En profet fra gammel tid med et budskap for vår tid
Kapittel en
En profet fra gammel tid med et budskap for vår tid
1, 2. a) Hvilke sørgelige tilstander ser vi i verden i dag? b) Hvordan uttrykte en amerikansk senator sin bekymring over utviklingen i samfunnet?
HVEM skulle ikke ønske at vi kunne bli befridd for de problemene menneskeheten står overfor! Men hvor ofte blir vi ikke skuffet i våre forhåpninger! Vi drømmer om fred, men vi er hjemsøkt av krig. Vi verdsetter lov og orden, men vi klarer ikke å demme opp for den stadig større bølgen av ran, voldtekter og drap. Vi vil så gjerne stole på våre medmennesker, men vi må låse dørene av hensyn til vår sikkerhet. Vi er glad i barna våre og prøver å innprente sunne verdinormer i dem, men altfor ofte blir vi stående hjelpeløse og se på at de gir etter for dårlig påvirkning fra sine jevnaldrende.
2 Vi kan si oss enig med Job, som uttalte at et menneskes korte liv «mettes med uro». (Job 14: 1) Det ser ut til at dette særlig er tilfellet i dag, for forholdene i samfunnet forverres i et omfang man aldri har opplevd maken til. En amerikansk senator sier: «Den kalde krigen er nå over, men verden er beklageligvis blitt et arnested for hevnaksjoner og grusomheter som skyldes motsetninger mellom etniske grupper, stammer og religioner. . . . Vi har utvannet våre moralnormer i en slik grad at mange av våre unge er forvirret og motløse og sliter med alvorlige problemer. Vi høster fruktene av foreldres forsømmelighet, av skilsmisser, barnemishandling, svangerskap blant tenåringer, narkotikamisbruk og gatevold og av at ungdommer ikke fullfører sin skolegang. Det er som om huset vårt etter å ha blitt stående under det store jordskjelvet som vi kaller den kalde krigen, nå er i ferd med å bli spist opp av termitter.»
3. Spesielt hvilken bok i Bibelen gir oss et håp for framtiden?
3 Vi er imidlertid ikke uten håp. For omkring 2700 år siden ble en mann i Midtøsten inspirert av Gud til å uttale en rekke profetier som har spesiell betydning for den tiden vi lever i. Disse budskapene er nedskrevet i den bibelske boken som bærer denne profetens navn — Jesaja. Hvem var Jesaja, og hvorfor kan vi si at hans profeti, som ble nedskrevet for nesten 3000 år siden, utstråler lys for hele menneskeheten i vår tid?
En rettskaffen mann i en urolig tid
4. Hvem var Jesaja, og når tjente han som Jehovas profet?
4 I det første verset i sin bok presenterer Jesaja seg selv som «sønn av Amoz» * og sier at han tjente som Guds profet «i de dager da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda». (Jesaja 1: 1) Det betyr at Jesaja tjente som Guds profet til Juda i minst 46 år, for han begynte sannsynligvis sin tjeneste i slutten av Ussias regjeringstid, omkring år 778 f.v.t.
5, 6. Hva vet vi om Jesajas familie?
5 I forhold til det vi vet om noen av de andre profetene, vet vi lite om Jesaja selv og hans liv. Vi vet at han var gift, og at han omtalte sin kone som «profetinnen». (Jesaja 8: 3) Et bibelsk oppslagsverk sier at denne betegnelsen viser at Jesajas ekteskapelige liv «ikke bare var i overensstemmelse med hans kall, men at det også var en del av det». (McClintock og Strongs Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature) Det kan godt være at Jesajas kone i likhet med noen av de andre gudfryktige kvinnene i det gamle Israel hadde fått sitt eget profetiske oppdrag. — Dommerne 4: 4; 2. Kongebok 22: 14.
6 Jesaja og hans kone hadde minst to sønner, som hver fikk et navn som hadde profetisk betydning. Den førstefødte, Sjear-Jasjub, var sammen med Jesaja da han overbrakte Guds budskaper til den onde kong Akas. (Jesaja 7: 3) Det er tydelig at Jesaja og hans kone gjorde tilbedelsen av Gud til et familieanliggende. Derved var de gode eksempler for gifte mennesker i vår tid.
7. Beskriv forholdene i Juda på Jesajas tid.
7 Jesaja og hans familie levde i en gjæringstid i Judas historie. Det var stadig politiske uroligheter, domstolene tok imot bestikkelser, og det religiøse liv var preget av hykleri. Overalt på høydene stod det altere for falske guder. Også noen av kongene fremmet hedensk tilbedelse. Akas, for eksempel, tolererte ikke bare avgudsdyrkelse blant sine undersåtter, men deltok også selv i avgudsdyrkelsen og lot sin egen sønn (eller sine sønner) «gå gjennom ilden» som et ledd i en rituell ofring til den kanaaneiske guden Molek. * (2. Kongebok 16: 3, 4; 2. Krønikebok 28: 3, 4) Og alt dette skjedde blant et folk som stod i et paktsforhold til Jehova! — 2. Mosebok 19: 5—8.
8. a) Hva slags eksempler var Ussia og Jotam, men hva gjorde folket? b) Hvordan viste Jesaja stort mot blant et opprørsk folk?
8 Noen av Jesajas samtidige — deriblant noen av kongene — prøvde riktignok å fremme den sanne tilbedelse. En av dem var kong Ussia, som gjorde «det som var rettskaffent i Jehovas øyne». Men folket «fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene» i hans regjeringstid. (2. Kongebok 15: 3, 4) Kong Jotam «fortsatte å gjøre det som var rett i Jehovas øyne». Men «folket handlet fortsatt fordervelig». (2. Krønikebok 27: 2) Ja, i en god del av den tiden da Jesaja tjente som profet, befant Juda rike seg i en sørgelig tilstand åndelig og moralsk sett. Folket ignorerte i det store og hele enhver positiv innflytelse fra kongenes side. Det kan ikke ha vært lett å skulle overbringe Guds budskaper til dette egenrådige folket. Men Jesaja nølte ikke da Jehova stilte spørsmålet: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Han sa: «Her er jeg! Send meg!» — Jesaja 6: 8.
Et budskap om frelse
9. Hva betyr navnet Jesaja, og hvilken forbindelse er det mellom det og bokens tema?
9 Navnet Jesaja betyr «Jehovas frelse», og dette kan sies å være temaet for budskapet hans. Noen av Jesajas profetier handler riktignok om dom. Men temaet «frelse» skinner klart og tydelig igjennom. Jesaja forteller om og om igjen at Jehova til fastsatt tid skal utfri israelittene av fangenskapet i Babylon, slik at en rest kan vende tilbake til Sion og bringe landet tilbake til dets tidligere prakt. Det gav uten tvil Jesaja den største glede å kunne uttale og skrive ned profetier om gjenreisningen av hans elskede Jerusalem.
10, 11. a) Hvorfor er Jesajas bok av interesse for oss som lever nå? b) Hvordan henleder Jesajas bok oppmerksomheten på Messias?
10 Men hva har disse budskapene om dom og frelse med oss å gjøre? Jesaja profeterte heldigvis ikke bare til gagn for tostammeriket Juda. Hans budskaper har tvert imot spesiell betydning for den tiden vi lever i. Jesaja kommer med en vakker beskrivelse av hvordan Guds rike om kort tid skal bringe storslagne velsignelser til jorden. I denne forbindelse henleder en stor del av det Jesaja skrev, oppmerksomheten på den forutsagte Messias, som skulle herske som konge i Guds rike. (Daniel 9: 25; Johannes 12: 41) Det er nok ingen tilfeldighet at navnene Jesus og Jesaja uttrykker praktisk talt samme tanke. Navnet Jesus betyr nemlig «Jehova er frelse».
11 Jesus ble født omkring 700 år etter Jesajas tid. Likevel er de messianske profetiene som Jesajas bok inneholder, så detaljerte og så nøyaktige at å lese dem er som å lese en øyenvitneberetning om Jesu liv her på jorden. Én kilde sier at Jesajas bok av den grunn noen ganger blir kalt det «femte evangelium». Det burde derfor ikke overraske oss at Jesaja er den boken i De hellige skrifter som Jesus og apostlene siterte oftest fra for å vise helt klart hvem som var Messias.
12. Hvorfor vil vi med iver gå i gang med å studere Jesajas bok?
12 Jesaja kommer med en malende beskrivelse av «nye himler og en ny jord», hvor ’en konge skal regjere med rettferdighet’ og fyrster skal herske med rett. (Jesaja 32: 1, 2; 65: 17, 18; 2. Peter 3: 13) Jesajas bok henleder på denne måten oppmerksomheten på det enestående håpet om Guds rike med Messias, Jesus Kristus, som konge. Så oppmuntrende det er for oss at vi kan leve hver dag i glederik forventning om «frelsen ved [Jehova]»! (Jesaja 25: 9; 40: 28—31) La oss derfor med iver undersøke det dyrebare budskapet i Jesajas bok. Det vil styrke vår tillit til Guds løfter og gjøre oss enda mer overbevist om at Jehova virkelig er vår frelses Gud.
[Fotnoter]
^ avsn. 4 Jesajas far, Amoz, må ikke forveksles med Amos, som profeterte i begynnelsen av Ussias regjeringstid, og som skrev den bibelske boken som bærer hans navn.
^ avsn. 7 Noen mener at uttrykket «gå gjennom ilden» ganske enkelt kan sikte til en renselsesseremoni. Men det ser ut til at det i den sammenheng det står i her, sikter til bokstavelig ofring. Det er ingen tvil om at kanaaneerne og de frafalne israelittene drev med barneofringer. — 5. Mosebok 12: 31; Salme 106: 37, 38.
[Studiespørsmål]
[Ramme/bilde på side 7]
Hvem var Jesaja?
NAVNETS BETYDNING: «Jehovas frelse»
FAMILIEFORHOLD: Gift; minst to sønner
BOSTED: Jerusalem
ÅR SOM PROFET: Minst 46, fra omkring 778 f.v.t. til etter 732 f.v.t.
SAMTIDIGE KONGER I JUDA: Ussia, Jotam, Akas, Hiskia
SAMTIDIGE PROFETER: Mika, Hosea, Oded
[Bilde på side 6]
Jesaja og hans kone gjorde tilbedelsen av Gud til et familieanliggende
