Kapittel åtte

Jehova Gud er i sitt hellige tempel

Jesaja 6: 1—13

1, 2. a) Når fikk profeten Jesaja sitt syn av templet? b) Hvorfor mistet kong Ussia Jehovas gunst?

«I DET året da kong Ussia døde, fikk jeg imidlertid se Jehova sitte på en høy og opphøyd trone, og de nederste delene av hans kledning fylte templet.» (Jesaja 6: 1) Med disse ordene innleder profeten Jesaja det sjette kapitlet i sin bok. Det er år 778 f.v.t.

² De 52 årene Ussia regjerte som konge i Juda, var stort sett en svært god tid. Så lenge han gjorde «det som var rett i Jehovas øyne», støttet Jehova ham, både i hans militære felttog, i hans byggevirksomhet og i jordbruket. Men hans suksess ble også hans ulykke. Med tiden ble hans hjerte hovmodig, «slik at han handlet troløst mot Jehova sin Gud og gikk inn i Jehovas tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret». På grunn av denne overmodige handlingen og fordi han ble rasende på de prestene som gikk i rette med ham, ble han slått med spedalskhet og var spedalsk like til sin dødsdag. (2. Krønikebok 26: 3—22) Det var omtrent på denne tiden Jesaja begynte sin profetgjerning.

3. a) Ser Jesaja Jehova i virkeligheten? Forklar. b) Hva får Jesaja et syn av, og hvorfor?

³ Det sies ikke noe om hvor Jesaja befinner seg da han ser dette synet. Men det som han ser med sine bokstavelige øyne, er helt klart et syn. Han ser ikke Den Allmektige i virkeligheten, for «ingen har noen gang sett Gud». (Johannes  1: 18; 2. Mosebok 33: 20) Men selv det å se Skaperen, Jehova, i et syn er fryktinngytende. Universets Hersker, han som er opphavet til alt rettferdig styre, sitter på en opphøyd trone, som er et symbol på hans rolle som evig Konge og Dommer. De nederste delene av den lange, vide kappen hans fyller templet. Jesaja blir kalt til en profetgjerning som skal opphøye Jehovas suverene makt og rettferdighet. Som en forberedelse til dette får han et syn av Guds hellighet.

4. a) Hvorfor må beskrivelser av Jehova som vi finner i syner som er omtalt i Bibelen, være symbolske? b) Hva kan vi lære om Jehova av Jesajas syn?

⁴ Jesaja kommer ikke med noen beskrivelse av Jehovas utseende i synet, i motsetning til det Esekiel, Daniel og Johannes gjorde da de fortalte om syner de hadde hatt. Og alle disse beretningene er forskjellige med hensyn til hva som blir sett i himmelen. (Esekiel 1: 26—28; Daniel 7: 9, 10; Åpenbaringen 4: 2, 3) Vi må imidlertid huske disse synenes karakter og hva som er formålet med dem. De er ikke bokstavelige beskrivelser av Jehova og hans nærmeste omgivelser. Det bokstavelige øye kan ikke se noe som er åndelig, og menneskets begrensede sinn kan ikke fatte hvordan åndeverdenen er. Synene presenterer derfor de opplysningene som skal overbringes, i vendinger som mennesker kan forstå. (Åpenbaringen 1: 1) I Jesajas syn er det ikke nødvendig å komme med noen beskrivelse av hvordan Jehova ser ut. Synet opplyser Jesaja om at Jehova er i sitt hellige tempel, at han er hellig, og at hans dommer er rene.

Serafene

5. a) Hvem er serafene, og hva betyr ordet «serafer»? b) Hva er grunnen til at serafene skjuler ansiktet og føttene?

⁵ Hør! Jesaja fortsetter: «Serafer stod over ham. Hver hadde seks vinger. Med to holdt han ansiktet dekket, og  med to holdt han føttene dekket, og med to fløy han omkring.» (Jesaja 6: 2) Jesaja, kapittel 6, er det eneste stedet i Bibelen hvor serafene er nevnt. De er tydeligvis engler som har en meget høy stilling i Jehovas tjeneste, en stilling som er forbundet med både privilegier og ære, ettersom de står omkring Jehovas himmelske trone. I motsetning til den stolte kong Ussia tjener de i sin stilling på en ydmyk og beskjeden måte. Fordi de tjener framfor den himmelske Overherre, dekker de ansiktet med et par vinger, og i ærbødighet for det hellige stedet hvor de står, dekker de føttene med et annet par. Fordi serafene befinner seg så nær universets Overherre, er de ekstra selvutslettende for ikke å trekke oppmerksomheten bort fra hans herlighet. Ordet «serafer», som betyr «de brennende», antyder at de utstråler et klart lys, men likevel skjuler de ansiktet på grunn av den langt sterkere stråleglansen fra Jehova.

6. Hvilken plass har serafene i forhold til Jehova?

⁶ Serafene bruker det tredje vingeparet når de flyr, og, uten tvil, når de svever, eller ’står’, på sine plasser. (Jevnfør 5. Mosebok 31: 15.) Professor Franz Delitzsch sier om den plassen de har: «Serafene raget naturligvis ikke opp over hodet på ham som satt på tronen, men de svevde over hans kappe, som fylte hallen.» (Commentary on the Old Testament) Det høres ut til å være en rimelig forklaring. De ’står over’, ikke i den forstand at de er høyere enn Jehova, men i den forstand at de er rede til å lyde og tjene ham.

7. a) Hvilken oppgave har serafene? b) Hvorfor erklærer serafene tre ganger at Jehova er hellig?

⁷ Hør hva disse privilegerte serafene roper: «Den ene ropte til den andre og sa: ’Hellig, hellig, hellig er hærstyrkenes Jehova. Hele jordens fylde er hans herlighet.’» (Jesaja 6: 3) Deres oppgave går ut på å sørge for at Jehovas hellighet blir kunngjort, og at hans herlighet blir anerkjent i hele  universet, som jorden jo er en del av. Hans herlighet kommer til uttrykk i alt det han har skapt, og snart kommer alle som bor på jorden, til å se den. (4. Mosebok 14: 21; Salme 19: 1—3; Habakkuk 2: 14) Den trefoldige erklæringen «hellig, hellig, hellig» er ikke noe bevis for at det finnes en treenighet. Den bare understreker Guds hellighet. (Jevnfør Åpenbaringen 4: 8.) Jehova er hellig i ypperste forstand.

8. Hva fører serafenes erklæringer til?

⁸ Det sies ikke noe om hvor mange serafer det er, men det kan være at grupper av serafer befinner seg nær tronen. I vakker sang gjentar de etter hverandre erklæringen om Guds hellighet og herlighet. Hva fører det til? Hør hva Jesaja forteller videre: «Og tersklenes tapper begynte å skjelve ved røsten av ham som ropte, og selve huset ble gradvis fylt med røyk.» (Jesaja 6: 4) I Bibelen utgjør røyk eller en sky ofte et synlig vitnesbyrd om at Gud er nærværende. (2. Mosebok 19: 18; 40: 34, 35; 1. Kongebok 8: 10, 11; Åpenbaringen 15: 5—8) Det står for en herlighet som vi menneskelige skapninger ikke kan komme nær.

Uverdig, men renset

9. a) Hvilken virkning har synet på Jesaja? b) Hvilken forskjell kan vi se mellom Jesaja og kong Ussia?

⁹ Synet av Jehovas trone virker sterkt på Jesaja. Han forteller: «Jeg sa så: ’Ve meg! For jeg er så godt som brakt til taushet; jeg er jo en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, hærstyrkenes Jehova!’» (Jesaja 6: 5) Så stor forskjell det er mellom Jesaja og kong Ussia! Ussia tilranet seg en stilling som bare en salvet prest kunne ha, og gikk respektløst inn i Det hellige i templet. Selv om Ussia så lampestakene av gull, røkelsesalteret av gull og det bordet som «nærværsbrødet» (NW, fotnoten) lå på, så han ikke Jehova.  Jehova godkjente ikke det han gjorde, og gav ham ikke noe spesielt oppdrag. (1. Kongebok 7: 48—50) Profeten Jesaja derimot skyver ikke presteskapet til side og trenger seg ikke ulovlig inn i templet. Men i et syn får han se Jehova i hans hellige tempel, og han blir æret ved at han får et oppdrag fra Gud selv. Serafene våger ikke å se på templets Herre, som sitter på tronen, men Jesaja får i et syn se «Kongen, hærstyrkenes Jehova»!

10. Hvorfor blir Jesaja fylt av frykt da han ser synet?

¹⁰ Den store kontrasten som Jesaja ser mellom Guds hellighet og sin egen syndige tilstand, gjør at han føler seg ytterst uren. Fylt av frykt regner han med at han kommer til å dø. (2. Mosebok 33: 20) Han hører serafene prise Gud med rene lepper, men hans egne lepper er urene i seg selv og enda mer urene fordi han bor blant et folk som har urene lepper, og som han hører tale. Jehova er hellig, og hans tjenere må gjenspeile hans hellighet. (1. Peter 1:  15, 16) Selv om Jesaja allerede er blitt utvalgt til å være en talsmann for Gud, er han i høyeste grad blitt oppmerksom på sin syndige tilstand. Han har ikke rene lepper, som en talsmann for den herlige og hellige Kongen bør ha. Hvordan blir reaksjonen i himmelen?

11. a) Hva gjør en av serafene, og hva symboliserer denne handlingen? b) Hvordan kan det være til hjelp for oss å tenke på det serafen sier til Jesaja, når vi føler oss uverdige som Guds tjenere?

¹¹ Serafene jager ikke bort Jesaja, som har lavere rang enn  dem, men kommer ham til unnsetning. Beretningen lyder: «Da fløy en av serafene bort til meg, og i hans hånd var det et glødende kullstykke, som han hadde tatt med en tang fra alteret. Så rørte han ved min munn og sa: ’Se, dette har rørt ved dine lepper, og din misgjerning har veket bort, og din synd, den er sonet.’» (Jesaja 6: 6, 7) Ild virker i symbolsk forstand rensende. Når serafen rører ved Jesajas lepper med et glødende kullstykke som han har tatt fra den hellige ilden på alteret, forsikrer han Jesaja om at det er gjort soning for hans synder i den grad som er nødvendig for at han skal kunne ha Guds gunst og få et oppdrag av ham. Så oppmuntrende dette er for oss! Vi er også syndige og uverdige til å nærme oss Gud. Men vi er blitt gjenløst med verdien av Jesu gjenløsningsoffer og kan motta Guds gunst og nærme oss ham i bønn. — 2. Korinter 5: 18, 21; 1. Johannes 4: 10.

12. Hvilket alter får Jesaja se, og hvilken virkning har ilden?

¹² Noe som også viser at dette er et syn, er at «alteret» er nevnt. (Jevnfør Åpenbaringen 8: 3; 9: 13.) Det var to altere i templet i Jerusalem. Rett foran forhenget til Det aller helligste stod det lille røkelsesalteret, og foran inngangen til helligdommen stod det store offeralteret, hvor det hele tiden brant en ild. (3. Mosebok 6: 12, 13; 16: 12, 13) Men disse jordiske altrene var forbilder; de stod for større ting. (Hebreerne 8: 5; 9: 23; 10: 5—10) Det var ild fra himmelen som fortærte brennofferet på alteret da kong Salomo innviet templet. (2. Krønikebok 7: 1—3) Og nå er det ild fra det sanne, himmelske alter som fjerner urenheten fra Jesajas lepper.

13. Hva spør Jehova om, og hvem inkluderer han når han sier «oss»?

¹³ La oss lytte sammen med Jesaja. «Jeg begynte å høre Jehovas røst, som sa: ’Hvem skal jeg sende, og hvem vil  gå for oss?’ Så sa jeg: ’Her er jeg! Send meg!’» (Jesaja 6: 8) Det er helt klart at Jehova venter et svar fra Jesaja, for det er ingen annen jordisk profet som opptrer i synet. Spørsmålet er åpenbart ment som en oppfordring til Jesaja om å bli Jehovas sendebud. Men hvorfor spør Jehova: «Hvem vil gå for oss?» Når Jehova nå går over fra å bruke et personlig pronomen i entall, «jeg», til flertallspronomenet «oss», inkluderer han minst én person til. Hvem? Må ikke det være hans enbårne Sønn, som senere ble mennesket Jesus Kristus? Jo, det må være den samme Sønn som ham Gud sa følgende til: «La oss danne mennesker i vårt bilde.» (1. Mosebok 1: 26; Ordspråkene 8: 30, 31) Jehovas enbårne Sønn er sammen med ham i himmelen. — Jo⁠hannes 1: 14.

14. Hvordan reagerer Jesaja på Jehovas oppfordring, og hvordan er han et eksempel for oss?

 ¹⁴ Jesaja er ikke sen til å svare! Uten tanke på hva budskapet måtte gå ut på, sier han straks: «Her er jeg! Send meg!» Han spør heller ikke om hva han vil oppnå ved å ta imot oppdraget. Hans villige ånd er et godt eksempel for alle Guds tjenere i dag, som har fått i oppdrag å forkynne det ’gode budskap om riket på hele den bebodde jord’. (Matteus 24: 14) I likhet med Jesaja holder de seg trofast til sitt oppdrag og avlegger «et vitnesbyrd for alle nasjonene», trass i at det er mange som ikke vil høre. Og som Jesaja går de tillitsfullt framover i visshet om at de har fått sitt oppdrag av den høyeste myndighet.

Jesajas oppdrag

15, 16. a) Hva skal Jesaja si til «dette folket», og hvordan kommer folket til å reagere? b) Er det Jesajas feil at folket reagerer slik de gjør? Forklar.

¹⁵ Jehova forteller nå i store trekk hva Jesaja skal si, og hvordan reaksjonen kommer til å bli: «Gå, og du skal si til dette folket: ’Hør om og om igjen, men forstå ikke; og se om og om igjen, men få ingen kunnskap.’ Gjør dette folks hjerte uimottagelig, og gjør ørene deres tunghørte, og klistre øynene deres igjen, så de ikke ser med øynene og ikke hører med ørene, og så deres hjerte ikke forstår, og så de ikke vender om og skaffer seg helbredelse.» (Jesaja 6: 9, 10) Betyr dette at Jesaja skal være uvennlig og taktløs og støte jødene fra seg, så de fortsetter å være på kant med Jehova? Absolutt ikke! Det er jo Jesajas eget folk det dreier seg om, og han føler seg beslektet med dem. Men Jehovas ord viser hvordan folket kommer til å reagere på budskapet hans, uansett hvor trofast Jesaja utfører sitt oppdrag.

¹⁶ Feilen ligger hos folket. Jesaja kommer til å tale til dem «om og om igjen», men de vil ikke ta imot budskapet eller  forstå det. Flertallet kommer til å være uimottagelige og sta, som om de skulle være blinde og døve. Ved at Jesaja går til «dette folket» om og om igjen, lar han dem vise at de ikke ønsker å forstå. De kommer til å vise at de lukker sitt sinn og hjerte for Jesajas budskap — Guds budskap — til dem. Er det ikke slik folk i vår tid også reagerer? Det er mange som ikke vil høre på Jehovas vitner når de forkynner det gode budskap om Guds kommende rike.

17. Hva sikter Jesaja til når han spør: «Hvor lenge?»

¹⁷ Jesaja er bekymret: «Da sa jeg: ’Hvor lenge, Jehova?’ Så sa han: ’Til byene styrter sammen i ruiner, så de er uten en innbygger, og husene er uten mennesker og endog jorden blir lagt øde og blir til en ødemark og Jehova driver menneskene langt bort og den forlatte tilstand blir svært omfattende i landets midte.’» (Jesaja 6: 11, 12) Når Jesaja spør: «Hvor lenge?», er ikke det fordi han lurer på hvor lenge han vil måtte fortsette å forkynne for et folk som ikke vil høre. Nei, han tenker på folket og spør om hvor lenge de kommer til å være i en slik dårlig åndelig tilstand, og hvor lenge Jehovas navn kommer til å bli vanæret på jorden. (Se Salme 74: 9—11.) Hvor lenge kommer denne meningsløse situasjonen til å fortsette?

18. Hvor lenge kommer folkets åndelige tilstand til å fortsette å være dårlig, og kommer Jesaja til å få oppleve den fullstendige oppfyllelsen av profetien?

¹⁸ Jehovas svar viser at folkets dårlige åndelige tilstand kommer til å vedvare helt til de fullt ut har høstet følgene av å være ulydige mot Gud, slik de er beskrevet i hans pakt. (3. Mosebok 26: 21—33; 5. Mosebok 28: 49—68) Nasjonen skal gå til grunne, folket skal bli ført bort, og landet skal bli liggende øde. Jesaja kommer riktignok til å profetere i over 40 år, helt inn i regjeringstiden til kong Ussias sønnesønns sønn Hiskia, men han kommer ikke til å leve så lenge at  han får oppleve at den babylonske hær ødelegger Jerusalem og templet i 607 f.v.t. Jesaja kommer likevel til å holde seg trofast til sitt oppdrag helt til sin død, over hundre år før den nasjonale katastrofen inntreffer.

19. Hvilken forsikring gir Gud Jesaja, trass i at nasjonen skal bli felt som et tre?

¹⁹ Juda kommer til å ’bli lagt øde og bli til en ødemark’, men situasjonen er ikke håpløs. (2. Kongebok 25: 1—26) Jehova kommer med denne forsikringen til Jesaja: «Det skal fortsatt være en tiendedel i det, og den skal igjen bli noe til å brenne opp, som et stort tre og som et veldig tre som det er en stubbe igjen av når de felles; en hellig sæd skal stubben av det være.» (Jesaja 6: 13) Ja, «en tiendedel . . . en hellig sæd», skal bli tilbake, lik stubben av et veldig tre som blir felt. Jesaja finner uten tvil trøst i denne forsikringen  — det skal vise seg å være en hellig rest blant hans folk. Selv om nasjonen igjen vil bli brent opp, som et stort tre som blir felt for at det skal brukes til brensel, blir det en kraftig stubbe tilbake av det symbolske treet, Israel. Den vil være en sæd, et avkom, som er hellig i Jehovas øyne. Med tiden vil den spire, og treet vil vokse opp igjen. — Jevnfør Job 14: 7—9; Daniel 4: 26.

20. Hvordan fikk den siste delen av Jesajas profeti sin første oppfyllelse?

²⁰ Gikk disse ordene i profetien i oppfyllelse? Ja. Sytti år etter at Juda land var blitt lagt øde, vendte en gudfryktig rest tilbake fra fangenskapet i Babylon. De gjenoppbygde templet og byen, og de gjeninnførte den rene tilbedelse i landet. Det at jødene på denne måten kom tilbake til sitt gudgitte hjemland, gjorde det mulig at denne profetien som Jehova gav Jesaja, fikk enda en oppfyllelse. Hvordan? — Esra 1: 1—4.

 Andre oppfyllelser

21—23. a) Hvem ble Jesajas profeti oppfylt på i det første århundre, og hvordan? b) Hvem var den ’hellige sæd’ i det første århundre, og hvordan ble den bevart?

²¹ Jesajas profetgjerning var et forbilde på den gjerning Messias, Jesus Kristus, skulle gjøre omkring 800 år senere. (Jesaja 8: 18; 61: 1, 2; Lukas 4: 16—21; Hebreerne 2: 13, 14) Selv om Jesus var større enn Jesaja, var han like villig som ham til å bli sendt av sin himmelske Far. Han sa: ’Se, jeg er kommet for å gjøre din vilje.’ — Hebreerne 10: 5—9; Salme 40: 6—8.

²² I likhet med Jesaja utførte Jesus trofast det oppdraget han fikk, og han møtte den samme reaksjonen. Jødene på Jesu tid var like uvillige til å ta imot budskapet som de jødene profeten Jesaja forkynte for. (Jesaja 1: 4) Et trekk ved Jesu forkynnelse var bruken av illustrasjoner. Det fikk disiplene til å spørre: «Hvorfor taler du til dem ved hjelp av illustrasjoner?» Jesus svarte: «Dere er det gitt å forstå himlenes rikes hellige hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. Det er derfor jeg taler til dem ved hjelp av illustrasjoner, for når de ser, ser de forgjeves, og når de hører, hører de forgjeves, og de får heller ikke tak i meningen; og på dem oppfylles Jesajas profeti, som sier: ’Når dere hører, skal dere høre, men slett ikke få tak i meningen; og når dere ser, skal dere se, men slett ikke oppfatte. For dette folks hjerte er blitt uimottagelig, og med ørene har de hørt uten å reagere, og de har lukket øynene — for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og få tak i meningen med hjertet og vende om og jeg helbrede dem.’» — Matteus 13: 10, 11, 13—15; Markus 4: 10—12; Lukas 8: 9, 10.

²³ Ved å sitere fra Jesaja viste Jesus at profetien fikk en oppfyllelse på hans tid. Folket som et hele hadde samme hjertetilstand som jødene på Jesajas tid. De gjorde seg selv blinde og døve for budskapet hans og gikk i likhet  med dem sin undergang i møte. (Matteus 23: 35—38; 24: 1, 2) I år 70 e.v.t. kom romerske hærstyrker under ledelse av general Titus mot Jerusalem og ødela byen og templet. Men det var noen som hadde lyttet til Jesus og var blitt hans disipler. Jesus sa at de var «lykkelige». (Matteus 13: 16—23, 51) Han hadde sagt til dem at når de så ’Jerusalem omringet av hærer som hadde leiret seg’, måtte de «begynne å flykte til fjellene». (Lukas 21: 20—22) Den ’hellige sæd’ som hadde vist tro og var blitt til en åndelig nasjon, «Guds Israel», ble derved frelst. * — Galaterne 6: 16.

24. Hvordan anvendte Paulus Jesajas profeti, og hva viser det?

²⁴ Omkring år 60 satt apostelen Paulus i husarrest i Roma. Der arrangerte han et møte med «jødenes fremste menn» og andre og «avla et grundig vitnesbyrd om Guds rike». Da det viste seg at det var mange som ikke ville godta det budskapet han kom med, forklarte han at det skjedde som en oppfyllelse av Jesajas profeti. (Apostlenes gjerninger 28: 17—27; Jesaja 6: 9, 10) Jesu disipler utførte altså et oppdrag som kunne sammenlignes med Jesajas oppdrag.

25. Hva er Guds vitner i vår tid klar over, og hva får det dem til å gjøre?

²⁵ Jehovas vitner i vår tid er klar over at Jehova Gud er i sitt hellige tempel. (Malaki 3: 1) I likhet med Jesaja sier de: «Her er jeg! Send meg!» De lar nidkjært advarselsbudskapet om den forestående enden for denne onde tingenes ordning lyde. Men som Jesus antydet, er det forholdsvis få som åpner sine øyne og ører for å se og høre og bli frelst. (Matteus 7: 13, 14) Lykkelige er de som bøyer sitt hjerte og lytter og «skaffer seg helbredelse»! — Jesaja 6: 8, 10.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 94]

«Her er jeg! Send meg!»

[Bilde på side 97]

«Til byene styrter sammen i ruiner, så de er uten en innbygger»