Jehova ydmyker dem som opphøyer seg selv
Kapittel fem
Jehova ydmyker dem som opphøyer seg selv
1, 2. Hvorfor er Jesajas profetiske budskap til jødene på hans tid av interesse for oss?
DYPT rystet over tilstanden i Jerusalem og Juda vender profeten Jesaja seg nå til Jehova Gud og sier: «Du har forlatt ditt folk, Jakobs hus.» (Jesaja 2: 6a) Hva er det som har fått Gud til å forkaste det folk som han selv hadde utvalgt som sin ’spesielle eiendom’? — 5. Mosebok 14: 2.
2 Jesajas fordømmelse av jødene på hans tid og den dommen Jehova kunngjør, er av stor interesse for oss. Hvorfor? Fordi tilstanden i kristenheten i vår tid er svært lik den tilstanden Jesajas folk befant seg i. Ved å gi akt på Jesajas kunngjøring vil vi få en klar forståelse av hva det er Gud fordømmer, og det vil hjelpe oss til å sky handlinger som han misliker. La oss derfor se nærmere på Jehovas profetiske ord i Jesaja 2: 6 til 4: 1.
I stolthet bøyer de seg ned
3. Hvilken synd som Jesajas folk har gjort seg skyldig i, bekjenner han?
3 Jesaja bekjenner sitt folks synd: «De er jo blitt fylt med det som er fra Østen, og de er magiutøvere liksom filisterne, og det er en overflod av fremmedes barn hos dem.» (Jesaja 2: 6b) Omkring 800 år tidligere hadde Jehova sagt til sitt utvalgte folk: ’Gjør dere ikke urene ved noe som helst av alt dette som de nasjonene som jeg driver bort foran dere, har gjort seg urene ved.’ (3. Mosebok 18: 24) Jehova tvang Bileam til å si følgende om dem som Han hadde utvalgt som sin spesielle eiendom: «Fra toppen av klippene ser jeg dem, og fra høydene skuer jeg dem. Der bor de i telt som et folk, for seg selv, og blant nasjonene regner de seg ikke.» (4. Mosebok 23: 9, 12) Men på Jesajas tid har Jehovas utvalgte begynt å følge de avskyelige skikkene til nasjonene omkring dem og er «fylt med det som er fra Østen». De viser ikke tro på Jehova og hans ord, men utøver magi «liksom filisterne». De holder seg overhodet ikke atskilt fra nasjonene. «Det er en overflod av fremmedes barn» i landet — uten tvil fremmede som innfører avgudsdyrkelse blant Guds folk.
4. Hvordan virker velstand og militær styrke på jødene, og hva burde de ha gjort?
4 Om Judas økonomiske velstand og militære styrke under kong Ussia sier Jesaja: «Deres land er fylt med sølv og gull, og det er ingen ende på deres skatter. Og deres land er fylt med hester, og det er ingen ende på deres vogner.» (Jesaja 2: 7) Takker folket Jehova for sin velstand og sin militære styrke? (2. Krønikebok 26: 1, 6—15) Slett ikke! De setter i stedet sin lit til velstanden og vender seg bort fra dens Kilde, Jehova Gud. Hva blir resultatet? «Deres land er fylt med verdiløse guder. For sine henders verk bøyer de seg, for det som deres fingrer har laget. Og mennesket av jord bøyer seg ned, og mannen synker dypt, og du kan umulig tilgi dem.» (Jesaja 2: 8, 9) De vender ansiktet bort fra den levende Gud og bøyer seg for livløse avguder.
5. Hvorfor er ikke det å bøye seg for avguder en ydmyk handling?
5 Å bøye seg kan være et tegn på ydmykhet. Men å bøye seg for livløse ting er nytteløst. Den som gjør det, «synker dypt»; han forfaller moralsk og åndelig. Hvordan kan Jehova tilgi en slik synd? Hva vil disse avgudsdyrkerne gjøre når Jehova krever dem til regnskap?
«Hovmodige øyne skal senke seg»
6, 7. a) Hva skjer med dem som har opphøyd seg selv, på den dagen da Jehova holder dom? b) Over hva og hvem gir Jehova uttrykk for sin vrede, og hvorfor?
6 Jesaja fortsetter: «Gå inn i klippen og gjem deg i støvet på grunn av den redsel Jehova inngyter, borte fra hans herlige overhøyhet.» (Jesaja 2: 10) Men det finnes ikke noen klippe som vil være stor nok til å beskytte dem mot Jehova, Den Allmektige, ikke noe dekke som vil være tykt nok til å skjule dem for ham. Når han kommer for å fullbyrde sin dom, skal «jordmenneskets hovmodige øyne . . . senke seg, og mennenes overlegenhet skal bøye seg; og Jehova alene skal bli opphøyd på den dagen». — Jesaja 2: 11.
7 «Den dagen som hører hærstyrkenes Jehova til», kommer. Det blir en tid da Jehova skal gi uttrykk for sin vrede «over alle Libanons sedrer som er høye og opphøyde, og over alle Basjans store trær, og over alle de høye fjell og over alle de opphøyde åser, og over hvert høyt tårn og over hver befestet mur, og over alle Tarsis-skip og over alle attråverdige båter». (Jesaja 2: 12—16) Ja, enhver organisasjon som mennesker i sin stolthet har opprettet og satt høyt, og enhver som er ugudelig, kommer til å bli viet oppmerksomhet på Jehovas vredes dag. På den måten skal «jordmenneskets hovmod . . . bøye seg, og mennenes overlegenhet . . . svinne inn; og Jehova alene skal bli opphøyd på den dagen». — Jesaja 2: 17.
8. Hvordan kom den forutsagte dommens dag over Jerusalem i 607 f.v.t.?
8 Den forutsagte dommens dag kom over jødene i 607 f.v.t., da babylonerkongen Nebukadnesar ødela Jerusalem. Byens innbyggere ser sin elskede by stå i flammer, dens praktfulle bygninger bli rasert, dens veldige mur bli revet ned. Jehovas tempel blir lagt i ruiner. Verken deres skatter eller deres stridsvogner kan hjelpe dem på «den dagen som hører hærstyrkenes Jehova til». Og deres avguder? Det går akkurat som Jesaja forutsier: «De verdiløse gudene, de skal forsvinne fullstendig.» (Jesaja 2: 18) Jødene — også fyrstene og de veldige menn — blir ført som fanger til Babylon. Jerusalem skal ligge øde i 70 år.
9. Hvilken likhet er det mellom tilstanden i kristenheten og tilstanden i Jerusalem og Juda på Jesajas tid?
9 Hvor mye har ikke kristenhetens tilstand til felles med den tilstand Jerusalem og Juda var i på Jesajas tid! Kristenheten har utviklet et nært forhold til denne verdens nasjoner. Den er en begeistret støttespiller for De forente nasjoner og har fylt sitt hus med religiøse bilder og ubibelske skikker. Dens tilhengere er materialistiske og setter sin lit til militær styrke. Og er det ikke slik at de mener at deres prester fortjener å bli vist stor ære, og gir dem titler og hedersbevisninger? Kristenhetens opphøyelse av seg selv vil bli gjort til skamme. Men når?
Den nær forestående «Jehovas dag»
10. Hvilken «Jehovas dag» taler apostlene Paulus og Peter om?
10 Bibelen henleder oppmerksomheten på en «Jehovas dag» som har langt større betydning enn den dommens dag som kom over det gamle Jerusalem og Juda. Under inspirasjon knyttet apostelen Paulus den kommende «Jehovas dag» til Kongen Jesu Kristi nærvær. (2. Tessaloniker 2: 1, 2) Peter talte om denne dagen i forbindelse med opprettelsen av ’nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet skal bo’. (2. Peter 3: 10—13) Det er den dag da Jehova skal fullbyrde sin dom over hele den onde tingenes ordning, kristenheten innbefattet.
11. a) Hvem vil ’utholde Jehovas kommende dag’? b) Hvordan kan vi gjøre Jehova til vår tilflukt?
11 «Akk, for en dag,» sier profeten Joel, «for Jehovas dag er nær, og som herjing fra Den Allmektige skal den komme!» I betraktning av hvor nær forestående denne skremmende «dag» er, kan vi spørre: Burde ikke alle være opptatt av hvordan de kan komme seg i sikkerhet? «Hvem kan utholde den?» spør Joel. Han svarer: «Jehova skal være en tilflukt for sitt folk.» (Joel 1: 15; 2: 11; 3: 16) Vil Jehova Gud være en tilflukt for dem som har en hovmodig ånd, og som setter sin lit til rikdom, militær styrke og menneskelagde guder? Overhodet ikke! Jehova forlot jo sitt utvalgte folk da de opptrådte på den måten. Hvor viktig er det ikke at alle Jehovas tjenere ’søker rettferdighet og saktmodighet’ og tenker alvorlig over hvilken plass tilbedelsen av Jehova har i deres liv! — Sefanja 2: 2, 3.
«Bort til spissmusene og til flaggermusene»
12, 13. Hvorfor passer det godt at avgudsdyrkerne kaster sine guder «bort til spissmusene og til flaggermusene» på Jehovas dag?
12 Hvordan kommer avgudsdyrkerne til å betrakte sine avguder på Jehovas store dag? Jesaja svarer: «Folk skal gå inn i klippegrottene og inn i jordhulene på grunn av den redsel Jehova inngyter, borte fra hans herlige overhøyhet, når han reiser seg for at jorden skal skjelve. På den dagen skal jordmennesket kaste sine verdiløse guder av sølv og sine verdiløse guder av gull . . . bort til spissmusene og til flaggermusene, for å gå inn i klippehulene og inn i de steile klippenes kløfter, på grunn av den redsel Jehova inngyter, borte fra hans herlige overhøyhet, når han reiser seg for at jorden skal skjelve. For deres egen skyld, hold dere borte fra jordmennesket, hvis pust er i hans nesebor, for på hvilket grunnlag skal vel han tas i betraktning?» — Jesaja 2: 19—22.
13 Spissmusene holder til i jordganger, og flaggermusene har sine soveplasser i mørke huler på øde steder. Der hvor det er tette ansamlinger av flaggermus, er det en sterk stank og tykke lag med ekskrementer. Dette er passende steder å kaste avguder. Et mørkt og urent sted er det de fortjener. Når det gjelder menneskene, kommer de til å søke tilflukt i huler og kløfter i klippene på den dagen Jehova holder dom. Avgudene og de som har tilbedt dem, kommer følgelig til å lide samme skjebne. Og det gikk slik som Jesaja hadde forutsagt. Livløse avguder kunne ikke redde noen, verken avgudsdyrkerne eller Jerusalem, av Nebukadnesars hånd i 607 f.v.t.
14. Hva kommer verdsligsinnete mennesker til å gjøre på den kommende dag da Jehova skal fullbyrde dommen over den falske religions verdensrike?
14 Hva kommer folk til å gjøre på den kommende dag da Jehova skal fullbyrde dommen over kristenheten og andre deler av den falske religions verdensrike? De fleste vil sannsynligvis innse at deres avguder er verdiløse, når de ser at alt går i oppløsning omkring dem. I stedet for å vende seg til dem kan det være at de søker tilflukt og beskyttelse hos ikke-religiøse organisasjoner på jorden, deriblant De forente nasjoner, det ’skarlagenrøde dyret’ som er omtalt i Åpenbaringen, kapittel 17. Det er «de ti horn» på dette symbolske villdyret som skal ødelegge Babylon den store, den falske religions verdensrike, som kristenheten er en fremtredende del av. — Åpenbaringen 17: 3, 8—12, 16, 17.
15. Hvordan skal Jehova alene «bli opphøyd» på hans dommens dag?
15 Selv om det er disse symbolske ti hornene som skal ødelegge og brenne opp Babylon den store, er det i virkeligheten Jehovas dom som blir fullbyrdet. Åpenbaringen 18: 8 sier om Babylon den store: «Derfor skal hennes plager komme på én dag, død og sorg og hungersnød, og hun skal bli fullstendig brent opp med ild, for Jehova Gud, som har dømt henne, er sterk.» Det er derfor Jehova Gud, Den Allmektige, som vil få æren for å ha befridd menneskeheten for den falske religions herredømme. Som Jesaja sier: «Jehova alene skal bli opphøyd på den dagen. For det er den dagen som hører hærstyrkenes Jehova til.» — Jesaja 2: 11b, 12a.
’Ledere får deg til å fare vill’
16. a) Hva er det som utgjør samfunnets «støtte og stiver»? b) Hvordan kommer Jesajas folk til å lide som følge av at «støtte og stiver» blir tatt bort?
16 For at et samfunn skal være stabilt, må det ha «støtte og stiver» — slike nødvendige ting som mat og vann og, noe som er enda viktigere, pålitelige ledere som er i stand til å rettlede folket og opprettholde ro og orden i samfunnet. Men Jesaja forutsier følgende om Israel: «Se, den sanne Herre, hærstyrkenes Jehova, tar bort fra Jerusalem og fra Juda støtte og stiver, all støtte i form av brød og all støtte i form av vann, veldig mann og kriger, dommer og profet og spåmann og eldre mann, fører for femti og høyt aktet mann og rådgiver og ekspert i magiske kunster og kyndig besverger.» (Jesaja 3: 1—3) Slike som bare er gutter, skal bli fyrster og utøve et vilkårlig styre. I tillegg til at herskerne skal undertrykke folket, kommer «folket . . . i sannhet til å handle tyrannisk, den ene mot den andre . . . De kommer til å storme fram — gutten mot den gamle mannen, og den som er lite ansett, mot den som skal æres». (Jesaja 3: 4, 5) Barn ’stormer fram’ mot de voksne; de har ingen respekt for dem. Livsvilkårene blir så dårlige at én skal si til en annen som overhodet ikke er kvalifisert til å herske: «Du har en kappe. Du bør være vår hersker, og denne omstyrtede masse bør være under din hånd.» (Jesaja 3: 6) Men de som får denne oppfordringen, vil ikke følge den. De vil si at de verken har evne til å lege landets sår eller de midler som kreves for at de skal kunne påta seg ansvaret. De skal si: «Jeg skal ikke bli en som forbinder sår; og i mitt hus er det verken brød eller kappe. Dere må ikke sette meg til hersker over folket.» — Jesaja 3: 7.
17. a) I hvilken forstand var Jerusalems og Judas synd «som Sodomas»? b) Hvem gir Jesaja skylden for den tilstand hans folk er i?
17 Jesaja sier videre: «Jerusalem har snublet, og Juda har falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er imot Jehova, idet de handler opprørsk for hans herlighets øyne. Selve deres ansiktsuttrykk vitner mot dem, og de forteller om sin synd, som er som Sodomas. De har ikke skjult den. Ve deres sjel! For de har påført seg selv ulykke.» (Jesaja 3: 8, 9) Folket har gjort opprør mot den sanne Gud i ord og gjerning. Deres ansiktsuttrykk viser at de verken føler skam eller anger, og avslører deres synder, som er like avskyelige som Sodomas synder. De står i et paktsforhold til Jehova Gud, men han vil ikke forandre sine normer for deres skyld. «Det vil gå den rettferdige godt, for frukten av sine gjerninger skal de spise. Ve den onde! — ulykke; for den behandling hans hender har gitt andre, skal bli gitt ham! Når det gjelder mitt folk, så går dets arbeidsledere fram med strenghet, og det er kvinner som hersker over det. Å, mitt folk, de som leder deg, får deg til å fare vill, og dine stiers vei har de forvirret.» — Jesaja 3: 10—12.
18. a) Hvilken dom kunngjør Jehova over de eldste og fyrstene på Jesajas tid? b) Hva kan vi lære av den dom Jehova feller over de eldste og fyrstene?
18 Jehova ’feller dom’ og ’går til rettssak’ mot de eldste og fyrstene i Juda: «Dere har selv brent ned vingården. Det som ble røvet fra den nødstilte, er i husene deres. Hva mener dere med å knuse mitt folk og male i stykker ansiktet på de nødstilte?» (Jesaja 3: 13—15) Lederne handler svikefullt i stedet for å arbeide til gagn for folket. De misbruker sin myndighet ved å berike seg selv og røve fra de fattige og trengende. Men disse lederne må stå til regnskap overfor hærstyrkenes Jehova fordi de har undertrykt de nødstilte. Dette utgjør en kraftig advarsel til dem som innehar ansvarsfulle stillinger i vår tid. Måtte de alltid passe på at de ikke misbruker sin myndighet!
19. Hvilken undertrykkelse og forfølgelse har kristenheten gjort seg skyldig i?
19 Kristenheten — særlig dens presteskap og andre i fremtredende stillinger — har handlet uredelig og tilegnet seg mye som tilhører alminnelige mennesker, som den har undertrykt og fortsetter å undertrykke. Den har også slått, forfulgt og mishandlet Guds folk og ført stor vanære over Jehovas navn. Når Jehovas tid er inne, skal han med sikkerhet gå til rettssak mot den.
«Brennemerke i stedet for skjønnhet»
20. Hvordan fordømmer Jehova «Sions døtre»?
20 Etter å ha fordømt lederne for den urett de har begått, vender Jehova seg mot kvinnene i Sion, Jerusalem. Åpenbart fordi det er mote, går «Sions døtre» med ’fottrinnkjeder’ — små kjeder festet til anklene — som frambringer en melodiøs, klirrende lyd. De kommer gående «med trippende skritt», noe som kanskje blir regnet for å være grasiøst og kvinnelig. Hva er det som er så galt med det? Det er holdningen til disse kvinnene det er noe i veien med. Jehova sier: «Sions døtre er blitt hovmodige og går med strakt hals og blunker kokett med øynene.» (Jesaja 3: 16) En slik hovmodighet straffer seg.
21. Hvordan blir de jødiske kvinnene berørt av Jehovas dom?
21 Når Jehova fullbyrder sin dom over landet, kommer følgelig disse hovmodige «Sions døtre» til å miste alt — til og med den skjønnhet som de er så stolte av. Jesaja profeterer: «Derfor skal Jehova i sannhet gjøre Sions døtres isse skurvet, og Jehova selv skal blotte deres panne. På den dagen skal Jehova ta bort deres pryd: ankelringene og hodebåndene og de måneformede smykkene, øredobbene og armbåndene og slørene, hodeplaggene og fottrinnkjedene og brystbåndene og ’sjelehusene’ [sannsynligvis parfymeflasker] og smykkene av summende sneglehus [eller: amulettene], fingerringene og neseringene, høytidskjortlene og overkledningene og kappene og pungene og håndspeilene og underkledningene og turbanene og de store slørene.» (Jesaja 3: 17—23; se NW, fotnotene.) For en tragisk forandring!
22. Hva mister kvinnene i Jerusalem foruten de tingene de pynter seg med?
22 Det profetiske budskap lyder videre: «I stedet for balsamolje skal det bli bare mugglukt; og i stedet for belte, et reip; og i stedet for en kunstnerisk hårfrisyre, skallethet; og i stedet for en kostbar kledning, sekkelerret bundet om hoftene; brennemerke i stedet for skjønnhet.» (Jesaja 3: 24) I 607 f.v.t. går Jerusalems stolte kvinner fra velstand til fattigdom. De mister friheten og får et «brennemerke» som viser at de er slaver.
«Hun skal sannelig bli tømt for alt»
23. Hva kunngjør Jehova om Jerusalem?
23 Jehova taler nå til byen Jerusalem: «For sverdet skal dine menn falle, og din velde ved krig. Og hennes innganger blir nødt til å klage og gi uttrykk for sorg, og hun skal sannelig bli tømt for alt. På jorden kommer hun til å sette seg.» (Jesaja 3: 25, 26) Jerusalems menn, også de veldige, skal falle i kamp. Byen skal bli jevnet med jorden. For «hennes innganger» blir det en tid til å «klage og gi uttrykk for sorg». Jerusalem skal bli «tømt for alt» og lagt øde.
24. Hvilke alvorlige følger får det for kvinnene i Jerusalem at mennene faller for sverd?
24 Det at mennene faller for sverd, får alvorlige følger for kvinnene i Jerusalem. Jesaja forutsier, idet han avslutter denne delen av sin profetiske bok: «Sju kvinner skal i sannhet gripe fatt i én mann på den dagen og si: ’Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne kapper, bare vi får bli kalt med ditt navn, så vår vanære blir tatt bort.’» (Jesaja 4: 1) Mangelen på gifteferdige menn skal bli så alvorlig at flere kvinner skal binde seg til én mann for å kunne bli kalt med hans navn — for å bli offentlig kjent som hans hustruer — og dermed bli spart for den vanære det er å være uten ektemann. Ifølge Moseloven måtte en mann sørge for mat og klær til sin hustru. (2. Mosebok 21: 10) Men det at disse kvinnene går med på å ’spise sitt eget brød og kle seg i sine egne klær’, viser at de er villige til å frita mannen for de forpliktelser Loven pålegger ham. For en desperat situasjon for de en gang så hovmodige «Sions døtre»!
25. Hva har de som opphøyer seg selv, i vente?
25 Jehova ydmyker dem som opphøyer seg selv. I 607 f.v.t. sørget han for at hans utvalgte folks hovmod ’bøyde seg’ og deres «overlegenhet» ’svant inn’. Måtte de sanne kristne aldri glemme at «Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet». — Jakob 4: 6.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 50]
Avguder, rikdom og militær styrke frelser ikke Jerusalem på den dag Jehova fullbyrder sin dom
[Bilde på side 55]
På «Jehovas dag» skal den falske religions verdensrike bli ødelagt
