Kapittel seks

Jehova Gud viser en rest barmhjertighet

Jesaja 4: 2—6

1, 2. Hva forutsier profeten Jesaja om Juda og Jerusalem?

ET KRAFTIG uvær feier over et tett befolket område. Sterke vinder, skybrudd og voldsomme oversvømmelser lager en bred gate gjennom landet, knuser boliger, ødelegger avlinger og krever mange menneskeliv. Men så er uværet over, og stillheten senker seg over landet. De overlevende går i gang med gjenreisningsarbeidet.

² Profeten Jesaja forutsier noe lignende om Juda og Jerusalem. Som illevarslende uværsskyer nærmer Guds dom seg — og med god grunn! Nasjonens skyld er stor. Både herskerne og folket har fylt landet med urettferdighet og blodsutgytelser. Gjennom Jesaja avslører Jehova Judas skyld og sier at Han skal fullbyrde dommen over dette folket, som har brutt hans lover. (Jesaja 3: 25) Juda land kommer til å bli liggende helt øde etter dette uværet. Jesaja blir sikkert bedrøvet over å høre det.

3. Hvilke gode nyheter inneholder det inspirerte budskapet i Jesaja 4: 2—6?

³ Men det finnes gode nyheter også! Det uværet som Jehovas rettferdige dom representerer, vil gå over, og en rest kommer til å overleve. Ja, Jehova mildner sin dom over Juda med barmhjertighet. Jesajas inspirerte budskap i Jesaja 4: 2—6 peker fram til denne velsignelsesrike tiden. Det er som om solen bryter fram bak skyene; scenen skifter,  fra de syns- og hørselsinntrykk som kjennetegner dommen — og som er beskrevet i Jesaja 2: 6 til 4: 1 — til et vakkert, gjenreist land og et folk som har vendt tilbake.

4. Hvorfor bør vi drøfte Jesajas profeti om en rest som kommer tilbake til sitt land?

⁴ Jesajas profeti om en rest som kommer tilbake til sitt land, og om den trygghet den deretter erfarer, har også fått sin oppfyllelse i vår tid, i «dagenes siste del». (Jesaja 2: 2—4) La oss drøfte dette aktuelle budskapet. Det har ikke bare profetisk betydning, men det lærer oss også om Jehovas barmhjertighet og om hvordan vi som enkeltpersoner kan ta imot den.

«Jehovas spire»

5, 6. a) Hvordan beskriver Jesaja den fredelige tiden som følger etter det kommende uværet? b) Hva betyr ordet «spire», og hva viser dette når det gjelder Juda land?

⁵ Jesaja anlegger en varm tone idet han ser forbi det kommende uværet og fram til en fredeligere tid. Han skriver: «På den dagen skal det som Jehova får til å spire [Jehovas spire, NW, fotnoten], bli til pryd og til herlighet, og landets frukt skal være noe å være stolt over og noe vakkert for dem av Israel som har sluppet unna.» — Jesaja 4: 2.

⁶ Jesaja taler her om gjenopprettelse. Det hebraiske substantivet som er gjengitt med «spire», sikter til ’noe som spirer fram, noe som skyter opp, et skudd, en gren’. Det blir satt i forbindelse med velstand, vekst og velsignelser fra Jehova. Jesaja tegner på denne måten et bilde som gir håp — Juda land skal ikke bli liggende øde i all evighet. Med Jehovas velsignelse skal det en gang så fruktbare  landet igjen bære rikelig med frukt. * — 3. Mosebok 26: 3—5.

7. På hvilken måte skal Jehovas spire «bli til pryd og til herlighet»?

⁷ Jesaja beskriver på en levende måte den storslåtte forvandlingen som skal finne sted. Jehovas spire skal «bli til pryd og til herlighet». Ordet «pryd» får oss til å tenke på det lovte lands skjønnhet flere hundre år tidligere, da Jehova gav landet til Israel. Det lovte land var så vakkert at det ble kalt «alle landenes pryd [perlen blandt alle land, Michelet, Mowinckel og Messels oversettelse]». (Esekiel 20: 6) Jesajas  ord forsikrer på denne måten folket om at Juda land skal bli gjenreist til sin tidligere herlighet og skjønnhet. Det kommer til å bli som en kronjuvel på jorden.

8. Hvem kommer til å være der og glede seg over landets gjenopprettede skjønnhet, og hvordan beskriver Jesaja hva de føler?

⁸ Men hvem kommer til å være der og glede seg over landets gjenopprettede skjønnhet? ’De av Israel som har sluppet unna,’ skriver Jesaja. Ja, det er noen som kommer til å overleve den ydmykende ødeleggelsen som ble forutsagt tidligere. (Jesaja 3: 25, 26) En rest av de overlevende skal vende tilbake til Juda og delta i gjenreisningen. For disse som kommer tilbake — «de unnslupne» — blir den overflod av grøde som deres gjenreiste land frambringer, «noe å være stolt over og noe vakkert». (Jesaja 4: 2; se NW, fotnoten.) Den ydmykelse som ødeleggelsen forårsaket, vil vike for en fornyet følelse av glede og stolthet.

9. a) Hva skjedde i 537 f.v.t. som en oppfyllelse av Jesajas ord? b) Hvorfor kan vi si at noen av «de unnslupne» er blitt født i landflyktighet? (Se fotnoten.)

⁹ I overensstemmelse med Jesajas ord kom Guds dom som et kraftig uvær i 607 f.v.t., da babylonerne ødela Jerusalem og mange israelitter omkom. Noen overlevde og ble ført som fanger til Babylon, men hvis ikke det hadde vært for Guds barmhjertighet, ville ikke noen ha overlevd. (Nehemja 9: 31) Til slutt ble Juda liggende fullstendig øde. (2. Krønikebok 36: 17—21) Så, i 537 f.v.t., lot barmhjertighetens Gud noen «unnslupne» vende tilbake til Juda for å gjeninnføre den sanne tilbedelse der. * (Esra 1: 1—4; 2: 1) Den oppriktige anger de landflyktige følte da de vendte hjem igjen, er vakkert beskrevet i Salme 137, som sannsynligvis ble skrevet under eller like etter fangenskapet. Da de  hadde kommet tilbake til Juda, dyrket og tilsådde de jorden. Tenk på hvordan de må ha følt det når de så at Gud velsignet deres anstrengelser og fikk det til å spire og gro i en slik grad at landet ble lik den fruktbare «Edens hage»! — Esekiel 36: 34—36.

10, 11. a) I hvilken forstand var bibelstudentene i fangenskap under «Babylon den store» tidlig på 1900-tallet? b) Hvordan velsignet Jehova resten av åndelige israelitter?

¹⁰ En lignende gjenopprettelse har funnet sted i vår tid. Tidlig på 1900-tallet kom bibelstudentene, som Jehovas vitner var kjent som på den tiden, i åndelig fangenskap under «Babylon den store», den falske religions verdensrike. (Åpenbaringen 17: 5) De hadde riktignok forkastet mange falske religiøse læresetninger, men det var fortsatt visse babylonske oppfatninger og skikker som de ikke hadde frigjort seg fra. Som følge av motstand som presteskapet stod bak, kom noen av dem i fengsel i bokstavelig forstand. Deres åndelige land — deres religiøse, eller åndelige, område — ble liggende øde.

¹¹ Men våren 1919 hadde Jehova barmhjertighet med denne resten av åndelige israelitter. (Galaterne 6: 16) Han så at de angret, og at de ønsket å tilbe ham i sannhet. Han sørget derfor for at de ble løslatt fra sitt bokstavelige fangenskap og, enda viktigere, at de ble utfridd av sitt åndelige fangenskap. Disse «unnslupne» ble ført tilbake til sitt gudgitte åndelige område, som han gav vekst i overflod. Dette åndelige område har virket tiltrekkende på millioner av andre gudfryktige mennesker og fått dem til å slutte seg til resten i den sanne tilbedelse.

12. Hvordan framhever det Jesaja sier, den store barmhjertighet Jehova viser sitt folk?

¹² Det Jesaja sier her, framhever den store barmhjertighet Jehova viser sitt folk. Selv om israelittene som folk betraktet vendte seg mot Jehova, hadde han barmhjertighet med  en angrende rest. Vi kan finne trøst i å vite at selv de som begår alvorlige feiltrinn, kan vende om til Jehova med håp. De som angrer, trenger ikke å føle at Jehovas barmhjertighet ikke omfatter dem, for Jehova avviser ikke et sønderknust hjerte. (Salme 51: 17) Bibelen forsikrer oss: «Jehova er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet. Som en far viser barmhjertighet mot sine sønner, har Jehova vist barmhjertighet mot dem som frykter ham.» (Salme 103: 8, 13) En slik barmhjertig Gud fortjener all vår pris!

En rest blir hellig for Jehova

13. Hvordan beskriver Jesaja, ifølge Jesaja 4: 3, den rest som Jehova skulle vise barmhjertighet?

¹³ Vi har allerede hørt om den rest som Jehova skulle vise barmhjertighet, men nå kommer Jesaja med en mer detaljert beskrivelse av den. Han skriver: «Det skal skje at de som er tilbake i Sion, og de som er blitt igjen i Jerusalem, skal sies å være hellige for ham, enhver som er skrevet opp til liv i Jerusalem.» — Jesaja 4: 3.

14. Hvem er «de som er tilbake», og «de som er blitt igjen», og hvorfor vil Jehova ha barmhjertighet med dem?

¹⁴ Hvem er «de som er tilbake», og «de som er blitt igjen»? Det er de unnslupne som er nevnt i det foregående verset — de landflyktige jødene som skal få vende tilbake til Juda. Nå viser Jesaja hvorfor Jehova vil ha barmhjertighet med dem — de skal «være hellige for ham». Hellighet betyr «religiøs renhet». Å være hellig innebærer å være ren i ord og gjerning, å nå opp til Jehovas norm for hva som er rett og riktig. Ja, Jehova vil ha barmhjertighet med dem som er «hellige for ham», og han vil la dem vende tilbake til «den hellige by», Jerusalem. — Nehemja 11: 1.

15. a) Hva får ordene «skrevet opp til liv i Jerusalem» oss til å tenke på? b) Hvilken tankevekkende advarsel ligger i Jesajas ord?

¹⁵ Kommer den trofaste rest til å bli værende der? De  skal bli «skrevet opp til liv i Jerusalem,» lover Jesaja. Det minner oss om at jødene pleide å føre nøyaktige registre over familier og stammer i Israel. (Nehemja 7: 5) Det at en hadde navnet sitt i et register, betydde at en var i live, for navnet ble fjernet når en person døde. Andre steder i Bibelen leser vi om et symbolsk register, en bok, som inneholder navnene på dem som Jehova belønner med liv. Men navnene i denne boken står der på visse betingelser, for Jehova kan ’stryke dem ut’. (2. Mosebok 32: 32, 33; Salme 69: 28) Det ligger følgelig en tankevekkende advarsel i Jesajas ord — de hjemvendte kan fortsette å bo i sitt gjenreiste land bare hvis de fortsetter å være hellige i Guds øyne.

16. a) Hva krevde Jehova av dem som han lot vende tilbake til Juda i 537 f.v.t.? b) Hvorfor kan vi si at det ikke har vært forgjeves at Jehova har vist den salvede rest og de «andre sauer» barmhjertighet?

¹⁶ Den resten som vendte tilbake til Jerusalem i 537 f.v.t., gjorde det med et rent motiv, nemlig for å gjeninnføre den sanne tilbedelse der. Ingen som hadde latt seg besmitte av hedenske religiøse skikker eller ved den urene oppførsel som Jesaja hadde advart så kraftig imot, hadde rett til å vende tilbake. (Jesaja 1: 15—17) Bare de som Jehova betraktet som hellige, kunne dra tilbake til Juda. (Jesaja 35: 8) Den salvede rest, som millioner av «andre sauer» — de som har håp om å få leve evig her på jorden — nå har sluttet seg til, har som en parallell til dette gjort sitt ytterste for å være hellige i Guds øyne siden de ble utfridd av det åndelige fangenskapet i 1919. (Johannes 10: 16) De har tatt avstand fra babylonsk lære og babylonske skikker, og hver enkelt av dem bestreber seg på å holde seg til Guds høye moralnormer. (1. Peter 1: 14—16) Det har ikke vært forgjeves at Jehova har vist dem barmhjertighet.

17. Hvilke navn skriver Jehova opp i sin «livets bok», og hva bør vi være fast besluttet på?

¹⁷ Vi husker at Jehova merket seg dem i Israel som var  hellige, og at han ’skrev navnene deres opp til liv’. Også i dag legger Jehova merke til dem som bestreber seg på å være rene på kropp og sinn ved å ’framstille sine legemer som et levende, hellig offer som er antagelig for Gud’. (Romerne 12: 1) Og alle som følger en slik kurs, er oppskrevet av Gud i hans «livets bok» — det symbolske register som inneholder navnene på dem som har utsikter til å få evig liv, enten i himmelen eller her på jorden. (Filipperne 4: 3; Malaki 3: 16) La oss da gjøre vårt ytterste for å forbli hellige i Guds øyne, slik at våre navn kan bli stående i denne dyrebare ’boken’. — Åpenbaringen 3: 5.

Et løfte om kjærlig omsorg

18, 19. Hva forteller Jesaja 4: 4, 5 at Jehova skal gjøre, og hvordan skal han gjøre det?

¹⁸ Jesaja viser videre hvordan de som bor i det gjenreiste landet, blir hellige, og hvilke velsignelser de har i vente. Han sier: «Når Jehova har vasket bort Sions døtres ekskrementer og han skyller bort Jerusalems blodsutgytelser fra hennes midte ved dommens ånd og ved nedbrenningens ånd, da skal Jehova sannelig over hvert grunnfestet sted på Sion-fjellet og over hennes sammenkomstplass skape en sky om dagen, og en røyk, og det klare lyset av en flammende ild om natten; for over all herligheten skal det være et dekke.» — Jesaja 4: 4, 5.

¹⁹ Jesaja har tidligere refset «Sions døtre», som skjulte sitt moralske forderv under de prangende tingene de pyntet seg med. Han har også avslørt den blodskyld som folket i sin alminnelighet har pådratt seg, og oppfordret dem til å vaske seg. (Jesaja 1: 15, 16; 3: 16—23) Her ser han imidlertid framover, til den tiden da Gud selv skal ha ’vasket bort ekskrementene’, den moralske urenhet, og ’vasket bort blodflekkene’ (New International Version). (Jesaja 4: 4) Hvordan skal denne renselsen bli utført? Ved «dommens  ånd» og ved «nedbrenningens ånd». Den kommende ødeleggelsen av Jerusalem og fangenskapet i Babylon blir som kraftige stormvinder fra Gud som uttrykk for hans dom og brennende vrede over et urent folk. Den resten som overlever denne katastrofen og vender hjem, vil ha blitt lutret og gjort ydmyke. Det er derfor de er hellige i Jehovas øyne og blir vist barmhjertighet. — Jevnfør Malaki 3: 2, 3.

20. a) Hva får uttrykkene «en sky», «en røyk» og «en flammende ild» oss til å tenke på? b) Hvorfor trenger ikke de landflyktige som er blitt renset, å frykte?

²⁰ Gjennom Jesaja lover Jehova at han skal vise denne rensede rest kjærlig omsorg. Uttrykkene «en sky», «en røyk» og «en flammende ild» får oss til å tenke på hvordan Jehova sørget for israelittene etter at de hadde forlatt Egypt. En ’ild- og skystøtte’ beskyttet dem mot egypterne  da de satte etter dem, og den ledet dem også i ødemarken. (2. Mosebok 13: 21, 22; 14: 19, 20, 24) Da Jehova gav seg til kjenne på Sinai-fjellet, ’stod hele fjellet i røyk’. (2. Mosebok 19: 18) De landflyktige som er blitt renset, trenger derfor ikke å frykte. Jehova vil være deres Beskytter. Han vil være med dem enten de kommer sammen i sine egne hjem eller samles til hellige sammenkomster.

21, 22. a) Hva ble en hytte ofte brukt til? b) Hvilke utsikter har den rensede rest foran seg?

²¹ Jesaja avslutter sin beskrivelse av Guds beskyttelse ved å rette oppmerksomheten mot det daglige liv. Han skriver: «Det skal være en hytte til skygge om dagen mot den tørre heten, og som et tilfluktssted og som et skjulested mot det kraftige regnværet og mot nedbøren.» (Jesaja 4: 6) I vingården eller ute på marken ble det ofte bygd en hytte som skulle gi sårt tiltrengt beskyttelse mot den brennende solen i den tørre årstiden og mot kulde og uvær i regntiden. — Jevnfør Jona 4: 5.

²² Når de som tilhører den rensede rest, blir utsatt for forfølgelsens brennende hete og motstandens stormer, vil de erfare at Jehova er deres Kilde til beskyttelse, trygghet og tilflukt. (Salme 91: 1, 2; 121: 5) De har vakre utsikter foran seg: Hvis de legger Babylons urene trosoppfatninger og skikker bak seg, underkaster seg den renselse som Jehovas dom medfører, og bestreber seg på å være hellige, vil de være trygge, som i «en hytte», som representerer Jehovas beskyttelse.

23. Hvorfor har Jehova velsignet den salvede rest og dens medarbeidere?

²³ Legg merke til at renselsen kommer først, så velsignelsene. Det har også vist seg å være tilfellet i vår tid. I 1919 underkastet den salvede rest seg ydmykt en lutring, og Jehova «vasket bort» deres urenhet. Siden da har  «en stor skare» av andre sauer også latt seg rense av Jehova. (Åpenbaringen 7: 9) Etter at den salvede rest og dens medarbeidere på denne måten er blitt renset, er de blitt velsignet — Jehova har tatt dem inn under sin beskyttende omsorg. Han sørger ikke på mirakuløst vis for at forfølgelsens hete eller motstandens stormer ikke rammer dem. Men han beskytter dem, som om han reiser ’en hytte til skygge og som et skjulested mot det kraftige regnværet’ over dem. Hvordan?

24. Hva er det som tydelig viser at Jehova har velsignet sitt folk som organisasjon betraktet?

²⁴ Tenk over dette: Noen av de mektigste regjeringer i historien har forbudt Jehovas vitners forkynnelsesarbeid eller forsøkt å utslette vitnene. Men Jehovas vitner har stått fast og har fortsatt å forkynne uten opphold. Hvorfor har ikke mektige nasjoner klart å stanse virksomheten til denne forholdsvis lille og tilsynelatende forsvarsløse gruppen? Fordi Jehova har anbrakt sine rene tjenere i en beskyttende «hytte» som ikke noe menneske kan rive ned!

25. Hva betyr det for oss som enkeltpersoner at Jehova er vår Beskytter?

²⁵ Hva med oss som enkeltpersoner? Det at Jehova er vår Beskytter, betyr ikke at vi lever et problemfritt liv i denne tingenes ordning. Mange trofaste kristne møter mye motgang, som fattigdom, naturkatastrofer, krig, sykdom og død. Når slike ting inntreffer, må vi aldri glemme at vår Gud er med oss. Han beskytter oss åndelig sett og gir oss det vi trenger — til og med «kraft som er over det normale» — for at vi skal kunne holde ut under prøvelsene og være trofaste. (2. Korinter 4: 7) Når han er med oss, trenger vi ikke å frykte. Så lenge vi gjør vårt beste for å være hellige i hans øyne, vil ingenting «kunne skille oss fra Guds kjærlighet». — Romerne 8: 38, 39.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

 [Bilde på side 63]

Guds dom kommer over Juda som et kraftig uvær