Viktige hendelser i det året som gikk

DET er spennende å se hva Jehova utretter gjennom sitt folk verden over. Denne årboken forteller om utviklingen i tegnspråkdistriktet og forklarer hvordan redaksjonsavdelingen (Writing Department) gjør research. Du kan lese om våre internasjonale stevner og få vite interessante detaljer om den nye sangboken vår. Bli oppdatert på hva som skjer på det juridiske område rundt om i verden, hvordan det går i Haiti, og ved hvilke avdelingskontorer det har vært innvielser det siste året. Vi er sikre på at du vil synes at dette er engasjerende og oppmuntrende lesning.

 ’GUD VIL AT DE DØVE SKAL BLI KJENT MED HAM’

La oss se litt på hva som skjer i tegnspråkdistriktet. Salvatore, som bor i USA, er en døv mann som er gift med et av Jehovas vitner. Selv om han i mange år hadde en viss kjennskap til sannheten i Bibelen, gjorde han ingen åndelige framskritt. Hans kone foreslo at han kunne lese Bibelen daglig i et år. Han anstrengte seg for å forstå det han leste, men fikk det ikke til, så han ble motløs. Han sukket: «Jeg kommer aldri til å kunne lære å bli glad i Jehova.»

Men livet til Salvatore begynte å forandre seg da han fikk vite at deler av Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter fantes på DVD på amerikansk tegnspråk. Etter nøye å ha undersøkt Guds Ord på tegnspråk sa han: «Nå vet jeg at Gud vil at jeg skal bli kjent med ham!» Salvatore studerte Bibelen og tjener nå Jehova lykkelig som et døpt vitne.

I likhet med Salvatore er det mange andre døve over hele verden som har følt Jehovas varme kjærlighet og inderlige omsorg gjennom alt det som er blitt utgitt på tegnspråk, både bibler og andre publikasjoner som er å få på DVD, eller som kan lastes ned fra Internett. Det finnes allerede publikasjoner på 46 tegnspråk, og det vil komme publikasjoner på ytterligere 13. Vakttårnet finnes på ni av disse språkene, og deler av Ny verden-oversettelsen er blitt utgitt på amerikansk, brasiliansk, colombiansk, italiensk, meksikansk og russisk tegnspråk.

Det er alltid veldig rørende å se hvordan publikasjoner på tegnspråk går rett til hjertet på de nye. «Jeg studerte første gang i 1981, og da brukte jeg trykte japanske publikasjoner», forteller Natsue, en døv kvinne i Japan. «Fordi jeg ikke fikk tak i meningen i det jeg studerte, og fordi jeg møtte motstand fra familien, sluttet jeg.

 I april 2007 var det en forkynner som viste meg den japanske tegnspråkutgaven av Du kan være Guds venn! – på DVD. Det var 26 år etter at jeg studerte Bibelen første gang. Jeg begynte straks å studere igjen og kunne føle at mitt åndelige behov ble dekket. Jeg ble døpt i november 2008.»

I dag er det flere enn 16 000 døve forkynnere verden over. Med sine hender og ansiktsuttrykk lovpriser de Jehova på tegnspråk. Den hjelpen de får gjennom de 30 bøkene, brosjyrene, filmene og bibelske skuespillene som er blitt oversatt til forskjellige tegnspråk, forsikrer dem om at Jehova er glad i dem og setter pris på deres lojale tjeneste.

De 54 avdelingskontorene som oversetter publikasjoner til tegnspråk, mottar mange takkebrev fra brødre og søstre og fra interesserte i distriktet. Disse brevene forteller om hvor begeistret de døve er over at de ved hjelp av sitt tegnspråk kan forstå dypere åndelige sannheter. Ett av mange eksempler er Emi, som er fra Japan og har døve foreldre.

«Foreldrene mine ble døpt mange år før meg», forteller Emi, «men de syntes det var vanskelig å forstå trykte japanske publikasjoner. Når det var noe de ikke forstod, pleide de å spørre meg om jeg kunne forklare det for dem. Men nå kan de snakke om sannheten med selvtillit. Moren min sa: ’Det var først etter at vi fikk  publikasjoner på tegnspråk, at jeg begynte å forstå detaljene i Bibelen.’ Som følge av dette har de fått et nærere forhold til Jehova, og vi har det bedre i familien enn noensinne.»

DE GÅR ’NØYE IGJENNOM ALLE TING’

Jesus sa at den tro slave skulle være klok i forbindelse med at den gav tjenestefolket «mat i rette tid». Kristus viste på den måten at de som skaffet til veie denne ’maten’, ville være samvittighetsfulle og grundige og ha god dømmekraft når de sørget for åndelig mat til troens husstand. – Matt 24:45–47.

I vår tid bruker Kristi salvede brødre redaksjonsavdelingen (Writing Department) i Brooklyn i New York til å skaffe til veie åndelig mat i form av blad, brosjyrer, bøker og annet trykt eller elektronisk materiale. Denne åndelige maten må i likhet med bokstavelig mat tilberedes på en god måte. Selv bibelskribentene, som ble ledet av hellig ånd, forsikret seg om at det de skrev, var grundig undersøkt og riktig. Lukas snakket for eksempel med mange øyenvitner og gikk «nøye . . . igjennom alle ting fra først av». – Luk 1:1–4.

Redaksjonen følger dette mønsteret – de går ’nøye igjennom alle ting’. Men hvor kan man finne pålitelig informasjon? Selv om Internett er en lettvint og rask kilde til store mengder informasjon, stoler ikke våre researchere på blogger eller dårlig dokumenterte innlegg på nettet som er skrevet av uidentifiserte eller ukvalifiserte personer. Wikipedia, for eksempel, et leksikon på Internett, gjør selv oppmerksom på at noen av artiklene på dette nettstedet «inneholder betydelig feilinformasjon og ikke-encyklopedisk innhold eller er blitt utsatt for vandalisme». Det sies videre at «brukere må være klar over dette». Redaksjonen bruker  isteden autoritative oppslagsverk, artikler skrevet av anerkjente fagfolk og bøker utgitt av respekterte forlag.

I redaksjonsavdelingen er det et omfattende bibliotek med flere tusen bøker. Våre researchere bruker dessuten offentlige biblioteker og fag- og forskningsbiblioteker i nærheten. De kan også få tak i spesialisert materiale fra andre steder ved hjelp av fjernlån. Et av de store universitetsbibliotekene som våre researchere bruker, har cirka 5 millioner bøker, 58 000 tidsskrifter, 5,4 millioner nedfotograferte verk og flere tusen elektroniske databaser. Redaksjonen vedlikeholder også et stort arkiv med avisutklipp, opplevelser og historisk informasjon. Arkivet blir hele tiden oppdatert med informasjon fra lokale kilder og fra våre avdelingskontorer rundt om i verden.

Det er selvsagt slik som Forkynneren 12:12 minner oss om: «På framstillingen av mange bøker er det ingen ende.» Også vel ansette kilder kan inneholde feilaktige opplysninger. Så hvordan går vi fram for å undersøke om en kilde er nøyaktig, pålitelig og av god kvalitet?

Som et eksempel kan vi nevne uttalelsen i brosjyren Ble livet skapt? om at edderkoppsilke er et av verdens sterkeste materialer: «Hvis et nett av linesilke kunne forstørres slik at det ble like stort som en fotballbane og hadde én centimeter tykke tråder med fire centimeters mellomrom, kunne det stoppe en jumbojet i fart!» Selv om kilden til denne uttalelsen var et vel ansett vitenskapelig tidsskrift, var det ikke det som var den opprinnelige kilden, og den opprinnelige kilden var tvetydig. Det ble derfor nødvendig å ta kontakt med den forskeren som hadde kommet med den opprinnelige uttalelsen, og høre hvordan han hadde kommet fram til konklusjonen. Våre researchere måtte dessuten finne den formelen og den informasjonen som trengtes for at  de selv kunne regne ut hvilken virkning en jumbojet ville ha på et edderkoppnett på størrelse med en fotballbane. Mange timer med research og omhyggelige utregninger bekreftet til slutt at den forbløffende uttalelsen var riktig.

Men det hender at også en tilsynelatende pålitelig kilde ikke har fått bekreftet alle detaljer på en fullgod måte. Et eksempel: Gandhi skal ha sagt ved sin ashram (en helligdom) til lord Irwin: «Når Deres land og mitt land kan møtes på grunnlag av de læresetninger som Kristus forkynte i denne Bergprekenen, vil vi ikke bare ha løst våre egne lands problemer, men hele verdens.» En grundig undersøkelse av denne uttalelsen viste imidlertid at det ikke er mulig å få bekreftet at lord Irwin noen gang besøkte Gandhi ved hans ashram, og  dermed oppstod ubesvarte spørsmål om hvor, når og hvorvidt Gandhi hadde kommet med denne uttalelsen. Dette sitatet blir derfor ikke lenger brukt i våre publikasjoner.

Et annet eksempel: Du har kanskje lest om en episode knyttet til sir Isaac Newton og en modell han hadde laget av solsystemet. En ateist som var på besøk, skal ha sagt: «Hvem har laget den?» Da Newton svarte: «Ingen!», sa ateisten: «Du må jo tro at jeg er en tosk!» Newton skal da ha sagt til ateisten at hans ørlille etterligning av det langt mer storslagne solsystemet var et bevis for at det må finnes en konstruktør eller skaper. Selv om dette er en fin historie, kan verken historiske kilder, eksperter på Newton eller forfattere av biografier om ham komme med beviser for at samtalen faktisk har funnet sted. Interessant nok er de første omtalene av denne episoden fra begynnelsen av 1800-tallet, og da er det ikke Newtons navn som er brukt, men navnet på den tyske vitenskapsmannen Athanasius Kircher. Redaksjonen bruker derfor ikke lenger denne historien i våre publikasjoner.

Noen ganger kan det være nødvendig med ekstra undersøkelser for å få bekreftet at selv mer alminnelige uttalelser er riktige. Kanskje en bror for eksempel i sin livshistorie sier at han ble født i Tsjekkoslovakia i 1915. Men det fantes ikke noe Tsjekkoslovakia før i 1918. Så hvor ble han født? For å få et svar på det må man kanskje granske gamle kart og historiske opptegnelser.

Eller det kan være at en bror sier i sin livshistorie at han ble døpt i San Francisco på en bestemt dato. Men grundige undersøkelser viser kanskje at det ikke var noe stevne på den datoen i den byen. Hvordan kan man finne ut hvordan det egentlig forholder seg? En  person husker kanskje ikke alle detaljer. Det er ikke så sannsynlig at broren husker feil med hensyn til hvor han ble døpt, men kanskje det er lettere å ta feil av datoen for hendelsen. Som oftest er det mulig å få bekreftet riktigheten av detaljer ved å sjekke og sammenligne informasjon fra forskjellige kilder.

Kort sagt er redaksjonen bestemt på bare å bruke stoff som er nøyaktig og riktig, også når det gjelder tilsynelatende uviktige detaljer. Som følge av det kan «den tro og kloke slave» fortsette å skaffe til veie åndelig mat som bringer ære til «sannhetens Gud», Jehova. – Sal 31:5.

HJULPET TIL Å ’HOLDE SEG VÅKNE’

Millioner av Jehovas vitner verden over satte stor pris på det praktiske og aktuelle programmet som ble framført på de mange områdestevnene med temaet «Hold dere våkne!» i 2009. Blant dem som var til stede, var de over 200 000 tilreisende som var invitert fra 136 land til å overvære de 37 internasjonale stevnene. Stevnene ble holdt i Chile, Elfenbenskysten, Frankrike, Ghana, Italia, Kenya, Mexico, Myanmar, Peru, Polen, Sør-Afrika, Sør-Korea, Trinidad og Tobago, Tyskland,  USA og Østerrike. Det høyeste samlede antall til stede på de internasjonale stevnene var 1 495 045, og det var 15 730 som ble døpt.

Hvorfor blir det arrangert internasjonale stevner? Det styrende råd planlegger slike stevner med noen års mellomrom i strategisk beliggende byer – noen ganger i land der Jehovas vitner tidligere har vært forbudt. Slike stevner bidrar til å styrke brødrene og til å sette fart i forkynnelsen av det gode budskap i disse landene.

Stevnene gir også våre brødre en unik anledning til å oppleve det spesielle «enhetens bånd» som vi har i  vårt internasjonale brorskap. (Kol 3:14) For en glede det er å se den kjærlighet, fred og enhet som rår på slike stevner – på tvers av nasjonale, kulturelle og språklige skillelinjer! Ekte kjærlighet kommer til uttrykk når de forskjellige etniske gruppene omgås i pausene – de spiser sammen, utveksler små gaver og kontaktinformasjon, tar mange bilder og omfavner hverandre i broderlig hengivenhet. Mange av de tilreisende og av vitnene fra vertslandet har på seg tradisjonelle drakter.

Et spesielt trekk ved programmet på de internasjonale stevnene er posten «Hilsener og nyheter fra andre land», som blir holdt alle de fire dagene. En reisende tilsynsmann fra Italia kommenterte at disse postene hjalp alle som var til stede, til å «føle at de er en del av et sant internasjonalt brorskap som arbeider mot samme mål – å forkynne om Guds rike». Det var virkelig hjertevarmende å høre oppmuntrende opplevelser fra misjonærer og andre heltidstjenere som tjener i utlandet, og som var i hjemlandet i forbindelse med stevnet. Deres gode eksempel er til stor inspirasjon for både unge og eldre!

Et annet glederikt trekk ved de internasjonale stevnene var at medlemmer av det styrende råd var der for å formidle aktuell bibelsk undervisning og gi kjærlig oppmuntring. De talene som ble holdt av medlemmer av det styrende råd, og også postene «Hilsener og nyheter fra andre land» ble tolket samtidig for alle språkgruppene som lyttet til programmet. På det andre internasjonale stevnet i Honolulu på Hawaii, for eksempel, holdt Stephen Lett fra det styrende råd fire  foredrag på engelsk, som ble tolket samtidig til chuukesisk, ilocano, japansk, mandarin, marshallesisk og samoansk.

Når det styrende råd planlegger internasjonale stevner, tar de i betraktning størrelsen på tilgjengelige stevneanlegg, hvor mange lokale vitner det er, hvor mange vitner fra andre land som vil komme, og mulighetene for losji for de tilreisende. Ansvarlige brødre i hver stevneby vil så skaffe tillatelser fra de lokale myndighetene og sette opp kontrakter med ledelsen ved de anleggene der stevnene skal arrangeres.

Fordi det ofte er store idrettsstadioner som brukes til slike stevner, blir det lagt ned enormt mye arbeid i forbindelse med å planlegge og sikre at anleggene blir verdige steder for tilbedelsen av Jehova. I Peru, for eksempel, skulle det holdes en fotballkamp rett før stevnet, så det var først kvelden før stevnet skulle begynne, at brødrene kunne komme inn på stadionet for å vaske og gjøre alt klart. Man hadde spurt etter 3000 dugnadsarbeidere, men det var over 7000 brødre og søstre som stilte opp kl. 18.00, og de arbeidet utrettelig hele natten for å bli ferdige med alt som skulle gjøres.

Ved slutten av det internasjonale stevnet som ble holdt i Long Beach i California i USA, var det tre vedlikeholdsarbeidere ved arenaen som sa: «Det har vært mange andre religionssamfunn her, men det er ingen som får til det som dere klarer. Dette er rett og slett utrolig.» En av mennene innrømmet at han pleide å si til seg selv når Jehovas vitner kom på døren hans: «Bare fortsett å banke på, for jeg kommer ikke til å åpne.» Men nå sa han at neste gang Jehovas vitner banket på hos ham, ville han lukke opp og høre på dem. En av mennene sa faktisk: «Jeg har aldri tilhørt noe religionssamfunn, men dette er den religionen jeg vil tilhøre.»

 For et mektig vitnesbyrd som ble avlagt i alle stevnebyene, til ære for Jehova! Og så takknemlige vi er mot Jehova for at han sørger for slike trosstyrkende stevner, slik at vi kan fortsette å ’holde oss våkne’! – Matt 24:42.

Å LOVPRISE JEHOVA MED SANG

Det å lovprise Jehova med sang er en viktig del av vår tilbedelse. På områdestevnene i 2009 ble Guds tjenere derfor svært glade da de fikk vite at de skulle få en ny sangbok, Syng for Jehova. Men hvorfor trengtes det en ny sangbok?

Fra tid til annen har vi revidert sangbøkene våre for at de skal være i overensstemmelse med det økte åndelige lys. (Ordsp 4:18) Så når man utarbeider en ny sangbok, er det en anledning til å gjøre nødvendige tekstforandringer i sangene våre. Man har valgt å formulere sangtekstene slik at det skal være lettere å få tak i meningen mens man synger, og slik at det skal være lettere å huske ordene. En annen faktor som kan gjøre det enklere å huske sangene, er at mange av dem er blitt kortere. Der det passer, har man lagt til refreng som på en meningsfylt måte gjentar hovedtanker. Man har dessuten gått inn for at det skal være én tone for hver stavelse i et ord.

Etter en grundig analyse av vår forrige sangbok, Syng lovsanger for Jehova, kom man fram til at det var nødvendig å justere noen av melodiene for å gjøre dem lettere å synge. Noen av sangene er nå blitt lagt ned i tonehøyde, slik at det er lettere å synge de høyere tonene. Det var  dessuten ikke alle sangene som ble sunget nøyaktig slik de skulle ifølge sangboken. I noen tilfeller er derfor selve melodien blitt justert, slik at den passer til den mer naturlige måten som sangene faktisk ble sunget på av våre brødre verden over.

Slike detaljer som hvordan sangene ser ut på de trykte sidene, er blitt nøye vurdert. Lengre sanger er blitt fordelt på to sider av hensyn til de språkene der den oversatte teksten tar større plass, men nå er sangene blitt plassert slik at man ikke trenger å bla mens man synger. Det er ingen sanger som har mer enn tre vers.

Hvordan ble det gigantiske prosjektet med å utarbeide den nye sangboken gjennomført? I august 2007 ble et team av erfarne komponister og tekstforfattere spurt om de ville hjelpe det styrende råd med prosjektet. Alle sangene i den forrige sangboken ble omhyggelig gransket for å finne ut hvor det var problemer med lærespørsmål, betoning av ord eller selve melodien. Man kom fram til at noen av de eldre melodiene fungerte bra, men at de trengte ny tekst. Andre sanger som krevde bare små tekstforandringer, trengte omfattende forandringer i melodien. Det styrende råds undervisningsutvalg godkjente så en liste over emner som skulle være med i de sangene som skal brukes under kristne møter, stevner og innvielsesprogrammer.

Komponistene tok seg også tid til å undersøke på nytt stilen på den musikken som ble brukt på møtene våre. For å lage sanger som var ærbødige, men likevel appellerende, unngikk de en musikkstil som minnet om salmer som brukes i kristenhetens kirker. På den annen side ville de ikke at sanger til Jehovas pris skulle helle til den stilen som er populær i mange karismatiske kirkesamfunn.

 Gjennom hele prosjektet fulgte det styrende råd nøye med på komposisjonen av hver sang og teksten til den. Samlinger av nye sanger som det styrende råd ikke kjente fra før, ble sunget og spilt inn, slik at det styrende råd fikk høre sangene og kunne vurdere dem. Så snart disse sangene var blitt godkjent, ble de sendt til de avdelingskontorene som skulle oversette dem. På den måten kunne de oversatte sangbøkene bli utgitt samtidig med den engelske sangboken.

I 2007 ordnet det styrende råd dessuten med at et sangkor skulle lage innspillinger som ville hjelpe menighetene til å lære sangene. I mange år har et orkester som består av frivillige fra 14 land, kommet sammen omkring to ganger i året på Patterson i staten New York for å spille inn musikk til Jehovas vitners undervisningsprogrammer, deriblant til skuespill, hørespill og filmer og også musikkakkompagnement til stevnene. Disse engasjerte brødrene og søstrene – mange av dem er i heltidstjenesten – bruker av sin tid og sine  ressurser til å reise til Patterson for å spille inn musikk som hele det internasjonale brorskapet har glede av. Alle er dyktige musikere. Orkesterinnspillingene blir så sendt til avdelingskontorene rundt om i verden, som bruker dem i forbindelse med sine stevner. Innspillingene blir også brukt til å produsere korversjoner på flere titall språk. Mange av de korversjonene som er blitt spilt inn på avdelingskontorene, kan nå lastes ned fra vårt nettsted www.pr418.com.

Hvordan er den nye sangboken, Syng for Jehova, blitt mottatt? Dette brevet fra en søster er et typisk eksempel på de mange hundre takkebrevene som er blitt sendt inn: «Jeg vil gjerne begynne dette brevet med å takke dere for de vakre nye sangene i den nye sangboken  vår. De er rørende og trosstyrkende og gir trøst – en nydelig gave fra Jehova.»

Det er vårt ønske at sangboken Syng for Jehova blir en kilde til trøst og oppmuntring for hele vårt verdensomfattende brorskap. Måtte vi bruke den til å uttrykke vår kjærlighet til vår himmelske Far, Jehova, enten vi er alene eller sammen med våre trosfeller.

’SLEPT FRAM FOR STATTHOLDERE OG KONGER TIL ET VITNESBYRD’

Jesus sa til sine disipler at de ville måtte stå framfor «lokale domstoler» og «stattholdere og konger». Men han sa at dette ville bli «til et vitnesbyrd for dem og nasjonene». (Matt 10:17, 18) I det året som har gått, har Jehovas vitner erfart akkurat det som Jesus forutsa. Og slik som deres Herre sa, har den dårlige behandlingen de er blitt utsatt for, gitt dem anledning til å avlegge et vitnesbyrd.

Armenia

Vahan Bayatyan, et av Jehovas vitner, ble dømt til to og et halvt års fengsel fordi han nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Etter at han hadde tapt sin sak i de armenske domstolene og ankene heller ikke førte fram, sendte han i 2003 inn en klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Den 27. oktober 2009 avsa menneskerettighetsdomstolen til slutt sin dom i favør av Armenia, i samsvar med over 50 års juridisk presedens. Men en dommer som ikke var enig i avgjørelsen, fant dommen «uforenelig med nåværende europeiske normer i spørsmålet om militærnekting av samvittighetsgrunner».

Fordi dette spørsmålet ses på som svært viktig, avgjorde menneskerettighetsdomstolen at saken skulle overføres til storkammeret. Rettsmøtet skulle finne sted i Strasbourg i Frankrike 24. november 2010.  Storkammerets avgjørelse var ikke kjent da denne rapporten gikk i trykken.

Aserbajdsjan

Det er fremdeles vanskelig for Jehovas vitner å få importert religiøs litteratur. Myndighetene tillater importen av noen religiøse publikasjoner, men forbyr importen av andre. De hevder at «innholdet fremmer det syn at Jehovas vitner har eneretten på tro, og at det krenker andre kristne religionssamfunn». Som følge av dette er det blitt gjort razziaer hjemme hos noen brødre og søstre, og deres personlige bibelske litteratur er blitt beslaglagt.

Den 25. april 2010 var cirka 250 Jehovas vitner på vei hjem fra et stevne i Georgia i fem store busser og en minibuss. Ved grensekontrollen beslagla politiet vitnenes personlige bibelske litteratur, blant annet 33 bibler. Mange av vitnene, også de eldre og de svake, måtte vente ved grensen i opptil åtte timer før de fikk lov til å reise videre. For å hindre slike episoder og for at brødrene i Aserbajdsjan skal fortsette å få åndelig føde, er denne saken nå brakt inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol.

Hviterussland

Den 6. november 2009 ble Dmitrij Smyk, som er et av Jehovas vitner, idømt en bot på 3 500 000 rubler (cirka 6700 kroner) for å ha nektet å utføre militærtjeneste. Bror Smyk sa: «Jeg prøver å være trofast mot Bibelen på alle områder i livet, og jeg følger det den  lærer. For meg vil det si at jeg tror at en person ikke skal læres opp til eller delta i krig.» – Jes 2:1–4.

Selv om Hviterusslands grunnlov garanterer retten til å velge alternativ siviltjeneste, er det ingen forskrift i loven for faktisk å gjøre det. «På papiret ser det ut som om jeg kan kreve alternativ siviltjeneste, men i virkeligheten er dette en rettighet jeg ikke kan benytte meg av», forklarte bror Smyk.

For å rette på denne mangelen ved loven dannet Hviterusslands president den 18. februar 2010 en kommisjon som skulle utarbeide et lovforslag om alternativ tjeneste. Kort tid etter fant domstolen bror Smyk uskyldig og opphevet den høye boten han var blitt idømt. Ettersom andre unge vitner i Hviterussland blir stilt overfor det samme problemet og ikke ønsker å lære å føre krig, håper vi at myndighetene snart vil få i stand en ordning for alternativ siviltjeneste.

Belgia

Fram til 1993 var Betels eiendom i Brussel fritatt for skatt, på lik linje med alle andre religiøse bygninger i Belgia. Men i 1993 endret skattemyndighetene holdning og nektet å gi fullt skattefritak. De hevdet at Betel ikke blir brukt utelukkende til religiøse formål, at økonomisk vinning er et av målene, og at betelittene ikke er opptatt med religiøs virksomhet på heltid. Saken ble endelig behandlet i 2008 i en lavere domstol, men dommeren dømte i favør av skattemyndighetene. Avgjørelsen ble anket, og den 4. mai 2010 omgjorde ankedomstolen avgjørelsen fra den lavere domstolen. I sin skriftlige dom fastslo de tre dommerne: «For de vitnene som bor på Betel, er livet der forbundet med en dyp religiøs overbevisning som krever at de helt og fullt hengir seg til tjenesten for Gud. . . . Alle disse tjenerne er medlemmer av Jehovas vitners verdensomfattende orden av spesielle heltidstjenere, og de bor, ber, synger  og studerer Bibelen sammen. De er også til stede ved det morgenprogrammet for tilbedelse som blir organisert lokalt.»

Eritrea

Jehovas vitner i Eritrea må fremdeles utholde mange vanskeligheter i sine bestrebelser på å tjene Gud trofast. For tiden er det 58 vitner som sitter i fengsel, deriblant kvinner og små barn. På grunn av myndighetenes urimelige restriksjoner og den stadige faren for å bli arrestert er det vanskelig å få informasjon om dem som sitter i fengsel. I mange år har Jehovas vitner prøvd å hjelpe sine eritreiske trosfeller som har det så tøft, gjennom diplomatiske kanaler. Vitnene har rettet henstillinger til det amerikanske utenriksdepartementet, EU og en rekke ambassader. De har også hatt møter med representanter for Den afrikanske union og med flere andre myndighetspersoner på Afrikas Horn. Nylig har Jehovas vitner sendt et brev og en liste over de fangene som ikke er i vernepliktig alder, til 18 eritreiske ambassader verden over. Brevet anmodet president Afewerki om å løslate alle de fangene som ikke er i vernepliktig alder, blant andre barna og de eldre. Men myndighetene har hittil ikke gjort noe.

Hellas

Den 15. januar 2010 avgjorde Hellas’ høyesterett at Evangelos Delis, et av Jehovas vitner, var i sin fulle rett til å nekte å tjene i reservestyrkene. Bror Delis hadde tjenestegjort i hæren før han ble et Jehovas vitne, men da han ble innkalt til repetisjonstjeneste i reservestyrkene, fikk hans kristne samvittighet ham til å nekte å være med på det. De militære myndigheter hadde avvist hans anmodning om å bli betraktet som militærnekter av samvittighetsgrunner. Men høyesterett fastslo, ved å henvise til artikler i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, at en  person har rett til å skifte religion også etter å ha tjenestegjort i det militære og til å kreve status som militærnekter av samvittighetsgrunner på grunnlag av sine nye trosoppfatninger. Denne gunstige avgjørelsen fra Hellas’ høyesterett vil uten tvil være til hjelp for militærnektere i Hellas og i andre land, som Armenia, Aserbajdsjan, Sør-Korea og Tyrkia.

Portugal

Den 25. september 2009 anerkjente justisdepartementet enstemmig Foreningen av Jehovas vitner som et etablert trossamfunn. Jehovas vitner i Portugal har nå fått den høyest mulige juridiske og religiøse klassifisering, noe som vil hjelpe dem til å utføre sin tjeneste. Denne nye juridiske statusen vil innebære mange fordeler for Jehovas folk. Noen av disse fordelene er at autoriserte Ordets tjenere får tillatelse til å utføre lovformelige vielser i Rikets saler, og også at Jehovas vitner kan få lov til å besøke sykehus og fengsler for å gi åndelig hjelp til dem som ber om det.

 Puerto Rico

Den 27. januar 2010 traff Puerto Ricos høyesterett en historisk avgjørelse som stadfestet en voksen pasients rett til å nekte en bestemt medisinsk behandling. Høyesterett fastslo også at en pasient har rett til å benytte et forhåndsdirektiv og til å utnevne en fullmektig i helsespørsmål som kan ivareta hans interesser når han ikke er ved bevissthet. Victor Hernandez, et av Jehovas vitner, hadde fylt ut et slikt forhåndsdirektiv før han ble lagt inn på sykehus. En lavere domstol hadde tidligere nektet å anerkjenne den medisinske avgjørelsen som bror Hernandez hadde gitt uttrykk for i sitt direktiv, og som var blitt bekreftet av hans fullmektig i helsespørsmål. I forbindelse med at høyesterett omgjorde den lavere domstolens avgjørelse, slo den fast at ’det å beskytte sin egen kropp mot krenkelse er en grunnleggende og ubestridelig rettighet alle mennesker har’. Denne seieren er til gagn ikke bare for de over 25 000 Jehovas vitner på Puerto Rico, men også for alle andre pasienter på øya.

Russland

De siste månedene har Jehovas folks åndelige virksomhet blitt satt på de alvorligste prøver siden Sovjetunionens fall. Den 8. desember 2009 opprettholdt den russiske høyesterett en avgjørelse som var blitt truffet av en lavere domstol i Rostov. Denne avgjørelsen hadde ført til at den lokale religiøse organisasjonen i Taganrog var blitt oppløst, til at Rikets sal der var blitt konfiskert, og til at 34 av våre publikasjoner var blitt erklært for å være ekstremistiske, blant annet slike utbredte bøker som Hva er det Bibelen egentlig lærer?, Min bok med fortellinger fra Bibelen og ’Kom og bli min etterfølger’.

Noen uker senere traff høyesterett i republikken Altaj i det sørlige Russland en lignende avgjørelse vedrørende den lokale religiøse organisasjonen i byen  Gorno-Altajsk. Dette førte til at ytterligere 18 publikasjoner ble stemplet som ekstremistiske. Disse rettsavgjørelsene har gjort at det for tiden er umulig å importere de såkalt ekstremistiske publikasjonene til Russland. Rettsavgjørelsene har i tillegg oppmuntret Kristi fiender til å true og angripe hans fredelige etterfølgere i flere byer. Etter rettsavgjørelsen den 8. desember 2009 har det vært over 300 registrerte tilfeller av razziaer, arrestasjoner, husundersøkelser og andre forstyrrelser av religionsutøvelse.

Som en reaksjon på denne voksende trusselen godkjente det styrende råd at det skulle bli distribuert tolv millioner eksemplarer av en spesiell traktat med tittelen «Kunne det skje igjen? Et spørsmål til innbyggerne i Russland». Traktaten trakk klare paralleller mellom den trakasseringen Jehovas vitner ble utsatt for under kommunismen, og de problemene de møter i dag. Jehovas vitner delte ut denne spesielle traktaten over hele Russland fra 26. til 28. februar 2010. Selv om det var isende kaldt, med temperaturer ned i 40 minusgrader, var det mange av menighetene som delte ut alle sine traktater på bare to dager.

I et motangrep inndrog det statlige tilsynet for informasjonsteknologi og massemedier (Roskomnadzor) den 26. april 2010 vår tillatelse til å importere alle framtidige numre av bladene Vakttårnet og Våkn opp!

Men «Jehovas hånd er ikke blitt for kort til å frelse». (Jes 59:1) Den 10. juni 2010 traff Den europeiske menneskerettighetsdomstol en historisk avgjørelse mot Russland og i favør av Rikets interesser. Avgjørelsen i denne saken, «Jehovas vitner i Moskva mot Russland», kunngjorde at oppløsningen av Jehovas vitner i Moskva og forbudet mot deres virksomhet var ulovlig og et brudd på slike grunnleggende  menneskerettigheter som tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Vår organisasjon har vært oppløst og forbudt i Moskva siden 26. mars 2004, noe som har resultert i økt trakassering og dårlig behandling. Denne dommen slår uttrykkelig fast at de russiske myndigheter «er juridisk forpliktet . . . til å sette en stopper for de overtredelsene som domstolen har påpekt, og til i så stor utstrekning som mulig å bøte på den urett som er blitt begått».

 Denne omfattende og viktige avgjørelsen henviser til ni seirer ved høyesterett som Jehovas vitner har vunnet i Canada, Japan, Russland, Spania, Storbritannia, Sør-Afrika og USA, og også til åtte tidligere rettsavgjørelser som menneskerettighetsdomstolen har avsagt i Jehovas vitners favør. Ved å gjøre dette har menneskerettighetsdomstolen bekreftet at den fortsatt ser på de tidligere rettsavgjørelsene som korrekte. Ved å vise til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og til tidligere rettsavgjørelser fastslo domstolen at Jehovas vitner ikke var skyldige i noen av de anklagene som de russiske myndigheter hadde rettet mot dem.

«Samfunnet av Jehovas vitner hadde eksistert og vært lovlig i virksomhet i Moskva i over tolv år, fra 1992 til 2004», sa domstolen. «I hele den perioden da . . . samfunnet eksisterte lovlig, var samfunnet, dets eldste og dets enkelte medlemmer aldri blitt funnet skyldige i noen kriminell handling eller i administrativt eller sivilt lovbrudd.» Domstolen avgjorde følgelig at Jehovas vitners rettigheter var blitt krenket, og, som den videre sa, at den russiske «stat har en juridisk forpliktelse . . . til å komme fram til . . . tiltak som skal settes i verk i landets rettssystem for å stanse de krenkelsene som domstolen har påpekt».

Den 9. september 2010 bad de russiske myndigheter om at tvisten måtte overføres til domstolens storkammer, utvilsomt en taktikk for å utsette det å måtte rette seg etter menneskerettighetsdomstolens avgjørelse. Enten det er Jehovas vilje at storkammeret behandler saken eller ikke, kan vi være sikre på at det fortsatt kommer til å bli avlagt et stort vitnesbyrd.

Serbia

Etter en nesten fire år lang juridisk kamp føyde det serbiske departementet for religiøse saker endelig «Det kristne trossamfunnet Jehovas vitner» til listen  over registrerte kirker og religionssamfunn i Serbia. Fram til da hadde departementet avslått tre søknader om registrering, selv om det har vært grupper av internasjonale bibelstudenter, som Jehovas vitner før var kjent som, i området siden begynnelsen av 1920-årene. Men etter at Serbias høyesterett hadde avsagt to dommer i vår favør, innvilget departementet for religiøse saker søknaden om registrering.

Tidligere har motstandere – med hjelp fra mediene – mange ganger prøvd å framstille Jehovas vitner som en farlig sekt. Det at vi er blitt et registrert trossamfunn, vil uten tvil hjelpe oppriktige mennesker i Serbia til å se at Jehovas vitner er gode samfunnsborgere som respekterer loven og ikke utgjør noen trussel for samfunnet eller for enkeltpersoner. Den første positive følgen av registreringen er at bibelsk litteratur og annet materiell som brukes i forbindelse med møtene og forkynnelsen, kan importeres uten at vi må betale toll eller andre avgifter.

Slovenia

Den 27. november 2009 ble «Det kristne trossamfunnet Jehovas vitner» føyd til Republikken Slovenias offisielle liste over kirker og andre religionssamfunn. Lederen for myndighetenes kontor for religiøse samfunn fortalte våre representanter at av 40 religiøse organisasjoner og grupper i Slovenia var «Det kristne trossamfunnet Jehovas vitner» det åttende som lyktes med å bli registrert på nytt under den nye loven om religionsfrihet. Denne registreringen innebærer at heltidstjenere vil kunne motta visse goder fra myndighetene, på lik linje med alle andre som utfører religiøs virksomhet på heltid.

Tyrkia

Jehovas vitner i Mersin hadde brukt sin Rikets sal i cirka 20 år da myndighetene i august 2003  stengte den på grunnlag av et brudd på en reguleringsbestemmelse. Brødrene har forsøkt å løse saken ved å anke til domstolene, men den 30. desember 2009 avviste Tyrkias høyesterett anken, slik at saken endte i favør av guvernørens kontor i Mersin. Saken er nå klaget inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol.

BRODERKJÆRLIGHET I PRAKSIS I HAITI

Den 12. januar 2010 ødela et voldsomt jordskjelv hovedstaden i Haiti, Port-au-Prince, og omkringliggende områder. Hundretusener ble drept, og mange flere ble hjemløse. Flere tusen Jehovas vitner mistet hjemmene sine, og det var 154 som omkom. Mange andre ble alvorlig skadet eller slapp bare så vidt unna med livet i behold.

Acloque var hjemme da jordskjelvet inntraff. Veggene gav etter, og murblokker falt som dominobrikker, slik at han ble klemt fast mellom gulvet og det sammenraste taket. Men han var ikke alvorlig skadet, og han begynte å føle seg fram i mørket med hendene. «Jeg kunne kjenne utsiden av en vannbøtte», forteller Acloque. «Den var ikke til å rikke, men jeg klarte å stikke fingrene ned i vannet og føre noen få dråper vann til leppene. Jeg fant også en løs stein som jeg kunne banke med, i håp om at noen skulle høre meg.» Han begynte å be til Jehova om hjelp og fortsatte å banke med steinen og å vente.

«Jeg hadde ingen klokke, så jeg ante ikke hvilken tid på døgnet det var», sier Acloque. «Til å begynne med gråt jeg og bønnfalt Jehova om å redde meg. Men etter hvert som tiden gikk, forandret bønnene mine seg. Jeg bad: ’Jeg vet at du kommer til å gi meg livet tilbake i oppstandelsen. Men jeg er en ung mann! Hvis jeg ikke dør, kan jeg fortsette å tjene deg.’»

 Gradvis følte Acloque at livet hans ebbet ut, og til slutt hadde han ikke engang krefter til å banke med steinen. Så svimte han av.

Da Acloque kom til bevissthet igjen, var det noen av hans trosfeller som prøvde å bryte seg gjennom til ham for å redde ham. «Plutselig falt betongmassen ved benet mitt bort», forteller han. «Jeg skjønte at det neste forsøket på å bryte gjennom ville skade kneet mitt, så i mørket strakk jeg hånden ut gjennom åpningen og fikk tak i armen til redningsmannen.» Snart var Acloque befridd. Han hadde vært begravd under ruinene i fire dager.

RASKT I GANG MED HJELPEARBEIDET

Under et døgn etter jordskjelvet var den første av våre leger på plass, en bror som kom fra avdelingskontoret i Den dominikanske republikk. Etter ham kom det en jevn strøm av medisinsk personell og hjelpearbeidere som var Jehovas vitner, og også av donerte hjelpeforsyninger. Det ble raskt satt opp et feltsykehus ved avdelingskontoret, der over tusen vitner og ikke-vitner fikk medisinsk hjelp.

Blant pasientene var det to unge kvinner som begge hadde mistet høyrearmen. Mylène, en frivillig ved avdelingskontoret, forteller: «I likhet med de andre ugifte pasientene som hadde mistet kroppsdeler, var de bekymret for at de aldri ville bli gift eller få barn.» Mylène tok derfor kontakt med en søster hun kjente i Frankrike. Som barn hadde denne søsteren mistet en arm i en bilulykke, og Mylène spurte henne om hun kunne oppmuntre de to kvinnene. Søsteren i Frankrike sendte en e-post med bilder av seg selv og ektemannen og de to skjønne barna deres. Bildene var til stor trøst for de to unge pasientene, som nå er godt i gang med å tilpasse seg sin nye situasjon.

 I tillegg til at de overlevende trengte mat, klær og medisiner, hastet det med å skaffe dem et sted å bo. Frivillige brødre og søstre fra Haiti og andre land tegnet og bygde over 1700 midlertidige boliger som gav beskyttelse mot regnet og en viss grad av trygghet for de familiene blant vitnene som hadde mistet hjemmene sine. I juni hadde nødhjelpsteamene begynt å sette opp midlertidige Rikets saler, og i juli gav myndighetene de første tillatelsene til å bygge permanente Rikets saler.

HJELP TIL Å KOMME SEG FYSISK, FØLELSESMESSIG OG ÅNDELIG SETT

En bror som er lege og har spesialisert seg på å behandle posttraumatisk stresslidelse, hadde i mars et møte med eldste fra de 115 menighetene som var berørt av jordskjelvet. Legen gav de eldste praktiske forslag til hvordan de kunne gi åndelig støtte til dem i menighetene deres som hadde følelsesmessige traumer. Han hadde deretter personlige samtaler med over hundre brødre og søstre som trengte spesialisert behandling.

Kort tid etter jordskjelvet reiste David Splane fra det styrende råd til Haiti for å gi trøst og oppmuntring. Bror Splane, som snakker fransk, talte til brødrene og søstrene på et kretsstevne og hadde møter med Betel-familien, misjonærene og kretstilsynsmennene. Alle satte stor pris på hans kjærlige omtanke og den inderlige omsorg det styrende råd viste.

 Til tross for det som så ut til å være uoverstigelige hindringer, ble Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter på haitisk kreolsk fullført, trykt og sendt til avdelingskontoret. De nye biblene kom fram bare noen timer før de skulle presenteres på områdestevnet i juli. Gjennom alt det som har skjedd i løpet av 2010 – fra hjelpearbeidet kom i gang og til nå – har alle involverte sett og følt Jehovas ledelse og støtte på store og små måter. Gang på gang har det ordnet seg med nødvendige forsyninger, med transport og med personell akkurat i rette tid og på måter som var for perfekte til at det bare kan ha vært tilfeldigheter. Som en som har vært misjonær i mange år, sa: «Man måtte være her for å forstå hvor tydelig det var at Jehovas hånd var inne i bildet.»

INNVIELSER VED AVDELINGSKONTORER BRINGER ÆRE TIL GUD

Den 13. februar 2010 var en uforglemmelig dag for Jehovas vitner på Salomonøyene. Stephen Lett, et medlem av det styrende råd, holdt innvielsestalen ved det nye avdelingskontoret der. Blant de 368 som var til stede, var den første fra Salomonøyene som ble et Jehovas vitne, Clement Fa’abasua. En måned tidligere var det blitt arrangert åpent hus for dem som bodde i nærheten av det nye avdelingskontoret, og 273 kom for å få en omvisning. En av de besøkende, en arkitekt, skrev i den ledende landsdekkende avisen: «Alt i alt får hele anlegget terningkast seks. Det tjener som et mønster for samfunnet på Salomonøyene, for det viser hva som kan gjøres her, uavhengig av hvem den tiltenkte brukeren er. Arkitekten, den samlede arbeidsstyrken og de nåværende forvalterne kan sies å ha skapt en juvel i paradiset.»

 Det ble holdt et minneverdig innvielsesprogram ved avdelingskontoret i Estland lørdag 3. april 2010. De 438 som var til stede, gledet seg virkelig over programmet, som innbefattet en innvielsestale av Christian Muntean, fra avdelingskontoret i Hellas. En toetasjes bygning, som ligger på en eiendom ved siden av avdelingskontoret, var blitt kjøpt av det lokale vannverket. Den renoverte bygningen inneholder studioer for innspilling av lyd og bilde og også et klasserom for Bibelskolen for ugifte brødre.

Avdelingskontoret i nabolandet Latvia hadde sitt innvielsesprogram den 10. april 2010. Det gode budskap ble første gang forkynt i Latvia i 1918, men senere møtte arbeidet vårt hard motstand i flere tiår. Nå går det imidlertid fint framover med forkynnelsesarbeidet i Latvia, og blant de 248 som var til stede for å høre Christian Muntean holde innvielsestalen, var det gjester fra ni land og også latviske brødre og søstre.

Lørdag 8. mai 2010 var det over 2200 som hørte på  den innvielsestalen Gerrit Lösch fra det styrende råd holdt ved avdelingskontoret i Paraguay. Det var blitt oppført en ny boligbygning med 32 rom og en ny kontorbygning, og dessuten var de eksisterende boligrommene blitt renovert og ombygd. I tillegg ble det installert en 40 000 liters underjordisk vanntank. Helt fra starten av har de lokale myndighetene vært svært fornøyde med kvaliteten av arbeidet til de internasjonale og lokale frivillige. En myndighetsperson kommenterte at det hadde vært mange problemer med andre religiøse  bygninger, men at Jehovas vitner hadde ord på seg for å gjøre alt etter boken. Det var derfor aldri noe problem å få byggetillatelser til utvidelsene ved avdelingskontoret.

Ved avdelingskontoret i Papua Ny-Guinea var det lørdag 29. mai 2010 nesten 500 brødre og søstre fra tolv land som kom sammen for å høre den innvielsestalen som ble holdt av Winston Payne fra avdelingskontoret i Australia. Utvidelsene ved avdelingskontoret omfatter en fireetasjes bygning med boligrom, en spisesal, et kjøkken og et vaskeri, en servicebygning der det blant annet er en Rikets sal, og en kontorbygning der det er god plass til oversettelsesavdelingen. Noen av dem som var til stede ved innvielsesprogrammet, var en gruppe vitner som hadde gått i seks dager over forrevne fjell for å få med seg begivenheten. Gruppen hadde på seg tradisjonelle orokaiva-drakter og ønsket de andre besøkende varmt velkommen med sang og dans. En som har vært en søster i mange år, sa med tårer i øynene det mange følte: «I dag føles det som om jeg allerede er i paradiset!»

’FORTSETT Å BÆRE MYE FRUKT’

Det er ikke tvil om at Jehovas vitners forente anstrengelser fortsetter å herliggjøre Gud og bringe ære til ham. Jesus sa: «Min Far blir herliggjort ved dette, at dere fortsetter å bære mye frukt og viser at dere er mine disipler.» (Joh 15:8) Med Jehovas velsignelse og kjærlige ledelse vil hans vitner gå inn for å «vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham, mens [de] fortsetter å bære frukt i enhver god gjerning og vokser i den nøyaktige kunnskap om Gud, idet [de] blir gjort sterke med all kraft etter omfanget av hans herlige makt, så [de] fullt ut kan holde ut og kan være langmodige med glede». – Kol 1:10, 11.

[Bilde på side 8]

Natsue gjenopptok sitt bibelstudium

[Bilder på side 11]

Researchere sjekker opplysningene nøye

[Bilde på side 13]

Sør-Korea

[Bilde på side 14]

Mexico

[Bilder på side 14]

Sør-Afrika

[Bilde på side 15]

Stephen Lett ved et av de internasjonale stevnene på Hawaii

[Bilde på side 22]

Dmitrij Smyk

[Bilde på side 25]

Evangelos Delis

[Bilde på side 25]

Den skriftlige bekreftelsen fra justisdepartementet

 [Bilde på side 33]

Medisinsk personell som var Jehovas vitner, var raskt på plass etter jordskjelvet

[Bilde på side 33]

Frivillige brødre og søstre fra Haiti og andre land tegnet og bygde over 1700 midlertidige boliger

[Bilde på side 34]

«Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter» ble utgitt på haitisk kreolsk

[Bilde på side 36]

Utvidelsen ved avdelingskontoret i Estland

[Bilde på side 37]

Avdelingskontoret i Paraguay

[Bilder på side 37]

Winston Payne holdt innvielsestalen ved avdelingskontoret i Papua Ny-Guinea