Kapittel tjuefire

Ingen hjelp fra denne verden

Jesaja 31: 1—9

1, 2. a) Hvorfor er Jerusalems innbyggere skrekkslagne? b) Hvilke spørsmål kan vi stille på bakgrunn av den situasjonen Jerusalem står overfor?

JERUSALEMS innbyggere er skrekkslagne — og det har de grunn til å være! Assyria, det mektigste riket på denne tiden, har dratt opp mot ’alle Judas befestede byer og begynt å erobre dem’. Nå truer Assyrias krigsmaskin Judas hovedstad. (2. Kongebok 18: 13, 17) Hva vil kong Hiskia og resten av Jerusalems innbyggere gjøre?

² De andre byene i landet har allerede falt, så Hiskia vet at Jerusalem ikke vil kunne holde stand mot Assyrias mektige militærmakt. Assyrerne er dessuten kjent for å være mer grusomme og rå enn noen andre. Deres hær er så fryktinngytende at det har hendt at motparten har flyktet uten engang å ta opp kampen! Hvor kan så Jerusalems innbyggere vende seg for å få hjelp i denne vanskelige situasjonen? Har de noen mulighet til å unnslippe? Og hvordan har Guds folk kommet i en slik situasjon? For å finne svaret på disse spørsmålene må vi gå bakover i historien og se hvordan Jehova har handlet med sitt paktsfolk i tidligere år.

Frafall i Israel

3, 4. a) Når og hvordan ble Israel delt i to riker? b) Hvilken dårlig start gav Jeroboam det nordlige tistammeriket?

³ Fra det tidspunkt da Israel forlot Egypt, og fram til Davids sønn Salomos død — en periode på litt over  500 år — var Israels tolv stammer forent og utgjorde én nasjon. Etter Salomos død fikk Jeroboam de ti nordlige stammene med seg i et opprør mot Davids hus, og fra da av var nasjonen delt i to riker. Det skjedde i år 997 f.v.t.

⁴ Jeroboam var den første kongen i det nordlige riket Israel, og han ledet sine undersåtter til frafall ved å innsette et annet presteskap i stedet for det aronittiske og ved å innføre kalvedyrkelsen i stedet for den rettmessige tilbedelsen av Jehova. (1. Kongebok 12: 25—33) Det var avskyelig i Jehovas øyne. (Jeremia 32: 30, 35) Blant annet av den grunn lot han Assyria undertvinge Israel. (2. Kongebok 15: 29) Kong Hosjea forsøkte å bryte det assyriske åk ved å sammensverge seg med Egypt, men planen mislyktes. — 2. Kongebok 17: 4.

Israel søker tilflukt på feil sted

5. Hvem vender Israel seg til for å få hjelp?

⁵ Jehova vil at israelittene skal komme til fornuft. * Han sender derfor profeten Jesaja til dem med denne advarselen: «Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, dem som stoler på hester, og som setter sin lit til stridsvogner, fordi de er tallrike, og til stridshester, fordi de er meget sterke, men som ikke har sett hen til Israels Hellige og ikke har søkt Jehova.» (Jesaja 31: 1) Noe så tragisk! Israel stoler mer på hester og på stridsvogner enn på den levende Gud, Jehova! Ifølge deres kjødelige måte å tenke på er Egypts hester tallrike og sterke. Egypt vil sikkert være en verdifull forbundsfelle mot den assyriske hær! Men israelittene vil snart få erfare at det er nytteløst å inngå forbund med Egypt.

6. Hvorfor vitner det at Israel vender seg til Egypt, om grov mangel på tro på Jehova?

 ⁶ Gjennom lovpakten er både Israels og Judas innbyggere innviet til Jehova. (2. Mosebok 24: 3—8; 1. Krønikebok 16: 15—17) Når israelittene vender seg til Egypt for å få hjelp, viser de at de mangler tro på Jehova og ringeakter de lovene som er en del av den hellige pakten. Hvorfor? Fordi paktens betingelser også omfatter Jehovas løfte om å beskytte sitt folk hvis de viser ham udelt hengivenhet. (3. Mosebok 26: 3—8) I samsvar med det løftet har Jehova gjentatte ganger vist seg å være en «festning i trengselstiden». (Salme 37: 39; 2. Krønikebok 14: 2, 9—12; 17: 3—5, 10) Gjennom Moses, lovpaktens mellommann, sa Jehova dessuten til Israels framtidige konger at de ikke skulle skaffe seg mange hester. (5. Mosebok 17: 16) Ved å adlyde dette påbudet ville kongene vise at de så hen til «Israels Hellige» for å få beskyttelse. Israels herskere har dessverre ikke en slik tro.

7. Hva kan de kristne i vår tid lære av Israels mangel på tro?

⁷ De kristne i vår tid kan lære noe av dette. Israel søkte synlig støtte fra Egypt i stedet for den langt sterkere støtte som Jehova gir. I vår tid kan de kristne på lignende måte bli fristet til å stole på materielle kilder til sikkerhet — en bankkonto, sosial posisjon, forbindelser i verden — framfor å stole på Jehova. Kristne familieoverhoder er seg naturligvis bevisst sitt ansvar med hensyn til å forsørge sin familie. (1. Timoteus 5: 8) Men de setter ikke sin lit til materielle ting. Og de vokter seg for «all slags begjærlighet». (Lukas 12: 13—21) Den eneste ’sikre høyde i trengselstider’ er Jehova Gud. — Salme 9: 9; 54: 7.

8, 9. a) Hvordan kommer utfallet til å bli, selv om Israels planer tilsynelatende er klok strategi, og hvorfor? b) Hva er forskjellen mellom menneskers løfter og Jehovas løfter?

⁸ Jesaja spotter i virkeligheten de israelittiske lederne som  fikk i stand forbundet med Egypt. Han sier: «Han er også vis og skal la ulykke komme, og sine ord har han ikke kalt tilbake; og han skal sannelig reise seg mot ugjerningsmennenes hus og mot det som er en hjelp for dem som praktiserer det som er skadelig.» (Jesaja 31: 2) Israels ledere mener kanskje at de er vise. Men er ikke universets Skaper den viseste av alle? Etter det ytre å dømme ser det riktignok ut til å være et klokt strategisk  trekk av Israel å søke hjelp hos Egypt. Men å inngå et slikt politisk forbund er ensbetydende med åndelig ekteskapsbrudd i Jehovas øyne. (Esekiel 23: 1—10) Jesaja sier derfor at Jehova «skal la ulykke komme».

⁹ Menneskers løfter er ofte upålitelige, og den beskyttelse mennesker kan gi, er usikker. Jehova trenger på den annen side ikke å ’kalle sine ord tilbake’. Han holder alltid det han har lovt. Hans ord vender ikke tilbake til ham med uforrettet sak. — Jesaja 55: 10, 11; 14: 24.

10. Hva kommer til å skje med både Egypt og Israel?

¹⁰ Vil israelittene kunne stole på at egypterne skal beskytte dem? Nei. Jesaja sier til Israel: «Men egypterne er mennesker av jord og ikke Gud; og deres hester er kjød og ikke ånd. Og Jehova selv skal rekke ut sin hånd, og den som gir hjelp, skal snuble, og den som blir hjulpet, skal falle, og samtidig kommer de alle sammen til å få sin ende.» (Jesaja 31: 3) Både den som gir hjelp (Egypt), og den som blir hjulpet (Israel), skal snuble, falle og få sin ende når Jehova rekker ut sin hånd for å fullbyrde sin dom ved hjelp av Assyria.

Samarias fall

11. Hvilke synder har Israel gjort seg skyldig i, og hva blir utfallet?

¹¹ I sin barmhjertighet sender Jehova gjentatte ganger profeter til Israel for å oppfordre folket til å angre og vende tilbake til den rene tilbedelse. (2. Kongebok 17: 13) Likevel gjør Israel sine synder enda større ved å utøve ikke bare kalvedyrkelse, men også spådomskunst og umoralsk Ba’al-dyrkelse og ved å bruke hellige pæler og offerhauger. Israelittene lar til og med «sine sønner og sine døtre gå gjennom ilden» og ofrer sin livsfrukt til demongudene. (2. Kongebok 17: 14—17; Salme 106: 36—39; Amos 2: 8) For å gjøre ende på Israels ondskap erklærer Jehova:  «Samaria og hennes konge skal i sannhet bli brakt til taushet, som en avbrukket kvist på vannenes overflate.» (Hosea 10: 1, 7) I 742 f.v.t. angriper assyriske styrker Samaria, hovedstaden i Israel. Etter tre års beleiring faller Samaria, og i 740 opphører tistammeriket å eksistere.

12. Hvilket arbeid har Jehova satt i gang i vår tid, og hva skjer med dem som ignorerer advarselen?

¹² I vår tid har Jehova satt i gang et verdensomfattende forkynnelsesarbeid for å si til «menneskene at de alle overalt skal angre». (Apostlenes gjerninger 17: 30; Matteus 24: 14) De som avviser Jehovas middel til frelse, blir som «en avbrukket kvist»; de blir tilintetgjort lik det frafalne Israel. De som på den annen side håper på Jehova, «skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig». (Salme 37: 29) Hvor forstandig er det ikke derfor å unngå å gjøre de samme feilene som Israels rike gjorde! La oss sette vår hele og fulle lit til Jehova for å bli frelst.

Jehovas makt til å frelse

13, 14. Hvilke trøstende ord har Jehova til Sion?

¹³ Noen få kilometer fra Israels sørlige grense ligger Jerusalem, hovedstaden i Juda. Jerusalems innbyggere vet bare så altfor godt hva som har skjedd med Samaria. Nå er de selv truet av den fryktinngytende fienden som gjorde ende på deres nabo i nord. Drar de lærdom av det som skjedde med Samaria?

¹⁴ Det Jesaja nå sier, er til trøst for dem som bor i Jerusalem. Han forsikrer dem om at Jehova fremdeles elsker sitt paktsfolk: «Dette er hva Jehova har sagt til meg: ’Liksom løven, ja ungløven med manke, knurrer over sitt bytte, når hyrder i fullt antall blir kalt ut mot den, og den til tross for deres røst ikke blir skremt og til tross for deres larm ikke kryper sammen — slik skal hærstyrkenes Jehova stige ned  for å føre krig over Sions fjell og over hennes høyde.’» (Jesaja 31: 4) Lik en ungløve som står over sitt bytte, skal Jehova nidkjært beskytte sin hellige by, Sion. Verken skrytende eller truende ord eller annet oppstyr fra de assyriske troppenes side vil få Jehova bort fra det som er hans hensikt.

15. Hvordan er Jehova omsorgsfull og medfølende overfor Jerusalems innbyggere?

 ¹⁵ Legg nå merke til hvor omsorgsfull og medfølende Jehova er overfor Jerusalems innbyggere: «Lik flygende fugler, slik skal hærstyrkenes Jehova forsvare Jerusalem. Idet han forsvarer henne, skal han også visselig utfri henne. Idet han skåner henne, skal han også la henne unnslippe.» (Jesaja 31: 5) En fuglemor er alltid parat til å forsvare ungene sine. Med utstrakte vinger svever hun over dem, og med et våkent blikk er hun på utkikk etter det minste tegn til fare. Hvis en fiende nærmer seg, går hun raskt til angrep for å forsvare dem. På lignende måte vil Jehova beskytte Jerusalems innbyggere mot de invaderende assyrerne.

«Vend om»

16. a) Hvilken kjærlig oppfordring kommer Jehova med til sitt folk? b) Når blir judeernes opprørske holdning spesielt tydelig? Forklar.

¹⁶ Jehova minner nå sitt folk om at de har syndet, og oppfordrer dem til å forlate den vei de har slått inn på: «Vend om til Ham som Israels sønner har sunket dypt i sitt opprør mot.» (Jesaja 31: 6) Tistammeriket Israel har ikke vært alene om å gjøre opprør. Folket i Juda, som også er «Israels sønner», «har sunket dypt i sitt opprør». Det blir spesielt tydelig da Hiskias sønn Manasse blir konge, kort tid etter at Jesaja har avsluttet sitt profetiske budskap. Den bibelske beretning forteller at «Manasse fortsatte å forlede Juda og Jerusalems innbyggere til å handle verre enn de nasjonene som Jehova hadde tilintetgjort». (2. Krønikebok 33: 9) Tenk på det! Jehova tilintetgjør hedenske nasjoner fordi de er avskyelige i sin urenhet, men Judas innbyggere, som står i et paktsforhold til Jehova, er enda verre enn dem som tilhører nasjonene!

17. På hvilken måte kan forholdene i dag sammenlignes med forholdene i Juda under Manasse?

¹⁷ Nå i begynnelsen av 2000-tallet er forholdene i verden  på mange måter lik forholdene i Juda på Manasses tid. Verden blir stadig mer splittet på grunn av hat som skyldes religiøse, rasemessige og etniske motsetninger. Millioner har vært offer for mord, tortur, voldtekt og såkalt etnisk rensing. Folk og nasjoner, spesielt nasjonene i kristenheten, «har sunket dypt i sitt opprør». Vi kan imidlertid være forvisset  om at Jehova ikke vil tillate det onde i det uendelige. Hvordan kan vi være det? På grunn av det som skjedde på Jesajas tid.

Jerusalem blir utfridd

18. Hva advarer rabsjaken Hiskia mot?

¹⁸ De assyriske kongene gav sine guder æren for de seirene de vant på slagmarken. Assyrerkongen Assurbanipal hevdet at han ble ledet «av Asjur, Bel, Nebo, de store gudene, [hans] herrer, som (alltid) marsjerer ved [hans] side, [da han] slo de kamp(-erfarne) soldatene . . . i et stort åpent slag». (Ancient Near Eastern Texts) På Jesajas tid viser rabsjaken, som representerer kong Sankerib av Assyria, at han også tror at gudene deltar i menneskenes kriger. Han viser det ved det han sier til kong Hiskia. Han advarer den jødiske kongen mot å stole på at Jehova skal frelse dem, og viser til at de andre nasjonenes guder har vært maktesløse overfor den store assyriske krigsmaskin og ikke har klart å beskytte sitt folk. — 2. Kongebok 18: 33—35.

19. Hvordan reagerer Hiskia på rabsjakens trusler?

¹⁹ Hvordan reagerer kong Hiskia? Den bibelske beretning sier: «Det skjedde da kong Hiskia hørte det, at han straks sønderrev sine klær og kledde seg i sekkelerret og gikk inn i Jehovas hus.» (2. Kongebok 19: 1) Hiskia er klar over at det bare er én som kan hjelpe ham i denne skremmende situasjonen. Han ydmyker seg og vender seg til Jehova for å få veiledning.

20. Hvordan skal Jehova gå til handling til gagn for Judas innbyggere, og hva bør de lære av det?

²⁰ Og Jehova gir ham veiledning. Gjennom profeten Jesaja sier han: «På den dagen kommer de alle sammen til å forkaste sine verdiløse guder av sølv og sine verdiløse guder av gull, som deres hender har laget til dere som  en synd.» (Jesaja 31: 7) Når Jehova kjemper for sitt folk, vil Sankeribs guder bli avslørt som det de er — verdiløse. Judas innbyggere bør legge seg dette på hjertet. Trass i at kong Hiskia har vært trofast, er Juda land, lik Israel, blitt fylt med avguder. (Jesaja 2: 5—8) For at Judas innbyggere igjen skal komme i et godt forhold til Jehova, må de angre sine synder og «forkaste sine verdiløse guder». — Se 2. Mosebok 34: 14.

21. Hvordan beskriver Jesaja profetisk fullbyrdelsen av Jehovas dom over assyreren?

²¹ Jesaja beskriver nå profetisk hvordan Jehova skal fullbyrde dommen over Judas skremmende fiende: «Assyreren skal falle for sverdet, et som ikke tilhører en mann; og et sverd, et som ikke tilhører et menneske av jord, kommer til å fortære ham. Og han skal flykte på grunn av sverdet, og hans unge menn kommer til å bli satt til tvangsarbeid.» (Jesaja 31: 8) Når oppgjørets time kommer, behøver ikke Jerusalems innbyggere engang å dra sverdene ut av sliren. De ypperste av Assyrias soldater blir fortært, ikke av menneskers sverd, men av Jehovas sverd. Assyrerkongen Sankerib «skal flykte på grunn av sverdet». Etter at 185 000 av krigerne hans er blitt slått i hjel av Jehovas engel, drar han hjem. Senere blir han myrdet av sine egne sønner mens han bøyer seg ned for sin gud Nisrok. — 2. Kongebok 19: 35—37.

22. Hva kan de kristne i vår tid lære av det som skjedde med Hiskia og den assyriske hæren?

²² Ingen, heller ikke Hiskia, kunne forutse hvordan Jehova skulle befri Jerusalem for den assyriske hær. Men ved den måten Hiskia opptrådte på i en kritisk situasjon, er han et godt eksempel for dem som møter prøvelser i vår tid. (2. Korinter 4: 16—18) Hiskia var forståelig nok redd.  Assyrerne hadde et fryktelig rykte. (2. Kongebok 19: 3) Men han trodde på Jehova og søkte veiledning hos ham, ikke hos mennesker. For en velsignelse det var for Jerusalem at han gjorde det! Gudfryktige kristne i vår tid kan også bli utsatt for sterke sinnsbevegelser når de blir presset. I mange situasjoner er det forståelig at de er redde. Men når vi ’kaster all vår bekymring på Jehova’, har han omsorg for oss. (1. Peter 5: 7) Han vil hjelpe oss til å overvinne frykten og styrke oss til å klare den vanskelige situasjonen.

23. Hvorfor er det til slutt Sankerib og ikke Hiskia som blir grepet av frykt?

²³ Til slutt er det Sankerib, ikke Hiskia, som blir grepet av frykt. Hvem kan han vende seg til? Jesaja forutsier: «’Hans steile klippe kommer til å forsvinne av ren gru, og på grunn av signalet skal hans fyrster bli skrekkslagne,’ lyder utsagnet fra Jehova, hvis lys er i Sion, og hvis ovn er i Jerusalem.» (Jesaja 31: 9) Sankeribs guder — hans «steile klippe», som han har stolt på — svikter ham. Det er som om de ’forsvinner av ren gru’. Sankeribs fyrster er heller ikke til noen hjelp. De er også skrekkslagne.

24. Hvilket klart budskap kan vi utlede av det som skjedde med assyreren?

²⁴ Denne delen av Jesajas profeti inneholder et klart budskap til alle som kan komme til å motarbeide Jehova. Det finnes ikke noe våpen, noen makt, noe middel som kan forpurre Jehovas hensikter. (Jesaja 41: 11, 12) De som hevder at de tjener Gud, men som vender seg fra ham og søker sikkerhet i materielle ting, vil bli skuffet. Enhver som «ikke har sett hen til Israels Hellige», vil få se at Jehova ’lar ulykken komme’. (Jesaja 31: 1, 2) Den eneste virkelige og varige tilflukt er Jehova Gud. — Salme 37: 5.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 319]

De som stoler på materielle ting, blir skuffet

[Bilde på side 322]

Lik en ungløve som vokter sitt bytte, skal Jehova beskytte sin hellige by

[Bilde på side 324]

Verden er splittet på grunn av hat som skyldes religiøse, rasemessige og etniske motsetninger

 [Bilde på side 326]

Hiskia gikk til Jehovas hus for å få hjelp