Kapittel nitten

Jehova fordømmer Tyrus’ stolthet

Jesaja 23: 1—18

1, 2. a) Hva slags by var det gamle Tyrus? b) Hva profeterte Jesaja med hensyn til Tyrus?

DENS ’skjønnhet var fullkommen’, og «alle slags verdifulle ting» fantes der i store mengder. (Esekiel 27: 4, 12) Dens store flåte seilte over havet til fjerne land. Den ble «meget herlig i hjertet av det åpne hav», og med sine «mange verdifulle ting» gjorde den «jordens konger rike». (Esekiel 27: 25, 33) Et slikt ry hadde den fønikiske byen Tyrus, som lå ved Middelhavets østkyst, på 600-tallet f.v.t.

² Men Tyrus skulle snart bli ødelagt. Omkring hundre år før Esekiel beskrev byen, forutsa profeten Jesaja denne fønikiske festningens fall og den sorg som skulle ramme dem som var avhengige av den. Jesaja profeterte også at Gud etter en tid skulle rette sin oppmerksomhet mot byen og igjen skjenke den framgang og vekst. Hvordan gikk profetens ord i oppfyllelse? Og hva kan vi lære av alt det som skjedde med Tyrus? Det at vi har en klar forståelse av det som skjedde med denne byen, og hvorfor det skjedde, vil styrke vår tro på Jehova og hans løfter.

«Hyl, dere Tarsis-skip!»

3, 4. a) Hvor lå Tarsis, og hvilken forbindelse var det mellom Tyrus og Tarsis? b) Hvorfor vil de sjøfolkene som driver handel med Tarsis, ha grunn til å ’hyle’?

³ Jesaja kommer med det han kaller «utsagnet om Tyrus»,  og erklærer: «Hyl, dere Tarsis-skip! For byen er blitt herjet og er ikke lenger en havn, ikke lenger et sted å gå inn til.» (Jesaja 23: 1a) Man mener at Tarsis var en del av Spania, som lå langt fra Tyrus. * Fønikerne var imidlertid dyktige sjøfolk, og skipene deres var store og sjødyktige. Enkelte historikere mener at fønikerne var de første som merket seg sammenhengen mellom månen og tidevannet, og som navigerte ved hjelp av stjernene. Det var derfor ikke noe problem for dem at det var langt fra Tyrus til Tarsis.

⁴ På Jesajas tid er det fjerntliggende Tarsis et viktig marked for Tyrus, kanskje hovedkilden til byens rikdom i en periode av dens historie. Spania har rike forekomster av sølv, jern, tinn og andre metaller. (Jevnfør Jeremia 10: 9; Esekiel 27: 12.) ’Tarsis-skipene’, sannsynligvis skip fra Tyrus som driver handel med Tarsis, vil ha god grunn til å ’hyle’; de vil sørge over at deres hjemstedshavn er blitt ødelagt.

5. Hvor vil de sjøfolkene som kommer fra Tarsis, få høre om Tyrus’ fall?

⁵ Hvordan kommer sjøfolkene til å få høre om Tyrus’ fall? Jesaja svarer: «Fra Kittims land er det blitt åpenbart for dem.» (Jesaja 23: 1b) «Kittims land» er antagelig øya Kypros, som ligger cirka 100 kilometer vest for Fønikia. Kypros er den siste havnen hvor skip på vei østover fra Tarsis tar inn før de kommer til Tyrus. Når sjøfolkene kommer dit, vil de følgelig få høre om ødeleggelsen av sin kjære hjemstedshavn. For et sjokk det blir! De vil ’hyle’ av sorg og forferdelse.

6. Beskriv forholdet mellom Tyrus og Sidon.

⁶ Fønikias kystbefolkning kommer også til å bli forferdet. Profeten sier: «Vær stille, dere kystlandets innbyggere.  Kjøpmennene fra Sidon, de som drar over havet — de har fylt deg. Og på mange vann har Sjikors såkorn vært, Nilens høst, hennes inntekt; og det ble fortjeneste for nasjonene.» (Jesaja 23: 2, 3) «Kystlandets innbyggere» — Tyrus’ naboer — vil være tause i forundring over Tyrus’ voldsomme fall. Hvem er «kjøpmennene fra Sidon», som «har fylt» dette kystlandet og gjort det rikt? Tyrus var opprinnelig en koloni under havnebyen Sidon, som lå bare 35 kilometer lenger nord. På sine mynter omtaler Sidon seg selv som Tyrus’ mor. Selv om Tyrus er blitt enda rikere enn Sidon, er den likevel «Sidons datter», og byens innbyggere kaller seg sidonere. (Jesaja 23: 12) Uttrykket «kjøpmennene fra Sidon» sikter derfor trolig til innbyggere i Tyrus som drev en utstrakt handel.

7. Hvordan har de sidonske kjøpmennene gitt byen gode inntekter?

⁷ De rike sidonske kjøpmennene driver sin handelsvirksomhet på Middelhavet. Til mange steder har de med seg såkorn fra Sjikor, den østligste arm av Nilen i Egypts deltaområde. (Jevnfør Jeremia 2: 18.) «Nilens høst» omfatter også andre produkter fra Egypt. Handel og byttehandel med slike varer betyr god fortjeneste for disse kjøpmennene og for de nasjonene de har forbindelse med. De sidonske kjøpmennene gir Tyrus gode inntekter. Det er klart at de vil sørge over at byen blir ødelagt!

8. Hvilken virkning kommer ødeleggelsen av Tyrus til å ha på Sidon?

⁸ Jesaja henvender seg deretter til Sidon: «Skam deg, Sidon; for havet, du havets borg, har sagt: ’Jeg har ikke hatt fødselsveer, og jeg har ikke født, heller ikke oppfostret unge menn, oppdratt jomfruer.’» (Jesaja 23: 4) Etter at Tyrus er blitt ødelagt, vil den kyststripen hvor byen lå, se øde og forlatt ut. Det vil være som om havet roper ut i fortvilelse, som en mor som har mistet sine barn og er så ute av seg at hun hevder at hun aldri har født dem. Sidon vil skamme seg over det som skjer med hennes datter.

9. Hvilken reaksjon kan den sorg folket føler etter Tyrus’ ødeleggelse, sammenlignes med?

 ⁹ Ja, nyheten om Tyrus’ ødeleggelse vil føre til sorg i vide kretser. Jesaja sier: «Akkurat som ved meddelelsen vedrørende Egypt, slik vil folk vri seg i smerte ved meddelelsen om Tyrus.» (Jesaja 23: 5) De sørgendes smerte vil kunne sammenlignes med den smerte meddelelsen om Egypt førte til. Hvilken meddelelse er det profeten sikter til? Det kan være oppfyllelsen av det profetiske «utsagnet mot Egypt» som han kom med tidligere. * (Jesaja 19: 1—25) Eller kanskje profeten sikter til meddelelsen om tilintetgjørelsen av faraos hær på Moses’ tid, som skapte utbredt forferdelse. (2. Mosebok 15: 4, 5, 14—16; Josva 2: 9—11) Uansett vil de som får høre meddelelsen om Tyrus’ ødeleggelse, oppleve det som noe meget smertefullt. De blir oppfordret til å flykte til det fjerntliggende Tarsis og får befaling om å gi uttrykk for sin sorg på en støyende måte: «Dra over til Tarsis; hyl, dere kystlandets innbyggere.» — Jesaja 23: 6.

Fylt med jubel «fra hennes første tid»

10—12. Fortell om Tyrus’ rikdom, historie og innflytelse.

¹⁰ Tyrus er en gammel by. Jesaja minner om det når han spør: «Er dette deres by, som var fylt med jubel fra fordums dager, fra hennes første tid?» (Jesaja 23: 7a) Tyrus kan føre sin framgangsrike historie langt tilbake, i hvert fall til Josvas tid. (Josva 19: 29) I årenes løp er Tyrus blitt kjent for sin framstilling av metallgjenstander, glassprodukter og purpurfarge. Tyriske purpurantrekk er meget dyre, og Tyrus’ kostbare stoffer er etterspurt av de rike og fornemme. (Jevnfør Esekiel 27: 7, 24.) Tyrus er også et sentrum for karavanehandelen og et viktig knutepunkt for import og eksport.

 ¹¹ Byen er dessuten sterk militært sett. Forfatteren L. Sprague de Camp skriver: «Fønikerne var riktignok ikke spesielt krigerske — de var forretningsfolk, ikke soldater — men de forsvarte byene sine med fanatisk mot og utholdenhet. Disse egenskapene, i tillegg til deres maritime styrke, gjorde at tyrierne kunne holde stand mot den assyriske hær, den sterkeste på den tiden.»

¹² Tyrus setter virkelig sitt preg på landene rundt Middelhavet. «Hennes føtter pleide å føre henne langt bort for at hun skulle bo der som utlending.» (Jesaja 23: 7b) Fønikerne reiser til steder langt borte og oppretter handelsstasjoner og anløpshavner som i noen tilfeller utvikler seg til kolonier. Kartago, som ligger på Afrikas nordkyst, er for eksempel en koloni under Tyrus. Den kommer med tiden til å overgå Tyrus og bli en rival til Roma når det gjelder innflytelse i middelhavsområdet.

Dens stolthet skal bli vanhelliget

13. Hvorfor blir det spurt om hvem det er som våger å ta til orde mot Tyrus?

¹³ Det neste spørsmålet er passende i betraktning av Tyrus’ rikdom og lange historie: «Hvem er det som har besluttet dette mot Tyrus, hun som delte ut kroner, hvis kjøpmenn var fyrster, hun hvis handelsmenn var slike som ble holdt i ære på jorden?» (Jesaja 23: 8) Hvem er det som våger å ta til orde mot den byen som har innsatt mektige personer i høye stillinger i sine kolonier og andre steder og derved ’delt ut kroner’? Hvem er det som våger å ta til orde mot den storbyen hvor kjøpmennene er fyrster, og hvor handelsmennene blir holdt i ære? Maurice Chehab, tidligere direktør for oldsakssamlingen ved nasjonalmuseet i Beirut i Libanon, sier: «Fra 800- til 500-tallet f.Kr. hadde Tyrus en posisjon som i betydning kan sammenlignes  med Londons i begynnelsen av 1900-tallet.» Så hvem er det som våger å ta til orde mot denne byen?

14. Hvem er det som uttaler dommen over Tyrus, og hvorfor?

¹⁴ Det inspirerte svaret vil forårsake forferdelse i Tyrus. Jesaja sier: «Det er hærstyrkenes Jehova som har besluttet dette, for å vanhellige all skjønnhets stolthet, for å behandle alle som ble holdt i ære på jorden, med forakt.» (Jesaja 23: 9) Hvorfor uttaler Jehova en dom over denne gamle og velstående byen? Er det fordi dens innbyggere tilber den falske guden Ba’al? Er det på grunn av Tyrus’ forbindelse med Jesabel, datteren til kong Etba’al av Sidon — og dermed også av Tyrus — som giftet seg med kong Akab av Israel og myrdet Jehovas profeter? (1. Kongebok 16: 29, 31; 18: 4, 13, 19) Svaret på begge spørsmålene er nei. Tyrus blir fordømt på grunn av sin hovmodige stolthet — den har beriket seg på andres, deriblant israelittenes, bekostning. På 800-tallet f.v.t. sa Jehova følgende til Tyrus og andre byer gjennom profeten Joel: «Dere har solgt Judas sønner og Jerusalems sønner til grekernes sønner — for å drive dem langt bort fra deres eget område.» (Joel 3: 6) Kan Jehova overse at Tyrus har behandlet hans paktsfolk som en ren handelsvare?

15. Hvordan vil Tyrus reagere når Nebukadnesar ødelegger Jerusalem?

¹⁵ Tyrus vil ikke forandre seg i løpet av hundre år. Når babylonerkongen Nebukadnesar ødelegger Jerusalem i 607 f.v.t., vil Tyrus juble: «Ha! Hun er blitt brutt i stykker, folkenes dører! Det vil med sikkerhet gå i min retning. Jeg skal bli fylt — hun er blitt herjet.» (Esekiel 26: 2) Tyrus vil fryde seg og regne med å oppnå visse fordeler som følge av Jerusalems ødeleggelse. Når den judeiske hovedstaden ikke lenger er noen konkurrent, vil Tyrus regne med å få mer av handelen. Jehova skal behandle med forakt dem  som krever å ’bli holdt i ære’, dem som i stolthet holder seg til hans folks fiender.

16, 17. Hvordan kommer det til å gå med Tyrus’ innbyggere når byen faller? (Se fotnoten.)

¹⁶ Jesaja fortsetter med å gjengi Jehovas fordømmelse av Tyrus: «Gå over ditt land som Nilen, du Tarsis’ datter. Det finnes ikke noe skipsverft lenger. Sin hånd har han rakt ut over havet; han har fått riker til å skjelve. Jehova selv har gitt befaling mot Fønikia, om å tilintetgjøre hennes borger. Og han sier: ’Du skal aldri mer juble, du undertrykte, du jomfru, du Sidons datter. Stå opp, dra over til Kittim. Heller ikke der skal du finne ro.’» — Jesaja 23: 10⁠—12.

¹⁷ Hvorfor blir Tyrus kalt «Tarsis’ datter»? Det kan være fordi Tarsis blir den mektigste av de to etter Tyrus’ fall. * Innbyggerne i det ødelagte Tyrus vil bli spredt lik en elv som går over sine bredder og oversvømmer slettene omkring. Jesajas budskap til «Tarsis’ datter» understreker alvoret i det som vil skje med Tyrus. Jehova selv rekker ut hånden og gir befalingen. Ingen kan endre utfallet.

18. Hvorfor blir Tyrus kalt ’Sidons jomfrudatter’, og hvordan vil situasjonen forandre seg for byen?

¹⁸ Jesaja omtaler også Tyrus som ’Sidons jomfrudatter’, noe som tyder på at byen ikke er blitt inntatt og plyndret av fremmede erobrere tidligere, men at den fremdeles er fri og selvstendig. (Jevnfør 2. Kongebok 19: 21; Jesaja 47: 1; Jeremia 46: 11.) Nå skal den imidlertid bli tilintetgjort, og  noen av innbyggerne kommer til å dra over til den fønikiske kolonien Kittim som flyktninger. Men nå som de har mistet sin økonomiske makt, kommer de ikke til å finne ro der.

Kaldeerne skal herje den

19, 20. Hvem skal ifølge profetien erobre Tyrus, og hvordan går profetien i oppfyllelse?

¹⁹ Hvilken politisk makt er det som skal fullbyrde Jehovas dom over Tyrus? Jesaja sier: «Se, kaldeernes land. Dette er folket — det viste seg at det ikke var Assyria — de grunnla henne for dem som holder til i ørkenen. De har reist sine beleiringstårn; de har blottlagt hennes boligtårn; en har gjort henne til en smuldrende ruin. Hyl, dere Tarsis-skip, for deres borg er blitt herjet.» (Jesaja 23: 13, 14) Det er kaldeerne — ikke assyrerne — som skal erobre Tyrus. De skal reise sine beleiringstårn, rive boligene i Tyrus og gjøre denne Tarsis-skipenes borg til en smuldrende ruinhaug.

²⁰ Ikke lenge etter Jerusalems fall gjør Tyrus opprør mot Babylon, og Nebukadnesar beleirer byen, i samsvar med profetien. Tyrus gjør motstand i den tro at byen er uinntagelig. Under beleiringen blir de babylonske soldatenes hoder «gjort skallet» fordi hjelmene gnager dem, og skuldrene deres blir ’slitt så de blir bare’ fordi de bærer de materialene som blir brukt til å bygge beleiringsverkene med. (Esekiel 29: 18) Beleiringen blir dyr for Nebukadnesar. Fastlandsbyen Tyrus blir ødelagt, men han får ikke noe krigsbytte. Størsteparten av Tyrus’ skatter er nemlig blitt flyttet over til en liten øy omkring en kilometer fra land. Kaldeerkongen har ingen flåte og klarer derfor ikke å erobre øya. Etter 13 år kapitulerer Tyrus, men den overlever og får se oppfyllelsen av flere profetier.

 «Hun skal vende tilbake til sin skjøgelønn»

21. På hvilken måte blir Tyrus «glemt», og hvor lenge?

²¹ Jesaja profeterer videre: «Det skal skje på den dagen at Tyrus skal bli glemt i sytti år, det samme som én konges dager.» (Jesaja 23: 15a) Etter at babylonerne har ødelagt fastlandsbyen, vil øybyen Tyrus «bli glemt». I «én konges dager» — i det babylonske verdensrikes dager — vil øybyen Tyrus ikke være noen viktig økonomisk makt, i samsvar med profetien. Gjennom Jeremia nevner Jehova Tyrus som en av de nasjonene som vil måtte drikke Hans harmes vin. Han sier: «Disse nasjonene vil måtte tjene Babylons konge i sytti år.» (Jeremia 25: 8—17, 22, 27) Øybyen Tyrus blir riktignok ikke underlagt Babylon i hele 70 år, for det babylonske verdensrike faller i 539 f.v.t. De 70 årene står tydeligvis for den perioden da babylonerne står på høyden av sin makt — da det kongelige babylonske dynasti skryter over at det har løftet sin trone «over Guds stjerner». (Jesaja 14: 13) Forskjellige nasjoner er underlagt Babylon til forskjellige tider. Men etter de 70 år er det slutt på dette herredømmet. Hvordan går det da med Tyrus?

22, 23. Hva vil skje med Tyrus når byen ikke lenger er underlagt Babylon?

²² Jesaja fortsetter: «Ved slutten av en periode på sytti år vil det gå Tyrus som i sangen om den prostituerte: ’Ta en harpe og gå rundt i byen, du glemte prostituerte. Spill på strengene som best du kan; la dine sanger bli mange, så du kan bli husket.’ Og det skal skje, ved slutten av en periode på sytti år, at Jehova skal vende sin oppmerksomhet mot Tyrus, og hun skal vende tilbake til sin skjøgelønn og drive prostitusjon med alle jordens riker på jordens overflate.» — Jesaja 23: 15b⁠—17.

²³ Etter Babylons fall i 539 f.v.t. blir Fønikia et satrapi i det medopersiske rike. Perserkongen, Kyros den store, er en  tolerant hersker. Under dette nye styret kommer Tyrus til å gjenoppta sin tidligere virksomhet og gjøre seg store anstrengelser for å gjenvinne sin anerkjennelse som et handelssenter for hele verden — lik en prostituert som er blitt glemt og har mistet sine kunder, og som prøver å skaffe seg nye kunder ved å gå omkring i byen og spille på harpe og synge sine sanger. Kommer Tyrus til å lykkes? Ja, Jehova vil tillate det. Med tiden kommer denne øybyen til å bli så velstående at profeten Sakarja vil si følgende i slutten av 500-tallet f.v.t.: «Tyrus gikk i gang med å bygge seg en festningsvoll og å hope opp sølv som støv og gull som sølen i gatene.» — Sakarja 9: 3.

’Hennes fortjeneste skal bli noe som er hellig’

24, 25. a) Hvordan blir Tyrus’ fortjeneste noe som er hellig for Jehova? b) Hvilken profeti lar Jehova bli uttalt trass i at Tyrus hjelper Guds folk?

²⁴ De profetiske ordene som nå følger, er virkelig bemerkelsesverdige. «Hennes fortjeneste og hennes skjøgelønn skal bli noe som er hellig for Jehova. Den skal ikke spares eller legges til side, for hennes skjøgelønn skal komme til å tilhøre dem som bor for Jehovas ansikt, så de kan spise seg mette og kle seg elegant.» (Jesaja 23: 18) Hvordan blir Tyrus’ fortjeneste noe som er hellig? Jehova manøvrerer det hele slik at den blir brukt i samsvar med hans vilje — på en slik måte at hans folk kan få mat og klær. Det skjer etter at israelittene har kommet tilbake fra landflyktigheten i Babylon. Befolkningen i Tyrus hjelper dem ved å skaffe dem sedertømmer til gjenoppbyggingen av templet. De gjenopptar også handelen med Jerusalem. — Esra 3: 7; Nehemja 13: 16.

²⁵ Til tross for dette inspirerer Jehova enda et utsagn mot  Tyrus. Sakarja profeterer følgende om den nå så velstående øybyen: «Se, Jehova selv skal frata henne hennes eiendom, og i havet skal han visselig styrte hennes militære styrke; og i ilden skal hun selv bli fortært.» (Sakarja 9: 4) Dette går i oppfyllelse i juli 332 f.v.t., da Aleksander den store legger denne stolte byen, «havets dronning», i grus.

Sky materialisme og stolthet

26. Hvorfor blir Tyrus fordømt av Gud?

²⁶ Jehova fordømte Tyrus for dens stolthet, en egenskap som han forakter. «Overlegne øyne» er det første som er nevnt blant de sju tingene som Jehova hater. (Ordspråkene 6: 16—19) Paulus setter stolthet i forbindelse med Satan Djevelen, og Esekiels beskrivelse av den stolte byen Tyrus inneholder elementer som beskriver Satan selv. (Esekiel 28: 13—15; 1. Timoteus 3: 6) Hvorfor var Tyrus stolt? Esekiel retter disse ordene til byen: «Ditt hjerte begynte å bli hovmodig på grunn av din velstand.» (Esekiel 28: 5) Byen var oppsatt på å drive handel og å legge seg opp penger. Tyrus’ suksess med hensyn til dette gjorde den hovmodig inntil det utålelige. Gjennom Esekiel sa Jehova til «Tyrus’ leder»: «Ditt hjerte er blitt hovmodig og du [sier stadig]: ’Jeg er en gud. På et gudesete har jeg satt meg.’» — Esekiel 28: 2.

27, 28. Hvilken snare kan mennesker falle i, og hvordan illustrerte Jesus det?

²⁷ Nasjoner kan bli offer for stolthet og et urett syn på rikdom. Det kan enkeltpersoner også. Jesus fortalte en lignelse som viste hvor listig denne snaren kan være. Han fortalte om en rik mann hvis jord bar godt. I sin begeistring planla mannen å bygge større forrådshus og så fram til et langt og behagelig liv. Men det gikk ikke slik som han hadde tenkt. Gud sa til ham: «Du ufornuftige, i denne  natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha de ting du har samlet?» Ja, mannen døde, og rikdommen var ikke til noen nytte for ham. — Lukas 12: 16—20.

²⁸ Jesus avsluttet lignelsen med ordene: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik overfor Gud.» (Lukas 12: 21) Det var ikke noe galt i seg selv å være rik, og det var ingen synd å få en god avling. Den feilen mannen begikk, var at han gjorde dette til det viktigste i livet. Han satte hele sin lit til sin rikdom. Han tok ikke Jehova Gud med i sine framtidsplaner.

29, 30. Hvilken advarsel mot å stole på seg selv kom Jakob med?

²⁹ Jakob understreket det samme poenget. Han sa: «Hør  nå, dere som sier: ’I dag eller i morgen skal vi reise til den og den byen og tilbringe et år der, og vi skal gjøre forretninger og skaffe oss vinning’ — og så vet dere ikke hvordan deres liv vil være i morgen. For dere er en tåke som viser seg en kort stund og så forsvinner. I stedet burde dere si: ’Om Jehova vil, skal vi leve og også gjøre det eller det.’» (Jakob 4: 13—15) Jakob pekte deretter på sammenhengen mellom rikdom og stolthet: «Men nå er dere stolte av deres selvgode skryt. All slik stolthet er ond.» — Jakob 4: 16.

³⁰ Det er ingen synd å gjøre forretninger. Det som er synd, er den stolthet, den hovmodighet, den overdrevne selvsikkerhet som kan følge med det at en blir rik. Et gammelt ordtak sier så fint: «Gi meg verken fattigdom eller rikdom.» Fattigdom kan gjøre livet vanskelig. Men rikdom kan få et menneske til å fornekte Gud og si: «Hvem er Jehova?» — Ordspråkene 30: 8, 9.

31. Hvilke spørsmål gjør en kristen vel i å stille seg selv?

³¹ Vi lever i en verden hvor mange er blitt griske og selviske. På grunn av det kommersielle klima blir det lagt stor vekt på rikdom. En kristen gjør derfor vel i å ransake seg selv for å forvisse seg om at han ikke faller i den samme snare som byen Tyrus falt i. Bruker han så mye tid og krefter på sine materialistiske bestrebelser at han i virkeligheten er en slave av rikdom? (Matteus 6: 24) Misunner han noen som kanskje har flere eller finere ting enn han har? (Galaterne 5: 26) Hvis han er rik, er han da stolt og mener at han bør få større oppmerksomhet eller flere privilegier enn andre? (Jevnfør Jakob 2: 1—9.) Hvis han ikke er rik, er han da ’bestemt på å bli rik’, koste hva det koste vil? (1. Timoteus 6: 9) Er han så opptatt av å tjene penger at han bare setter av minimalt med tid til tjenesten for Gud? (2. Timoteus 2: 4) Er han så oppsatt på å bli rik at  han ignorerer kristne prinsipper når han gjør forretninger? — 1. Timoteus 6: 10.

32. Hvilken advarsel kom Johannes med, og hva kan vi anvende den på?

³² Uansett hvordan vår økonomiske situasjon er, bør Riket alltid komme på førsteplassen i vårt liv. Det er viktig at vi aldri glemmer det apostelen Johannes sa: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er kjærligheten til Faderen ikke i ham.» (1. Johannes 2: 15) Vi er riktignok nødt til å benytte oss av verdens økonomiske ordning for å overleve. (2. Tessaloniker 3: 10) Vi kan derfor si at vi «gjør bruk av verden», men vi bruker den ikke «fullt ut». (1. Korinter 7: 31) Hvis vi har en overdreven kjærlighet til materielle ting — de ting som er i verden — elsker vi ikke lenger Jehova. Å jage etter «kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av», er ikke forenelig med å gjøre Guds vilje. * Og det er det å gjøre Guds vilje som fører til evig liv. — 1. Johannes 2: 16, 17.

33. Hvordan kan de kristne unngå den snare som Tyrus falt i?

³³ Tyrus’ innbyggere falt i den snare at de satte det å trakte etter materielle ting over alt annet. De gjorde det bra materielt sett, ble svært stolte og ble straffet for sin stolthet. Tyrus utgjør et advarende eksempel for nasjoner og enkeltpersoner i vår tid. Hvor mye bedre er det ikke å følge apostelen Paulus formaning til de kristne! Han sier at de kristne «ikke skal være hovmodige, og at de ikke skal sette sitt håp til usikker rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem». — 1. Timoteus 6: 17.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Kart på side 256]

(Se den trykte publikasjonen)

EUROPA

SPANIA (TARSIS lå muligens her)

MIDDELHAVET

SARDINIA

KYPROS

ASIA

SIDON

TYRUS

AFRIKA

EGYPT

 [Bilde på side 250]

Tyrus skulle underordne seg under Babylon, ikke under Assyria

[Bilde på side 256]

Mynt med bilde av Melkart, Tyrus’ hovedgud

[Bilde på side 256]

Modell av fønikisk skip