Forkynnelse og undervisning verden over

AFRIKA

LAND OG OMRÅDER 57

FOLKETALL 827 387 930

FORKYNNERE 1 086 653

BIBELSTUDIER 2 027 124

Elfenbenskysten

Folk i landsbyen Bianouan, som ligger øst i landet, tørster etter sannheten. Noen kommer og vekker forkynnerne klokken seks om morgenen for å kunne snakke om Bibelen før de går ut og arbeider på åkrene. Andre ber om å få ha sitt bibelstudium om kvelden etter menighetens møter. En kvinne som ikke kunne lese, kom en dag og spurte en bror om hun kunne få boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Hun sa at mannen hennes ville lese den for henne. Broren gav henne boken og besøkte henne dagen etter. Både kvinnen og mannen hennes ventet tålmodig på ham. Mannen hadde ikke gått ut for å arbeide på åkrene, for de hadde brukt hele natten til å lese boken. Nå ønsket han å snakke med broren om det han hadde lest. Det ble opprettet et studium med dette ekteparet.

Benin

En stor familie i et avsidesliggende område begynte å studere. Faren var prest i et tradisjonelt kirkesamfunn. Bare to uker etter det første studiet tok hele familien imot en innbydelse til å overvære et områdestevne. Lørdag kveld ble den eldste datteren plutselig syk og døde. Det var et hardt slag for familien, men faren var likevel til stede på stevnet om søndagen. Dagen etter sa han om dødsfallet: «Dette er noe Satan har gjort for å ta motet fra oss, men jeg og familien min vil ikke at det skal lykkes for ham.» Han samlet sammen alt han hadde brukt i kirken — prestekjole, hodeplagg, belte, salvingsolje og hyrdestav. Hans kone, som også  hadde en stilling i kirken, gjorde det samme. «Vi er ferdig med denne kirken,» sa presten. Så gjorde han noe som minner om det som står i Apostlenes gjerninger 19: 19 — han brente opp alt sammen i all offentlighet. Det går fortsatt fint framover med denne familien.

Madagaskar

En predikant i en landsby med omkring 500 innbyggere fikk i 2006 boken «Hva Bibelen lærer» av et Jehovas vitne i en annen landsby. Predikanten leste den omhyggelig og ble overbevist om at han hadde funnet sannheten. Han fortalte det han hadde lært, videre til de andre i det kirkesamfunnet han tilhørte. Det varte ikke lenge før både han og hans familie og 20 andre meldte seg ut av kirken og begynte å holde møter på samme måte som Jehovas vitner gjør overalt. Noen spesialpionerer kom og hjalp dem. De ledet bibelstudier med de mange interesserte og fikk arrangert et regelmessig menighetsbokstudium og Vakttårn-studium. I oktober ble fem av de interesserte udøpte forkynnere, og nå har pionerene også ordnet det slik at det offentlige møtet og den teokratiske tjenesteskolen blir holdt på dette stedet. Det er gjennomsnittlig 40 til stede på møtene, og det blir ledet over 20 hjemmebibelstudier.

 Sør-Afrika

Hennie og hans kone gikk fra dør til dør og forkynte. Da de gikk langs et stakittgjerde utenfor et hus, stakk en mannevond hund hodet ut gjennom sprossene og bet Hennie i hånden. Han blødde kraftig, og de skyndte seg hjem, så hans kone fikk renset såret og lagt på bandasje. Hennie tok kontakt med en lege og skulle få time litt senere. Han sa til sin kone at han ikke ville la en hund få ham til å slutte å delta i felttjenesten, og de gikk derfor tilbake til distriktet en times tid senere. De begynte i huset ved siden av det med den mannevonde hunden. Noen hus bortenfor traff de en mann som inviterte dem inn. Han hørte oppmerksomt etter og ville gjerne at de skulle komme tilbake senere. Det ble opprettet et bibelstudium med ham, og han begynte snart å komme regelmessig på møtene. Da han meldte seg ut av den reformerte kirke, kom et av kirkens seniormedlemmer hjem til ham og tilbød ham stillingen som diakon. Mannen holdt likevel fast ved sin beslutning om å melde seg ut. Han fortsetter å gjøre fine framskritt og har meldt seg inn på den teokratiske tjenesteskolen.

Tanzania

I forbindelse med en kampanje for arbeid i ledig distrikt i oktober 2005 drog ni brødre fra Iringa menighet til Pawaga, som lå 75 kilometer borte. De hadde hørt at det bodde en isolert forkynner i dette distriktet, og de prøvde å finne ham. Etter å ha spurt seg for mange steder fant de denne broren. Han fortalte at han hadde bodd der i over 20 år og trodde at Rikets arbeid i Tanzania fremdeles var forbudt. Han hadde forkynt for andre i alle disse årene og sa at det var noen som var oppriktig interessert i Bibelens budskap. Noen brødre fra Iringa menighet sa seg villige til å være i Pawaga i to uker om gangen for å hjelpe de interesserte videre. I 2006 flyttet to alminnelige pionerer dit for å ta seg av det fruktbare distriktet. Den isolerte broren fikk åndelig hjelp, og den lille gruppen har nå ni forkynnere. De holder for tiden møtene sine under et tre, men de planlegger nå å bygge et lite møtelokale av materialer som er vanlige på stedet.

 Rwanda

En tenåringsjente som heter Gentille, var en ivrig fotballspiller og ble berømt fordi hun var så god til å skyte mål. Folk kalte henne Manayibitego, som på det lokale språket, kiyarwanda, betyr «målguden». Noen italienere merket seg hennes ferdigheter og sørget for at hun fikk ekstra trening. Deretter innbød de henne til å være med i fotballkamper i Italia. Det var attraktivt å få muligheten til å flytte til Europa og bli en internasjonalt kjent fotballspiller, men Gentille visste at hun ville måtte forlate familien sin hvis hun tok imot dette tilbudet. Moren hennes er et Jehovas vitne, og Gentille hadde også studert Bibelen, men hun hadde aldri tatt studiet alvorlig. Det som kom først i livet hennes, var å spille fotball. Gentille snakket med moren sin om saken og ble klar over hvilke farer hun ville utsette seg for på det åndelige området. Hun bestemte seg for å avslå tilbudet og sette Rikets interesser på førsteplassen i sitt liv. Hun ble døpt på et stevne som ble holdt for ikke så lenge siden.

 NORD-, SØR- OG MELLOM-AMERIKA

LAND OG OMRÅDER 55

FOLKETALL 893 357 181

FORKYNNERE 3 367 544

BIBELSTUDIER 3 236 692

Curaçao

En dag da en bror kom til en mann for å studere Bibelen med ham, rakte mannen ham en patron og spurte om han visste hva det var. Mannen fortalte så at han i flere måneder før broren kom til ham for første gang, hadde gått med planer om å ta sitt eget liv fordi han hadde mistet arbeidet sitt og familien sin. Han var også så besatt av hevntanker at han hadde tenkt å drepe de fire som han gav skylden for sine problemer. Han hadde ladet revolveren med fire patroner og tok vare på en femte for å bruke den på seg selv i tilfelle han ville ta sitt eget liv. Men før han gikk hjemmefra, bestemte han seg for å søke Guds hjelp. Han slo på TV-apparatet og søkte etter en religiøs kanal. Akkurat da kom to Jehovas vitner og banket på døren hans, og de begynte etter hvert å studere Bibelen med ham. Han kastet de fire patronene, men glemte den femte. Da han fant den i lommen sin, viste han den til broren og fortalte ham hele historien. Han snakket også om den store forandringen som hadde skjedd i livet hans etter at han begynte å studere Bibelen. Han sier at fem mennesker kan takke Jehovas vitner for at de lever. Han går nå på menighetens møter.

Uruguay

To vitner ble invitert inn til en kvinne som med tårer i øynene fortalte at hun hadde bedt til Gud hele natten og bønnfalt ham om å åpenbare sin vilje for henne. Prestene i hennes kirkesamfunn hadde nylig besøkt  henne, men bare for å innkassere tienden i forbindelse med en relativt høy pengesum hun hadde mottatt. Hun var skuffet fordi de aldri besøkte henne ved andre anledninger, selv om hun hadde bedt dem om hjelp når hun hadde hatt det vanskelig. Hun hadde ikke gått i kirken på over en måned. Til slutt fortalte hun en av prestene at hun følte seg bedratt på grunn av selvmotsigelsene i deres lære. Men i stedet for å klargjøre det hun mente var selvmotsigelser, sa han til henne at hun skulle bli rammet av sju forbannelser fordi hun hadde forlatt kirken. Brødrene fortalte at den sanne Gud bruker sine engler til å finne folk som leter etter sannheten. Hun stilte mange spørsmål, og det ble opprettet et studium i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Mannen hennes begynte senere å være med på studiet, og de var begge til stede på minnehøytiden og det spesielle foredraget. Kvaliteten av undervisningen i Rikets sal gjorde inntrykk på dem, og de ble overrasket over at det ikke blir bedt om penger. Begge fortsetter å gjøre framskritt, og de har fått mange venner i menigheten.

Chile

Det som kanskje er det sørligste bibelstudiet i verden, blir holdt med en kvinne som bor i Kapp Horn-området. Hun er gift med fyrvokteren på dette fjerntliggende stedet. Mens hun var i Punta Arenas, hadde en søster som var hjelpepioner, et bibelstudium med henne i fire uker før hun flyttet til Kapp Horn. Siden er studiet blitt holdt med henne over telefon. Hun gjør fine framskritt.

 Costa Rica

I dette landet finnes det omkring 10 000 guaymi-indianere. De fleste av dem bor i Sixaola, en liten by like ved grensen til Panama. Ganske mange av disse indianerne har vist oppriktig interesse for å lære om Bibelen. For å hjelpe til med å dekke deres åndelige behov ble et ungt ektepar som var spesialpionerer, utnevnt til å arbeide i dette distriktet. De har gitt seg i kast med å lære det lokale språket. Det er blitt utrettet mye med hjelp fra de 26 guaymitalende brødrene og søstrene. Da minnehøytiden ble holdt på guaymi for første gang, var det hele 264 til stede. Siden har det vært en stadig økning. I en menighetsbokstudiegruppe som opprinnelig bestod av 13 forkynnere, var det for eksempel gjennomsnittlig 20 til stede. Nå har tallet økt til 40. Det er derfor blitt opprettet ytterligere to menighetsbokstudiegrupper.

Panama

En gymnastikklærer som heter Ramiro, begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner i 2004. De seks gruppene han da hadde i gymnastikk, skulle bare ha til sammen 12 timers undervisning hver uke, mens han egentlig skulle arbeide 24 timer i uken. Skolens rektor bad ham da om å bruke resten av tiden til å undervise de samme seks gruppene i religion. «Bare snakk med dem om Gud, Jesus og Bibelen,» sa han. Ramiro underviste i det han selv lærte. I dette året underviste han 150 elever fra sjette til åttende klassetrinn ved hjelp av boken Kunnskap som fører til evig liv. Året etter, da boken Hva er det  Bibelen egentlig lærer? kom ut, hadde han kommet så langt at han ble regnet som udøpt forkynner. Han fortsatte å undervise skoleklassene, nå ved hjelp av denne boken. Antall elever hadde økt til 160, fremdeles fordelt på seks forskjellige grupper. Hva var så resultatet? Ramiro og andre forkynnere i menigheten leder nå hjemmebibelstudier med flere av elevene. Foreldrene til noen av elevene har henvendt seg til Ramiro og gitt uttrykk for sin takknemlighet for de positive forandringene de har merket seg når det gjelder barnas oppførsel. Noen av foreldrene har vært på møter i menigheten og til og med på noen av våre stevner. Ramiro selv ble døpt i november 2006 og fortsetter med begeistring å benytte seg av alle muligheter til å lære andre Bibelens sannhet.

Guatemala

I Guatemala by gikk en forkynner som heter Jeremy, hjem til en ung mann som han studerte Bibelen med. Mannen bodde i et smug. Jeremy banket på døren, og den unge mannens søster åpnet og sa at broren hennes ikke var hjemme. Mens Jeremy stod der, kom to unge menn bort til ham. Den ene trakk en pistol, rettet den mot Jeremys hode og sa: «Jeg er blitt leid for å komme og drepe deg.» (Jeremy fant senere ut at ranere sier dette for å skremme ofrene.) Jeremy forteller videre: «Jenta lukket døren, og jeg spurte mennene: ’Hva er det dere vil?’ Den  ene svarte: ’Hva gjør du her?’ Jeg fortalte dem at jeg forkynte Jehovas ord. Han sa biskt: ’Gi budskapet til meg!’ Jeg var nervøs og lurte på hva jeg skulle gjøre. Jeg åpnet feltvesken min og tok ut en bibel. Mannen med pistolen begynte da å gråte fordi han gjorde noe forferdelig som han visste var galt. Han tryglet meg om å hjelpe ham. Han undersøkte feltvesken min og tok opp et eksemplar av Våkn opp! som handlet om penger. Den andre begynte å lete i lommene mine for å finne lommeboken min, men mannen med pistolen sa til ham: ’La ham være. Ikke ransak ham.’ Så takket han meg og gav meg en klem, og de forsvant. Deretter følte jeg meg helt rolig, og jeg takket Jehova fordi han hadde reddet meg ut av denne situasjonen.»

Den dominikanske republikk

En søster som er reguleringstannlege, var på et endagsseminar som dreide seg om tannimplantater. De over 250 tannlegene som var til stede, fikk anledning til å søke om å få være med på et kostbart videregående kurs som skulle holdes i Europa. Bare åtte tannleger ville bli invitert. Mot slutten av dagen fikk søsteren vite at hun ikke bare var blitt tatt ut til å overvære kurset, men at hun skulle få et stipend, slik at det ikke ville koste henne noe. Vår søster ble overrasket og svarte: «Takk for at dere har tatt meg i betraktning, men jeg har ikke fylt ut søknadsskjemaet, og jeg kan ikke ta imot dette sjenerøse tilbudet. Jeg er et av Jehovas vitner og kan derfor ikke la noe komme foran min families åndelige interesser. Hvis jeg skulle delta i dette krevende kurset, ville jeg ønske å yte mitt beste, men jeg har fem ukentlige bibelske møter som fortjener min udelte oppmerksomhet. Hvilken glede kunne jeg ha av dette kurset for å spesialisere meg ytterligere hvis jeg kom hjem og skulle finne ut at mine to tenåringssønner hadde prøvd narkotika eller oppført seg dårlig fordi jeg ikke var hjemme?»

 ASIA OG MIDTØSTEN

LAND OG OMRÅDER 47

FOLKETALL 3 993 686 009

FORKYNNERE 607 112

BIBELSTUDIER 496 577

Israel

Ella, en ung hjelpepioner, la merke til en eldre kvinne som strevde med å bære en pose med søppel. Ella hjalp henne og forkynte også litt for henne. Kvinnen gav Ella adressen sin, men Ella klarte likevel ikke å treffe henne igjen, selv om hun forsøkte mange ganger. Men så en dag åpnet kvinnen døren. Fordi hun har nedsatt hørsel, hadde hun ikke hørt at Ella hadde banket på de andre gangene. Det ble startet et hjemmebibelstudium med henne. Kvinnen hadde i utgangspunktet et ateistisk syn, men etter hvert erkjente hun at Gud eksisterer, og hennes verdsettelse av hans Ord økte. Etter to år innviet hun sitt liv til Jehova og ble nylig døpt, i en alder av 92 år.

Mongolia

Terbish, en eldre kvinne, hadde arbeidet i bokhandel i hele sitt liv. Da den 18 år gamle Munkhzaya, en pionersøster, besøkte Terbish, sa hun at fordi hun hadde lest så mange bøker, kunne hun fort forstå en hvilken som helst bok, enten hun begynte å lese i den fra begynnelsen, i midten eller i slutten. Men med Bibelen var det annerledes. Uansett hvor mye hun leste i den, klarte hun ikke å forstå den. Det at hun gikk i kirken, hjalp ikke. Hun hadde derfor studert Bibelen på egen hånd og gjort mange notater til forskjellige skriftsteder. Terbish var spesielt interessert i å forstå Hebreerne 11: 6. Munkhzaya forklarte verset, tilbød et bibelstudium og inviterte Terbish til Rikets sal. Da  hun hørte hvor den lå, sa hun: «Er det den bygningen med alle de vakre blomstene utenfor? Hver gang jeg går forbi den, stopper jeg opp for å beundre dem. Vil du presentere meg for den som steller med dem?» Det gjorde Munkhzaya gjerne. Terbish er nå ivrig etter å lære om Skaperen og er til stede på møtene. Munkhzaya sier: «Blomstene forkynte for denne kvinnen lenge før jeg gjorde det.»

Japan

På grunn av smerter i bena kan Hiroko, som er 78 år, ikke lenger forkynne slik som hun gjorde tidligere. Etter at hun hadde bedt til Gud om hans ledelse, fant hun en holdeplass hvor mange står og venter på bussen. Der kan hun sitte i en halvtime om gangen. Hun legger vinn på å smile og vise interesse for folk. Det ligger et sykehus i nærheten, og hvis hun ser at folk har kjøpt medisin, spør hun dem hvordan det står til med dem. Hvis de ser på ruteplanen for å finne ut når bussen går, hjelper hun dem, og for dem som ikke er kjent i området, forteller hun om steder av interesse. Hun hører på folk når de snakker, og tilbyr dem så bladene. Enkelte ser hun regelmessig, så på den måten kan hun også foreta gjenbesøk.

Myanmar (Burma)

Lazaru var narkotikasmugler. Han levde i et miljø som var preget av narkotika, mord og alle slags former for umoral og ulovlige ting. Men da en pionersøster viste ham ut fra Bibelen at Guds navn er Jehova, forstod han straks at han hadde funnet sannheten, og tok imot tilbudet om et bibelstudium. Han studerte lenge, men han  gjorde hele tiden åndelige framskritt. Det som var vanskeligst for ham, var at han måtte forandre hele sin livsstil. Da han fortalte kameratene sine at han ikke ville være sammen med dem lenger, fikk de panikk ettersom han visste så mye om deres narkotikasmugling. Flere snikmordere fikk i oppdrag å ta livet av Lazaru, men han klarte å komme seg unna. Til slutt flyttet han til et annet område, og han og hans kone ble døpt.

Taiwan

Noen forkynnere stoppet opp utenfor en kafé med et uvanlig navn — Boken Esras kafé. Av nysgjerrighet spurte en av brødrene eieren om hvorfor han hadde valgt det navnet. Eieren svarte at han alltid hadde beundret Esra for hans nidkjærhet for den sanne tilbedelse. Han hadde vært kirkegjenger i mange år, men hadde nylig sluttet å gå i kirken fordi hans kone, som er vietnameser, ikke kunne forstå det som ble sagt fra prekestolen. Forkynneren tilbød seg å komme tilbake med en vietnamesisk bibel, som de var glade for å få allerede samme ettermiddag. Et bibelstudium ble startet med hele familien.

India

I en by hvor det er sterk motstand mot forkynnelsesarbeidet, ble fem søstre satt i fengsel i fire dager på grunn av at de hadde forkynt. Til å begynne med opptrådte den kvinnelige fengselsbetjenten ubehøvlet mot dem og sa at de ikke måtte forkynne kristendom inne i fengselet. Men etter hvert som dagene gikk, la hun merke til deres milde, kjærlige ånd og ble vennligere stemt. Da søstrene fikk frukt og annet å spise fra vennene i menigheten, delte de det de fikk, med andre innsatte og med fengselsbetjenten. En kveld hørte fengselsbetjenten at søstrene drøftet noen punkter fra boken Nærm deg Jehova. Hun deltok snart i drøftelsen sammen med dem, der hun satt på en stol ved inngangen til cellen. Den dagen søstrene ble løslatt fra fengselet, døde en slektning av fengselsbetjenten. Søstrene kunne trøste henne med oppstandelseshåpet.

 Tidligere hadde en annen kvinnelig fengselsbetjent spurt søstrene hva slags forbrytelse de hadde begått. En av søstrene forklarte at forkynnelsesarbeidet med urette ble betraktet som illegal proselyttvirksomhet. Det fengselsbetjenten hørte, gjorde inntrykk på henne, og hun sa: «Til tross for deres situasjon snakker dere så rolig. Jeg er en kvinne med et hissig temperament, og dere får meg til å føle meg skamfull. Vær så snill og si ifra når jeg snakker hardt til noen, og lær meg å snakke slik som dere. Jeg skjønner ikke hvorfor slike fine mennesker blir satt i fengsel.» Så snart hun hadde en ledig stund, kom hun bort til søstrene og sa: «Fortell meg mer fra Bibelen. Det gjør meg virkelig roligere til sinns.» Bibelens budskap gjorde også inntrykk på to kvinnelige innsatte, som begge var siktet for mord. Søstrene forkynte forsiktig for dem og for andre kvinnelige fanger. Nå som de er satt fri, forsøker de å finne ut hvordan de på passende måter kan følge opp den interessen de fant mens de var i fengselet.

Indonesia

Resmawati, en spesialpionersøster, var nettopp ferdig på feltet og skulle til å dra hjem da en kvinne inviterte henne hjem til seg for at de skulle drøfte Bibelen. Tre dager senere drog Resmawati tilbake for å besøke henne  igjen. Denne gangen begynte kvinnen å gråte og fortalte om sin voldelige ektemann. Resmawati leste Hebreerne 4: 12 og forklarte at det at en studerer Bibelen, kan føre til at mange ting forandrer seg. Hun fortalte om Tony som det stod om i Jehovas vitners kalender 2003. Kvinnen ble interessert og bad om å få en slik kalender. På det neste besøket tok Resmawati kalenderen med til henne. De begynte å studere boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Gangen deretter spurte mannen om han også kunne få være med på studiet. Han hadde lest opplevelsen om Tony i kalenderen, og var blitt dypt rørt. Nå het han tilfeldigvis også Tony, og den holdning og oppførsel Tony hadde hatt før han lærte sannheten å kjenne, minnet mye om den måten han selv var på. Da han så opplevelsen i kalenderen, sa han til sin kone og til barna: «Dette er jo navnet mitt, ikke sant? Hvordan visste predikanten hva jeg het, slik at de kunne skrive om meg?» Hans kone sa: «Vitnene kjenner ikke navnet ditt. Og selv om de hadde gjorde det, kunne de vel ikke på så kort tid få det inn i en kalender, særlig ikke inn i en for 2003 og heller ikke i en for 2007!» Hun merket at mannen plutselig var blitt interessert, og hun spurte taktfullt: «Skulle du ønske å bli som Tony i kalenderen?» Mannen svarte overraskende: «Jeg kunne tenke meg å prøve.» I likhet med Tony i kalenderen har Tony i Indonesia ordnet opp i livet sitt, og han har klipt av seg det lange håret og ser i det hele tatt velstelt ut. Hele familien fortsetter å studere Bibelen.

Malaysia

I noen deler av Borneo bruker brødrene satellittbilder fra Internett for å lokalisere husene. I sin rapport sier de: «Dette hjelper oss til å lokalisere husene i regnskogene. Noen av ’hustakene’ viser seg å være tak på geitefjøs, så vi får oss en god latter om det å forkynne for ’geiter’. Men noen av hustakene tilhører faktisk hus som det bor folk i. Ettersom regnskogen er tett og det er vanskelig å følge stiene i den, hjelper satellittbildene oss til å finne veien.»

 EUROPA

LAND OG OMRÅDER 47

FOLKETALL 732 610 687

FORKYNNERE 1 533 790

BIBELSTUDIER 749 911

Ungarn

En tolv år gammel søster forteller: «Jeg ble døpt for ni måneder siden, og jeg har nå vært hjelpepioner i tre måneder. Moren min hjelper meg mye. Mange har spurt hvordan jeg klarer å være hjelpepioner mens jeg går på skolen, men hadde det ikke vært for skolen, tror jeg det hadde vært vanskelig for meg å være hjelpepioner. Jeg bruker frikvarterene til å forkynne. Fem av skolekameratene snakker jeg regelmessig med om Bibelen, og to studerer jeg Bibelen med. Så jeg føler at Jehova velsigner meg. Jeg synes ikke det er tungt å være hjelpepioner, det er heller noe som gir meg glede. Moren min er alminnelig pioner, og det er det jeg har lyst til å bli også. Jeg har lyst til å tjene Jehova på heltid.»

Storbritannia

Susan begynte å studere Bibelen i 2001 og fortsatte å gjøre det i cirka to år. I løpet av den tiden strevde hun veldig med å slutte å røyke. Hun forsøkte mange ganger, men klarte det ikke. Det førte til at hun sluttet å studere, men hun fortsatte å gå på møtene. Fire år senere følte Susan at hun måtte prøve å gjøre åndelige framskritt, så hun bad om hjelp fra menigheten. Hun begynte å studere igjen og syntes at det som står i boken Nærm deg Jehova, var til stor hjelp. Et grundig studium av den kjærlighet Jehova har vist oss, og hvordan vi kan vise ham kjærlighet, hadde enorm innvirkning på livet  hennes. På åtte uker hadde hun helt sluttet å røyke. Hun føler at det at hun studerte denne boken, hjalp henne til å lære å stole på Jehova. Nå har hun gjort fine framskritt og innviet sitt liv til Jehova, og hun ble døpt på områdestevnet «Følg Kristus!»

Estland

Helgi, en 17 år gammel skoleelev som hadde fraskilte foreldre og bodde for seg selv, viste interesse for sannheten og begynte å studere Bibelen. Til å begynne med kom hun ikke så ofte på møtene, for hun brukte mye tid på å synge i et band. Men etter hvert som hun fikk større forståelse av sannheten og verdsettelse av den, begynte hun å gjøre forandringer i sin livsstil. Hun forklarte de andre i bandet hvorfor hun ikke kunne være med og opptre på møtekvelder. Hun meldte seg inn på den teokratiske tjenesteskolen og ble også udøpt forkynner. Omtrent på denne tiden deltok hun i en landsomfattende sangkonkurranse der man kunne vinne en kontrakt med  et kjent plateselskap. Selv om mange ble avvist på prøvene, fikk Helgi straks dommernes støtte, og hun gikk videre til neste runde. Men neste arrangement skulle finne sted samtidig som hun skulle holde sin første elevtale på den teokratiske tjenesteskolen. Hva skulle hun gjøre? Moren hennes, som ikke er et av Jehovas vitner, foreslo at hun enten sa fra seg talen eller flyttet den til en annen dag. Helgi sa at dette ikke bare var et spørsmål om å holde talen eller ikke, men et spørsmål om hva hun prioriterte i livet, åndelige ting eller fysiske. Hun tenkte alvorlig over saken og bestemte seg for å holde talen istedenfor å være med på sangkonkurransen. Hun holdt talen, og moren respekterte hennes avgjørelse.

Senere var en TV-reporter til stede på områdestevnet «Følg Kristus!» for å lage et nyhetsinnslag om stevnet og dåpen. Da han fikk se at Helgi gikk ned i dåpsbassenget, filmet han dåpen hennes og intervjuet henne etterpå. Den kvelden kom dette i nyhetene, som innbefattet et opptak der Helgi sang i en tidlig runde i konkurransen, og som avsluttet med at hun ble døpt og sa med et strålende smil: «Dette er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv.»

Bulgaria

Ivelin sitter i Belene fengsel. Han skrev til Jehovas vitners avdelingskontor i Bulgaria: «Her i fengselet fant jeg tilfeldigvis et nummer av Vakttårnet, og derfor har jeg mange spørsmål til dere. Jeg har angret mine synder, og jeg ønsker å forandre meg, tvers igjennom. Jeg vil gjerne be dere om noe som det kanskje er vanskelig for dere å gjøre, og som jeg egentlig ikke tror kan skje. Kan dere skrive til meg, så jeg kan lære om Jehova Gud? Jeg vet ikke om jeg får høre fra dere, men bare det at jeg vet at Jehova finnes, gir meg glede. Jeg vil vite mer om disse tingene, ikke bare for min egen del, men også av hensyn til de andre innsatte. Jeg ber dere huske på at hvis dere ikke kan skrive til meg, så kommer jeg ut herfra en dag, og da  kontakter jeg dere!» Brødrene var raske med å følge opp denne interessen og studerer for tiden med ti innsatte i dette fengselet, deriblant Ivelin.

Portugal

Jana, som er spesialpioner, forteller: «En dag jeg gikk av T-banen, så jeg en kinesisk mann og bestemte meg for å gå bort til ham for å gjøre ham kjent med det gode budskap. Han var overrasket over at jeg snakket kinesisk, og han fortalte at han var på vei til sykehuset, for hans gravide kone skulle snart få foretatt keisersnitt. Han og hans kone kunne ikke portugisisk, og sykehuset hadde bedt dem finne en tolk. Han var fortvilet og bad meg hjelpe dem. Dagen etter bad kirurgene meg ta på meg operasjonsfrakk, så jeg kunne være hos den kinesiske kvinnen under operasjonen. Mens operasjonen pågikk, holdt jeg henne i hånden, og hun stilte mange spørsmål om Bibelen og om arbeidet vårt. De fikk en nydelig liten jente, og moren var så glad for hjelpen jeg hadde gitt, at hun bad meg velge et navn til datteren. Jeg tenkte meg litt om og valgte navnet Sarah. Hun likte navnet godt og ble veldig interessert i å lære mer om den Sara det står om i Bibelen, og den Gud hun tilbad. Etter at vi hadde dratt fra sykehuset, foreslo jeg et regelmessig bibelstudium. Tidligere hadde hun og mannen ikke villet snakke med Jehovas vitner, men den hjelpen jeg hadde gitt under operasjonen, gjorde at de raskt forandret holdning. De tok imot tilbudet mitt med én gang og kommer nå på møtene.»

Slovakia

Et ektepar som er spesialpionerer, traff to unge menn fra Afghanistan. I løpet av den korte tiden disse afghanerne var i Slovakia, gav de uttrykk for at de var interessert i Bibelen. Pionerene traff dem flere ganger og gav dem en bibel og boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Pionerene viste dem også hvordan et bibelstudium blir ledet, slik at de kunne studere Bibelen på egen hånd og med andre.

 OSEANIA

LAND OG OMRÅDER 30

FOLKETALL 36 829 259

FORKYNNERE 96 691

BIBELSTUDIER 51 122

New Zealand

En bror som heter Paul, traff en ettermiddag en kvinne i hus-til-hus-arbeidet som reagerte positivt da han tilbød henne en brosjyre. Hun fortalte at en slektning av henne kort tid tidligere hadde sagt til henne at hun trengte sannheten. Akkurat denne morgenen hadde hun bedt til Jehova og brukt hans navn og bedt om at noen måtte komme til henne. «Tre timer senere stod jeg utenfor døren hennes,» forteller Paul. «Og jeg kom på et tidspunkt da hun vanligvis ikke er hjemme.» Hun tok villig imot tilbudet om et bibelstudium og gjør fine framskritt.

Australia

Armando og Elvira er et ungt ektepar som bor i Øst-Timor, et land som avdelingskontoret i Australia fører tilsyn med. I 2006 ble det nabolaget der de bodde, utsatt for vedvarende angrep fra en annen etnisk gruppe, og de ble nødt til å flykte for livet. De kom til en flyktningleir, og de hadde bare to ting med seg — Armandos bibel og brosjyren Hva krever Gud av oss? Da de fikk kontakt med brødrene igjen, begynte de å studere to ganger i uken og å gå på menighetsmøtene. Armando forkynte også for slektninger som bor i en liten landsby fire og en halv times kjøring fra Dili. Da familien hans gav uttrykk for at de var interessert i budskapet om Riket, ordnet han det slik at noen pionerer fra Baucau drog halvannen time for å hjelpe dem. Over 20 mennesker samlet  seg for å høre på pionerene. Armandos far, talsmannen for gruppen, sa at de var villig til å kvitte seg med sine religiøse bilder og statuer, men spurte om de likevel ville være beskyttet mot onde ånder. Pionerene forsikret dem om at Jehova virkelig ville hjelpe dem. Gruppen kastet de religiøse gjenstandene. Nå er det over 25 personer i denne landsbyen som studerer Bibelen. Armando håper å bli døpt snart, og Elvira gjør også fine framskritt.

Guam

På øya Saipan, som avdelingskontoret på Guam fører tilsyn med, ble en søster gledelig overrasket over å finne ut at mannen hennes, som hadde vært motstander av sannheten, i hemmelighet pleide å lese mye av den litteraturen hun la rundt omkring i huset. I tillegg til Vakttårnet og Våkn opp! hadde han lest flere årbøker og boken Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv. En dag sa han til sin kone og de fem barna deres at de skulle ha et «viktig familiemøte,» som han kalte det. Dette var noe høyst uvanlig. Det viste seg at det faren ville, var å gi de tre døtrene noen råd om ekteskap. Han hadde laget en plakat der han hadde skrevet opp hva de skulle se etter hos en mulig ektemann. Han hadde lest livshistorien til Sheila Winfield da Conceição i Vakttårnet for 1. november 2006, og hennes historie hadde gjort så dypt inntrykk på ham at han i likhet med Sheila laget en liste over hvilke kriterier en passende ektefelle burde oppfylle. Han rådet døtrene sine til bare å gifte seg med en som er et Jehovas vitne, og å finne seg en mann som elsker Jehova og vet mer om Bibelen enn dem. Han sa til de tre jentene sine at han skulle ønske de ville få oppleve den samme lykke som han leste om i den artikkelen. De ble rørt over dette og fikk forhåpninger om at faren deres en dag vil tjene Jehova sammen med dem.

Samoa

Et ektepar flyttet nylig til Samoa fordi de fikk i oppdrag å tjene der. Ved det aller første huset som broren  besøkte i tjenesten, tilbød han boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Til hans overraskelse ble han bedt inn. Men beboeren, en pensjonert forretningskvinne, tenkte seg om et øyeblikk og sa: «Jeg har bare 45 minutter å avse denne formiddagen» — en reaksjon broren aldri hadde opplevd før. Det ble straks startet et bibelstudium. Da broren og hans kone kom tilbake uken etter, tok kvinnen imot dem med Bibelen og studieboken i hånden. Det ser ut til at studiet vil fortsette.

Salomonøyene

Emily er det eneste vitnet i det området hun bor i på øya San Cristobal. Hun er alminnelig pioner og leder 20 bibelstudier. Tre av dem hun studerer med, er blitt udøpte forkynnere, deriblant foreldrene hennes. Et ektepar som er internasjonale tjenere, Lance og Diane, tok ferie og foretok en 14 timer lang reise med en liten lastebåt som var full av folk, for å hjelpe Emily med å arrangere minnehøytiden. Lance forteller: «Da vi kom, hadde vi ikke lyst til annet enn å sove, men vi tenkte det var best å oppsøke landsbyhøvdingen først. Etter at vi hadde forklart hvorfor vi hadde kommet for å besøke hans område, sa han: ’Det er mange som ikke har fått denne invitasjonen. Er det i orden hvis de kommer?’ Med store smil forsikret vi ham om at det var helt i orden.

Like før minnehøytiden skulle begynne, var det bare to kvinner og noen barn som hadde satt seg. Men vi la merke til mange som stod i nærheten av trærne, så vi skyndte oss bort til dem. Da det ble mørkt, startet vi en liten generator, og lysene kom på. Alle fulgte godt med under talen.» Det var omkring 130 som hørte talen, deriblant  en pastor hos syvendedagsadventistene som ville ha Ny verden-oversettelsen fordi den var mye klarere enn den bibeloversettelsen han brukte. Ved denne spesielle anledningen ble det startet fem nye bibelstudier.

Papua Ny-Guinea

To landsbyer like utenfor en liten by var under sterk innflytelse av den katolske kirke, og det var vanskelig å forkynne der. For ikke så lenge siden oppsøkte brødrene noen representanter for landsbyene for å forklare hva arbeidet vårt går ut på, og hvorfor vi liker å snakke med alle mennesker. Tilfeldigvis hadde den ene landsbyen nettopp hatt et møte hvor man hadde drøftet hvordan man kunne hjelpe de unge til å få bedre oppførsel. Brødrene fortalte representantene for landsbyene at bibelkunnskap kunne være til hjelp.

Brødrene fikk tillatelse til å forkynne fritt, og flere unge menn begynte å studere. Folk la merke til at disse unge mennene fikk betraktelig bedre oppførsel fordi de var sammen med Jehovas vitner, og derfor sluttet de å skape vanskeligheter for arbeidet vårt. Etter hvert begynte også venner og foreldre å studere, deriblant datteren til en kateket som tidligere hadde truet brødrene. Han sa til datteren sin: «Jeg gjorde en alvorlig feil den gangen. Jeg håper at Gud og Jehovas vitner vil tilgi min synd.» Det er nå 27 personer i disse to landsbyene som kommer regelmessig på møtene. Minst fire er blitt døpt og er hjelpepionerer. De har som mål å bli alminnelige pionerer.

[Kart/bilde på side 48]

(Se den trykte publikasjonen)

[Bilde]

Fyrtårnet på Kapp Horn

[Kart på side 63]

(Se den trykte publikasjonen)

San Cristobal

[Bilde på side 44]

Fra et Vakttårn-studium i landsbyen Antanandava på Madagaskar

[Bilde på side 46]

En gruppe i Pawaga i Tanzania studerer boken «Hva er det Bibelen egentlig lærer?»

[Bilde på side 49]

Menighetsbokstudiet i Sixaola i Costa Rica

[Bilde på side 50]

Ramiro med et eksemplar av boken «Hva er det Bibelen egentlig lærer?»

[Bilde på side 53]

Hiroko forkynner på en bussholdeplass

[Bilde på side 58]

Helgi (til høyre) holder en elevtale på tjenesteskolen

[Bilde på side 64]

Lance, Diane og Emily