Kapittel to

En far og hans opprørske sønner

Jesaja 1: 2—9

1, 2. Forklar hvordan det har gått til at Jehova har fått opprørske sønner.

HAN sørget godt for barna sine, slik enhver kjærlig far gjør. I mange år sørget han for at de hadde mat, klær og et sted å bo. Han tuktet dem når det var nødvendig. Men de ble aldri straffet for strengt; de ble alltid tilrettevist «i passende grad». (Jeremia 30: 11) Vi kan derfor forestille oss hvor vondt det gjorde denne kjærlige faren å måtte si: «Sønner har jeg oppfostret og oppdratt, men de har gjort opprør mot meg.» — Jesaja 1: 2b.

² De opprørske sønnene som er nevnt her, er folket i Juda, og den krenkede faren er Jehova Gud. Noe så tragisk! Jehova har forsørget judeerne og gitt dem en opphøyd stilling blant nasjonene. Senere minner han dem om dette gjennom profeten Esekiel: «Videre kledde jeg deg i en brodert kledning og satte på deg sko av selskinn og hyllet deg i fint lin og dekket deg til med kostbart stoff.» (Esekiel 16: 10) Men folket i Juda verdsetter som oftest ikke det Jehova har gjort for dem. De gjør opprør.

3. Hva tar Jehova himlene og jorden til vitne på?

³ Det er med god grunn Jehova innleder disse ordene om sine opprørske sønner med å si: «Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Jehova selv har talt.» (Jesaja 1: 2a) Flere hundre år tidligere hadde himlene og jorden i billedlig forstand hørt israelittene bli uttrykkelig advart mot følgene  av ulydighet. Moses sa: «Så tar jeg sannelig i dag himlene og jorden til vitne mot dere på at dere visselig skal bli utryddet i hast av det landet som dere drar over Jordan til for å ta det i eie.» (5. Mosebok 4: 26) Nå, på Jesajas tid, tar Jehova de usynlige himler og den synlige jord til vitne på at Juda har gjort opprør.

4. Hvordan velger Jehova å opptre overfor Juda?

⁴ Situasjonens alvor krever at Jehova går rett på sak. Det er imidlertid verdt å merke seg — og også oppmuntrende — at Jehova selv i denne alvorlige situasjonen opptrer som en kjærlig far overfor judeerne og ikke bare som en eier som har kjøpt dem. Ja, Jehova oppfordrer sitt folk til å se saken med en fars øyne, en far som lider de frykteligste kvaler på grunn av sine egensindige sønner. Det er kanskje til og med noen foreldre i Juda som kjenner seg igjen og blir grepet av illustrasjonen. Uansett vil Jehova nå gå i rette med Juda.

Dyrene vet bedre

5. På hvilken måte viser oksen og eselet, i motsetning til Israel, en form for trofasthet?

⁵ Jehova sier gjennom Jesaja: «En okse kjenner godt sin kjøper, og et esel sin eiers krybbe; men Israel har ikke kjent, mitt eget folk har ikke oppført seg forstandig.» (Jesaja 1: 3) * Oksen og eselet er trekkdyr som de som bor i Midtøsten, er fortrolige med. Judeerne kan ikke benekte at selv slike dyr viser en form for trofasthet, at de er klar over  at de har en herre som de tilhører. Hør hva en bibelforsker var vitne til sent på dagen i en by i Midtøsten: «Bølingen hadde ikke før kommet innenfor murene før dyrene begynte å spre seg. Hver okse visste utmerket godt hvem som var dens eier, og hvor veien til huset hans gikk, og ingen nølte et eneste øyeblikk i virvaret av smale og krokete bakgater. Og eselet gikk rett til døren og bort til ’sin herres krybbe’.»

6. Hvordan har folket i Juda oppført seg uforstandig?

⁶ Et slikt syn er sikkert vanlig på Jesajas tid, og poenget i Jehovas budskap er tydelig: Når selv et dyr kjenner sin herre og sin egen krybbe, hvilken unnskyldning kan da folket i Juda ha for å ha forlatt Jehova? De har virkelig «ikke oppført seg forstandig». Det er som om de ikke er oppmerksom på at deres framgang og velstand, ja hele deres eksistens, avhenger av Jehova. Det er i sannhet et vitnesbyrd om barmhjertighet fra Jehovas side at han fortsatt omtaler judeerne som ’sitt eget folk’!

7. På hvilke måter kan vi vise at vi verdsetter det Jehova har gjort for oss?

⁷ Måtte vi aldri oppføre oss så uforstandig at vi ikke viser verdsettelse av alt det Jehova har gjort for oss! Vi bør heller etterligne salmisten David, som sa: «Jeg vil prise deg, Jehova, av hele mitt hjerte; jeg vil forkynne alle dine underfulle gjerninger.» (Salme 9: 1) Noe som vil oppmuntre oss til å gjøre det, er at vi stadig tilegner oss kunnskap om Jehova, for Bibelen sier at «kunnskap om Den Aller Helligste, det er forstand». (Ordspråkene 9: 10) Det at vi hver dag mediterer over hvordan Jehova har velsignet oss, vil hjelpe oss til å være takknemlige og ikke ta vår himmelske Far som en selvfølge. (Kolosserne 3: 15) «Den som frambærer takksigelse som offer, han ærer meg,» sier Jehova, «og den som følger en fastlagt vei, ham vil jeg la se Guds frelse.» — Salme 50: 23.

 En sjokkerende krenkelse av «Israels Hellige»

8. Hvorfor kan Judas folk omtales som «den syndige nasjon»?

⁸ Jesaja fortsetter sitt budskap med kraftfulle ord til Judas nasjon: «Ve den syndige nasjon, det folk som er nedtynget av misgjerning, en ætt som handler ondt, sønner som handler fordervelig! De har forlatt Jehova, de har handlet respektløst overfor Israels Hellige, de har vendt seg bort.» (Jesaja 1: 4) Onde gjerninger kan hope seg opp i en slik grad at de blir som en tyngende byrde. På Abrahams tid omtalte Jehova Sodoma og Gomorras synd som «meget stor», eller bokstavelig «meget tung». (1. Mosebok 18: 20) Det forholder seg nå på samme måte med Judas folk, for Jesaja sier at de er «nedtynget av misgjerning». Han kaller dem dessuten «en ætt som handler ondt, sønner som handler fordervelig». Ja, judeerne er lik unge lovovertredere. De har «vendt seg bort», eller som en annen oversettelse uttrykker det: De er blitt «fullstendig fremmedgjort» for sin Far. — New Revised Standard Version.

9. Hva ligger det i uttrykket «Israels Hellige»?

⁹ Ved sin egensindige handlemåte viser Judas folk grov ringeakt for «Israels Hellige». Hva ligger det i dette uttrykket, som forekommer 25 ganger i Jesajas bok? Å være hellig vil si å være ren. Jehova er i besittelse av den høyeste grad av hellighet. (Åpenbaringen 4: 8) Israelittene blir minnet om det hver gang de ser de ordene som er inngravert på den skinnende gullplaten på øversteprestens turban: «Hellighet hører Jehova til.» (2. Mosebok 39: 30) Når Jesaja omtaler Jehova som «Israels Hellige», understreker han følgelig hvor alvorlig Judas synd er. Disse opprørerne er jo skyldig i et direkte brudd på det budet som ble gitt til deres forfedre: «Dere skal hellige dere, og dere skal vise dere å være hellige, for jeg er hellig.» — 3. Mosebok 11: 44.

10. Hva må vi gjøre for ikke å ringeakte «Israels Hellige»?

 ¹⁰ De kristne i vår tid må gjøre sitt ytterste for ikke å følge Judas eksempel med hensyn til å ringeakte «Israels Hellige». De må etterligne Jehovas hellighet. (1. Peter 1: 15, 16) Og de må ’hate det som er ondt’. (Salme 97: 10) Uren oppførsel som seksuell umoral, avgudsdyrkelse, tyveri og drukkenskap kan forderve den kristne menighet. Det er derfor de som ikke vil slutte å praktisere slike ting, blir utelukket fra menigheten. De som har en uren livsførsel og ikke angrer, kommer i siste instans til å bli avskåret fra de velsignelsene som skal bli utøst under Guds rikes styre. Alle slike onde gjerninger utgjør en sjokkerende krenkelse av «Israels Hellige». — Romerne 1: 26, 27; 1. Korinter 5: 6—11; 6: 9, 10.

Sykt fra hode til fot

11, 12. a) Beskriv den tilstand Juda befinner seg i. b) Hvorfor bør vi ikke synes synd på Juda?

¹¹ Jesaja forsøker deretter å resonnere med folket i Juda ved å gjøre dem oppmerksom på deres syke tilstand. Han sier: «Hvor vil dere bli slått enda mer, siden dere føyer ytterligere opprør til?» Han spør dem i virkeligheten: «Har dere ikke lidd nok? Hvorfor vil dere skade dere selv enda mer ved å fortsette å være opprørske?» Jesaja fortsetter: «Hele hodet er sykt, og hele hjertet er kraftløst. Fra fotsålen like til hodet er det ikke noe helt sted på det.» (Jesaja 1: 5, 6a) Juda er rammet av en motbydelig sykdom — det er åndelig sykt fra hode til fot. For en uhyggelig diagnose!

¹² Bør vi synes synd på Juda? Slett ikke! Flere hundre år tidligere ble hele Israels nasjon tilbørlig advart om straffen for ulydighet. Det ble blant annet sagt til dem: «Jehova skal slå deg med ondartede byller på begge knær og begge ben, byller som du ikke vil kunne bli helbredet for, fra fotsåle til isse.» (5. Mosebok 28: 35) Juda blir nå billedlig talt  hjemsøkt av nettopp disse følgene av sin egensindige ferd. Og alt dette kunne ha vært unngått hvis folket i Juda bare hadde adlydt Jehova.

13, 14. a) Hvilke skader er Juda blitt påført? b) Får judeernes lidelser dem til å tenke alvorlig over hvilken opprørsk ferd de har fulgt?

¹³ Jesaja fortsetter sin beskrivelse av Judas ynkelige tilstand: «Sår og skrammer og ferske striper — de er ikke blitt klemt ut eller forbundet, og ikke noe er blitt myket opp med olje.» (Jesaja 1: 6b) Profeten nevner her tre former for skader: sår (kutt, for eksempel etter et sverd eller en kniv), skrammer (merker etter slag) og ferske striper (nye, åpne sår som ikke ser ut til å kunne leges). Vi ser for oss en mann som er blitt hardt straffet på alle tenkelige måter. Ingen del av kroppen har gått fri. Juda er virkelig i en fortvilt situasjon.

¹⁴ Får Judas miserable tilstand folket til å vende tilbake til Jehova? Nei! Juda er lik den opprøreren som blir beskrevet i Ordspråkene 29: 1: «En mann som gang på gang blir irettesatt, men som gjør sin nakke hard, vil plutselig bli knust, og det uten legedom.» Det ser ut til at det har kommet så langt med nasjonen at helbredelse er umulig. Som Jesaja uttrykker det, er sårene «ikke blitt klemt ut eller forbundet, og ikke noe er blitt myket opp med olje». * Juda er som et stort, åpent sår som ikke er forbundet.

15. På hvilke måter kan vi beskytte oss mot åndelig sykdom?

¹⁵ Vi bør lære av det som skjedde med Juda, og være på vakt mot åndelig sykdom. Hvem som helst av oss kan bli  angrepet av det, like fullt som av fysisk sykdom. Hvem av oss kan ikke få kjødelige lyster? Griskhet og en overdreven trang til nytelser og fornøyelser kan slå rot i vårt hjerte. Vi må derfor øve oss opp til å «avsky det onde» og ’holde fast ved det gode’. (Romerne 12: 9) Vi må også framelske Guds ånds frukter i det daglige liv. (Galaterne 5: 22, 23) Når vi gjør det, vil vi ikke komme i en slik situasjon som Juda — vi vil ikke bli åndelig syke fra hode til fot.

Et øde land

16. a) Hvordan beskriver Jesaja den tilstand Juda land befinner seg i? b) Hvorfor mener noen at disse ordene sannsynligvis ble uttalt i Akas’ regjeringstid, men hvordan kan vi forstå dem?

¹⁶ Jesaja forlater nå sin medisinske illustrasjon og vender oppmerksomheten mot den tilstand Juda land befinner seg i. Han sier, som om han står og ser ned på en krigsherjet slette: «Deres land er et øde sted, deres byer er brent med ild; deres jord — rett framfor dere er fremmede i ferd med å fortære den, og den øde tilstand er som en omstyrtelse forvoldt av fremmede.» (Jesaja 1: 7) Noen bibelkommentatorer sier at selv om disse ordene står i begynnelsen av Jesajas bok, ble de sannsynligvis uttalt på et senere tidspunkt, kanskje i den onde kong Akas’ regjeringstid. De hevder at en så dyster beskrivelse ikke passer på de gode tidene landet opplevde i Ussias regjeringstid. Det er riktig at man ikke kan si med sikkerhet om stoffet i Jesajas bok er samlet i kronologisk orden. Men Jesajas ord om et øde land er sannsynligvis profetiske. Med ordene ovenfor benytter han sannsynligvis en teknikk som vi også finner andre steder i Bibelen — han beskriver en framtidig hendelse som om den allerede har funnet sted, og understreker dermed hvor sikkert det er at profetien vil gå i oppfyllelse. — Jevnfør Åpenbaringen 11: 15.

17. Hvorfor burde ikke den profetiske beskrivelsen av Judas øde tilstand komme som noen overraskelse på judeerne?

 ¹⁷ Hvordan det enn var, burde ikke den profetiske beskrivelsen av Judas øde tilstand komme som noen overraskelse på dette egensindige og ulydige folket. Flere hundre år tidligere hadde Jehova sagt hvordan det kom til å gå hvis de gjorde opprør. Han hadde sagt: «Jeg for min del vil legge landet øde, og deres fiender som bor i det, kommer simpelthen til å stirre forbløffet på det. Og dere skal jeg spre blant nasjonene, og jeg vil dra et sverd ut av sliren etter dere; og deres land skal bli en ødemark, og deres byer vil bli en øde ruin.» — 3. Mosebok 26: 32, 33; 1. Kongebok 9: 6—8.

18—20. Når blir ordene i Jesaja 1: 7, 8 oppfylt, og på hvilken måte lar Jehova ’noen få bli tilbake’ på dette tidspunkt?

¹⁸ Ordene i Jesaja 1: 7, 8 blir øyensynlig oppfylt i den tiden da Assyria gjør en rekke innfall i landet som fører til ødeleggelse av Israel og omfattende ødeleggelser og lidelser i Juda. (2. Kongebok 17: 5, 18; 18: 11, 13; 2. Krønikebok 29: 8, 9) Juda blir imidlertid ikke fullstendig utslettet. Jesaja sier: «Sions datter er blitt latt tilbake som en løvhytte i en vingård, som et vaktskur på en agurkåker, som en innesluttet by.» — Jesaja 1: 8.

¹⁹ Trass i all ødeleggelsen skal «Sions datter», Jerusalem, bli stående. Men det vil se ut som om byen er et lett angrepsmål — «som en løvhytte i en vingård» eller «som et vaktskur på en agurkåker». En bibelforsker som foretok en reise på Nilen på 1800-tallet, kom til å tenke på Jesajas ord da han så noen slike hytter, som han beskriver som «ikke stort mer enn et ly mot nordavinden». Når høsttiden i Juda var over, lot man bare disse hyttene falle sammen av seg selv. Men selv om Jerusalem ser skrøpelig ut overfor den seierrike assyriske hær, kommer byen til å bli stående.

 ²⁰ Jesaja avslutter denne profetiske uttalelsen med ordene: «Hvis ikke hærstyrkenes Jehova selv hadde latt noen ganske få overlevende bli tilbake for oss, ville vi ha blitt som Sodoma; vi ville ha lignet Gomorra.» (Jesaja 1: 9) * Jehova vil til slutt komme Juda til unnsetning mot stormakten Assyria. I motsetning til Sodoma og Gomorra kommer Juda ikke til å bli utslettet. Det vil fortsette å bestå.

21. Hvorfor lot Jehova ’noen få bli tilbake’ etter at Babylon hadde ødelagt Jerusalem?

²¹ Over hundre år senere var Juda igjen truet. Folket hadde ikke tatt lærdom av den tukt de hadde fått gjennom  Assyria. «De fortsatte å gjøre narr av den sanne Guds sendebud og å forakte hans ord og spotte hans profeter.» Det førte til at «Jehovas voldsomme harme vokste mot hans folk, inntil det ikke fantes noen legedom». (2. Krønikebok 36: 16) Babylonerkongen Nebukadnesar erobret Juda, og denne gang ble ingenting stående igjen «som en løvhytte i en vingård». Til og med Jerusalem ble ødelagt. (2. Krønikebok 36: 17—21) Likevel ’lot Jehova noen få bli tilbake’. Judeerne var riktignok 70 år i landflyktighet, men Jehova sørget for at nasjonen og spesielt Davids slektslinje, som skulle frambringe den lovte Messias, fortsatte å bestå.

22, 23. Hvorfor lot Jehova ’noen få bli tilbake’ i det første århundre?

²² I det første århundre gjennomgikk Israel den siste og endelige krisen som Guds paktsfolk. Da Jesus stod fram  som den lovte Messias, forkastet folket ham, med den følge at Jehova forkastet dem. (Matteus 21: 43; 23: 37—39; Johannes 1: 11) Var det nå slutt på den tiden da Jehova skulle ha et spesielt folk på jorden? Nei. Apostelen Paulus viste at Jesaja 1: 9 skulle få enda en oppfyllelse. Idet han siterte fra oversettelsen Septuaginta, skrev han: «Som Jesaja forut hadde sagt: ’Hvis ikke hærstyrkenes Jehova hadde latt en ætt bli igjen til oss, ville vi ha blitt som Sodoma, og vi ville ha blitt gjort lik Gomorra.’» — Romerne 9: 29.

²³ De som overlevde denne gangen, var de salvede kristne, som viste tro på Jesus Kristus. De første av disse var troende jøder. Senere sluttet troende ikke-jøder seg til dem. Sammen utgjorde de et nytt Israel, «Guds Israel». (Galaterne 6: 16; Romerne 2: 29) Denne «ætt» overlevde ødeleggelsen av den jødiske tingenes ordning i år 70 e.v.t. Ja, «Guds Israel» er iblant oss den dag i dag. Millioner av troende enkeltpersoner fra nasjonene har sluttet seg til dette Israel og utgjør «en stor skare, som ingen [kan] telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». — Åpenbaringen 7: 9.

24. Hva bør alle gi akt på hvis de ønsker å overleve den største krise i menneskehetens historie?

²⁴ Denne verden kommer snart til å stå overfor Harmageddon-krigen. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Det vil bli en større krise enn den som inntraff da assyrerne og senere babylonerne invaderte Juda, og den vil også være større enn den som inntraff da romerne herjet Judea i år 70 e.v.t. Men noen kommer til å overleve. (Åpenbaringen 7: 14) Hvor viktig er det ikke derfor at alle gir nøye akt på Jesajas ord til Juda! De som trodde på Jesajas ord på den tiden, overlevde. Og de som tror på hans ord i vår tid, vil også få overleve.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 20]

I motsetning til Sodoma og Gomorra skal ikke Juda være ubebodd for bestandig