Forkynnelse og undervisning verden over

AFRIKA

LAND OG OMRÅDER 57

FOLKETALL 878 000 158

FORKYNNERE 1 171 674

BIBELSTUDIER 2 382 709

Benin

Claude og hans kone, Marie-Claire, har vært entusiastiske misjonærer i 27 år. I februar snublet Marie-Claire og brakk foten. To uker senere falt Claude mens han gjorde noe arbeid i misjonærhjemmet, og brakk foten han også. Begge ble gipset – Marie-Claire fikk gipsbandasje på den høyre foten og Claude på den venstre. Claude kommenterte med et smil: «Vi liker å gjøre ting sammen!»

Claude var til en viss grad mobil til tross for gipsen, men Marie-Claire kom seg ikke hjemmefra på flere uker. Hun ordnet det slik at hun kunne lede fire av sine tolv bibelstudier i misjonærhjemmet, men hun savnet likevel andre grener av tjenesten. Så hun bestemte seg for å sette seg foran misjonærhjemmet ved et bord fullt av litteratur og snakke  med dem som gikk forbi. I mars satt hun ved dette bordet i 83 timer. Velsignet Jehova initiativet? Den måneden leverte hun 14 bøker, 452 brosjyrer, 290 blad og over 500 traktater.

Etiopia

Arega, som bor i en isolert landsby, bestemte seg for at han skulle tapetsere hjemme. Noen tapetserer med aviser, men Arega ville ha noe med farger. På markedet så han en mann som tilbød brosjyren Du kan få leve evig på jorden!, og Arega fikk et eksemplar. Uten å lese brosjyren tok han den fra hverandre og klistret opp sidene på veggene i huset. To år senere la han merke til denne setningen på «tapetet»: «Jesus var Guds Sønn.» Dette var annerledes enn den mystiske treenigheten som han hadde lært om. Det vakte hans interesse, så han gikk i ni timer til den nærmeste byen for å finne de menneskene som sier at Gud har en Sønn. Det første forsøket var mislykket, og Arega drog skuffet hjem igjen. Senere prøvde han igjen, og denne gangen viste folk ham hvor den broren som han hadde fått brosjyren av, bodde. Aregas besluttsomhet ble satt ytterligere på prøve, for han måtte vente i flere timer før broren kom hjem. En drøftelse førte til et bibelstudium. I de neste månedene drog Arega til byen flere ganger for å få mer kunnskap om Gud. Da han snakket med andre i landsbyen sin om det han hadde lært, møtte han mye motstand, og mange unngikk ham. Men han gav ikke opp, og noen ble interessert. Da antall interesserte kom opp i 13, ble det sendt to spesialpionerer til området. Snart ledet de over 40 bibelstudier, og omtrent like mange gikk på møtene. Det er nå åtte lokale forkynnere som er aktive i dette området. For vår nye bror Arega betyr bildene på veggen nå mer enn bare fargerik dekorasjon.

Ghana

På grunn av den raske spredningen av mobiltelefoner over hele Afrika sies det at en «kommunikasjonsrevolusjon»  er i gang. For å beholde abonnentene sine er det mange selskaper som gir gratis ringetid mellom visse tidspunkter om natten. En søster som heter Grace, har benyttet seg av dette. Hun studerte med Monica, men det var vanskelig å få til et regelmessig studium, for Monica var alltid travelt opptatt med andre ting. Grace gjorde alt hun kunne for at studiet skulle fortsette. Hun avtalte til og med å komme hjem til Monica klokken fem om morgenen for å studere. Men Monicas timeplan forandret seg, så ikke engang dette tidspunktet passet. Da kom Grace på at de kunne benytte seg av det at man kan ringe gratis om natten. Monica gikk med på det, og de avtalte at de skulle studere pr. telefon klokken fire om morgenen. De ble skuffet over å oppdage at det var så mange andre som allerede brukte nettet på det tidspunktet, at det nesten var umulig å få forbindelse. De avtalte derfor at de skulle stå opp enda tidligere, slik at de kunne studere klokken tre, selv om det var en utfordring for disse to utearbeidende mødrene. Grace sier: «Jeg bad til Jehova om at han måtte gi meg styrke til og et ønske om å  fortsette, slik at jeg kunne holde Monicas interesse ved like. Jeg satte på alarmen på telefonen og disiplinerte meg selv til å stå opp på det tidspunktet. Selv om jeg var veldig trøtt, lot jeg ikke det ta motet fra meg.» Grace fikk mye igjen for anstrengelsene sine. For en glede det var for henne å være til stede på områdestevnet «Ledet av Guds ånd» i 2008 og se Monica bli døpt! Nylig har Grace igjen benyttet seg av gratis ringetid om natten for å studere med en kvinne som nå har begynt å gå på møtene.

Mosambik

I august 2008 falt en jakke ut av et kjøretøy i fart og landet i nærheten av jordhytten til en fattig søster som er enke. Søsteren plukket opp jakken og oppdaget at lommene inneholdt dokumenter, tre små poser med dyre smykker og det som tilsvarte cirka 5500 kroner, i kontanter. Hun insisterte på at noen i landsbyen måtte bruke de telefonnumrene som stod i dokumentene, for å melde fra om at hun hadde funnet jakken. Den kvelden kom det fire menn i bil til landsbyen. Med myndighetspersoner fra landsbyen til stede overrakte vår søster jakken og alt innholdet til eieren. Mannen begynte å gråte og sa at hvis den hadde havnet i hendene på noen andre enn et av Jehovas vitner, ville det ha vært liten sjanse for at han hadde fått tilbake det han hadde mistet. Det vitnesbyrdet vår trofaste, fattige søster avla i landsbyen, brakte stor ære til den Gud hun tjener, Jehova.

 NORD-, SØR- OG MELLOM-AMERIKA

LAND OG OMRÅDER 55

FOLKETALL 910 761 124

FORKYNNERE 3 575 123

BIBELSTUDIER 3 778 321

Barbados

Mange foreldre synes at det er nyttig å lære barna sine skriftsteder utenat. En familie på Grenada hadde gleden av å få høre om hvordan sønnen på seks år hadde brukt et skriftsted for å forklare at Jehova er den høyeste av alle. Faren til gutten skriver: «En ettermiddag da min kone, Laura, drog for å hente sønnen vår, Stefan, på skolen, tok læreren henne til side og sa: ’Jeg må bare fortelle hvor imponert jeg er over sønnen deres. Selv om jeg ikke er enig i det dere tror, må jeg innrømme at jeg beundrer den fine måten han gir uttrykk for sin tro på.’

Da de kom hjem, var min kone ivrig etter å få vite hva det var som hadde skjedd på skolen som hadde fått læreren til å gi en slikt kompliment. Stefan fortalte da at læreren i den første timen hadde sagt at ’Jesus er Gud’.

Stefan hadde rakt opp hånden, og da læreren gav ham lov til å si noe, sa han: ’Nei, frøken. Jesus er ikke Gud. Bibelen sier at Jesus er Jehovas Sønn, så han kan ikke være Jehova.’

Læreren svarte: ’Vel, jeg tror at Jesus er den samme som Jehova.’

Stefan sa da: ’Men Bibelen sier at Jehova alene er Den Høyeste, ikke Jesus. Det er bare Jehova som er  Den Høyeste.’ Han siterte fra Salme 83:18, et skriftsted som vi tidligere hadde hjulpet ham til å forstå og lære seg utenat. Selv om læreren er en myndig person, var det ingen sak for en seksåring utrustet med nøyaktig kunnskap fra Bibelen å gjendrive hennes påstander.»

Ecuador

Flere brødre tok bussen hjem etter at de hadde arbeidet i et quechua-talende distrikt ute på landsbygda. Bussen var utstyrt med videospiller, og de fikk lov til å vise videoen om Noah og David på quechua for de mange passasjerene, som alle snakket quechua. For en overraskelse for passasjerene å se og høre noe på sitt eget språk! De fulgte så oppmerksomt med at da bussen stoppet for å ta med en passasjer, bad de ham skynde seg å sette seg, slik at de ikke gikk glipp av noe. Etter at filmen var ferdig, var det flere som lurte på om de kunne få en video. Noen av passasjerene hadde  bibelske spørsmål og ville ha litteratur. Andre oppgav navn og adresse, slik at noen kunne besøke dem i byen, og alle fikk en invitasjon til minnehøytiden, som skulle holdes på quechua. Dette bidrog utvilsomt til at det var så mange til stede på minnehøytiden i området.

Mexico

Gabino, en pionerbror, var ute i forkynnelsen fra hus til hus og banket på en dør. Ingen lukket opp. Han banket på en gang til og så en tredje gang. Etter å ha ventet litt banket han på en fjerde gang. Døren gikk opp, og der stod det en dypt fortvilet mann, oppløst i gråt. Han inviterte straks Gabino inn, men han klarte ikke å si noe, for han var så ute av seg. Gabino begynte å snakke trøstende om det gode budskap, og mannen roet seg. «Ser du stolen der borte?» spurte mannen. «Da du banket på for tredje gang, stod jeg på den stolen. Ser du tauet der oppe? Da du banket på for fjerde gang, hadde jeg løkken rundt halsen. Men jeg tok den av for å gå og åpne. Takk for at du fortsatte å banke på, for hvis du ikke hadde gjort det, ville jeg ha hengt meg.» Han forklarte at han var fortvilet på grunn av problemer i ekteskapet. Gabino avtalte at de skulle begynne å studere Bibelen. Denne pioneren banker vanligvis på dørene bare én eller to ganger. Men denne gangen fortsatte han å banke på – kanskje  på grunn av englers ledelse – noe som gav gode resultater.

Chile

Under kampanjen med å invitere interesserte til høytiden til minne om Kristi død var det en liten jente som kom bort til en forkynner og spurte: «Hvor gammel er du?» Søsteren, som ble litt overrasket over spørsmålet, svarte: «Og hvor gammel er du, da?» Den lille jenta sa at hun var seks år, og at moren hennes hadde gitt henne et brev som hun skulle gi til et av Jehovas vitner. Moren hadde sagt til datteren at hun skulle finne et Jehovas vitne som ikke var et barn, men som heller ikke var gammel. Søsteren fortalte da jenta at hun var 25 år. Jenta gav henne brevet. Der stod det: «Når dere har kommet hjem til meg, har jeg ikke klart å samle mot til å åpne døren. Jeg har en alvorlig depresjon og har bedt til Gud om hjelp. Jeg har også prøvd å høre på budskapet deres og å lese Bibelen, men det har vært svært vanskelig for meg. Jeg vil gjerne studere Bibelen sammen med noen som kan hjelpe meg til å komme over et mislykket ekteskap. Hvis du kan hjelpe meg, så vær så snill og kom hjem til meg i ettermiddag, for i formiddag ligger jeg til sengs. Tusen takk.»

Den ettermiddagen besøkte søsteren denne kvinnen og inviterte henne til minnehøytiden og det spesielle foredraget, og begge  deler var til stor oppmuntring for henne. Siden da har hun fortsatt å dra nytte av å komme regelmessig på møtene, og hun gjør fine framskritt i sitt bibelstudium ved hjelp av boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Og hva med den seks år gamle datteren? Både hun og søsteren på tolv år er glade for å ha sitt eget bibelstudium.

Puerto Rico

En søster skriver: «Jeg tilbød bladene på gaten da jeg så en ung kvinne som fylte luft i dekkene på bilen sin. Jeg gikk bort til henne, men før jeg fikk sagt noe, spurte hun etter Vakttårnet og Våkn opp! og sa at hun elsket å lese dem. Jeg tilbød henne et bibelstudium, men hun sa at hun ikke kunne takke ja til det, for hun bodde i andre etasje hos moren sin, og moren var veldig imot arbeidet vårt. Da jeg spurte om å få adressen hennes, gav hun meg bare gatenavnet. En gang senere drog jeg til denne gaten for å prøve å finne ut hvor hun bodde, men lyktes ikke. En dag drog jeg igjen til gaten og spurte naboene om de kjente en kvinne som het Nancy, og som hadde to små barn. Til min store glede fikk jeg endelig adressen hennes. Men jeg traff henne ikke hjemme, så jeg la igjen bladene og lapper med hilsener til henne. Da jeg til slutt fikk kontakt med henne, begynte hun å gråte og sa at hun gjerne ville komme til Rikets sal. Hun kom, og hun likte den varme, kjærlige atmosfæren blant brødrene og søstrene. Hun fortalte at hun ikke hadde kunnet gi noen tilbakemelding på mine tidligere besøk, for moren hadde ødelagt lappene fra meg og bladene før hun kom hjem. Vi begynte å studere Bibelen hjemme hos søsteren hennes, og snart gikk Nancy regelmessig på møtene. Nå går hun aldri glipp av et møte. Hun har meldt seg på den teokratiske tjenesteskolen, og det er en glede å høre henne og de to små barna hennes delta i møtene.»

 ASIA OG MIDTØSTEN

LAND OG OMRÅDER 47

FOLKETALL 4 073 556 172

FORKYNNERE 635 896

BIBELSTUDIER 579 554

Sør-Korea

En mann som bor i nærheten av en Rikets sal, fant en lapp på bilen sin, som stod parkert foran huset hans. Det stod: «Jeg var uheldig og kom til å lage en ripe på bilen din da jeg parkerte. Vær så snill og ring meg, så skal jeg sørge for å få den fikset.» Denne mannen hadde lagt merke til hvordan de vitnene som gikk i Rikets sal, oppførte seg, så han sa til seg selv: «En som er så ærlig, må være et av Jehovas vitner.»

Det var en søster som heter Su-yeon, som hadde lagt igjen lappen, og da mannen ringte henne, bad hun om unnskyldning og tilbød seg igjen å ordne med at bilen ble reparert. Forestill deg hvor overrasket hun ble da mannen spurte: «Unnskyld, men er du et av Jehovas vitner?» Han sa at hun ikke trengte å tenke på det med bilen, for han skulle selv sørge for å få den reparert. Han sa videre at han gjerne ville treffe henne, siden det var ting han hadde lyst til å få vite om Jehovas vitner. Su-yeon, faren hennes og en annen åndelig bror drog for å treffe ham. Mannen sa: «Jeg har hatt muligheten til å observere vitnene, for jeg bor i nærheten av Rikets sal. Dere er bra mennesker. Jeg forstår ikke hvorfor folk misliker dere.» Ved hjelp av Bibelen og boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? klarte faren til Su-yeon å svare på mannens mange  spørsmål. Han studerer nå Bibelen regelmessig sammen med Su-yeons far og gjør fine åndelige framskritt.

Land der arbeidet er forbudt eller underlagt restriksjoner

Det gjorde dypt inntrykk på en oberst i militæret å se den positive virkningen sannheten hadde på hans kone, som var et av Jehovas vitner. Han gikk derfor med på å studere Bibelen. Sjefen hans, en general, fikk høre om dette og innkalte obersten til en samtale. Generalen sa til ham at hvis han ikke sluttet å treffe Jehovas vitner, kom han til å bli sendt til det mest avsidesliggende stedet i landet. Obersten svarte modig at hans kone hadde studert Bibelen lenge, og at han ikke kunne se at det var noe farlig med det. Han ville derfor ikke slutte å studere Bibelen. Etter en tid bestemte obersten seg for å slutte i militæret. Nå er han et døpt vitne, og han tjener som alminnelig pioner og menighetstjener. Interessant nok begynte også generalens kone å studere Bibelen. Generalen kunne ikke stoppe henne heller, og nå tjener hun som alminnelig pioner.

I et annet land startet en søster et bibelstudium med en ung kvinne som møtte sterk motstand fra mannen sin. Fordi de ikke kunne ha bibelstudiet hjemme hos kvinnen, avtalte de to kvinnene å studere i en liten park. En eldre mann som gikk tur i parken, gikk i sirkler rundt dem under studiet deres og fulgte med på hva de gjorde, og lyttet til hva de snakket om. En dag kom han bort til dem og stilte dem noen spørsmål om Bibelen. Under neste studium gjorde han det samme. Den kvinnen som studerte, ble litt ergerlig og sa: «Jeg har bare én time til å studere Bibelen, og så kommer du og stiller så mange spørsmål at du bruker opp all tiden min.» Etter dette ordnet søsteren med at en bror begynte å studere med mannen, som raskt gjorde åndelige framskritt og begynte å gå på møtene.  Hver søndag var det to kvinner i nabolaget hans som så ham dra hjemmefra, pent kledd og med stresskoffert i hånden. De var nysgjerrige på hvor han drog, og fikk greie på at han hadde begynt å tro på en viss «ny religion». De to kvinnene bestemte seg for å undersøke saken, så de fulgte etter mannen til Rikets sal. Flere søstre snakket med dem og spurte om de kunne tenke seg å studere Bibelen. En av dem ville det. Disse tre personene – den unge kvinnen som studerte i parken, den mannen som tok kontakt med dem i parken, og én av de kvinnene som fulgte etter ham – har gjort fine åndelige framskritt, og de ble døpt for ikke lenge siden.

Kambodsja

Louy, som er alminnelig pioner i Kambodsja, sykler regelmessig til en landsby der husene er bygd av bambus og står på påler. Der leder hun bibelstudier. Da hun tre dager før minnehøytiden var i landsbyen og forklarte hensikten med minnehøytiden for en av dem hun studerte Bibelen med, begynte nysgjerrige barn å samle seg rundt henne og stille spørsmål. Gruppen av barn ble større og større, og Louy delte ut 57 invitasjoner til minnehøytiden. Dagen etter syklet Louy til landsbyen for å lede et annet studium, og denne personen sa at hennes slektninger og venner gjerne ville komme på minnehøytiden. Louy gav henne da 20 invitasjoner som hun kunne gi videre. Nå begynte Louy å bekymre seg for hvordan hun skulle klare å hjelpe alle disse til å komme på minnehøytiden. Etter at hun hadde bedt til Jehova, snakket hun med faren til en av dem hun studerte med, koordinatoren for landsbyen. Han forsikret Louy om at hvis hun bare fikk ordnet med én tuk-tuk (en liten vogn som vanligvis har plass til fire, og som blir drevet av en motorsykkel), så ville alle kunne dra, for folk kom enten til å sitte på fanget til  hverandre eller stå. Louy var veldig glad for å se 18 fra denne landsbyen komme på minnehøytiden.

India

En bror som arbeider som fører av en motordrevet rickshaw, benyttet anledningen til å forkynne for en passasjer som tilfeldigvis var journalist. Hun ble imponert over at han torde det, ettersom motstandere hadde gått løs på noen av vitnene i området mens de forkynte det gode budskap. Journalisten bestemte seg for å gjengi samtalen deres i en riksdekkende avis. Hun skrev: «Jeg prøvde meg med en liten, forsiktig provokasjon: ’Har du ikke hørt nyhetene i dag? At noen av dere er blitt slått, og at kirker er blitt angrepet i forskjellige deler av landet?’ Han sa: ’Jo, jeg leste om det i avisen i  dag.’ ’Hva vil dere så gjøre hvis [motstanderne] fortsetter å plage dere?’ Han ristet på hodet og sa: ’Det spiller ingen rolle. Vi fortsetter å tro på [sannheten].’»

Hun skrev om den traktaten som broren hadde gitt henne: «Da jeg kom hjem, tok jeg trykksaken opp av vesken. Den hadde et idyllisk, men urealistisk bilde – grønne enger, et vann, blomstrende trær, folk som høster inn korn og frukt, og snødekte fjell. ’Liv i en fredelig, ny verden,’ stod det. Budskapet i den var religiøst. Vanligvis er det ingen som har noe imot å få en trykksak i hånden, enten det er reklame for en saributikk eller for en bestemt livsstil. Men begynn å snakke om en fredelig, ny verden, og du setter kanskje i gang en bølge av hat.»

Filippinene

I en del av området Zamboanga er det et fjell som er så høyt at man kan se toppen av det 20 mil unna. De forkynnerne som bor i nærheten av fjellet, har ofte sagt på spøk mens de har vært ute i felttjenesten: «Hva skal vi gjøre hvis det bor en som er interessert, på toppen av fjellet?» En dag mens de forkynte ved foten av fjellet, kom en mann bort til dem og sa at han så etter Jehovas vitner. Han sa at han gjerne ville ha hjelp av dem til å studere Bibelen. Brødrene spurte ham hvor han bodde. Da han pekte opp mot toppen av fjellet, ble de målløse. Mannen forklarte at huset hans ikke lå på toppen, men bak fjellet. Og den eneste måten å komme seg dit på, var å gå over toppen av fjellet. Da brødrene kom seg etter overraskelsen, ble de enige om at de skulle dra. Det ble startet et bibelstudium, og nå går mannen ukentlig på møter i Rikets sal, selv om det er veldig langt fra der han bor. Folk fra alle nasjoner strømmer nå til «fjellet der Jehovas hus står», og denne mannen er blant dem som gjør det. – Jes 2:2.

 EUROPA

LAND OG OMRÅDER 47

FOLKETALL 736 988 468

FORKYNNERE 1 563 910

BIBELSTUDIER 819 067

Finland

To brødre gikk fra hus til hus og tilbød hjemmebibelstudier ved hjelp av traktaten Er det mulig å finne sannheten? Et sted åpnet en mann døren, avbrøt innledningen deres og inviterte dem inn. «Jeg har mange spørsmål,» sa han. «Hvorfor kommer dere akkurat nå?»

«Vel,» svarte brødrene, «vi er i dette distriktet sammen med menigheten vår.»

Mannen svarte: «Jeg har bedt til Gud om at Jehovas vitner måtte komme på døren min. Vanligvis er jeg ute og jogger på denne tiden, men i dag drog jeg ikke ut. Og nå har dere kommet!» Mannen følte at bønnene hans var blitt besvart. Der han jobbet, snakket folk ofte negativt om Jehovas vitner. Han var interessert i å få vite om påstandene var sanne, så han hadde gått på biblioteket for å finne informasjon. Han hadde funnet boken Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, lest den og skjønt at anklagene mot oss ikke var sanne. Han ønsket derfor oppriktig å treffe Jehovas vitner. Det ble startet et studium, og han begynte å gå på møtene med én gang. Han forkynte for sin ekskone og for datteren deres, og de begynte også å studere.

 Storbritannia

Kirsty, som er alminnelig pioner, har lært seg fransk og lingala for å kunne forkynne for kongolesere i distriktet. En dag fikk hun øye på en kongolesisk kvinne som slet med å komme seg på bussen fordi hun hadde så mye å bære på. På lingala tilbød Kirsty seg å hjelpe henne og bar posene om bord på bussen for henne. «Hvorfor snakker du, som er hvit, lingala?» spurte kvinnen. Kirsty fortalte at hun går i en lingalaspråklig menighet, og at vitnene der har lært henne språket for at hun skal kunne snakke med folk om Bibelen. Kirsty ville tilby kvinnen et bibelstudium, så hun ble sittende på bussen helt til kvinnen skulle gå av. Kirsty bar da posene til kvinnen opp til leiligheten der hun bodde, i tredje etasje. Kirsty ble ønsket velkommen  inn av ektemannen og de fire barna deres, og hun viste familien hvordan et bibelstudium foregår ved hjelp av boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Kona og de to eldste barna studerer nå Bibelen. Alle tre går inn for å gjøre Jehovas vilje.

Georgia

To unge pionerbrødre bestemte seg for å flytte til et fjellendt område i landet der det var få Jehovas vitner. De begynte å forkynne i landsby etter landsby, og responsen var helt enestående. De leverte hundrevis av trykksaker og startet mange bibelstudier. Da brødrene begynte å forkynne i dette området, hadde de bare små forsyninger av matvarer og lite klær, og de visste ikke hvor de skulle sove. Men behovene deres ble alltid dekket. Folk i landsbyene inviterte dem til å bli hos dem natten over og gav dem mat. Det hendte til og med at folk som ikke ønsket å høre på budskapet deres, inviterte dem til å overnatte og til å spise sammen med dem. Senere ble brødrene utnevnt til spesialpionerer i dette distriktet. Fordi de ledet så mange bibelstudier, satte de en rimelig grense for hvor mange studier de ville klare å ta hånd om. Det er fremdeles ikke uvanlig at folk på gaten kommer bort til dem og ber om å få et bibelstudium, og selv om brødrene må begrense antall studier, har hver av dem i gjennomsnitt ledet over 20 bibelstudier hver måned.

Ungarn

En søster får regelmessig melk på flasker levert hjem til seg. De blir levert i en pose som blir hengt på gjerdet. En dag da hun sendte tomme flasker tilbake, la hun traktaten Er det mulig å finne sannheten? i posen. Med neste levering av fersk melk hadde hun som leverte melken – til vår søsters overraskelse – lagt ved et ark med noen spørsmål om traktaten, og hun  spurte om det var mulig å få en bibel. Søsteren besøkte straks kvinnen på gården der hun bodde, og startet et bibelstudium ved hjelp av boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Tidligere hadde kvinnen søkt etter svar på spørsmål hos forskjellige trossamfunn, men hadde ikke fått stilt sin åndelige sult. Hennes søken hadde snarere ført til at hun satt med enda flere spørsmål. Den ene datteren hennes var også veldig interessert, så søsteren gav henne boken Hør på den store Lærer. Moren fortalte at jenta ofte våknet om natten på grunn av mareritt. Men etter at jenta hadde lest noen av kapitlene i boken, ble hun mindre redd, og nå sover hun fredfullt om natten. Bibelstudiet fortsetter, og moren går fast på søndagsmøtene med de to døtrene sine.

Italia

Cristina og Manel, som er heltidsforkynnere, leverte traktaten Er det mulig å finne sannheten? i et landdistrikt i det sentrale Italia. På en gård hørte de  lyder fra gårdsplassen bak huset. Så snart kvinnen på gården så de to søstrene, ropte hun: «Skynd dere! Kom og hjelp meg!» Søstrene skyndte seg for å hjelpe henne og oppdaget at kvinnen prøvde å hindre en diger, sint gris i å komme ut av grisebingen. Grinden var ødelagt, og kvinnen var redd for at grisen skulle løpe ut i skogen like ved. Hun var alene og prøvde desperat å holde grinden lukket. «Hold den lukket mens jeg går og finner noe jeg kan stenge den ordentlig med!» ropte hun til Cristina. Cristina svarte at hun var livredd for grisen. Kvinnen rakte da Manel et gresskar og en kniv og sa til henne: «Ikke vær redd. Bare fortsett å kaste gresskarbiter til grisen sånn at den er opptatt med noe, så går jeg og prøver å finne en ny slå.»

Kvinnen forsvant og ble borte i flere minutter. Cristina tryglet Manel om å få opp farten, men Manel syntes det var vanskelig å skjære igjennom det harde skallet på gresskaret. Endelig dukket kvinnen opp igjen og reparerte grinden. Hun trakk et lettelsens sukk og utbrøt: «Dere to er blitt sendt av Den Allmektige!»

«Det er helt riktig, frue!» svarte de og tok fram traktaten.

Da kvinnen fikk se den, sa hun straks: «Dette er altfor viktig til at vi kan stå her og snakke om det. Vi må sette oss ned og snakke i fred og ro.» Hun hentet noen stoler, og mens de satt der på gårdstunet i det fine været, stilte hun mange spørsmål og lyttet med oppriktig interesse og takknemlighet. Senere ble det ordnet med at det ble startet et bibelstudium. Cristina og Manel sier at de fikk denne opplevelsen takket være en gris som prøvde å rømme akkurat i rette tid.

 OSEANIA

LAND OG OMRÅDER 30

FOLKETALL 38 338 482

FORKYNNERE 99 816

BIBELSTUDIER 59 619

Australia

Fred, et Jehovas vitne som bor i en stille og rolig kystby, leverte tre av våre DVD-er til en mann. Senere fikk Fred et brev fra mannen, der det blant annet stod: «Jeg ble veldig rolig av å se på og lytte til DVD-ene. Jeg betraktet smilene til dem jeg så på, og merket deres fred og glede. Slik har jeg ikke følt det på mange år. Nå begynner jeg å tro at jeg kan få et bedre liv. Før har jeg ofte vært uhøflig mot Jehovas vitner som har kommet på døren min. Dette ber jeg oppriktig om unnskyldning for. Dere har kommet til meg med bare vennlighet og et ønske om å dele et godt budskap med meg. Hvem vet, kanskje du en dag kaster et blikk over skulderen i Rikets sal og ser meg sitte bak deg.»

New Zealand

To søstre kontaktet en statsdrevet familieorganisasjon og avtalte et møte med lederen. Som en del av forberedelsene satte de sammen en spesialtilpasset «familiepakke» med stoff som ville være av interesse for lederen i hennes arbeid med familier. Pakken bestod av bøkene Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv og De unge spør – tilfredsstillende svar og dessuten Våkn opp! for august 2007 som hadde artikkelserien «Sju skritt for å bli bedre foreldre», og Våkn opp! for oktober 2007 med artikkelserien «Beskytt barna dine!»

 Under besøket forklarte søstrene at arbeidet vårt utføres på frivillig basis, og at vi er oppriktig interessert i å hjelpe familier, særlig åndelig sett. De viste lederen hva pakken inneholdt. Hun lyttet, tok imot litteraturen og sa at hun ville dele informasjonen med alle de 35 ansatte. Hun sa også at Våkn opp!-artiklene ville være nyttige for alle de 503 familiene hun hadde i sine opptegnelser. Søstrene klarte å skaffe 557 eksemplarer av disse numrene av Våkn opp! To uker senere fikk de en telefon som informerte dem om at alle bladene hadde gått ut til familiene.

Fiji

En ung mann som heter Viliame, viste seg å være en veldig god rugbyspiller, og han hadde ambisjoner om å spille for landet sitt. Broren hans, Leone, ønsket også å satse på en rugbykarriere, men etter at han begynte å studere Bibelen sammen med en spesialpioner, innså han at han ikke kunne tjene to herrer. Han begynte å gå på møtene og la rugbyen på hylla. Moren hans, som er et av Jehovas vitner, kjøpte klær til ham som han kunne ha på seg på møtene,  men under en krangel tok Viliame møteklærne til Leone og rev dem i stykker. Leone var knust, men han valgte å ikke ta igjen. En tid etter tok Leone sin avling med vannmeloner til markedet, og med deler av inntekten kjøpte han møteklær til seg selv og også en bibel, kulepenner og markeringspenner som han skulle bruke på møtene. Han kjøpte de samme tingene til Viliame. Viliame, som tenkte på hvor stygt han hadde oppført seg, ble dypt rørt av brorens vennlighet. Han tok på seg de nye klærne og overrasket broren med å komme på et møte. Viliame tok også imot tilbudet om et bibelstudium, og de to brødrene gjorde åndelige framskritt. Da begge brødrene forberedte seg med tanke på dåpen, fikk Viliame et lukrativt tilbud om å spille rugby i Europa, et tilbud som mange unge menn drømmer om å få, for det lover godt for økonomisk trygghet og berømmelse. Men Viliame hadde nå andre mål, og han bestemte seg isteden for å innvie seg til Jehova. Både Viliame og Leone tjente som hjelpepionerer de seks første månedene etter at de ble døpt. Waisea, faren deres, merket seg sine barns gode eksempel, så han tok også imot tilbudet om et bibelstudium. Waisea foretok store forandringer og ble døpt samtidig som sine to døtre på en spesiell stevnedag.

[Bilder på side 45]

Selvdisiplin og moderne teknologi hjalp en søster til å lede et bibelstudium

[Bilde på side 46]

Hun avla et vitnesbyrd ved sin trofasthet

[Bilde på side 48]

Takket være familiestudiet klarte Stefan å forkynne på skolen

[Bilde på side 49]

Det at han ikke gav seg, reddet et liv

[Bilde på side 50]

Hun fant en blant Jehovas vitner som verken var for ung eller for gammel

[Bilde på side 55]

Hun ordnet med bare én tuk-tuk

[Bilde på side 58]

Det at hun hadde lært et nytt språk, førte til et bibelstudium

[Bilde på side 60]

Det er mange måter å forkynne uformelt på

[Bilde på side 63]

De gjør klar «familiepakken»

[Bilde på side 64]

De gav avkall på en lukrativ rugbykarriere for å tjene Jehova