Jehova er Konge
Kapittel tjue
Jehova er Konge
1, 2. a) Hvem kommer til å erfare Jehovas vrede? b) Kommer Juda til å bli spart? Hvordan vet vi det?
BABYLON, Filistea, Moab, Syria, Etiopia, Egypt, Edom, Tyrus, Assyria — alle kommer til å erfare Jehovas vrede. Jesaja har forutsagt de ulykkene som skal ramme disse fiendtligsinnete nasjonene og byene. Men hva med Juda? Kommer Judas innbyggere til å bli fritatt for straffen for sine syndige veier? Den historiske beretning svarer et ettertrykkelig nei!
2 Tenk på det som skjedde med Samaria, hovedstaden i tistammeriket Israel. Tistammeriket holdt ikke sin pakt med Gud. Det tok ikke avstand fra de avskyelige skikkene til landene omkring. Samarias innbyggere «gjorde til stadighet onde ting for å krenke Jehova . . . Derfor ble Jehova svært forbitret på Israel, slik at han støtte dem bort fra sitt ansikt». Israel ble drevet «bort fra sin egen jord til landflyktighet i Assyria». (2. Kongebok 17: 9—12, 16—18, 23; Hosea 4: 12—14) Det som skjedde med Israel, varsler ikke godt for søsternasjonen, Juda.
Jesaja forutsier at Juda skal legges øde
3. a) Hvorfor forlater Jehova tostammeriket Juda? b) Hva er Jehova fast besluttet på å gjøre?
3 Noen av kongene i Juda var trofaste, men de fleste var det ikke. Selv når folket hadde en trofast konge, for eksempel Jotam, vendte de seg ikke fullstendig bort fra falsk tilbedelse. (2. Kongebok 15: 32—35) Judas ondskap nådde sitt klimaks i regjeringstiden til den blodtørstige kong Manasse, som ifølge jødisk tradisjon myrdet den trofaste profeten Jesaja ved å gi befaling om at han skulle sages i stykker. (Jevnfør Hebreerne 11: 37.) Denne onde kongen «fortsatte å forlede Juda og Jerusalems innbyggere til å handle verre enn de nasjonene som Jehova hadde tilintetgjort foran Israels sønner». (2. Krønikebok 33: 9) I Manasses regjeringstid blir landet enda mer urent enn det var da kanaanittene hadde makten. Jehova sier derfor: «Se, jeg fører en ulykke over Jerusalem og Juda, en som vil få det til å ringe for begge ørene . . . jeg skal rett og slett tørke av Jerusalem, slik som en tørker av den hankeløse skålen, idet en tørker av den og snur den opp ned. Og jeg skal i sannhet forlate min arvs rest og gi dem i deres fienders hånd, og de vil simpelthen bli til rov og bytte for alle sine fiender, fordi de gjorde det som var ondt i mine øyne, og stadig krenket meg.» — 2. Kongebok 21: 11—15.
4. Hva skal Jehova gjøre med Juda, og hvordan blir denne profetien oppfylt?
4 Lik en skål som blir snudd opp ned, slik at alt innholdet renner ut, skal landet bli tømt for innbyggere. Denne situasjonen i Juda og Jerusalem er enda en gang temaet for en profeti som Jesaja uttaler. Han begynner slik: «Se, Jehova tømmer landet og legger det øde, og han har snudd om på dets overflate og spredt dets innbyggere.» (Jesaja 24: 1) Denne profetien blir oppfylt da Jerusalem og templet blir ødelagt av invaderende babylonske hærstyrker under ledelse av kong Nebukadnesar og befolkningen i Juda blir sterkt redusert som følge av sverd, sult og pest. De fleste av de overlevende jødene blir ført som fanger til Babylon, og de få som blir tilbake, flykter til Egypt. På denne måten blir Juda land lagt øde; det blir fullstendig avfolket. Det er heller ikke husdyr tilbake. Det øde og forlatte landet blir til en ødemark med dystre ruiner hvor bare ville dyr og fugler holder til.
5. Er det noen som ikke blir rammet av Jehovas dom? Forklar.
5 Er det noen i Juda som kommer til å få noen form for særbehandling under den kommende dommen? Jesaja svarer: «Det skal gå med folket som med presten; med tjeneren som med hans herre; med tjenestekvinnen som med hennes frue; med kjøperen som med selgeren; med den som låner ut, som med låneren; med den som tar rente, som med den som betaler rente. Landet skal visselig bli tømt, og det skal visselig bli plyndret, for Jehova selv har talt dette ord.» (Jesaja 24: 2, 3) Det spiller ingen rolle om noen er rike eller har tjenesteprivilegier i templet. Det blir ikke gjort noe unntak. Landet er så fordervet at hver eneste én som overlever — prest, tjener og herre, kjøper og selger — må dra i landflyktighet.
6. Hvorfor trekker Jehova sin velsignelse tilbake fra landet?
6 For at det ikke skal være noen misforståelse, beskriver Jesaja hvor fullstendig den kommende katastrofen blir, og forklarer hvorfor den kommer: «Landet er blitt rammet av sorg, det har svunnet hen. Det fruktbare land har visnet bort, det har svunnet hen. De høytstående av landets folk har visnet bort. Og selve landet er blitt besmittet under sine innbyggere, for de har overtrådt lovene, endret forordningen, brutt den pakt som varer til uavgrenset tid. Derfor har forbannelsen fortært landet, og de som bor i det, blir regnet for skyldige. Derfor har landets innbyggere minket i antall, og svært få dødelige mennesker er blitt tilbake.» (Jesaja 24: 4—6) Da Kanaan ble gitt til israelittene, var det ’et land som fløt med melk og honning’. (5. Mosebok 27: 3) Men de var fortsatt avhengige av Jehovas velsignelse. Hvis de trofast holdt hans forskrifter og bud, skulle landet «gi sin grøde», men hvis de overtrådte hans lover og bud, ville de anstrengelsene de gjorde seg for å dyrke landet, være «til ingen nytte», og jorden ville «ikke . . . gi sin grøde». (3. Mosebok 26: 3—5, 14, 15, 20) Jehovas forbannelse skulle ’fortære landet’. (5. Mosebok 28: 15—20, 38—42, 62, 63) Juda må nå regne med å bli rammet av denne forbannelsen.
7. Hvordan skulle lovpakten være en velsignelse for israelittene?
7 Omkring 800 år før Jesajas tid sluttet israelittene frivillig en pakt med Jehova og sa at de skulle holde seg til den. (2. Mosebok 24: 3—8) Lovpaktens betingelser gikk ut på at hvis de adlød Jehovas bud, ville de få erfare hans rike velsignelse, men hvis de krenket pakten, ville de miste hans velsignelse og bli tatt til fange av sine fiender. (2. Mosebok 19: 5, 6; 5. Mosebok 28: 1—68) Denne lovpakten, som ble gitt gjennom Moses, skulle stå ved makt til uavgrenset tid, i en tidsperiode av ikke angitt lengde. Den skulle beskytte israelittene til Messias stod fram. — Galaterne 3: 19, 24.
8. a) Hvordan har folket «overtrådt lovene» og «endret forordningen»? b) Hvordan går det til at «de høytstående» er de første som ’visner bort’?
8 Men folket har «brutt den pakt som varer til uavgrenset tid». De har overtrådt Guds lover og ignorert dem. De har «endret forordningen» ved at de i spørsmål som angår lov og rett, går fram på en annen måte enn det Jehova har sagt. (2. Mosebok 22: 25; Esekiel 22: 12) De skal derfor bli fjernet fra landet. De kommer ikke til å bli vist barmhjertighet under den kommende dommen. Noen av de første som ’visner bort’ fordi Jehova holder sin velsignelse og beskyttelse tilbake, er «de høytstående», overklassen. Idet Jerusalems ødeleggelse nærmer seg, går dette i oppfyllelse ved at først egypterne og dernest babylonerne gjør de judeiske kongene til sine vasaller. Kong Jehojakin og andre medlemmer av kongefamilien er blant de første som blir ført som fanger til Babylon. — 2. Krønikebok 36: 4, 9, 10.
Gleden blir borte i landet
9, 10. a) Hvilken rolle spiller jordbruket i Israel? b) Hva betyr det at enhver ’sitter under sin vinranke og sitt fikentre’?
9 Israel er et jordbrukssamfunn. Helt siden israelittene gikk inn i det lovte land, har de dyrket jorden og drevet fedrift. Jordbruket har derfor en viktig plass i Israels lover. Hvert sjuende år er det en obligatorisk sabbatshvile for landet for at jorden skal gjenvinne fruktbarheten. (2. Mosebok 23: 10, 11; 3. Mosebok 25: 3—7) De tre årlige høytidene som folket er pålagt å feire, faller sammen med innhøstningstidene. — 2. Mosebok 23: 14—16.
10 Det er mange vingårder i landet. Bibelen omtaler vin, vintreets frukt, som en gave fra Gud som «får det dødelige menneskes hjerte til å fryde seg». (Salme 104: 15) Det at det sies at enhver ’sitter under sin vinranke og sitt fikentre’, beskriver den velstand, fred og sikkerhet som gjør seg gjeldende under Guds rettferdige styre. (1. Kongebok 4: 25; Mika 4: 4) En god vinhøst blir regnet som en velsignelse og får folk til å synge og glede seg. (Dommerne 9: 27; Jeremia 25: 30) Det motsatte er også tilfellet. Når vinrankene visner eller ikke frambringer druer, og når vingårdene blir øde og tilgrodd med torner, er det et tegn på at Jehova har trukket sin velsignelse tilbake. Det er en tid med stor sorg.
11, 12. a) Hvordan illustrerer Jesaja de tilstandene som Jehovas dom vil føre til? b) Hvilke dystre utsikter beskriver Jesaja?
11 Det er derfor passende at Jesaja bruker vingårder og deres frukt for å illustrere hvordan tilstandene blir i landet når Jehova trekker sin velsignelse tilbake: «Den nye vinen er blitt rammet av sorg, vinranken har visnet; alle som var glade i hjertet, har begynt å sukke. Tamburinenes jubel har opphørt, de opprømtes larm har tatt slutt, harpens jubel har opphørt. Uten sang drikker de vin; rusdrikken blir bitter for dem som drikker den. Den forlatte byen er blitt brutt ned; hvert hus er blitt lukket, så en ikke kommer inn. Det lyder skrik i gatene på grunn av mangel på vin. All fryd er blitt borte; landets jubel har forsvunnet. I byen er en forferdende tilstand blitt tilbake; porten er blitt knust så den bare er en grushaug.» — Jesaja 24: 7—12.
12 Tamburin og harpe er instrumenter som blir brukt i lovprisningen av Jehova. De uttrykker glede. (2. Krønikebok 29: 25; Salme 81: 2) Det vil ikke komme noen musikk fra slike instrumenter i denne tiden da Gud straffer folket. Det blir ingen gledefylt innhøstning av druer. Det kommer ikke noen glade lyder fra de forlatte ruinene i Jerusalem, hvor porten er «blitt knust så den bare er en grushaug», og husene er «blitt lukket», så ingen kan komme inn. For noen dystre utsikter for innbyggerne i et land som fra naturens side har vært meget fruktbart!
En rest ’roper av glede’
13, 14. a) Hvilke lover har Jehova gitt med hensyn til innhøstningen? b) Hvordan bruker Jesaja lovene om innhøstningen for å illustrere at noen kommer til å overleve Jehovas dom? c) Hva kan trofaste judeere være sikre på, selv om mørke trengselstider ligger foran dem?
13 Når israelittene skal høste oliven, må de slå på trærne med stenger for at frukten skal falle ned. Guds lov forbyr dem å gå over grenene på trærne for å høste de olivenene som er igjen. De skal heller ikke plukke de druene som er igjen etter druehøsten. Det som er igjen, skal være til de fattige — «til den fastboende utlendingen, til den farløse gutten og til enken». (5. Mosebok 24: 19—21) Jesaja tar utgangspunkt i disse kjente lovene for å illustrere det trøstende faktum at noen kommer til å overleve Jehovas kommende dom: «Slik skal det bli i landets midte, midt iblant folkene, som når en slår ned oliven fra oliventreet, som etterhøsten, når druehøsten er slutt. Disse skal heve sin røst, de skal rope av glede. Over Jehovas overhøyhet skal de i sannhet bryte ut i jubel fra havet. Derfor skal de gi ære til Jehova i lysets område, til Jehovas, Israels Guds, navn på øyene i havet. Fra landets ytterste ende har vi hørt sang og spill: ’Pryd til Den Rettferdige!’» — Jesaja 24: 13—16a.
14 Akkurat som det blir noe frukt igjen på treet eller vinranken etter innhøstningen, er det noen som blir tilbake etter at Jehova har fullbyrdet sin dom — «etterhøsten, når druehøsten er slutt». Profeten har allerede omtalt disse i vers 6, hvor han sier at «svært få dødelige mennesker er blitt tilbake». Men selv om de er få, er det noen som kommer til å overleve Jerusalems og Judas ødeleggelse, og senere skal en rest vende tilbake fra fangenskapet og bosette seg i landet på nytt. (Jesaja 4: 2, 3; 14: 1—5) De rettsindige kommer riktignok til å oppleve mørke trengselstider, men de kan være sikre på at utfrielse og glede ligger foran dem. De overlevende vil få se at Jehovas profetiske ord går i oppfyllelse, og innse at Jesaja har vært en sann profet. Deres hjerte vil bli fylt av glede når de blir vitne til at profetiene om gjenopprettelse går i oppfyllelse. Uansett hvor de har vært i landflyktighet — på øyene i Middelhavet i vest, i Babylon i «lysets område» (soloppgangen, øst) eller et annet sted langt borte — vil de lovprise Gud fordi de er blitt bevart i live, og de vil synge: «Pryd til Den Rettferdige!»
Ingen unnslipper Jehovas dom
15, 16. a) Hvordan føler Jesaja det ved tanken på det som skal skje med hans folk? b) Hvordan kommer det til å gå med landets troløse innbyggere?
15 Foreløpig er det imidlertid for tidlig å glede seg. Jesaja bringer sine samtidige tilbake til nåtiden, idet han sier: «Men jeg sier: ’For meg er det magerhet, for meg er det magerhet! Ve meg! Forræderne har handlet forrædersk. Ja, med forræderi har forræderne handlet forrædersk.’ Redsel og grop og felle er over deg, du innbygger i landet. Og det skal skje at den som flykter for lyden av det som framkaller redsel, skal falle i gropen, og den som kommer opp av gropens indre, skal bli fanget i fellen. For slusene i det høye skal i sannhet bli åpnet, og landets grunnvoller skal skjelve. Landet har virkelig revnet, landet er virkelig blitt ristet, landet er virkelig blitt brakt til å vakle. Landet raver virkelig som en full mann, og det har svaiet fram og tilbake som et vaktskur. Og dets overtredelse er blitt tyngende på det, og det skal falle, slik at det ikke reiser seg igjen.» — Jesaja 24: 16b—20.
16 Jesaja sørger dypt over det som skal skje med hans folk. Forholdene rundt ham gjør at han føler seg syk og elendig. Forræderne er mange og skaper redsel blant landets innbyggere. Når Jehova trekker sin beskyttelse tilbake, vil Judas troløse innbyggere være redde både dag og natt. De vil frykte for sitt liv. De har ingen mulighet til å unnslippe den ulykken som rammer dem fordi de har forlatt Jehovas bud og ignorert hans visdom. (Ordspråkene 1: 24—27) Ulykken kommer selv om forræderne forsøker å overbevise folket om at alt er i orden, og benytter seg av løgn og bedrag for å føre dem inn på den vei som fører til ødeleggelse. (Jeremia 27: 9—15) Fiender utenfra vil komme inn og plyndre dem og føre dem bort som fanger. Alt dette gjør Jesaja dypt bedrøvet.
17. a) Hvorfor blir det ikke mulig å unnslippe? b) Hva kommer til å skje med landet når Jehova bruker sin makt til å dømme?
17 Profeten må likevel forkynne at det ikke er noen mulighet til å unnslippe. Uansett hvor folk forsøker å flykte, vil de bli innhentet. Noen unnslipper kanskje én ulykke, men de vil bli innhentet av en annen — de er ikke trygge noe sted. Det blir som med et jaget dyr som unnslipper en dyregrav bare for å bli fanget i en felle. (Jevnfør Amos 5: 18, 19.) Fra himmelen vil Jehova bruke sin makt til å dømme og riste landets grunnvoller. Lik en full mann vakler landet og faller, tynget av skyld og ute av stand til å reise seg igjen. (Amos 5: 2) Jehovas dom er endelig. Landet blir lagt fullstendig øde.
Jehova skal regjere i herlighet
18, 19. a) Hvem kan det siktes til med «det høyes hær», og hvordan blir de samlet «i fangehullet»? b) Hvordan vil trolig oppmerksomheten bli rettet mot «det høyes hær» «etter mange dager»? c) Hvordan retter Jehova oppmerksomheten mot «jordens konger»?
18 Jesajas profeti peker nå på hvordan Jehovas hensikt blir gjennomført: «Det skal skje på den dagen at Jehova skal vende sin oppmerksomhet mot det høyes hær i det høye og mot jordens konger på jorden. Og de skal sannelig bli samlet som når fanger blir samlet til den dype gropen, og de skal bli stengt inne i fangehullet; og etter mange dager skal oppmerksomheten bli rettet mot dem. Og fullmånen er blitt beskjemmet, og den glødende solen er blitt skamfull, for hærstyrkenes Jehova er blitt konge på Sion-fjellet og i Jerusalem og framfor sine eldre menn med herlighet.» — Jesaja 24: 21—23.
19 «Det høyes hær» kan sikte til de demoniske «verdensherskerne i dette mørke, . . . de onde åndemaktene i de himmelske regioner». (Efeserne 6: 12) De har øvd stor innflytelse på verdensmaktene. (Daniel 10: 13, 20; 1. Johannes 5: 19) Deres mål er å vende mennesker bort fra Jehova og den rene tilbedelse. De klarer bare så altfor godt å lokke Israel til å følge de fordervede skikkene til nasjonene omkring dem og gjøre seg fortjent til Guds dom! Men Satan og hans demoner må stå til regnskap overfor Gud når han til slutt retter oppmerksomheten mot dem og mot jordens herskere, «jordens konger på jorden», som de har fått til å vende seg mot Gud og bryte hans lover. (Åpenbaringen 16: 13, 14) Jesaja sier at de symbolsk talt skal bli samlet og «stengt inne i fangehullet». «Etter mange dager», kanskje når Satan og demonene (men ikke «jordens konger på jorden») midlertidig blir sluppet løs etter Jesu Kristi tusenårige styre, skal Gud føre over dem den endelige straff som de har fortjent. — Åpenbaringen 20: 3, 7—10.
20. Hvordan og når er Jehova «blitt konge» i gammel og i nyere tid?
20 Denne delen av Jesajas profeti inneholdt således en vidunderlig forsikring til jødene. Når Jehovas tid var inne, skulle han sørge for at det gamle Babylon falt, og føre jødene tilbake til sitt hjemland. I 537 f.v.t., da han viste sin makt og hevdet sitt overherredømme på denne måten til gagn for sitt folk, kunne det virkelig sies til dem: «Din Gud er blitt konge!» (Jesaja 52: 7) I nyere tid ’ble Jehova konge’ i 1914, da han innsatte Jesus Kristus som Konge i sitt himmelske rike. (Salme 96: 10) Og han ’ble konge’ i 1919, da han tilkjennegav sitt kongedømmes makt ved å utfri det åndelige Israel av trelldommen under Babylon den store.
21. a) Hvordan vil ’fullmånen bli beskjemmet og den glødende solen bli skamfull’? b) Hvilket veldig rop vil få sin mest storslagne oppfyllelse?
21 Jehova skal igjen «bli konge» når han gjør ende på Babylon den store og resten av denne onde tingenes ordning. (Sakarja 14: 9; Åpenbaringen 19: 1, 2, 19—21) Deretter skal Jehovas styre bli så herlig at verken fullmånen om natten eller den glødende solen ved høylys dag vil kunne måle seg med det. (Jevnfør Åpenbaringen 22: 5.) Disse himmellegemene vil billedlig talt være skamfulle over å sammenligne seg med den herlige hærstyrkenes Jehova. Jehova vil være den høyeste hersker. Hans allmakt og herlighet vil bli åpenbar for alle. (Åpenbaringen 4: 8—11; 5: 13, 14) For noen strålende utsikter! Det ropet som er gjengitt i Salme 97: 1, vil da gjenlyde over hele jorden og få sin mest storslagne oppfyllelse: «Jehova selv er blitt konge! La jorden glede seg. La de mange øyer fryde seg.»
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 262]
Det kommer ikke lenger til å bli hørt musikk og gledesytringer i landet
[Bilde på side 265]
Noen kommer til å overleve Jehovas dom, som frukt som blir igjen på et tre etter innhøstningen
[Bilde på side 267]
Jesaja sørger dypt over det som skal skje med hans folk
[Bilde på side 269]
Verken solen eller månen vil kunne måle seg med Jehova i herlighet
