En konges tro blir belønnet
Kapittel tjueni
En konges tro blir belønnet
1, 2. Hvordan viste Hiskia seg å være en bedre konge enn Akas?
HISKIA var 25 år da han ble konge i Juda. Hva slags hersker ville han bli? Kom han til å følge i sin fars, kong Akas’, fotspor og forlede sine undersåtter til å tilbe falske guder? Eller kom han til å ta ledelsen i tilbedelsen av Jehova, slik hans forfader David hadde gjort? — 2. Kongebok 16: 2.
2 Kort tid etter at Hiskia hadde kommet på tronen, ble det klart at han hadde til hensikt «å gjøre det som var rett i Jehovas øyne». (2. Kongebok 18: 2, 3) I sitt første regjeringsår gav han ordre om at Jehovas tempel skulle settes i stand og tempeltjenesten gjenopptas. (2. Krønikebok 29: 3, 7, 11) Deretter organiserte han en storslagen påskefeiring som hele folket, også de ti stammene i nord, ble innbudt til. Det ble en uforglemmelig fest! Det hadde ikke skjedd noe lignende siden kong Salomos dager. — 2. Krønikebok 30: 1, 25, 26.
3. a) Hva gjorde de innbyggerne i Israel og Juda som hadde deltatt i den påskefeiringen som Hiskia hadde fått i stand? b) Hva kan de kristne i vår tid lære av dem?
3 Da påskefeiringen var over, ble de som hadde vært til stede, ansporet til å hogge ned de hellige pælene, knuse de hellige støttene og rive ned offerhaugene og altrene for de falske gudene, og så drog de tilbake til sine byer, fast besluttet på å tjene den sanne Gud. (2. Krønikebok 31: 1) For en kontrast til den holdning de tidligere hadde hatt til tilbedelsen! De sanne kristne kan lære noe av dette, nemlig at de ’ikke må unnlate å komme sammen’. Det at de kommer sammen, enten i menigheten eller på stevner, har mye å si for at de skal bli oppmuntret og ansporet av brorskapet og av Guds ånd «til kjærlighet og gode gjerninger». — Hebreerne 10: 23—25.
Troen blir satt på prøve
4, 5. a) Hvordan har Hiskia vist at han er uavhengig av Assyria? b) Hvilket felttog har Sankerib innledet mot Juda, og hva gjør Hiskia for å unngå et umiddelbart angrep på Jerusalem? c) Hvordan forbereder Hiskia seg på å forsvare Jerusalem mot assyrerne?
4 Jerusalem har alvorlige prøvelser i vente. Hiskia har trukket seg ut av det forbundet som hans troløse far, Akas, sluttet med assyrerne. Og han har slått filisterne, som er Assyrias forbundsfeller. (2. Kongebok 18: 7, 8) Det har vakt assyrerkongens vrede. Vi leser: «Nå skjedde det i kong Hiskias fjortende år at Sankerib, kongen i Assyria, drog opp mot alle Judas befestede byer og begynte å erobre dem.» (Jesaja 36: 1) Hiskia går med på å betale en enorm tributt, 300 talenter sølv og 30 talenter gull, * til Sankerib, kanskje i håp om å beskytte Jerusalem mot et umiddelbart angrep fra den uforsonlige assyriske hæren. — 2. Kongebok 18: 14.
5 Ettersom det ikke er nok gull og sølv i det kongelige skattkammer til å betale tributten med, henter Hiskia slike kostelige metaller i templet. Han hogger til og med av tempeldørene, som er belagt med gull, og sender dem til Sankerib. Det tilfredsstiller assyrerkongen, men bare for en tid. (2. Kongebok 18: 15, 16) Det er tydelig at Hiskia ikke regner med at assyrerne vil la Jerusalem være i fred særlig lenge. Det må derfor gjøres forberedelser. Folket stopper til vannkildene for å forhindre at de inntrengende assyrerne finner vann. Hiskia styrker også Jerusalems befestninger og bygger et arsenal for våpen, deriblant «kastevåpen i stor mengde og skjold». — 2. Krønikebok 32: 4, 5.
6. Hvem er det Hiskia setter sin lit til?
6 Det er imidlertid ikke kløktig strategi og befestninger Hiskia setter sin lit til. Han stoler på hærstyrkenes Jehova. Han sier til sine militære førere: «Vær modige og sterke. Vær ikke redde eller skrekkslagne på grunn av kongen i Assyria og på grunn av hele den folkemengden som er med ham; for det er flere med oss enn med ham. Med ham er en arm av kjød, men med oss er Jehova vår Gud, for å hjelpe oss og for å utkjempe våre slag.» Dette fører til at folket begynner «å støtte seg til Hiskias, Judas konges, ord». (2. Krønikebok 32: 7, 8) Prøv å se for deg de spennende begivenhetene som finner sted, når vi nå gjennomgår kapitlene 36 til 39 i Jesajas profeti.
Rabsjaken legger fram sin sak
7. Hvem er rabsjaken, og hvorfor blir han sendt til Jerusalem?
7 Sankerib sender rabsjaken («rabsjake» er en militær tittel) og to andre menn av høy rang til Jerusalem for at de skal kreve at byen overgir seg. (2. Kongebok 18: 17) Utenfor bymuren blir de møtt av tre av Hiskias representanter, Eljakim, som er satt over Hiskias husstand, sekretæren Sjebna og Joah, sønn av Asaf, riksskriveren. — Jesaja 36: 2, 3.
8. Hvordan prøver rabsjaken å bryte ned Jerusalems motstand?
8 Rabsjakens målsetting er enkel — å overbevise Jerusalem om at det beste er å overgi seg uten kamp. Han roper ut på hebraisk: «Hva er det for en fortrøstning som du har satt din lit til? . . . Hvem har du nå satt din lit til, ettersom du har gjort opprør mot meg?» (Jesaja 36: 4, 5) Deretter håner han jødene, som naturligvis er redde, og minner dem om at de er helt isolert. Hvor kan de vende seg for å få støtte? Til den «knekkede rørstaven», Egypt? (Jesaja 36: 6) På dette tidspunkt er Egypt som en knekket rørstav. Denne tidligere verdensmakten er blitt midlertidig erobret av Etiopia, og den nåværende farao, kong Tirhaka, er ikke egypter, men etiopier. Og han er i ferd med å bli slått av Assyria. (2. Kongebok 19: 8, 9) Egypt kan ikke frelse seg selv, langt mindre komme Juda til unnsetning.
9. Hva er det som til slutt får rabsjaken til å tro at Jehova vil svikte sitt folk, men hvordan forholder det seg i virkeligheten?
9 Rabsjaken hevder nå at Jehova ikke vil kjempe for sitt folk, fordi de mishager ham. Han sier: «Dersom du sier til meg: ’Det er Jehova vår Gud vi har satt vår lit til’, er det da ikke hans offerhauger og hans altere Hiskia har fjernet?» (Jesaja 36: 7) Men det at jødene har revet ned offerhaugene og altrene i landet, betyr absolutt ikke at de har forkastet Jehova. Det viser tvert imot at de har vendt tilbake til Jehova.
10. Hvorfor spiller det ingen rolle om de som skal forsvare Juda, er mange eller få?
10 Rabsjaken minner deretter jødene om at de militært sett er håpløst underlegne. Han kommer med denne overmodige utfordringen: «La meg gi deg to tusen hester for å se om du på din side kan sette ryttere på dem.» (Jesaja 36: 8) Men spiller det egentlig noen rolle om Judas kamptrente ryttere er mange eller få? Nei, for Judas frelse avhenger ikke av overlegen militær styrke. Ordspråkene 21: 31 forklarer: «Hesten holdes klar til stridens dag, men frelsen hører Jehova til.» Deretter hevder rabsjaken at det er assyrerne, ikke jødene, Jehova velsigner. Ellers, sier han, ville assyrerne aldri ha kunnet trenge så langt inn i Judas område. — Jesaja 36: 9, 10.
11, 12. a) Hvorfor insisterer rabsjaken på å tale «på jødenes språk», og hvordan prøver han å friste de jødene som hører på? b) Hvilken virkning kan det rabsjaken sier, ha på jødene?
11 Hiskias representanter er bekymret for hvilken virkning rabsjakens argumenter vil ha på de mennene oppe på bymuren som kan høre ham. Representantene sier derfor: «Vær så vennlig å tale til dine tjenere på syrisk, for vi forstår det; og tal ikke til oss på jødenes språk for ørene på folket som er på muren.» (Jesaja 36: 11) Men rabsjaken vil ikke snakke syrisk. Han ønsker å så tvil og frykt hos jødene, slik at de vil overgi seg og Jerusalem kan bli erobret uten kamp. (Jesaja 36: 12) Assyreren snakker derfor igjen «på jødenes språk». Han advarer Jerusalems innbyggere: «La ikke Hiskia bedra dere, for han er ikke i stand til å utfri dere.» Han forsøker så å friste dem som hører på, ved å male et bilde av livet slik det vil kunne arte seg for jødene under assyrernes herredømme: «Overgi dere til meg og kom ut til meg og spis, hver av sin egen vinranke og hver av sitt eget fikentre, og drikk vann, hver av sin egen cisterne, inntil jeg kommer og tar dere med til et land likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder.» — Jesaja 36: 13—17.
12 Jødene kommer ikke til å høste noe dette året. Den assyriske invasjonen har gjort det umulig for dem å så og plante. Tanken på å spise saftige druer og drikke kaldt vann må være svært tiltalende for dem som står på muren. Men rabsjaken har mer å si i sitt forsøk på å svekke jødene.
13, 14. Hvorfor har det som skjedde med Samaria, ingenting med Judas situasjon å gjøre, trass i det rabsjaken mener?
13 Fra sitt oppkomme av argumenter henter rabsjaken enda et verbalt våpen. Han advarer jødene mot å tro på Hiskia hvis han skulle si: «Jehova — han kommer til å utfri oss.» Rabsjaken minner jødene om at Samarias guder ikke klarte å forhindre at de ti stammene ble beseiret av assyrerne. Og hva med gudene til de andre nasjonene som Assyria har beseiret? «Hvor er Hamats og Arpads guder?» spør han. «Hvor er Sefarvajims guder? Og har de utfridd Samaria av min hånd?» — Jesaja 36: 18—20.
14 Rabsjaken, som tilber falske guder, skjønner naturligvis ikke at det er stor forskjell mellom det frafalne Samaria og Jerusalem under Hiskia. Samarias falske guder maktet ikke å frelse tistammeriket. (2. Kongebok 17: 7, 17, 18) Jerusalem under Hiskia har derimot vendt seg bort fra de falske gudene og igjen begynt å tjene Jehova. Men de tre judeiske representantene gjør ikke noe forsøk på å forklare dette for rabsjaken. «De fortsatte å forholde seg tause og svarte ham ikke et ord, for kongens påbud lød: ’Dere skal ikke svare ham.’» (Jesaja 36: 21) Eljakim, Sjebna og Joah vender tilbake til Hiskia for å legge fram en offisiell rapport om hva rabsjaken har sagt. — Jesaja 36: 22.
Hiskia fatter en beslutning
15. a) Hvilken beslutning må Hiskia nå treffe? b) Hvordan beroliger Jehova sitt folk?
15 Kong Hiskia må nå treffe en beslutning. Skal Jerusalem overgi seg til assyrerne, slå seg sammen med Egypt eller holde stillingen og ta opp kampen? Hiskia er under stort press. Han går til Jehovas tempel, samtidig som han sender Eljakim og Sjebna og de eldste blant prestene til profeten Jesaja for at han skal spørre Jehova. (Jesaja 37: 1, 2) Kledd i sekkelerret kommer kongens sendebud til Jesaja og sier: «Dette er en dag med trengsel og refselse og foraktfull frekkhet . . . Kanskje Jehova din Gud hører alle rabsjakens ord, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og Jehova din Gud krever ham til regnskap for de ord som han har hørt.» (Jesaja 37: 3—5) Ja, assyrerne utfordrer den levende Gud! Vil han vie deres hånlige tilrop oppmerksomhet? Gjennom Jesaja beroliger Jehova jødene: «Vær ikke redd på grunn av de ord som du har hørt, og som Assyrias konges tjenere har spottet meg med. Se, jeg legger en ånd i ham, og han skal høre en melding og vende tilbake til sitt eget land; og jeg skal visselig la ham falle for sverdet i sitt eget land.» — Jesaja 37: 6, 7.
16. Hvilke brev sender Sankerib?
16 Samtidig blir rabsjaken tilkalt for å stå ved Sankeribs side når denne fører krig ved Libna. Sankerib skal ta seg av Jerusalem senere. (Jesaja 37: 8) Men det at rabsjaken blir borte, gjør ikke situasjonen lettere for Hiskia. Sankerib sender trusselbrev hvor han beskriver hva Jerusalems innbyggere kan vente seg hvis de nekter å overgi seg: «Du har selv hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, at de har viet dem til tilintetgjørelse; skal så du bli utfridd? Har gudene til de nasjonene som mine forfedre ødela, utfridd dem . . . ? Hvor er Hamats konge og Arpads konge og kongen over byen Sefarvajim — over Hena og over Ivva?» (Jesaja 37: 9—13) Det assyreren sier, er at det er meningsløst å gjøre motstand. Det vil bare gjøre situasjonen verre.
17, 18. a) Hvilket motiv har Hiskia da han ber Jehova om beskyttelse? b) Hva svarer Jehova assyreren gjennom Jesaja?
17 Dypt bekymret ved tanken på hva som blir konsekvensene av den avgjørelsen han må treffe, brer Hiskia brevene fra Sankerib ut framfor Jehova i templet. (Jesaja 37: 14) Han bønnfaller Jehova inderlig om å høre assyrerens trusler og avslutter sin bønn med ordene: «Og nå, Jehova, vår Gud, frels oss av hans hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du, Jehova, alene er Gud.» (Jesaja 37: 15—20) Dette viser at det Hiskia først og fremst er opptatt av, ikke er sin egen utfrielse, men den vanære som vil bli ført over Jehovas navn hvis Jerusalem blir slått av Assyria.
18 Jehova besvarer Hiskias bønn gjennom Jesaja. Jerusalem skal ikke overgi seg til Assyria, men holde stillingen. Jesaja kunngjør frimodig Jehovas budskap til assyreren, som om han taler til Sankerib selv: «Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg, hun har spottet deg. Bak deg har Jerusalems datter ristet [spottende] på hodet.» (Jesaja 37: 21, 22) Jehova tilføyer så i virkeligheten: ’Hvem er du som håner Israels Hellige? Jeg vet om dine gjerninger. Du har store ambisjoner, og du skryter mye. Du har satt din lit til din militære styrke og har erobret mye jord. Men du er ikke uovervinnelig. Jeg skal kullkaste planene dine. Jeg skal seire over deg. Så skal jeg gjøre mot deg som du har gjort mot andre. Jeg skal sette en krok i din nese og føre deg tilbake til Assyria!’ — Jesaja 37: 23—29.
«Dette skal være tegnet for deg»
19. Hvilket tegn gir Jehova Hiskia, og hva betyr det?
19 Hvilken garanti har Hiskia for at Jesajas profeti skal gå i oppfyllelse? Jehova svarer: «Dette skal være tegnet for deg: Dette året vil en spise det som vokser opp fra spilte korn, og i det andre året korn som skyter opp av seg selv; men i det tredje året skal dere så og høste og plante vingårder og spise deres frukt.» (Jesaja 37: 30) Jehova skal sørge for at de innesperrede jødene får noe å spise. Selv om de ikke har kunnet så og plante noe på grunn av assyrernes okkupasjon, vil de kunne spise av etterhøsten fra forrige års høst. Året etter, som er et sabbatsår, må de la markene ligge brakk, trass i at de er i en fortvilt situasjon. (2. Mosebok 23: 11) Jehova lover at hvis folket lytter til hans røst og adlyder ham, vil det være tilstrekkelig med korn som spirer på åkrene, til at de kan leve av det. Året deretter skal de så på vanlig måte og nyte frukten av sitt arbeid.
20. På hvilken måte vil de som slipper unna det assyriske angrepet, «slå rot nede og bære frukt oppe»?
20 Jehova sammenligner nå sitt folk med en plante som ikke så lett lar seg rykke opp med roten: «De som slipper unna av Judas hus, . . . skal i sannhet slå rot nede og bære frukt oppe.» (Jesaja 37: 31, 32) Ja, de som stoler på Jehova, har ingenting å frykte. De og deres etterkommere vil få fortsette å bo i landet.
21, 22. a) Hvilken profeti blir uttalt om Sankerib? b) Hvordan og når går det Jehova har sagt om Sankerib, i oppfyllelse?
21 Hva med den trusselen assyreren retter mot Jerusalem? Jehova svarer: «’Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil inn i den og ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en beleiringsvoll mot den.’ ’Den veien som han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme.’» (Jesaja 37: 33, 34) Det blir ikke noen kamp mellom Assyria og Jerusalem. Overraskende nok blir det assyrerne, ikke jødene, som lider nederlag, og det uten kamp.
22 I samsvar med sitt ord sender Jehova en engel som slår i hjel de ypperste av Sankeribs soldater — 185 000 mann. Dette finner tydeligvis sted ved Libna, og da Sankerib våkner, er lederne, førerne og de veldige menn i hans hær døde. Skamfull vender han tilbake til Ninive, men trass i det store nederlaget han har lidd, fortsetter han å tilbe den falske guden Nisrok. Noen år senere, mens han tilber i Nisroks tempel, blir han myrdet av to av sine sønner. Enda en gang har det vist seg at den livløse Nisrok ikke er i stand til å frelse. — Jesaja 37: 35—38.
Hiskias tro blir ytterligere styrket
23. Hva skjer med Hiskia på den tiden da Sankerib første gang drar opp mot Juda, og hva er det Hiskia tenker på?
23 Omtrent på den tiden da Sankerib første gang drar opp mot Juda, blir Hiskia alvorlig syk. Jesaja sier til ham at han kommer til å dø. (Jesaja 38: 1) Den 39 år gamle kongen blir sønderknust. Han tenker ikke bare på seg selv, men også på folkets framtid. Jerusalem og Juda står i fare for å bli invadert av assyrerne. Hvem skal lede kampen hvis Hiskia dør? På dette tidspunkt har ikke Hiskia noen sønn som kan overta styret etter ham. Hiskia ber en inderlig bønn hvor han bønnfaller Jehova om å vise ham barmhjertighet. — Jesaja 38: 2, 3.
24, 25. a) Hvordan besvarer Jehova Hiskias bønn? b) Hvilket mirakel utfører Jehova, slik det blir beskrevet i Jesaja 38: 7, 8?
24 Jesaja har ennå ikke forlatt palassets forgårder da Jehova sender ham tilbake til den sengeliggende kongen med et nytt budskap: «Jeg har hørt din bønn. Jeg har sett dine tårer. Se, jeg føyer femten år til dine dager; og av Assyrias konges hånd skal jeg utfri deg og denne byen, og jeg vil forsvare denne byen.» (Jesaja 38: 4—6; 2. Kongebok 20: 4, 5) Jehova skal bekrefte sitt løfte med et helt spesielt tegn: «Se, jeg lar skyggen på trinnene, den som har gått nedover med solen på Akas’ trapp, gå ti trinn tilbake.» — Jesaja 38: 7, 8a.
25 Den jødiske historieskriveren Josefus forteller at det var en trapp inne i det kongelige palass, sannsynligvis med en søyle like ved. Når solstrålene traff søylen, kastet den skygge på trappetrinnene. En kunne se hvilken tid det var på dagen, ved å se hvor langt skyggen hadde kommet på trinnene. Nå utfører Jehova et mirakel. Etter at skyggen har gått nedover på trinnene på vanlig måte, skal den gå ti trinn tilbake. Hvem har noen gang hørt om noe slikt? Bibelen sier: «Og solen gikk gradvis ti trinn tilbake på de trappetrinn som den hadde gått nedover.» (Jesaja 38: 8b) Kort tid etter blir Hiskia frisk. Denne nyheten når helt til Babylon. Da kongen i Babylon får høre det, sender han noen menn til Jerusalem for å få vite hvordan det forholder seg.
26. Hva fører det til at Hiskias liv blir forlenget?
26 Omkring tre år etter at Hiskia ble frisk ved et mirakel, blir hans første sønn, Manasse, født. Etter hvert som Manasse vokser opp, viser han ikke noe tegn til verdsettelse av den medfølelse Jehova viste hans far. Hvis det ikke hadde vært for den, ville han aldri ha blitt født! I størsteparten av sitt liv gjør han i stedet mye som er ondt i Jehovas øyne. — 2. Krønikebok 32: 24; 33: 1—6.
Mangel på god dømmekraft
27. På hvilke måter viser Hiskia at han setter Jehova høyt?
27 I likhet med sin forfader David er Hiskia en troens mann. Han setter Guds Ord høyt. Ordspråkene 25: 1 forteller at han sørget for at det som nå står i Ordspråkene, kapitlene 25 til 29, ble samlet. Noen mener også at det var han som skrev Salme 119. Den gripende sangen han skriver som et uttrykk for sin takknemlighet etter at han er blitt frisk, viser at han er en mann med stor verdsettelse. Han avslutter med å si at det aller viktigste vi kan gjøre i vårt liv, er å prise Jehova i hans tempel «alle våre levedager». (Jesaja 38: 9—20) Måtte vi alle ha den samme holdning til den rene tilbedelse!
28. Hvordan viser Hiskia mangel på god dømmekraft en tid etter at han er blitt mirakuløst helbredet?
28 Selv om Hiskia er trofast, er han ufullkommen. En tid etter at Jehova har gjort ham frisk, viser han alvorlig mangel på god dømmekraft. Jesaja forteller: «På den tiden sendte Merodak-Baladan, Baladans sønn, Babylons konge, brev og en gave til Hiskia, etter at han hadde hørt at han hadde vært syk, men var sterk igjen. Og Hiskia begynte å glede seg over dem og gikk i gang med å vise dem sitt skattkammer, sølvet og gullet og balsamoljen og den gode oljen og hele sitt våpenarsenal og alt som fantes blant hans skatter. Det var ikke noe som Hiskia ikke viste dem i sitt hus og i hele sitt rike.» — Jesaja 39: 1, 2. *
29. a) Hva kan være Hiskias motiv da han viser sendemennene fra Babylon sin rikdom? b) Hva blir konsekvensene av Hiskias mangel på god dømmekraft?
29 Selv etter det sviende nederlaget som Jehovas engel tilføyde assyrerne, fortsetter de å utgjøre en trussel mot mange nasjoner, deriblant Babylon. Hiskia ønsker kanskje å gjøre inntrykk på babylonerkongen som en mulig alliert i framtiden. Men Jehova vil ikke at Judas innbyggere skal ha noe med sine fiender å gjøre; han vil at de skal stole på ham! Gjennom profeten Jesaja forteller Jehova Hiskia hvordan det vil gå i framtiden: «Se, det kommer dager da alt som er i ditt hus, og som dine forfedre har samlet fram til denne dag, skal bli ført til Babylon. Ikke noe skal bli igjen . . . Og noen av dine egne sønner, de som utgår fra deg, og som du blir far til, de skal bli tatt, og de skal bli hoffmenn i Babylons konges palass.» (Jesaja 39: 3—7) Ja, nettopp den nasjonen som Hiskia forsøkte å gjøre inntrykk på, skal med tiden plyndre Jerusalem og gjøre byens innbyggere til slaver. Det at Hiskia viser babylonerne sine skatter, tjener bare til å øke deres griskhet.
30. Hvordan viste Hiskia at han hadde en fin innstilling?
30 Øyensynlig som en hentydning til at Hiskia viste babylonerne sine skatter, sier 2. Krønikebok 32: 26: «Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes hovmods skyld, han og Jerusalems innbyggere, og Jehovas harme kom ikke over dem i Hiskias dager.»
31. Hvordan gikk det med Hiskia, og hva kan vi lære av det?
31 Sin ufullkommenhet til tross var Hiskia en troens mann. Han visste at hans Gud, Jehova, er en virkelig person, og at han har følelser. Når Hiskia følte seg presset, bad han inderlige bønner til Jehova, og Jehova bønnhørte ham. Jehova Gud skjenket ham fred i resten av hans levedager, og det var Hiskia takknemlig for. (Jesaja 39: 8) Jehova bør være like virkelig for oss som lever nå. Når det oppstår problemer, kan vi, i likhet med Hiskia, se hen til Jehova for å få visdom og finne en utvei, for «han gir gavmildt til alle og uten bebreidelser». (Jakob 1: 5) Hvis vi fortsetter å holde ut og vise tro på ham, kan vi være forvisset om at han vil lønne oss, både nå og i framtiden, for han har lovt å «lønne dem som oppriktig søker ham». — Hebreerne 11: 6.
[Fotnoter]
^ avsn. 4 Verdt over 75 millioner kroner regnet etter våre dagers pengeverdi.
^ avsn. 28 Etter Sankeribs nederlag kom nabolandene til Hiskia med gaver av gull og sølv og andre verdifulle ting. I 2. Krønikebok 32: 22, 23, 27 leser vi at ’Hiskia etter hvert fikk meget stor rikdom og herlighet’, og at «han [ble] opphøyd i alle nasjonenes øyne». Disse gavene kan ha gjort det mulig for ham å fylle opp sitt skattkammer, som han hadde tømt da han betalte tributt til assyrerne.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 383]
Kong Hiskia stoler på Jehova da han står overfor det mektige Assyria
[Helsides bilde på side 384]
[Bilde på side 389]
Kongen sender noen menn til Jesaja for at han skal spørre Jehova
[Bilde på side 390]
Hiskia ber om at Assyria må lide nederlag, slik at Jehovas navn kan bli opphøyd
[Bilde på side 393]
Jehovas engel slår i hjel 185 000 assyrere
