjonsavdelingen er blitt flyttet til Wallkill, har ført til store forandringer på Betel i Brooklyn. Om ettermiddagen den 29. april 2004 skjedde det noe historisk. Max Larson, som har vært trykkeritilsynsmann i over 60 år, stanset den siste trykkpressen i Brooklyn, noe som satte punktum for de 84 årene som trykkingen har pågått der. Det var et muntert, men samtidig beveget øyeblikk. Driften ved bokbinderiet ble innstilt noen uker senere.

Disse forandringene innebar at det ville bli behov for betydelig mindre gulvareal i Brooklyn, og det styrende råd opplyste derfor i juni 2003 at man muligens ville selge bygningen i 360 Furman Street. Kontrakten ble undertegnet fredag den 18. juni 2004. Vaskeriet og de kontorene og verkstedene som har vært i denne 93 000 kvadratmeter store bygningen, blir nå flyttet til de fraflyttede lokalene i bygningene i 117 Adams Street.

I bygningen i 107 Columbia Heights blir det dessuten nå foretatt en større oppussing. Det er meningen at boligdelen skal være ferdig i siste halvdel av 2005 og hele prosjektet i løpet av september 2006. Den oppussede bygningen skal huse over 300 medlemmer av Betel-familien og dessuten inneholde blant annet et vaskeri til privat bruk for betelitter, en Rikets sal, et bibliotek, en lobby og kontorer. Det vil også bli en ny, liten hage utenfor bygningen.

Utstyrt med tanke på økning verden over

Brasil, Japan, Mexico, Storbritannia og Sør-Afrika har også fått nye trykkpresser av typen MAN Roland Lithoman. Storbritannia var det første avdelingskontoret som installerte den nye pressen, som kom i juli 2003 og ble satt i drift i oktober samme år. Den trykker 750 000 blad om dagen — 1,5 millioner med to skift — nesten tre ganger så mange som den tidligere pressen kunne trykke.

Den nye pressen kan også trykke ark til bibler og andre publikasjoner. Avdelingskontoret i Sør-Afrika har for eksempel allerede trykt ark til Ny verden-oversettelsen på sesotho, et sørafrikansk språk. Avdelingskontoret i Japan melder at det tidligere tok en hel dag å skifte over fra å produsere små bøker til store bøker. Nå tar det bare en time. Før tok det ti dager å produsere én million traktater, men nå tar det bare fem timer. I løpet av de tre første månedene produserte pressen i Japan 12 millioner traktater, 12 millioner blad og brosjyrer, 240 000 bøker og 48 000 bibler.

Andre nye, automatiserte maskiner beskjærer, teller, stabler, merker og pakker litteratur. Trykkplatene blir laget på en mer nøyaktig og effektiv måte ved hjelp av en teknikk som kalles computer-til-plate-metoden. Denne prosessen eliminerer behovet for fotografisk film, og på den måten sløyfer man et helt trinn. Ifølge avdelingskontoret i Storbritannia har alle disse forbedringene ikke bare økt produksjonen, men de har også redusert behovet for bemanning.

Til Tyskland på kurs

Grupper av brødre fra disse seks avdelingskontorene drog til MAN Roland-fabrikken i Tyskland for å få opplæring i hvordan de skulle bruke pressen. På bakgrunn av sin erfaring med trykkeriarbeidere som ikke er Jehovas vitner, regnet instruktørene med at brødrene kom til å betrakte den tiden de var der, som en slags ferie. Instruktørene ble derfor både overrasket og imponert over hvor samvittighetsfulle brødrene var. Brødrene bad faktisk om å få starte tidligere og arbeide lenger for å få mest mulig ut av kurset.

Språket var en utfordring for noen av elevene, for både bruksanvisningene for pressen og den muntlige instruksjonen som ble gitt, var på engelsk. Før brødrene fra Japan drog til Tyskland, hadde de arbeidet hardt for å forbedre engelskkunnskapene sine. Det var til og med noen som midlertidig hadde gått i engelskspråklige menigheter.

Betelitter avlegger et fint vitnesbyrd

Senere, da pressene kom til avdelingskontorene, monterte teknikere fra MAN dem, mens brødre fra Betel hjalp til. Ved alle de seks avdelingskontorene hadde den glade, sunne atmosfæren på Betel en god virkning på de arbeiderne som ikke er Jehovas vitner. En mann som arbeidet med å installere pressen i London, sa til brødrene: «I går kveld da jeg kom hjem, så jeg at naboen min var ute i hagen. Jeg har egentlig aldri likt ham, men i går snakket jeg med ham i 20 minutter og oppdaget at han faktisk er en ganske hyggelig kar.» Den samme teknikeren sa dessuten at hans kone hadde lagt merke til at han hadde forandret innstilling og oppførsel. «Du er vennlig, du smiler, og du hilser på folk,» sa hun.

«Jeg har arbeidet sammen med Jehovas vitner i seks uker,» svarte han. «Og i de to siste ukene har jeg ikke bannet en eneste gang. Jeg håper faktisk at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen.»

Da installeringen ved avdelingskontoret i London var ferdig, ringte en av sjefene ved MAN til avdelingskontoret for å takke brødrene for den måten de hadde tatt hånd om firmaets ansatte på. Han sa at installeringen hadde gått knirkefritt.

Noen avdelingskontorer sørget for at de som installerte de nye trykkpressene, fikk et eget spiserom der de arbeidet. Å bli servert lunsj av pent kledde kelnere var en ny opplevelse for mange. En tekniker i Japan hadde aldri sett et så rent, velorganisert trykkeri som det han så ved avdelingskontoret. «Det finnes ikke noe bedre sted i verden å arbeide,» sa han. Han satte også pris på den ærlighet brødrene viste. Ikke noe annet sted kunne han legge fra seg verktøy uten at noen passet på det, i full tillit til at det ikke ville bli stjålet. Ettersom han ville vite mer om Jehovas vitner, tok han imot en rekke publikasjoner og ble med på en omvisning på avdelingskontoret.

Brødrene i Mexico inviterte MAN-teknikerne til minnehøytiden. Fire av dem tok imot invitasjonen. Men de hadde ikke noe passende antrekk. Mennene ville kjøpe seg dress, og en betelitt tok dem med ut for å handle. Brødrene gav dem bibler og hjalp dem med å slå opp skriftstedene under minnehøytidstalen. Etter møtet tok teknikerne bilder og smilte så bredt at mange i menigheten trodde at de var betelitter fra Tyskland.

Ved alle avdelingskontorene ble det dessuten avlagt et fint vitnesbyrd for lokale leverandører. En leverandør i USA skrev: «Jeg er svært imponert over kvaliteten på deres organisasjon og spesielt på menneskene. Jeg tror ikke jeg noen gang før har vært med på et prosjekt som jeg har likt så godt som dette. Deres organisasjon gir meg håp om at menneskene har en framtid. Hvis begeistring og omsorg kunne tappes på flasker og selges, ville deres gruppe hatt det produktet som alle ville ha.»

En mann som leverte kanaler til den nye pressen i Mexico, var imponert over den fredelige atmosfæren ved avdelingskontoret. Han stilte mange spørsmål, og nå studerer han og hans familie Bibelen og gjør fine framskritt. Formannen for arbeidslaget fra et lokalt entreprenørfirma kom med en uvanlig forespørsel. «Vanligvis,» sa han, «gir folk oss driks for å vise at de setter pris på det arbeidet vi gjør. Har dere noe imot å gi oss en bibel hver isteden? Av det jeg har sett her, tror jeg at bibelkunnskap er av større verdi enn penger.»

Innvielse av et nytt avdelingskontor i India

«Den lenge etterlengtede dagen kom til slutt den 7. desember 2003,» skriver avdelingskontoret i India. «Dette var dagen for innvielsen av vårt nybygde avdelingskontor i byen Bangalore sør i det sentrale India.»

Komplekset, som er 30 000 kvadratmeter stort og ligger på en tomt på 170 mål, er som et eget lite bysamfunn. Dette er det første store avdelingskontoret i verden som er bygd av et kommersielt firma, og det har renseanlegg for drikkevann, et anlegg for rensing og resirkulering av avløpsvann og dessuten eget strømaggregat. Komplekset inneholder 122 kontorer, deriblant 80 for oversettere, en tiltalende Rikets sal og et stort trykkeri. Dessuten omfatter det tre boligbygninger med komfortable rom, et vaskeri, en spisesal og et velutstyrt kjøkken. Hele prosjektet, som i stor utstrekning er bygd av byggematerialer fra stedet, ble fullført i løpet av to år.

Rikets arbeid fikk sin begynnelse i India i 1905. Nå blir litteratur oversatt til og trykt på 26 indiske språk. I forbindelse med innvielsen fortalte misjonærer som hadde tjent i India i en årrekke, oppmuntrende opplevelser, og Stephen Lett, som er medlem av det styrende råd, holdt innvielsestalen. De 2933 tilstedeværende omfattet 150 besøkende fra 25 andre land.

Innvielse av avdelingskontoret på Filippinene

«Vi vil også ha Vakttårn-finish på arbeidet vårt!» Dette sa noen bygningsarbeidere i Manila som ikke er Jehovas vitner, da de så den fagmessighet som preger avdelingskontoret på Filippinene. Et fjernsynsselskap laget ved en anledning en reportasje om byggeforskrifter, og da reporterne oppsøkte bygningssjefen i byen, sa han til dem: «Gå til Vakttårnet hvis dere vil se et sted hvor de har fulgt byggeforskriftene til punkt og prikke.»

Brødrene har bygd en ny tietasjes boligbygning og noen andre bygninger og pusset opp en allerede eksisterende tietasjes boligbygning som ble oppført i 1991. Hvorfor var det nødvendig å foreta utvidelser? Fra 1991 til 2003 har forkynnerantallet økt med 34 000, noe som betyr at det er blitt et nytt høydepunkt på litt over 144 000 Rikets forkynnere!

Innvielsen fant sted en solfylt lørdag formiddag den 1. november 2003. Det var i alt 2540 til stede — Betel-familien, tidligere misjonærer og andre utenlandske gjester fra 13 land og over 2000 brødre og søstre fra Filippinene. Stephen Lett talte over temaet «Verdsett Jehovas tidligere og nåværende hus for tilbedelse». Dagen etter overvar et stort antall filippinske pionerer og dessuten eldste og deres koner, til sammen 8151 personer, et spesielt program i Metro Manila stevnehall.

Verden over er det til sammen 20 092 ordinerte Ordets tjenere som tjener ved slike avdelingskontorer. Alle er medlemmer av Jehovas vitners verdensomfattende orden av spesielle heltidstjenere.

[Ramme på sidene 21 og 22]

Kidnappet midt på lyse dagen

På formiddagen fredag den 19. mars 2004 gikk den 20 år gamle Carl, som er et av Jehovas vitner, langs en travel gate i Pétionville på Haiti. Plutselig dukket bevæpnede, svartkledde menn opp og tvang ham inn i en liten varebil, trakk en hette over hodet hans og kjørte av gårde i full fart. Carl forteller:

Etter at vi hadde gått ut av varebilen, ble jeg tatt med inn i et rom hvor det var andre som var tatt til fange, tydeligvis universitetsstudenter som ble anklaget for å ha deltatt i politiske demonstrasjoner. Kidnapperne ble mer og mer aggressive og fyrte av flere skudd. En av fangene ble drept. Jeg kjente at hodet hans falt mot føttene mine. Så begynte de å stille meg spørsmål og true meg. I sin frustrasjon slo de meg og kastet meg over den døde mannen.

«Svar på det vi spør om!» kommanderte lederen deres.

«Men jeg kan ikke noe om politikk i det hele tatt,» svarte jeg.

«Da kommer jeg til å drepe deg her og nå!» skrek han.

«Før du gjør det,» sa jeg, «så la meg få lov til å be til min Gud, Jehova, om at han må hjelpe foreldrene og søsknene mine, siden de ikke får se meg igjen.»

«Gjør det fort! Jeg har det travelt,» snerret han.

Jeg bad høyt, og mannen gikk ut av rommet. Da han kom tilbake, sa jeg til meg selv: «Carl, tiden er inne. Vær rede til å dø.» Men jeg fikk meg en overraskelse.

«Er du Carl den og den?» spurte mannen.

«Ja,» svarte jeg, forundret over at han visste hva jeg het.

Så sa han at jeg hadde latt ham sitte på med meg i bilen flere ganger, og nå som han visste hvem jeg var, kunne han ikke skade meg. Han hadde tydeligvis kjent meg igjen på grunn av det jeg hadde bedt om. Hodet mitt var jo tildekket. Han gikk ut igjen og hadde en heftig diskusjon med de andre kidnapperne. Til slutt var det en eller annen som fikk meg ut i en varebil, kjørte bort og dyttet meg ut på veien. Det var en fryktelig prøvelse som styrket meg i troen på Jehova og på bønnens makt.

[Oversikt/bilder på sidene 12 og 13]

NOEN HENDELSER I TJENESTEÅRET 2004

1. september 2003

September: I løpet av tjenesteåret 2004 blir kurset for reisende tilsynsmenn holdt ved 88 avdelingskontorer.

Oktober: Avdelingskontoret i Storbritannia tar i bruk trykkpressen av typen MAN Roland Lithoman.

28. oktober: Domstol i Romania bestemmer at Jehovas vitner skal tas med på listen over skattebestemmelser for anerkjente trossamfunn.

1. november: Innvielse av avdelingskontoret på Filippinene.

28. november: Justisdepartementet i Georgia registrerer Jehovas vitners avdelingskontor der i landet.

7. desember: Innvielse av avdelingskontoret i India.

1. januar 2004

26. mars: Golovinskij-domstolen beslutter å forby Jehovas vitner i Moskva. Saken blir anket.

April: Russland når et høydepunkt på 15 489 alminnelige pionerer.

29. april: Trykkeriet i Brooklyn blir nedlagt etter å ha vært i drift i 84 år. Det nye trykkeriet er på Wallkill.

1. mai 2004

Mai: Haiti blir rammet av flomkatastrofer i en tid med politisk uro. Ingen brødre mister livet.

16. juni: Moskva byrett opprettholder dommen av 26. mars. Avgjørelsen om forbud og avvikling blir rettskraftig. Saken blir anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstol.

31. august 2004

[Bilde på side 11]

«Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter» blir presentert på georgisk

[Bilder på side 27]

Brødre som betjener den ene av de to nye trykkpressene av typen MAN, på Wallkill i staten New York i USA

[Bilde på side 29]

Nylig innviet avdelingskontor i Bangalore i India

[Bilde på side 30]

Det utvidede avdelingskontoret på Filippinene