«Ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’»
Kapittel tjueseks
«Ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’»
1. Hvorfor er ordene i Jesaja 33: 24 trøsterike?
«HELE skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå.» Det sa apostelen Paulus. (Romerne 8: 22) Trass i alle de framskritt legevitenskapen har gjort, fortsetter menneskeslekten å være hjemsøkt av sykdom og død. Hvor oppmuntrende er ikke derfor det løftet som denne delen av Jesajas profeti avslutter med! Tenk deg hvordan det vil være å leve når «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’»! (Jesaja 33: 24) Når og hvordan kommer dette løftet til å bli oppfylt?
2, 3. a) På hvilken måte var Israels nasjon syk? b) Hvordan tjente Assyria som Guds «stokk»?
2 Jesaja skriver i en tid da Guds paktsfolk er sykt åndelig sett. (Jesaja 1: 5, 6) De har sunket så dypt i frafall og umoral at de trenger å bli tuktet strengt av Jehova Gud. Assyria tjener som det redskap Jehova benytter for å tukte folket, som Jehovas «stokk». (Jesaja 7: 17; 10: 5, 15) Først faller det nordlige riket, tistammeriket Israel, for assyrerne i 740 f.v.t. (2. Kongebok 17: 1—18; 18: 9—11) Noen år senere retter kong Sankerib av Assyria et altomfattende angrep mot det sørlige riket, Juda. (2. Kongebok 18: 13; Jesaja 36: 1) Da assyrerne setter sin altødeleggende kraft inn mot landet, ser det ut til å være uunngåelig at Juda blir fullstendig tilintetgjort.
3 Assyria går imidlertid for langt når det gjelder å tukte Guds folk, og trakter nå etter verdensherredømmet. (Jesaja 10: 7—11) Vil Jehova la denne brutale mishandlingen av hans folk være ustraffet? Kommer nasjonen til å bli helbredet for sin åndelige sykdom? I Jesaja, kapittel 33, leser vi Jehovas svar på disse spørsmålene.
Den som herjer, blir herjet
4, 5. a) Hvilken forandring kommer Assyria til å oppleve? b) Hvilken bønn ber Jesaja for Jehovas folk?
4 Profetien begynner slik: «Ve deg som herjer, uten at du selv blir herjet, og deg som handler forrædersk, uten at andre har handlet forrædersk mot deg! Så snart du er ferdig med å herje, skal du bli herjet. Så snart du har sluttet med å handle forrædersk, skal de handle forrædersk mot deg.» (Jesaja 33: 1) Jesaja henvender seg direkte til den som herjer, Assyria. Denne aggressive nasjonen står på høyden av sin makt og virker uslåelig. Den har ’herjet uten at den selv er blitt herjet’. Den har herjet byene i Juda og til og med plyndret Jehovas hus, tilsynelatende ustraffet! (2. Kongebok 18: 14—16; 2. Krønikebok 28: 21) Nå blir rollene byttet om. ’Du skal bli herjet,’ erklærer Jesaja modig. Denne profetien er til stor trøst for Jehovas trofaste tjenere.
5 I denne uhyggelige tiden må Jehovas lojale tilbedere vende seg til ham for å få hjelp. Jesaja ber: «Jehova, vis oss din gunst. Til deg har vi satt vårt håp. Bli vår arm [vår styrke og støtte] hver morgen, ja vår frelse i trengselstiden. Ved lyden av larm har folkeslag flyktet. Når du har reist deg, er nasjoner blitt spredt.» (Jesaja 33: 2, 3) Jesaja ber med rette om at Jehova må utfri sitt folk, slik Han har gjort så mange ganger før. (Salme 44: 3; 68: 1) Og ikke før har Jesaja bedt denne bønnen, så forutsier han hva Jehova vil svare!
6. Hvordan kommer det til å gå med Assyria, og hvorfor er det bare rett og riktig?
6 «Og deres [assyrernes] bytte skal virkelig samles som når kakerlakkene samler, som gresshoppesvermers framstorming når de stormer fram mot en.» (Jesaja 33: 4) Juda er godt kjent med ødeleggende insektsvermer. Men denne gangen er det Judas fiender som skal bli tilintetgjort. Assyria vil lide et ydmykende nederlag, og soldatene vil bli nødt til å flykte og etterlate seg et stort bytte til Judas innbyggere. Det er bare rett og riktig at Assyria, som er kjent for sin grusomhet, skal bli herjet. — Jesaja 37: 36.
Vår tids assyrer
7. a) Hvem i vår tid kan sammenlignes med den åndelig syke nasjonen Israel? b) Hvem kommer til å tjene som Jehovas «stokk» og straffe kristenheten?
7 Hvordan får Jesajas profeti sin anvendelse i vår tid? Den troløse kristenheten kan sammenlignes med den åndelig syke nasjonen Israel. Jehova brukte Assyria som en «stokk» for å straffe Israel, og han skal på lignende måte bruke en «stokk» for å straffe kristenheten — og resten av den falske religions verdensrike, «Babylon den store». (Jesaja 10: 5; Åpenbaringen 18: 2—8) Denne ’stokken’ kommer til å være medlemsnasjonene i FN — en organisasjon som blir framstilt i Åpenbaringen som et skarlagenrødt villdyr med sju hoder og ti horn. — Åpenbaringen 17: 3, 15—17.
8. a) Hvem i vår tid kan sammenlignes med Sankerib? b) Hvem vil vår tids Sankerib driste seg til å angripe, og hva blir utfallet?
8 Når vår tids assyrer stormer fram gjennom den falske religions område, vil det virke som om det er umulig å stanse ham. Med en holdning som minner om den Sankerib hadde, vil Satan Djevelen driste seg til å slå til — ikke bare mot frafalne organisasjoner som fortjener straff, men også mot de sanne kristne. Millioner som har kommet ut av Satans verden, Babylon den store innbefattet, har stilt seg på Jehovas rikes side sammen med dem som er igjen av Jehovas salvede åndelige sønner. «Denne tingenes ordnings gud», Satan, vil i sin vrede over at de sanne kristne nekter å hylle ham, rette et altomfattende angrep mot dem. (2. Korinter 4: 4; Esekiel 38: 10—16) Selv om dette angrepet uten tvil blir skremmende, vil ikke Jehovas folk behøve å krype sammen av frykt. (Jesaja 10: 24, 25) De har Jehovas forsikring om at han skal være deres «frelse i trengselstiden». Han skal gripe inn og ødelegge Satan og hans hær. (Esekiel 38: 18—23) Som i gammel tid kommer de som prøver å herje Guds folk, selv til å bli herjet! (Jevnfør Ordspråkene 13: 22b.) Jehovas navn vil bli helliget, og de overlevende vil bli belønnet for at de har søkt «visdom og kunnskap, frykten for Jehova». — Les Jesaja 33: 5, 6.
En advarsel til de troløse
9. a) Hva kommer Judas «helter» og «fredens sendebud» til å gjøre? b) Hvordan kommer assyreren til å reagere på fredsinitiativene fra Juda?
9 Men hvordan kommer det til å gå med de troløse i Juda? Jesaja maler et dystert bilde av deres forestående undergang for Assyrias hånd. (Les Jesaja 33: 7.) Judas militære «helter» skriker av frykt for de framrykkende assyrerne. «Fredens sendebud», diplomater som blir sendt ut for å forhandle om fred med de krigerske assyrerne, vil bli latterliggjort og ydmyket. De kommer til å gråte bittert fordi de ikke lykkes. (Jevnfør Jeremia 8: 15.) Den brutale assyreren kommer ikke til å ha medlidenhet med dem. (Les Jesaja 33: 8, 9.) Han kommer uten skånsel til å ignorere pakter som han har sluttet med Judas innbyggere. (2. Kongebok 18: 14—16) Han skal ’forakte byene’ i Juda og ikke akte menneskeliv for noe verdt. Ødeleggelsene blir så store at landet selv, billedlig talt, skal sørge. Libanon, Saron, Basjan og Karmel sørger også over den øde tilstanden.
10. a) Hvordan vil kristenhetens «helter» vise seg å være ineffektive? b) Hvem kommer til å beskytte de sanne kristne på kristenhetens dag med trengsel?
10 Lignende situasjoner kommer uten tvil til å oppstå i den nærmeste framtid når nasjonene innleder sitt angrep på religionen. Som på Hiskias tid vil det ikke nytte å sette seg fysisk til motverge mot disse destruktive kreftene. Kristenhetens «helter» — dens politikere, finansmenn og andre med stor innflytelse — vil ikke kunne komme den til unnsetning. Politiske og økonomiske ’pakter’, eller avtaler, som tar sikte på å beskytte kristenhetens interesser, vil bli brutt. (Jesaja 28: 15—18) Hektiske forsøk på å avverge ødeleggelsen ved diplomatiske framstøt vil slå feil. Kommersiell virksomhet kommer til å stoppe opp når kristenhetens eiendommer og kapital blir konfiskert eller ødelagt. Hvis det finnes noen som fremdeles har vennskapelige følelser for kristenheten, vil de nøye seg med å stå på trygg avstand og sørge over at den forsvinner. (Åpenbaringen 18: 9—19) Kommer den sanne kristendom til å bli feid bort sammen med den falske? Nei, for Jehova selv kommer med denne forsikringen: «’Nå vil jeg reise meg,’ sier Jehova, ’nå vil jeg opphøye meg; nå vil jeg heve meg opp.’» (Jesaja 33: 10) Til slutt griper Jehova inn av hensyn til dem som er trofaste, lik Hiskia, og stanser assyrerens framrykking. — Salme 12: 5.
11, 12. a) Når og hvordan gikk det som står i Jesaja 33: 11—14, i oppfyllelse? b) Hvilken advarsel for vår tid inneholder Jehovas ord?
11 De troløse kan ikke regne med en slik beskyttelse. Jehova sier: «Dere unnfanger tørt gress; dere kommer til å føde halmstrå. Deres egen ånd kommer til å fortære dere som en ild. Og folkeslag skal bli som når en brenner kalk. Som avhogde torner kommer de til å bli satt i brann, ja med ild. Hør, dere som er langt borte, hva jeg skal gjøre! Og kjenn, dere som er nær, min styrke. I Sion er synderne blitt slått av redsel; skjelving har grepet de frafalne: ’Hvem av oss kan bo noen tid ved en fortærende ild? Hvem av oss kan bo noen tid ved langvarige storbranner?’» (Jesaja 33: 11—14) Disse ordene får tydeligvis sin anvendelse på den tiden da Juda kommer til å stå overfor en ny fiende, Babylon. Etter Hiskias død faller Juda tilbake til sine onde veier. I løpet av de neste tiårene blir forholdene i Juda gradvis verre, helt til hele nasjonen blir hjemsøkt av Guds vredes ild. — 5. Mosebok 32: 22.
12 Onde planer som de ulydige klekker ut for å unngå Guds dom, er ikke mer holdbare enn halmstrå. I virkeligheten er det nasjonens stolte, opprørske ånd som kommer til å utløse de hendelsene som fører til at den blir ødelagt. (Jeremia 52: 3—11) De onde skal «bli som når en brenner kalk» — fullstendig utryddet. Judas opprørske innbyggere føler en intens redsel ved tanken på den forestående dommen. Jehovas ord til det troløse Juda illustrerer hvilken situasjon de som tilhører kristenheten i vår tid, befinner seg i. Hvis de ikke gir akt på Guds advarsel, går de en dyster framtid i møte.
«En som vandrer i vedvarende rettferdighet»
13. Hvilket løfte blir gitt til «en som vandrer i vedvarende rettferdighet», og hvordan ble det oppfylt?
13 Som en kontrast til dette sier Jehova nå: «Det finnes en som vandrer i vedvarende rettferdighet og taler det som er rettskaffent, som forkaster den urette vinning som oppnås ved bedrageri, som rister sin hånd fri, så den ikke griper en bestikkelse, som stopper sitt øre til for ikke å høre om blodsutgytelse, og som lukker sine øyne for ikke å se det som er ondt. Det er han som skal bo på høydene; hans sikre høyde skal være vanskelig tilgjengelige steile klipper. Hans brød skal med sikkerhet bli gitt ham; hans vannforsyning skal være uuttømmelig.» (Jesaja 33: 15, 16) Som apostelen Peter senere uttrykker det, «vet Jehova å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse, men å holde urettferdige i forvaring til avskjærelse på dommens dag». (2. Peter 2: 9) Jeremia opplevde en slik utfrielse. Da Juda ble beleiret av Babylon, måtte folket «spise brød etter vekt og i engstelse». (Esekiel 4: 16) Noen kvinner spiste til og med sine egne barn. (Klagesangene 2: 20) Men Jehova sørget for at Jeremia ble bevart i trygghet.
14. Hvordan kan de kristne i vår tid ’vandre i vedvarende rettferdighet’?
14 De kristne i vår tid må likeledes ’vandre i vedvarende rettferdighet’ og hver dag følge Jehovas normer. (Salme 15: 1—5) De må ’tale det som er rettskaffent’, og avvise løgn og usannhet. (Ordspråkene 3: 32) Bedrageri og bestikkelser er utbredt i mange land, men slike ting er avskyelige for dem som «vandrer i vedvarende rettferdighet». De kristne må også bevare «en ærlig samvittighet» i forretningsanliggender og ikke legge tvilsomme og bedragerske planer. (Hebreerne 13: 18; 1. Timoteus 6: 9, 10) Og en som ’har stoppet sitt øre til for ikke å høre om blodsutgytelse, og som har lukket sine øyne for ikke å se det som er ondt’, vil være selektiv i sitt valg av musikk og underholdning. (Salme 119: 37) Når Jehova fullbyrder sin dom, vil han beskytte og støtte sine tilbedere, som lever etter slike normer. — Sefanja 2: 3.
De skuer sin Konge
15. Hvilket løfte vil holde motet oppe hos de trofaste landflyktige jødene?
15 Jesaja lar oss nå få et strålende glimt av framtiden: «En konge i sin skjønnhet skal dine øyne skue; de skal se et land langt borte. Ditt hjerte skal tale lavmælt om noe skremmende: ’Hvor er sekretæren? Hvor er den som betaler ut? Hvor er den som teller tårnene?’ Et frekt folk skal du ikke se, et folk med et språk som er så vanskelig å skjønne at en ikke kan lytte til det, med en stammende tunge som du ikke forstår.» (Jesaja 33: 17—19) Løftet om den framtidige messianske Kongen og hans rike vil holde motet oppe hos de trofaste jødene i de lange tiårene de er i landflyktighet i Babylon, selv om de bare ser dette riket langt borte. (Hebreerne 11: 13) Når Messias’ styre til slutt blir en realitet, vil det babylonske tyranni bare være et fjernt minne. De som har overlevd angrepet fra assyreren, vil spørre med lettelse i stemmen: «Hvor er tyrannens embetsmenn, som skattla oss, krevde betaling av oss, tok vår tributt?» — Jesaja 33: 18, Moffatts oversettelse.
16. Siden når har Guds folk kunnet «skue» den messianske Kongen, og hva har det ført til?
16 Selv om Jesajas ord utgjorde en garanti for at jødene skulle få vende tilbake fra fangenskapet i Babylon, må de som enkeltpersoner vente til oppstandelsen for å få oppleve at denne delen av profetien blir fullstendig oppfylt. Hva med Guds tjenere i vår tid? Siden 1914 har Jehovas folk kunnet «skue», eller skjelne, den messianske Kongen, Jesus Kristus, i all hans åndelige skjønnhet. (Salme 45: 2; 118: 22—26) Som følge av det er de blitt utfridd av Satans onde ordnings herredømme og undertrykkelse. Under Sion, Guds rikes sete, gleder de seg over sann åndelig trygghet.
17. a) Hvilke løfter blir gitt angående Sion? b) Hvordan blir Jehovas løfter angående Sion oppfylt på det messianske rike og dets undersåtter på jorden?
17 Jesaja fortsetter: «Se på Sion, våre festtiders by! Dine egne øyne skal se Jerusalem som et uforstyrret tilholdssted, et telt som ingen pakker sammen. Aldri skal dets teltplugger bli rykket opp, og ingen av dets reip skal bli revet over. Men der skal Majesteten, Jehova, for oss være et sted med elver, med brede kanaler. På det kommer det ingen galeiflåte, og ikke noe majestetisk skip kommer til å fare over det.» (Jesaja 33: 20, 21) Jesaja forsikrer oss om at Guds messianske rike ikke kan omstyrtes eller ødelegges. De som trofast støtter dette riket her på jorden i vår tid, vil bli beskyttet. Selv om mange enkeltpersoner blir utsatt for harde prøver, blir Guds rikes undersåtter forsikret om at ikke noe tiltak som blir truffet for å utrydde dem som menighet, kan ha framgang. (Jesaja 54: 17) Jehova vil beskytte sitt folk på samme måte som en vollgrav eller en kanal beskytter en by. Enhver fiende som måtte komme mot dem — selv en fiende like mektig som en «galeiflåte» eller et «majestetisk skip» — vil gå sin undergang i møte!
18. Hvilket ansvar har Jehova påtatt seg?
18 Hvorfor kan de som har kjærlighet til Guds rike, være så sikre på at Gud vil beskytte dem? Jesaja forklarer: «Jehova er vår Dommer, Jehova er vår Lovgiver, Jehova er vår Konge; han er den som skal frelse oss.» (Jesaja 33: 22) Jehova påtar seg det ansvar å beskytte og rettlede sitt folk, som anerkjenner hans stilling som Den Høyeste. De underordner seg villig under hans styre ved hans messianske Konge og anerkjenner at Jehova har myndighet til ikke bare å vedta lover, men også til å håndheve dem. Men fordi Jehova er en som elsker rett og rettferdighet, er ikke hans styre med hans Sønn som Konge noen byrde for dem som tilber ham. Nei, det «er til gagn for» dem å underordne seg under hans myndighet. (Jesaja 48: 17) Han kommer aldri til å forlate sine lojale. — Salme 37: 28.
19. Hvordan beskriver Jesaja Guds trofaste folks fiender?
19 Jesaja sier til Jehovas trofaste folks fiender: «Dine reip skal henge slakke; sin mast kommer de ikke til å holde fast oppreist; de har ikke spent ut noe seil. På den tiden skal bytte i overflod bli fordelt; selv de halte skal virkelig ta mye plyndringsgods.» (Jesaja 33: 23) Enhver fiende som måtte nærme seg, vil være uten slagkraft, fullstendig hjelpeløs, lik et krigsskip med slakt tauverk og slingrende mast og uten seil. Tilintetgjørelsen av Guds fiender vil føre til at det blir så mye bytte at selv de som er uføre, skal ta plyndringsgods. Vi kan derfor ha tillit til at Jehova, ved Kongen Jesus Kristus, skal seire over sine fiender i den kommende «store trengsel». — Åpenbaringen 7: 14.
Helbredelse
20. Hva slags helbredelse skulle Guds folk få erfare, og når?
20 Denne delen av Jesajas profeti avslutter med et oppmuntrende løfte: «Ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk.’ Folket som bor i landet, vil ha fått sin misgjerning tilgitt.» (Jesaja 33: 24) Den sykdom Jesaja nevner, er først og fremst av åndelig art, for den blir satt i forbindelse med synd, med «misgjerning». Disse ordene fikk sin første anvendelse etter at jødene hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon. Jehova lovte at folket da skulle bli åndelig helbredet. (Jesaja 35: 5, 6; Jeremia 33: 6; jevnfør Salme 103: 1—5.) Etter at jødene hadde fått tilgivelse for sine tidligere synder og hadde vendt hjem igjen, skulle de gjenoppta den rene tilbedelse i Jerusalem.
21. På hvilke måter blir Jehovas tilbedere i vår tid åndelig helbredet?
21 Jesajas profeti får imidlertid også sin anvendelse i vår tid. Jehovas folk i vår tid er også blitt åndelig helbredet. De er blitt befridd for slike falske læresetninger som læren om sjelens udødelighet, treenighetslæren og læren om et brennende helvete. De får moralsk rettledning som hjelper dem til å sky umoral og til å treffe kloke avgjørelser. Og på grunn av Jesu Kristi gjenløsningsoffer kan de stå i en ren stilling innfor Gud og ha god samvittighet. (Kolosserne 1: 13, 14; 1. Peter 2: 24; 1. Johannes 4: 10) Denne åndelige helbredelsen styrker også den fysiske helsen. Fordi de kristne tar avstand fra seksuell umoral og bruk av tobakksprodukter, blir de for eksempel beskyttet mot seksuelt overførte sykdommer og visse former for kreft. — 1. Korinter 6: 18; 2. Korinter 7: 1.
22, 23. a) Hvordan kommer Jesaja 33: 24 til å bli oppfylt på en storslagen måte i framtiden? b) Hva er de sanne tilbedere i vår tid fast besluttet på?
22 Ordene i Jesaja 33: 24 vil dessuten få sin oppfyllelse på en enda mer storslagen måte etter Harmageddon, i Guds nye verden. Under det messianske rikes styre kommer menneskene til å erfare en omfattende fysisk helbredelse i tillegg til den åndelige helbredelse. (Åpenbaringen 21: 3, 4) Så snart Satans tingenes ordning er fjernet, vil sikkert slike mirakler som dem Jesus utførte da han var her på jorden, finne sted overalt. De blinde skal se, de døve skal høre, og de halte skal gå helt normalt! (Jesaja 35: 5, 6) Det vil gjøre det mulig for alle som overlever den store trengsel, å være med på å gjøre hele jorden til et paradis.
23 Senere, når oppstandelsen begynner, vil de som kommer tilbake til livet, uten tvil ha god helse. Men etter hvert som verdien av gjenløsningsofferet blir anvendt i stadig større utstrekning, vil menneskenes fysiske helse bli stadig bedre, helt til menneskeheten er blitt løftet opp til fullkommenhet. Og da vil de rettferdige ’bli levende’ i ordets fulle betydning. (Åpenbaringen 20: 5, 6) Da vil «ingen innbygger . . . si: ’Jeg er syk’», verken i åndelig eller i fysisk forstand. For et fantastisk løfte! Måtte alle de sanne tilbedere av Jehova i vår tid være fast besluttet på å være blant dem som får del i oppfyllelsen av det!
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 344]
Jesaja ber tillitsfullt til Jehova
[Bilder på side 353]
Takket være gjenløsningsofferet kan Jehovas folk stå i en ren stilling innfor ham
[Bilde på side 354]
I den nye verden skal alle bli helbredet i fysisk forstand
