Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehova utøser sin harme over nasjonene

Jehova utøser sin harme over nasjonene

Kapittel tjuesju

Jehova utøser sin harme over nasjonene

Jesaja 34: 1—17

1, 2. a) Hva kan vi være sikre på når det gjelder Jehovas hevn? b) Hva utretter Jehova ved å ta hevn?

JEHOVA GUD er tålmodig, ikke bare med sine trofaste tjenere, men også med sine fiender når det tjener hans hensikt. (1. Peter 3: 19, 20; 2. Peter 3: 15) Hans fiender verdsetter kanskje ikke hans tålmodighet, men ser den som et tegn på at han ikke kan eller ikke vil gå til handling. Men som Jesaja, kapittel 34, viser, krever Jehova alltid sine fiender til regnskap. (Sefanja 3: 8) I en tid tillot Jehova at Edom og andre nasjoner undertrykte hans folk, uten at han grep inn. Men han hadde fastsatt en tid for gjengjeldelse. (5. Mosebok 32: 35) Og til sin fastsatte tid vil Jehova ta hevn over alle elementer i den nåværende, onde verden som trosser hans overherredømme.

2 Den viktigste grunnen til at Jehova tar hevn, er at han vil tilkjennegi sitt overherredømme og herliggjøre sitt navn. (Salme 83: 13—18) Hans gjengjeldelse gir også hans tjenere oppreisning; den viser at de virkelig er hans representanter, og utfrir dem av uønskede forhold. Jehovas hevn er dessuten alltid i full overensstemmelse med hans rettferdighet. — Salme 58: 10, 11.

Gi akt, dere nasjoner

3. Hvilken innbydelse kommer Jehova med, gjennom Jesaja, til nasjonene?

3 Før Jehova henleder oppmerksomheten på at han skal ta hevn over Edom, sender han gjennom Jesaja ut en høytidelig innbydelse til alle nasjonene: «Kom hit, dere nasjoner, for å høre; og dere folkegrupper, gi akt! La jorden og det som fyller den, lytte, det fruktbare land og all dets grøde.» (Jesaja 34: 1) Profeten har gjentatte ganger tatt til orde mot de ugudelige nasjonene. Nå skal han sammenfatte Guds fordømmelser av dem. Betyr disse advarslene noe for oss som lever nå?

4. a) Hva blir nasjonene oppfordret til å gjøre, ifølge Jesaja 34: 1? b) Viser det at Jehova fullbyrder sin dom over nasjonene, at han er en grusom Gud? (Se rammen på side 363.)

4 Ja. Den Høyeste i universet har strid med alle elementer i denne ugudelige tingenes ordning. Det er derfor ’folkegruppene’ og jorden blir oppfordret til å lytte til det bibelske budskapet som Jehova lar bli forkynt over hele jorden. I et språk som minner om ordlyden i Salme 24: 1, sier Jesaja at hele jorden skal få høre dette budskapet. Denne profetien er blitt oppfylt i vår tid, da Jehovas vitner forkynner «til den fjerneste del av jorden». (Apostlenes gjerninger 1: 8) Men nasjonene har ikke lyttet. De har ikke tatt advarselen om sin kommende undergang alvorlig. Det kommer naturligvis ikke til å hindre Jehova i å gjennomføre det han har sagt.

5, 6. a) Hva blir nasjonene krevd til regnskap for av Gud? b) Hva betyr det at «fjellene skal smelte på grunn av deres blod»?

5 Profetien beskriver nå de mørke utsiktene de ugudelige nasjonene har — en skarp kontrast til det strålende håpet som Guds folk har, og som blir beskrevet senere. (Jesaja 35: 1—10) Profeten sier: «Jehova er harm på alle nasjonene og brennende vred på hele deres hær. Han skal vie dem til tilintetgjørelse; han skal overgi dem til nedslaktingen. Og deres slagne skal bli kastet ut; og stanken av deres døde kropper skal stige opp; og fjellene skal smelte på grunn av deres blod.» — Jesaja 34: 2, 3.

6 Oppmerksomheten blir rettet mot nasjonenes blodskyld. I dag har nasjonene i kristenheten større blodskyld enn noen andre. I to verdenskriger og i mange mindre konflikter har de gjennomvætt jorden med blod. Hvem kan med rette kreve at regnskapet blir gjort opp for all denne blodskylden? Ingen annen enn Skaperen, den store Livgiver. (Salme 36: 9) Jehovas lov har fastsatt normen: «Du [skal] gi sjel for sjel.» (2. Mosebok 21: 23—25; 1. Mosebok 9: 4—6) I samsvar med denne loven vil han la nasjonenes blod flyte. Det betyr at de dør. Luften vil bli fylt av stanken av likene, som ikke blir begravet — i sannhet en vanærende død. (Jeremia 25: 33) Det blodet som blir krevd tilbake til gjengjeld, vil billedlig talt være nok til å smelte, eller oppløse, fjellene. (Sefanja 1: 17) Når de verdslige nasjonenes militære styrker blir fullstendig tilintetgjort, kommer regjeringene til å falle. Regjeringer blir noen ganger billedlig framstilt som fjell i bibelske profetier. — Daniel 2: 35, 44, 45; Åpenbaringen 17: 9.

7. Hva er «himlene», og hva er «himlenes hær»?

7 Jesaja fortsetter sin levende billedbruk: «Alle i himlenes hær skal råtne bort. Og himlene skal bli rullet sammen som en bokrull; og hele deres hær skal skrumpe inn, liksom løvet skrumper inn og faller av vinranken, og lik en innskrumpet fiken fra fikentreet.» (Jesaja 34: 4) Uttrykket «alle i himlenes hær» sikter ikke til de bokstavelige stjernene og planetene. Versene 5 og 6 taler om et domsfullbyrdelsens sverd som blir vætt med blod i disse «himlene». Det må derfor være et symbol på noe som skjer i det jordiske område. (1. Korinter 15: 50) På grunn av sin opphøyde stilling som de høyere myndigheter blir menneskelige regjeringer omtalt som himler som hersker over det menneskelige samfunn på jorden. (Romerne 13: 1—4) «Himlenes hær» står følgelig for disse jordiske regjeringenes forente hærer.

8. Hvordan viser de symbolske himler seg å være «som en bokrull», og hva skjer med deres ’hærer’?

8 Denne ’hæren’ skal «råtne bort», smuldre bort, som noe forgjengelig. (Salme 102: 26; Jesaja 51: 6) For det blotte øye ser den bokstavelige himmelen over oss ut som om den er buet, som en bokrull fra gammel tid, hvor teksten vanligvis var skrevet på innsiden. Når det som var skrevet på innsiden av bokrullen, var blitt lest, ble den rullet sammen og lagt vekk. På lignende måte skal «himlene . . . bli rullet sammen som en bokrull»; de jordiske regjeringene skal få sin ende. De har begynt på sin histories siste blad og skal fjernes i Harmageddon. Deres ’hærer’ ser imponerende ut, men de skal falle, slik visnet løv faller av vinranken eller «en innskrumpet fiken» faller fra fikentreet. Deres tid vil være omme. — Jevnfør Åpenbaringen 6: 12—14.

En gjengjeldelsens dag

9. a) Hva er Edoms opprinnelse, og hvilket forhold utviklet seg mellom Israel og Edom? b) Hva bestemmer Jehova med hensyn til Edom?

9 Profetien nevner nå spesielt en nasjon som eksisterer på Jesajas tid — Edom. Edomittene er etterkommere av Esau (Edom), som solgte sin førstefødselsrett til sin tvillingbror, Jakob, for brød og linsestuing. (1. Mosebok 25: 24—34) Fordi Jakob overtok førstefødselsretten, ble Esau fylt av hat til sin bror. Senere ble Edom og Israel fiender, selv om disse nasjonene stammet fra to brødre som var tvillinger. Fordi Edom er så fiendtlig innstilt til Jehovas folk, har de pådratt seg hans vrede. Jehova sier nå: «I himlene skal mitt sverd i sannhet bli vætt. Se, over Edom skal det fare ned, og over det folk som av meg er blitt viet til tilintetgjørelse i rettferdighet. Jehova har et sverd; det skal bli fullt av blod; det skal bli tilsølt med fett, med blod av unge værer og bukker, med nyrefett av værer. For Jehova har en offerslakting i Bosra og en stor slakting i Edoms land.» — Jesaja 34: 5, 6.

10. a) Hvem vil Jehova styrte når han svinger sitt sverd «i himlene»? b) Hvordan reagerer Edom da Juda blir angrepet av Babylon?

10 Edom ligger i et fjellområde. (Jeremia 49: 16; Obadja 8, 9, 19, 21) Men ikke engang landets naturlige forsvarsverker vil være til noen nytte når Jehova svinger sitt dommens sverd «i himlene» og styrter Edoms herskere fra deres opphøyde stilling. Edom er sterkt militarisert, og dets væpnede styrker marsjerer høyt oppe i fjellene for å beskytte landet. Men det mektige Edom kommer ikke Juda til unnsetning da Juda blir angrepet av babylonske hærstyrker. Edom fryder seg i stedet over å se Juda rike falle og oppmuntrer angriperne. (Salme 137: 7) Edom forfølger til og med jøder som flykter for livet, og overgir dem til babylonerne. (Obadja 11—14) Edomittene har planer om å overta israelittenes forlatte land, og de taler skrytende og hovmodig mot Jehova. — Esekiel 35: 10—15.

11. Hvordan vil Jehova gjengjelde edomittene for deres forræderske handlemåte?

11 Ser Jehova gjennom fingrene med den ukjærlige måten edomittene behandler sine brødre på? Nei. Han forutsier om Edom: «Villoksene skal falle om sammen med dem, og unge okser sammen med de mektige; og deres land skal bli gjennombløtt av blod, og deres støv skal bli tilsølt med fett.» (Jesaja 34: 7) Jehova omtaler de store og de små i landet som symbolske villokser og unge okser og som unge værer og bukker. Dette blodbesudlede folkets land skal bli gjennombløtt av innbyggernes blod fordi Jehova bruker sitt domsfullbyrdelsens «sverd» mot dem.

12. a) Hvem bruker Jehova til å straffe Edom? b) Hva forutsier profeten Obadja om Edom?

12 Jehova skal straffe Edom for den ondsinnete behandlingen av hans jordiske organisasjon, som blir kalt Sion. Profetien lyder: «Jehova har en hevnens dag, et gjengjeldelsens år for rettssaken i forbindelse med Sion.» (Jesaja 34: 8) Ikke lenge etter Jerusalems ødeleggelse i 607 f.v.t. begynner Jehova å la sin rettferdige hevn over edomittene komme til uttrykk gjennom babylonerkongen, Nebukadnesar. (Jeremia 25: 15—17, 21) Da de babylonske hærstyrkene marsjerer mot Edom, er det ingenting som kan frelse edomittene! Det er «et gjengjeldelsens år» for dette fjellandet. Gjennom profeten Obadja forutsier Jehova: «På grunn av volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli avskåret til uavgrenset tid. . . . Slik du har gjort, vil det bli gjort mot deg. Din handlemåte vil vende tilbake over ditt eget hode.» — Obadja 10, 15; Esekiel 25: 12—14.

Kristenhetens dystre framtid

13. Hvem i vår tid er lik Edom, og hvordan kan vi si det?

13 Det finnes et system i vår tid som har et rulleblad som har mye til felles med Edoms. Hvilket system er det? Vi kan spørre: Hvem er det i nyere tid som har tatt ledelsen i å håne og forfølge Jehovas tjenere? Er det ikke kristenheten ved dens presteklasse? Jo! Kristenheten har opphøyd seg selv til fjellignende høyder i denne verden. Den gjør krav på en opphøyd stilling i menneskenes tingenes ordning, og dens kirkesamfunn utgjør den mest fremtredende del av Babylon den store. Men Jehova har fastsatt «et gjengjeldelsens år» for vår tids Edom på grunn av den skammelige måten det har handlet på overfor hans folk, hans vitner.

14, 15. a) Hva skjedde med Edom, og hva vil derfor skje med kristenheten? b) Hva betyr det at brennende bek og evigvarende røyk blir nevnt, og hva betyr det ikke?

14 Når vi nå gjennomgår resten av denne delen av Jesajas profeti, tenker vi derfor ikke bare på det gamle Edom, men også på kristenheten: «Hennes elver skal bli forvandlet til bek, og hennes støv til svovel; og hennes land skal bli som brennende bek. Verken natt eller dag skal det bli slokket; til uavgrenset tid skal dets røyk fortsette å stige opp.» (Jesaja 34: 9, 10a) Edoms land blir så uttørket at det er som om støvet er blitt til svovel og elvedalene ikke er fylt med vann, men med bek. Og så blir det satt fyr på disse lettantennelige stoffene! — Jevnfør Åpenbaringen 17: 16.

15 Noen har ment at det at ild, bek og svovel blir nevnt, er et bevis for at det finnes et brennende helvete. Men Edom blir ikke kastet i et mytisk helvete for å bli brent i all evighet. Edom blir tilintetgjort; det forsvinner fra skueplassen like fullstendig som om det skulle ha blitt fortært av ild og svovel. Som profetien videre viser, blir det endelige resultat ikke evig pine, men ’tomhet, ødslighet, intet’. (Jesaja 34: 11, 12) Den røyken ’som fortsetter å stige opp til uavgrenset tid’, illustrerer det godt. Når et hus brenner ned, fortsetter det å stige røyk opp av asken en god stund etter at ilden har dødd ut. De som ser dette, vet da at det har vært brann der. Ettersom de kristne i vår tid lærer av Edoms ødeleggelse, er det som om røyken fra Edom fortsatt stiger opp.

16, 17. Hva kommer Edom til å bli, og hvor lenge kommer denne tilstanden til å vare?

16 Jesajas profeti forutsier nå at ville dyr skal holde til i Edom i stedet for de menneskene som bodde der, noe som også viser at det blir liggende fullstendig øde: «Fra generasjon til generasjon skal hun være uttørket; aldri i evighet skal noen dra gjennom henne. Og pelikanen og hulepinnsvinet skal ta henne i eie, og hornugler og ravner skal bo i henne; og han skal strekke ut over henne tomhetens målesnor og ødslighetens steiner. Hennes fornemme — det er ingen der som de kommer til å kalle til kongedømmet, og hennes fyrster skal alle bli til intet. På hennes boligtårn skal torner vokse opp, nesler og tornete ugress på hennes befestede steder; og hun skal bli et tilholdssted for sjakaler, en gårdsplass for strutser. Og de som holder til i vannløse områder, skal treffe på hylende dyr, og den ene geitlignende demonen skal rope til den andre. Ja, der skal nattravnen visselig slå seg til ro og finne seg et hvilested. Der har pilslangen bygd sitt rede, og der legger den egg.» — Jesaja 34: 10b—15. *

17 Ja, Edom blir folketomt. Det blir et øde land hvor det bare er ville dyr, fugler og slanger som holder til. Denne uttørkede tilstanden kommer «aldri i evighet» til å opphøre, som det står i vers 10. Edom kommer aldri til å bli gjenreist. — Obadja 18.

Jehovas ord blir oppfylt

18, 19. Hva inneholder «Jehovas bok», og hva skal ifølge denne boken skje med kristenheten?

18 For en håpløs framtid dette varsler for vår tids Edom, kristenheten! Den har vist seg å være en bitter fiende av Jehova Gud og har utsatt hans vitner for voldsom forfølgelse. Og det er ingen tvil om at Jehova vil gjøre som han har sagt. Hvis noen sammenligner profetien med det som virkelig skjedde, vil de se at profetien og virkeligheten svarer like godt til hverandre som det at de skapningene som holdt til i det øde Edom, hadde ’sin egen make’. Jesaja sier følgende til dem som i framtiden vil studere Bibelens profetier: «Se etter i Jehovas bok og les høyt: Ikke én av dem har manglet; ingen av dem er uten sin make, for det er Jehovas munn som har gitt befalingen, og det er hans ånd som har samlet dem. Og det er han som har kastet loddet for dem, og det er hans hånd som med målesnoren har tildelt dem stedet. Til uavgrenset tid skal de ta det i eie; i generasjon etter generasjon skal de bo der.» — Jesaja 34: 16, 17.

19 Kristenhetens forestående tilintetgjørelse er blitt forutsagt i «Jehovas bok». Denne «Jehovas bok» beskriver i detalj hvordan Jehova skal kreve til regnskap dem som er hans uforsonlige fiender, og som uten å angre har undertrykt hans folk. Det som ble skrevet om det gamle Edom, gikk i oppfyllelse, og det styrker vår tillit til at profetien også vil bli oppfylt på kristenheten, vår tids motstykke til Edom. «Målesnoren», Jehovas norm, garanterer at dette åndelig sett døende systemet skal bli øde og forlatt.

20. Hva kommer kristenheten til å erfare?

20 Kristenheten gjør sitt ytterste for å formilde sine politiske venner, men til ingen nytte. Åpenbaringen, kapitlene 17 og 18, viser at Den Allmektige Gud, Jehova, skal inngi dem i hjertet å gå til handling mot hele Babylon den store, kristenheten innbefattet. Dermed vil kristenheten bli fjernet fra jordens overflate. Kristenhetens situasjon blir lik den som er beskrevet i Jesaja, kapittel 34. Den kommer ikke engang til å eksistere når den avgjørende «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag» finner sted! (Åpenbaringen 16: 14) I likhet med fortidens Edom kommer kristenheten til å bli fullstendig fjernet for «aldri i evighet» å gjenoppstå.

[Fotnote]

^ avsn. 16 På Malakis tid hadde denne profetien gått i oppfyllelse. (Malaki 1: 3) Malaki forteller at edomittene håpet på å vende tilbake til sitt herjede land. (Malaki 1: 4) Men det var ikke Jehovas vilje, og senere kom et annet folk, nabateerne, og tok i besittelse det som en gang hadde vært Edoms land.

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 363]

En Gud som er vred?

Slike uttalelser som den vi finner i Jesaja 34: 2—7, har fått mange til å tro at Jehova ifølge De hebraiske skrifter er en grusom Gud som er full av vrede. Er han det?

Nei. Det hender at Jehova lar sin vrede komme til uttrykk, men det er alltid berettiget. Hans vrede er alltid basert på prinsipper, ikke på ukontrollerte følelser. Den blir dessuten diktert av Skaperens krav om udelt hengivenhet, og av at han alltid støtter sannheten. Hans vrede blir styrt av hans kjærlighet til rettferdigheten og til dem som øver rettferdighet. Han ser alle de stridsspørsmålene som er inne i bildet; han har fullstendig og ubegrenset oversikt over situasjonen. (Hebreerne 4: 13) Han ser hva som bor i menneskenes hjerte. Han ser i hvor stor grad det er tale om uvitenhet eller uaktsomhet, og om det dreier seg om forsettlig synd, og handler helt upartisk. — 5. Mosebok 10: 17, 18; 1. Samuelsbok 16: 7; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

Jehova Gud er imidlertid «sen til vrede og rik på kjærlig godhet». (2. Mosebok 34: 6) De som frykter ham og bestreber seg på å gjøre det som er rett, blir vist barmhjertighet, for Den Allmektige er oppmerksom på at menneskene har fått ufullkommenhet i arv, og viser dem barmhjertighet på grunn av det. I dag viser Gud barmhjertighet på grunnlag av Jesu offer. (Salme 103: 13, 14) Når tiden er inne, vender Jehova sin vrede bort fra dem som erkjenner sin synd og angrer og virkelig tjener ham. (Jesaja 12: 1) Jehova er ikke først og fremst en vred Gud, men en lykkelig Gud, ikke utilnærmelig, men tilnærmelig, fredelig og rolig og fattet overfor dem som nærmer seg ham på rette måte. (1. Timoteus 1: 11) Dette står i skarp kontrast til de ubarmhjertige, grusomme karaktertrekk som hedningenes falske guder har, og som ofte blir framhevet når det blir laget bilder og billedstøtter av disse gudene.

[Kart på side 362]

(Se den trykte publikasjonen)

Storhavet

Damaskus

Sidon

Tyrus

ISRAEL

Dan

Galilea-sjøen

Jordan

Megiddo

Ramot-Gilead

Samaria

FILISTEA

JUDA

Jerusalem

Libna

Lakisj

Be’er-Sjeba

Kadesj-Barnea

Salthavet

AMMON

Rabba

MOAB

Kir-Hareset

EDOM

Bosra

Teman

[Bilde på side 359]

Kristenheten har gjennomvætt jorden med blod

[Bilde på side 360]

«Himlene skal bli rullet sammen som en bokrull»