«Babylon har falt!»
Kapittel sytten
«Babylon har falt!»
1, 2. a) Hva er Bibelens hovedtema, men hvilket annet viktig tema blir introdusert i Jesajas bok? b) Hvordan blir Babylons fall utdypet som et tema i Bibelen?
BIBELEN kan sammenlignes med et stort musikkstykke med et hovedtema og en rekke sidetemaer som gir musikkstykket dets særpreg. Bibelen har et hovedtema — hevdingen av Jehovas overherredømme ved hjelp av hans regjering, det messianske rike. Den har også andre viktige, tilbakevendende sidetemaer. Et av dem er Babylons fall.
2 Dette temaet blir introdusert i Jesaja, kapitlene 13 og 14. Det blir gjentatt i kapittel 21 og igjen i kapitlene 44 og 45. Hundre år senere utdyper Jeremia det samme temaet, og Åpenbaringsboken fører det til en dramatisk avslutning. (Jeremia 51: 60—64; Åpenbaringen 18: 1 til 19: 4) Alle som studerer Bibelen oppriktig, må være interessert i dette viktige sidetemaet i Guds Ord. Kapittel 21 i Jesaja er nyttig i denne forbindelse, for det gir oss interessante detaljer om denne store verdensmaktens forutsagte fall. Senere skal vi se at det samme kapitlet understreker et annet viktig bibelsk tema, et tema som hjelper oss til å tenke over hvor årvåkne vi er som kristne.
«Et hardt syn»
3. Hvorfor blir Babylon kalt «havødemarken», og hva forteller denne betegnelsen om Babylons framtid?
3 Jesaja, kapittel 21, innleder med en illevarslende uttalelse: «Utsagnet mot havødemarken: Lik stormvinder i sør som farer fram, kommer det fra ødemarken, fra et fryktinngytende land.» (Jesaja 21: 1) Byen Babylon ligger på begge sider av elven Eufrat, og den østlige halvparten ligger i området mellom de to store elvene Eufrat og Tigris. Den ligger et godt stykke fra selve havet. Hvorfor blir den da kalt «havødemarken»? Fordi området omkring Babylon hvert år blir oversvømt, slik at det blir et stort, sumpaktig ’hav’. Men babylonerne holder flommen under kontroll ved hjelp av et omfattende system av diker, sluser og kanaler. Vannet bruker de på en sinnrik måte som en del av byens forsvarsverk. Babylon vil imidlertid ikke unnslippe Guds dom, uansett hva mennesker måtte gjøre. Området har vært en ødemark og skal bli en ødemark igjen. Ulykken nærmer seg. Det er som om det brygger opp til en av de voldsomme stormene som av og til feier over Israel fra den fryktinngytende ødemarken i sør. — Jevnfør Sakarja 9: 14.
4. Hvordan blir «en ødemark» og «mange vann» nevnt i forbindelse med Babylon den store i Åpenbaringen, og hva er ’vannene’ et bilde på?
4 Som vi fikk vite i kapittel 14 i denne boken, har det gamle Babylon et motstykke i vår tid — «Babylon den store», den falske religions verdensrike. I Åpenbaringen blir også Babylon den store beskrevet i forbindelse med «en ødemark» og «mange vann». Apostelen Johannes blir ført av sted ut i en ødemark for at han skal få se Babylon den store, en skjøge. Han får vite at hun «sitter over mange vann», som er et bilde på «folk og skarer og nasjoner og tungemål». (Åpenbaringen 17: 1—3, 5, 15) Den falske religion har alltid vært avhengig av folkets støtte for å overleve, men når enden kommer, vil ikke disse ’vannene’ beskytte den. I likhet med sitt motstykke i gammel tid vil den bli forlatt, ignorert og lagt øde.
5. Hvordan gjør Babylon seg fortjent til å bli kalt en ’forræder’ og en ’herjer’?
5 På Jesajas tid er Babylon ennå ikke blitt den dominerende verdensmakt, men Jehova forutser allerede at dette riket kommer til å misbruke sin makt når dets tid kommer. Jesaja sier videre: «Det er et hardt syn som er blitt fortalt meg: Forræderen handler forrædersk, og herjeren herjer.» (Jesaja 21: 2a) Verdensmakten Babylon kommer i sannhet til å herje og handle forrædersk overfor de nasjonene den erobrer, deriblant Juda. Babylonerne skal plyndre Jerusalem og templet og føre folket som fanger til Babylon. Der kommer de hjelpeløse fangene til å bli forrådt, spottet for sin tro og ikke bli levnet noe håp om å få komme tilbake til sitt hjemland. — 2. Krønikebok 36: 17—21; Salme 137: 1—4.
6. a) Hvilken sukking skal Jehova få til å opphøre? b) Hvilke nasjoner skal angripe Babylon, og hvordan skjer det?
6 Ja, Babylon har virkelig gjort seg fortjent til et «hardt syn», noe som kommer til å bety harde tider. Jesaja fortsetter: «Dra opp, Elam! Innled beleiring, Media! All sukking for hennes skyld har jeg fått til å opphøre.» (Jesaja 21: 2b) De som har vært undertrykt av dette forræderske verdensriket, skal bli utfridd. Endelig blir det slutt på deres sukking! (Salme 79: 11, 12) Hvordan kommer denne utfrielsen? Jesaja navngir to nasjoner som skal angripe Babylon: Elam og Media. To hundre år senere, i 539 f.v.t., skal perseren Kyros føre en forent styrke av persere og medere mot Babylon. Når det gjelder Elam, kommer persiske konger til å ha i hvert fall en del av landet i besittelse før 539. * Det vil derfor være elamitter i de persiske styrkene.
7. Hvilken virkning har synet på Jesaja, og hva betegner det?
7 Legg merke til hvordan Jesaja beskriver den virkningen dette synet har på ham: «Derfor er mine hofter blitt fulle av voldsomme smerter. Ja, krampetrekninger har grepet meg, lik krampetrekningene til en fødende kvinne. Jeg er blitt forvirret, slik at jeg ikke hører; jeg er blitt forferdet, slik at jeg ikke ser. Mitt hjerte har flakket omkring; en gysning har skremt meg. Skumringen, som jeg følte meg tiltrukket av, er blitt noe jeg skjelver for.» (Jesaja 21: 3, 4) Det ser ut til at profeten setter pris på skumringen, en fin tid til stille ettertanke. Men nå har denne tiden mistet sin tiltrekning og fører bare med seg frykt, smerte og skjelving. Han får krampetrekninger lik en kvinnes fødselsveer, og hans hjerte «har flakket omkring». En bibelkommentator gjengir dette uttrykket med «mitt hjerte banker voldsomt» og sier at det sikter til «heftige og uregelmessige pulsslag». Hvorfor lider Jesaja slike kvaler? Hans følelser har tydeligvis profetisk betydning. Babylonerne kommer til å bli like skrekkslagne om natten den 5./6. oktober 539 f.v.t.
8. Hvordan oppfører babylonerne seg, i samsvar med profetien, trass i at fienden befinner seg like utenfor murene?
8 Redsel er det siste babylonerne har i tankene idet mørket faller på denne skjebnesvangre kvelden. Omkring 200 år i forveien har Jesaja forutsagt: «Dekk bordet, ordne med sitteplasser, spis, drikk!» (Jesaja 21: 5a) Ja, den overmodige kong Belsasar holder fest. Det er ordnet med sitteplasser for tusen av hans stormenn foruten mange hustruer og medhustruer. (Daniel 5: 1, 2) Festdeltakerne vet at en hær befinner seg utenfor byens murer, men de tror at de massive murene og den dype vollgraven gjør byen uinntagelig. Dens mange guder gjør en erobring utenkelig. Derfor: «Spis, drikk!» Belsasar blir drukken, og han er sikkert ikke den eneste. De høye embetsmennene er tydeligvis sløvet, siden det er nødvendig å vekke dem til dåd, som Jesajas neste ord viser profetisk.
9. Hvorfor blir det nødvendig å ’salve skjoldet’?
9 «Stå opp, dere fyrster, salv skjoldet!» (Jesaja 21: 5b) Plutselig er festen over. Fyrstene må gå til handling! Den tilårskomne profeten Daniel er blitt tilkalt, og han får se hvordan Jehova gjør babylonerkongen Belsasar så skrekkslagen at det svarer til Jesajas beskrivelse. Det oppstår full forvirring blant kongens stormenn idet mederne, perserne og elamittene bryter gjennom byens forsvarsverk. Babylon faller hurtig! Men hva vil det si å ’salve skjoldet’? Bibelen omtaler noen ganger et lands konge som dets skjold, for han er landets forsvarer og beskytter. * (Salme 89: 18) Så dette verset i Jesajas profeti forutsier antagelig at det blir behov for en ny konge. Hvorfor? Fordi Belsasar blir drept «den samme natten». Det er derfor nødvendig å ’salve skjoldet’, å utnevne en ny konge. — Daniel 5: 1—9, 30.
10. Hvordan kan de som tilber Jehova, finne trøst i oppfyllelsen av Jesajas profeti om den som handler forrædersk?
10 Alle som elsker den sanne tilbedelse, finner trøst i denne beretningen. Vår tids Babylon, Babylon den store, er mye mer forrædersk og herjer mye mer enn sitt motstykke i gammel tid. Fram til denne dag har de religiøse lederne sammensverget seg i den hensikt å få Jehovas vitner forbudt, forfulgt eller urettmessig skattlagt. Men som denne profetien minner oss om, ser Jehova alle slike forræderske handlinger, og han vil ikke la dem forbli ustraffet. Han skal gjøre ende på alle religionssamfunn som stiller ham i et feilaktig lys og mishandler hans folk. (Åpenbaringen 18: 8) Vil det være mulig? For å bli styrket i troen trenger vi bare å se hvordan det Jehova forutsa om både det gamle Babylons og vår tids Babylons fall, har gått i oppfyllelse.
«Hun har falt!»
11. a) Hvilket ansvar har en vaktmann, og hvem har tjent som vaktmann i vår tid? b) Hva er stridsvognen med esler og stridsvognen med kameler er bilde på?
11 Jehova taler nå til profeten. Jesaja forteller: «Dette er hva Jehova har sagt til meg: ’Gå og sett ut en til å holde utkikk, så han kan fortelle nøyaktig hva han ser.’» (Jesaja 21: 6) Disse ordene introduserer et annet viktig tema i dette kapitlet — det om en vaktmann. Det er et tema som er av interesse for alle de sanne kristne i vår tid, for Jesus oppfordret sine etterfølgere til å være på vakt, ’holde seg våkne’. «Den tro og kloke slave» har aldri sluttet å fortelle hva den ser med hensyn til den nær forestående dommens dag og farene i denne fordervede verden. (Matteus 24: 42, 45—47) Hva ser vaktmannen i Jesajas syn? «Han så en stridsvogn med et spann av stridshester, en stridsvogn med esler, en stridsvogn med kameler. Og han gav nøye akt, med stor aktpågivenhet.» (Jesaja 21: 7) Hver av disse stridsvognene står sannsynligvis for en rekke av stridsvogner som rykker fram i stridsformasjon med trente stridshesters hastighet. Stridsvognen med esler og stridsvognen med kameler er et passende bilde på de to maktene Media og Persia, som går sammen i dette angrepet. Historien bekrefter dessuten at den persiske hær brukte både esler og kameler i sine kriger.
12. Hvilke egenskaper har vaktmannen i Jesajas syn, og hvem trenger slike egenskaper i dag?
12 Vaktmannen må avgi rapport. «Han begynte å rope som en løve: ’På vakttårnet, Jehova, står jeg alltid om dagen, og på min vaktpost er jeg stilt hver eneste natt. Og se nå, det kommer en stridsvogn med menn, med et spann av stridshester!’» (Jesaja 21: 8, 9a) Vaktmannen roper modig, «som en løve». Det krever mot å rope ut et domsbudskap mot en så formidabel nasjon som Babylon. Og det er også noe annet som kreves — utholdenhet. Vaktmannen står på sin post dag og natt og er konstant årvåken. Vaktmannklassen nå i de siste dager har også hatt behov for mot og utholdenhet. (Åpenbaringen 14: 12) Dette er egenskaper som alle de sanne kristne trenger.
13, 14. a) Hvordan går det med det gamle Babylon, og i hvilken forstand blir dets gudebilder knust? b) Hvordan og når erfarte Babylon den store et lignende fall?
13 Vaktmannen i Jesajas syn ser en stridsvogn nærme seg. Hvilket budskap bringer den? «Han tok så til orde og sa: ’Hun har falt! Babylon har falt, og alle de utskårne bildene av hennes guder har han knust og kastet til jorden!’» (Jesaja 21: 9b) For en oppsiktsvekkende melding! Denne forræderen, som har plyndret og herjet Guds folk, har endelig falt! * Men i hvilken forstand blir Babylons utskårne bilder knust? Kommer de medopersiske angriperne til å marsjere inn i templene i Babylon og knuse de utallige gudebildene der? Nei, det er ikke nødvendig. Babylons gudebilder blir knust i den forstand at det blir avslørt at disse avgudene ikke makter å beskytte byen. Og Babylon vil erfare et fall når dette riket ikke er i stand til å fortsette å undertrykke Guds folk.
14 Hva med Babylon den store? Under den første verdenskrig la Babylon den store opp råd mot Guds folk og holdt dem i realiteten i fangenskap en tid. Forkynnelsesarbeidet ble så godt som stanset. Selskapet Vakttårnets president og andre av Selskapets fremtredende medlemmer ble kastet i fengsel på grunnlag av falske anklager. Men i 1919 skjedde det en overraskende forandring. Selskapets ledere ble løslatt fra fengselet, arbeidet ved hovedkontoret ble gjenopptatt, og forkynnelsesarbeidet kom i gang igjen. Derved falt Babylon den store i den forstand at hun ikke lenger kunne holde på Guds folk. * I Åpenbaringen blir dette fallet kunngjort to ganger av en engel som bruker ordene i kunngjøringen i Jesaja 21: 9. — Åpenbaringen 14: 8; 18: 2.
15, 16. I hvilken forstand er Jesajas folk blitt ’tresket’, og hva kan vi lære av Jesajas holdning til dem?
15 Jesaja avslutter dette profetiske budskapet med noen medfølende ord til sitt eget folk. Han sier: «Å, mine treskede, og sønn av min treskeplass! Det jeg har hørt av hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har jeg fortalt dere.» (Jesaja 21: 10) I Bibelen blir tresking ofte brukt som et symbol på at Guds folk blir tuktet og renset. Guds paktsfolk skal bli ’sønner av treskeplassen’, hvor kornet med kraft blir skilt fra halmen og agnene, slik at bare det fine, rensede kornet blir igjen. Jesaja fryder seg ikke over denne tukten. Han har snarere medfølelse med disse framtidige ’sønner av treskeplassen’, for noen av dem kommer til å være fanger i et fremmed land i hele sitt liv.
16 Dette kan tjene som en nyttig påminnelse for oss. I den kristne menighet i vår tid kan det være noen som er tilbøyelige til ikke å vise overtredere medfølelse. Og de som blir tuktet, kan være tilbøyelige til å ta det ille opp. Men hvis vi husker at Jehova tukter sitt folk for å rense det, vil vi verken vise ringeakt for tukten og for dem som ydmykt lar seg tukte, eller motsette oss tukten når det er vi som er gjenstand for den. La oss ta imot tukt som kommer fra Gud, som et uttrykk for hans kjærlighet. — Hebreerne 12: 6.
Spørsmål til vaktmannen
17. Hvorfor blir Edom med rette kalt «Duma»?
17 I det andre profetiske budskapet i Jesaja, kapittel 21, er det vaktmannen som er i forgrunnen. Budskapet begynner slik: «Utsagnet mot Duma: Det er en som roper til meg fra Se’ir: ’Vaktmann, hvordan går det med natten? Vaktmann, hvordan går det med natten?’» (Jesaja 21: 11) Hvor er dette Duma? Det var flere steder med det navnet i bibelsk tid, men det siktes ikke til noen av dem her. Duma er ikke et sted i Se’ir, som er et annet navn for Edom. «Duma» betyr «stillhet». Det ser derfor ut til at området får et navn som antyder hvordan det vil gå med det i framtiden, slik tilfellet var i det forrige utsagnet. I Edom, som lenge har vært en innbitt fiende av Guds folk, kommer det til å bli stillhet — dødens stillhet. Men før det skjer, er det noen som spent vil spørre om framtiden.
18. Hvordan blir ordene «Morgenen skal komme, men også natten» oppfylt på det gamle Edom?
18 På det tidspunkt da Jesajas bok blir skrevet, ligger Edom i den mektige assyrerhærens vei. Noen av dem som er i Edom, er spent på å få vite når undertrykkelsens natt vil være omme. Hva er svaret? «Vaktmannen sa: ’Morgenen skal komme, men også natten.’» (Jesaja 21: 12a) Det lover ikke godt for Edom. Et svakt lysglimt av morgen vil vise seg i horisonten, men det blir bare kortvarig, illusorisk. Natten — enda en mørk tid med undertrykkelse — følger rett etter morgenen. For en velvalgt beskrivelse av Edoms framtid! Det skal bli slutt på assyrernes undertrykkelse, men Babylon skal etterfølge Assyria som verdensmakt og legge store deler av Edom øde. (Jeremia 25: 17, 21; 27: 2—8) Historien vil gjenta seg. Babylonerne vil bli etterfulgt av perserne og grekerne som undertrykkere. I romertiden blir det en kort ’morgen’ når herskerne i Herodes-slekten, som er av edomittisk herkomst, får makten i Jerusalem. Men denne «morgenen» blir ikke varig. Til slutt synker Edom ned i stillhetens dyp for godt og forsvinner ut av historien. Navnet Duma viser seg å være en passende betegnelse.
19. Hva mener kanskje vaktmannen når han sier: «Hvis dere vil spørre, så spør. Kom igjen!»?
19 Vaktmannen avslutter sitt korte budskap med ordene: «Hvis dere vil spørre, så spør. Kom igjen!» (Jesaja 21: 12b) Uttrykket «kom igjen!» kan sikte til den uendelige rekken med ’netter’ som Edom har i vente. Uttrykket kan også oversettes med «kom tilbake!», så en annen mulighet er at profeten foreslår at de edomittene som eventuelt ønsker å unnslippe dommen over Edom, må angre og ’komme tilbake’ til Jehova. Vaktmannen oppfordrer i hvert fall sine tilhørere til å spørre igjen.
20. Hvorfor betyr det utsagnet som er gjengitt i Jesaja 21: 11, 12, mye for Jehovas folk i vår tid?
20 Dette korte utsagnet har betydd mye for Jehovas folk i nyere tid. * Vi forstår at menneskeheten befinner seg langt inne i en mørk natt, at den er åndelig blind og fremmedgjort for Gud, og at det vil føre til ødeleggelse av denne tingenes ordning. (Romerne 13: 12; 2. Korinter 4: 4) Hvis det i denne natten skulle komme noen glimt av håp om at menneskeheten på en eller annen måte skal kunne innføre fred og sikkerhet, vil de være lik illusoriske glimt av daggry som blir etterfulgt av en enda mørkere tid. Et virkelig daggry nærmer seg, ettersom Kristi tusenårige styre over jorden ligger like foran oss. Men så lenge det er natt, må vi la oss lede av vaktmannklassen ved å holde oss åndelig våkne og modig kunngjøre at enden er nær for denne fordervede tingenes ordning. — 1. Tessaloniker 5: 6.
Natten senker seg over ørkensletten
21. a) Hvilket ordspill ligger muligens i ordene «utsagnet mot ørkensletten»? b) Hva er karavanene av menn fra Dedan?
21 Det siste utsagnet i Jesaja, kapittel 21, er rettet mot «ørkensletten». Det begynner slik: «Utsagnet mot ørkensletten: I skogen på ørkensletten skal dere tilbringe natten, dere karavaner av menn fra Dedan.» (Jesaja 21: 13) Ørkensletten er tydeligvis Arabia, for utsagnet er rettet til flere arabiske stammer. Ordet for ’ørkenslette’ blir noen ganger gjengitt med «kveld», for disse to ordene er svært like på hebraisk. Noen mener at dette kan være et ordspill, som om en mørk kveld — en tid med vanskeligheter — er i ferd med å senke seg over området. Utsagnet begynner med en nattlig scene hvor man ser karavaner av menn fra Dedan, en kjent arabisk stamme. Slike karavaner følger handelsveiene i ørkenen fra den ene oasen til den neste og har med seg krydder, perler og andre kostbarheter. Men her ser vi at de blir nødt til å forlate den vanlige, trafikkerte ruten og tilbringe natten i det skjulte. Hvorfor?
22, 23. a) Hvilket ’tungt trykk’ blir de arabiske stammene utsatt for, og hvilken virkning har det på dem? b) Hvor snart kommer denne katastrofen, og hvem er det som iverksetter den?
22 Jesaja forklarer: «Kom med vann for å møte den tørste. Dere innbyggere i Temas land, kom den flyktende i møte med brød til ham. For på grunn av sverdene har de flyktet, på grunn av det dragne sverd, og på grunn av den spente bue og på grunn av krigens tunge trykk.» (Jesaja 21: 14, 15) Ja, disse arabiske stammene blir rammet av krig. Tema, som ligger ved en av de vannrikeste oasene i området, må hente vann og brød til de ulykkelige flyktningene. Når kommer dette til å skje?
23 Jesaja fortsetter: «Dette er hva Jehova har sagt til meg: ’Innen enda et år, regnet som en leiekars år, skal all Kedars herlighet få sin ende. Og de som blir tilbake av bueskytternes antall, de veldige menn blant Kedars sønner, vil bli få, for Jehova selv, Israels Gud, har talt.’» (Jesaja 21: 16, 17) Kedar er en så fremtredende stamme at navnet noen ganger blir brukt om hele Arabia. Jehova har bestemt at bueskytterne og de veldige menn i denne stammen skal bli så sterkt redusert i antall at det bare blir noen få igjen. Når skal det skje? «Innen enda et år», ikke mer. En leiekar arbeider jo ikke lenger enn i den tiden han har fått betaling for. Nøyaktig hvordan alt dette ble oppfylt, er usikkert. To assyriske herskere — Sargon II og Sankerib — tok æren for å ha underlagt seg Arabia. Og det kan godt være at begge to tilføyde disse stolte araberstammene store tap.
24. Hvordan kan vi være sikker på at Jesajas profeti mot Arabia gikk i oppfyllelse?
24 Vi kan imidlertid være sikker på at denne profetien ble oppfylt til den minste detalj. Det blir understreket ved de avsluttende ordene i utsagnet: «Jehova selv, Israels Gud, har talt.» Det virket kanskje usannsynlig for folk på Jesajas tid at Babylon skulle ta makten fra Assyria og deretter bli styrtet i løpet av en enkelt natt under tøylesløs festing. Det virket kanskje like usannsynlig at dødens stillhet skulle senke seg over det mektige Edom, eller at en natt med vanskeligheter og mangler skulle komme over de rike araberstammene. Men Jehova sa at det skulle skje, og det gikk som han hadde sagt. I dag sier Jehova at den falske religions verdensrike skal bli tilintetgjort. Det er ikke bare en mulighet; det kommer til å skje. Jehova selv har talt!
25. Hvordan kan vi følge vaktmannens eksempel?
25 La oss derfor være lik vaktmannen. La oss være årvåkne, som om vi står på post på et høytliggende vakttårn og speider ut i horisonten etter tegn på en truende fare. La oss holde oss nær til den trofaste vaktmannklassen, resten av de salvede kristne på jorden. La oss sammen med dem modig rope ut hva vi ser — de overveldende bevisene for at Kristus regjerer i himmelen, at han om kort tid skal bringe den lange, mørke natten da menneskeheten har vært fremmedgjort for Gud, til en avslutning, og at han deretter skal la dagen gry og innføre sitt tusenårige styre som skal gjøre jorden til et paradis!
[Fotnoter]
^ avsn. 6 Perserkongen Kyros ble noen ganger omtalt som «konge av Anshan». Anshan var et område eller en by i Elam. Israelittene på Jesajas tid — på 700-tallet f.v.t. — hadde kanskje ikke hørt om Persia, men Elam må de ha vært kjent med. Det kan være forklaringen på at Jesaja her nevner Elam i stedet for Persia.
^ avsn. 9 Mange bibelkommentatorer mener at ordene «salv skjoldet» sikter til at krigerne pleide å sette lærskjoldene sine inn med olje før kampen for at sverdslagene skulle prelle av mot dem. Det er en mulig forklaring, men vi må huske at den natten da byen falt, fikk babylonerne knapt nok tid til å sette seg til motverge, langt mindre forberede seg til kampen ved å sette skjoldene inn med olje.
^ avsn. 13 Jesajas profeti om Babylons fall er så nøyaktig at enkelte bibelkritikere har ment at den må ha vært skrevet etter at Babylon falt. Men som hebraikeren F. Delitzsch sier, er den slags spekulasjoner unødvendige hvis vi aksepterer at en profet kan ha blitt inspirert til å forutsi begivenheter flere hundre år i forveien.
^ avsn. 20 De første 59 årene The Watchtower (Vakttårnet) kom ut, var Jesaja 21: 11 sitert på forsiden. Dette skriftstedet utgjorde også temaet for den siste prekenen som ble skrevet av Charles T. Russell, Selskapet Vakttårnets første president. (Se illustrasjonen på forrige side.)
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 219]
«Spis, drikk!»
[Bilde på side 220]
Vaktmannen «begynte å rope som en løve»
[Bilde på side 222]
’Jeg står alltid om dagen og hver eneste natt’
