Kapittel femten

Jehovas beslutning mot nasjonene

Jesaja 14: 24 til 19: 25

1. Hvilken dom over Assyria skriver Jesaja ned?

JEHOVA kan tukte sitt folk for deres ondskap ved hjelp av nasjonene. Men selv om han gjør det, unnskylder han ikke nasjonene når de går fram med unødig grusomhet og er stolte og fiendtlig innstilt til den sanne tilbedelse. Lang tid i forveien inspirerer han derfor Jesaja til å skrive ned et «utsagn mot Babylon». (Jesaja 13: 1) Men Babylon er en trussel som hører framtiden til. På Jesajas tid er det Assyria som undertrykker Guds paktsfolk. Assyria ødelegger nordriket Israel og herjer også store deler av Juda. Men det er ikke lenge Assyria får beholde makten. Jesaja skriver: «Hærstyrkenes Jehova har sverget og sagt: ’Sannelig, akkurat som jeg har tenkt, slik skal det skje . . . med tanke på å knuse assyreren i mitt land, og for at jeg kan trå ham ned på mine egne fjell, og for at hans åk virkelig skal bli tatt bort fra dem, og for at hans byrde skal bli tatt bort fra deres skulder.’» (Jesaja 14: 24, 25) Ikke lenge etter at Jesaja har uttalt denne profetien, blir den assyriske trusselen mot Juda fjernet.

2, 3. a) Hvem rakte Jehova sin hånd ut mot i gammel tid? b) Hva betyr det at Jehova rekker sin hånd ut mot «alle nasjonene»?

² Hva så med andre nasjoner som er fiender av Guds paktsfolk? De må også få sin dom. Jesaja erklærer: «Dette er den beslutning som er fattet mot hele jorden, og dette er den hånd som er rakt ut mot alle nasjonene. For det er hærstyrkenes Jehova som har truffet en beslutning, og hvem  kan gjøre den til intet? Og det er hans hånd som er rakt ut, og hvem kan vende den bort?» (Jesaja 14: 26, 27) Det hebraiske ordet som her er oversatt med «beslutning», er i de fleste tilfeller gjengitt med «råd» i Ny verden-oversettelsen. Det er ikke da tale om «råd» i betydningen «forslag» eller «veiledning», men om en fast beslutning, en forordning. (Jeremia 49: 20, 30) Guds «hånd» er hans anvendte makt. I de siste versene i Jesaja, kapittel 14, og i kapitlene 15 til 19 leser vi om Jehovas beslutning, eller hans råd, mot Filistea, Moab, Damaskus, Etiopia og Egypt.

³ Jesaja sier imidlertid at Jehovas hånd er rakt ut mot «alle nasjonene». Så selv om disse profetiene av Jesaja fikk sin første oppfyllelse i gammel tid, får de i prinsippet også sin anvendelse i «endens tid», når Jehova rekker ut sin hånd mot alle jordens riker. (Daniel 2: 44; 12: 9; Romerne 15: 4; Åpenbaringen 19: 11, 19—21) Den Allmektige Gud, Jehova, åpenbarer sitt råd, sin beslutning, lang tid i forveien i visshet om at hans råd skal bli fullbyrdet. Ingen kan vende bort hans utrakte hånd. — Salme 33: 11; Jesaja 46: 10.

«En flygende ildslange» mot Filistea

4. Nevn noen detaljer i Jehovas utsagn mot Filistea.

⁴ Filisterne er de første som blir viet oppmerksomhet. «I det året kong Akas døde, kom dette utsagnet: ’Fryd deg ikke, Filistea, nei ingen i deg, fordi stokken til den som slo deg, er blitt brukket. For fra slangens rot skal det komme fram en giftslange, og dens frukt skal være en flygende ildslange.’» — Jesaja 14: 28, 29.

5, 6. a) På hvilken måte var Ussia som en slange i filisternes øyne? b) Hva viser Hiskia seg å være mot Filistea?

⁵ Kong Ussia var sterk nok til å holde stand mot trusselen fra Filistea. (2. Krønikebok 26: 6—8) I filisternes øyne var han lik en slange, og stokken hans slo stadig denne  fiendtligsinnete naboen. Etter Ussias død — etter at ’stokken var blitt brukket’ — var det den trofaste Jotam som regjerte, men «folket handlet fortsatt fordervelig». Så ble Akas konge. Situasjonen forandret seg, og filisterne gjorde vellykkede innfall i Juda. (2. Krønikebok 27: 2; 28: 17, 18) Men nå forandrer situasjonen seg igjen. I 746 f.v.t. dør kong Akas, og den unge Hiskia kommer på tronen. Hvis filisterne tror at de skal fortsette å ha framgang, tar de sørgelig feil. Hiskia viser seg å være en farlig fiende. Som en etterkommer av Ussia (’frukten’ fra hans «rot») er Hiskia lik «en flygende ildslange». Han går raskt til angrep, slår ned som et lyn og frambringer en sviende smerte, som om han sprøyter gift inn i sine ofre.

⁶ Dette er en treffende beskrivelse av den nye kongen. «Det var [Hiskia] som slo filisterne helt til Gaza og likeså områdene omkring.» (2. Kongebok 18: 8) Ifølge assyrerkongen Sankeribs krønike blir filisterne Hiskias undersåtter. ’De ringe’ — det svekkede Juda rike — opplever sikkerhet og materiell velstand, mens det blir hungersnød i Filistea. — Les Jesaja 14: 30, 31.

7. Hva skal Hiskia si til de sendemennene som har kommet til Jerusalem?

⁷ Det ser ut til at det har kommet noen sendemenn til Juda — kanskje for å få i stand et forbund mot Assyria. Hva skal en si til dem? «Hva skal en svare nasjonens sendebud?» Bør Hiskia søke å oppnå sikkerhet ved å inngå forbund med  andre nasjoner? Nei! Han skal si til sendebudene: «Jehova selv har lagt Sions grunnvoll, og i henne skal de nødstilte i hans folk ta sin tilflukt.» (Jesaja 14: 32) Kongen må stole helt og fullt på Jehova. Sions grunnvoll står fast. Byen skal bli stående som et trygt tilfluktssted når Assyria truer. — Salme 46: 1—7.

8. a) Hvordan er noen nasjoner i vår tid lik Filistea? b) Hva har Jehova gjort for å støtte sitt folk i vår tid, slik som han gjorde i gammel tid?

⁸ Også i vår tid finnes det nasjoner som i likhet med Filistea er fiendtlig innstilt til dem som tilber Gud, og motarbeider dem. Kristne vitner for Jehova er blitt satt i fengsler og konsentrasjonsleirer. Arbeidet deres er blitt forbudt. Mange av dem er blitt drept. Motstandere fortsetter å rette «harde angrep mot den rettferdiges sjel». (Salme 94: 21) I sine fienders øyne er kanskje de som tilhører denne kristne gruppen, ’ringe’ og «fattige». Men fordi Jehova støtter dem, erfarer de åndelig overflod, mens deres fiender lider hunger. (Jesaja 65: 13, 14; Amos 8: 11) Når Jehova rekker ut sin hånd mot vår tids filistere, vil disse ’ringe’ være i sikkerhet. Hvor? Sammen med «Guds husstand», som har Jesus som grunnhjørnestein. (Efeserne 2: 19, 20) Og de vil bli beskyttet av «det himmelske Jerusalem», Jehovas himmelske rike, hvor Jesus Kristus er Konge. — Hebreerne 12: 22; Åpenbaringen 14: 1.

 Moab blir brakt til taushet

9. Hvem er det neste utsagnet rettet mot, og hvordan har dette folket vist seg å være fiendtlig innstilt til Guds folk?

⁹ Øst for Dødehavet ligger et annet av Israels naboland — Moab. Moabittene er, i motsetning til filisterne, beslektet med Israel, for de er etterkommere av Abrahams nevø Lot. (1. Mosebok 19: 37) Til tross for dette slektskapet har Moab vært fiendtlig innstilt til Israel opp gjennom historien. Vi kan trekke fram et eksempel fra Moses’ tid, da kongen i Moab leide profeten Bileam i håp om at han skulle forbanne israelittene. Da det slo feil, benyttet Moab umoral og Ba’al-dyrkelse for å overliste Israel. (4. Mosebok 22: 4—6; 25: 1—5) Det er derfor ikke rart at Jehova nå inspirerer Jesaja til å skrive ned «utsagnet mot Moab». — Jesaja 15: 1a.

10, 11. Hvordan kommer det til å gå med Moab?

¹⁰ Jesajas profeti er rettet mot en rekke byer og steder i Moab, deriblant Ar, Kir (eller Kir-Hareset) og Dibon. (Jesaja 15: 1b, 2a) Moabittene skal sørge over Kir-Haresets rosinkaker, som kanskje er et av byens hovedprodukter. (Jesaja 16: 6, 7) Sibma og Jaser, kjent for sin vindyrking, skal bli slått ned. (Jesaja 16: 8—10) Eglat-Sjelisjija, hvis navn muligens betyr «en tre år gammel kvige», skal være som en sterk ung ku som kommer med medynkvekkende brøl av smerte. (Jesaja 15: 5) Gresset skal tørke bort, mens «Dimons vann» blir fulle av blod fordi moabittene blir slaktet ned. «Nimrims vann» blir til «helt øde steder», enten billedlig eller bokstavelig — sannsynligvis fordi fiendtlige styrker demmer opp elvene. — Jesaja 15: 6—9.

¹¹ Moabittene skal kle seg i sekkelerret som et tegn på sorg og også rake hodet glatt som et tegn på skam og sorg. Skjegget skal være «avklipt», også det som et uttrykk for ekstrem sorg og ydmykelse. (Jesaja 15: 2b⁠—4) Jesaja selv, som er sikker på at disse domsprofetiene vil bli oppfylt, er sterkt følelsesmessig  engasjert. Hans indre blir sammenlignet med de dirrende strengene på en harpe; han er grepet av medynk på grunn av budskapet om veer over Moab. — Jesaja 16: 11, 12.

12. Hvordan ble Jesajas ord mot Moab oppfylt?

¹² Når kommer denne profetien til å bli oppfylt? Snart. «Dette er det ord som Jehova tidligere talte om Moab. Og nå har Jehova talt og sagt: ’Innen tre år, regnet som en leiekars år, da skal Moabs herlighet bli vanæret med stor uro av ethvert slag, og de som blir igjen, skal være svært få, ikke mektige.’» (Jesaja 16: 13, 14) I overensstemmelse med dette foreligger det arkeologiske vitnesbyrd om at Moab på 700-tallet f.v.t. ble hjemsøkt av store ødeleggelser, og at mange steder ble avfolket. Tiglat-Pileser III nevnte Salamanu av Moab som en av de herskerne som betalte tributt til ham. Sankerib mottok tributt fra Kammusu-nadbi, Moabs konge. De assyriske kongene Asarhaddon og Assurbanipal omtalte de moabittiske kongene Musuri og Kamashaltu som sine undersåtter. Moabittene opphørte å eksistere som folk for mange hundre år siden. Det er blitt funnet ruiner av byer som man mener var moabittiske, men ellers er det hittil blitt avdekket få håndgripelige vitnesbyrd om at denne en gang så mektige fienden av Israel har eksistert.

Vår tids «Moab» går til grunne

13. Hvilket system i vår tid kan sammenlignes med Moab?

¹³ I vår tid finnes det et verdensomspennende religiøst system som svarer til fortidens Moab. Det er kristenheten, den viktigste delen av «Babylon den store». (Åpenbaringen 17: 5) Både Moab og Israel var etterkommere av Abrahams far, Tarah. Som en parallell til dette hevder kristenheten, i likhet med menigheten av salvede kristne i vår tid, at den har sine røtter i den kristne menighet i det første århundre. (Galaterne 6: 16) Men kristenheten er, slik Moab var, fordervet.  Den fremmer åndelig umoral og tilbedelsen av andre guder enn den ene sanne Gud, Jehova. (Jakob 4: 4; 1. Johannes 5: 21) Som gruppe betraktet motarbeider kristenhetens ledere dem som forkynner det gode budskap om Riket. — Matteus 24: 9, 14.

14. Hvilket håp er det for enkeltpersoner i vår tids «Moab», til tross for Jehovas utsagn mot det?

¹⁴ Moab ble til slutt brakt til taushet. Det kommer også kristenheten til å bli. Jehova skal legge den øde ved å bruke et motstykke til det gamle Assyria. (Åpenbaringen 17: 16, 17) Men det er håp for enkeltpersoner som befinner seg i vår tids «Moab». Midt i profetien mot Moab sier Jesaja: «I kjærlig godhet skal en trone visselig bli grunnfestet; og én skal sette seg på den i sannferdighet i Davids telt, en som dømmer og søker rett og er snar til å handle i rettferdighet.» (Jesaja 16: 5) I 1914 grunnfestet Jehova Jesu trone. Jesus er en hersker i Davids kongelige slektslinje. Jesu kongedømme er et uttrykk for Jehovas kjærlige godhet og vil bestå i all evighet som en oppfyllelse av Jehovas pakt med kong David. (Salme 72: 2; 85: 10, 11; 89: 3, 4; Lukas 1: 32) Mange saktmodige har forlatt vår tids «Moab» og underordnet seg under Jesus for å oppnå liv. (Åpenbaringen 18: 4) Det er en stor trøst for dem å vite at Jesus skal ’gjøre klart for nasjonene hva rett er’. — Matteus 12: 18; Jeremia 33: 15.

Damaskus blir «en ruin som smuldrer bort»

15, 16. a) Hvilke fiendtlige skritt tar Damaskus og Israel mot Juda, og hva fører det til for Damaskus? b) Hvem er tatt med i utsagnet mot Damaskus? c) Hva kan de kristne i vår tid lære av Israels eksempel?

¹⁵ Jesaja skriver deretter ned «utsagnet mot Damaskus». (Les Jesaja 17: 1—6.) Damaskus, som ligger nord for Israel, er «Syrias hode». (Jesaja 7: 8) Mens Akas er konge i Juda, blir Juda invadert av kong Resin av Damaskus, som står i ledtog med kong Pekah av Israel. På anmodning fra Akas  går imidlertid assyrerkongen Tiglat-Pileser III til krig mot Damaskus, inntar byen og fører mange av innbyggerne i landflyktighet. Etter dette er ikke lenger Damaskus noen trussel mot Juda. — 2. Kongebok 16: 5—9; 2. Krønikebok 28: 5, 16.

¹⁶ Jehovas utsagn mot Damaskus inneholder også domsutsagn mot det troløse nordlige riket, sannsynligvis på grunn av Israels forbund med Damaskus. (Jesaja 17: 3) Israel skal bli lik en åker i høsttiden hvor det er svært lite korn, eller lik et oliventre hvor de fleste olivenene er ristet ned fra grenene. (Jesaja 17: 4—6) Dette er noe som de som er innviet til Jehova, bør tenke alvorlig over. Jehova venter udelt hengivenhet og godtar bare helhjertet hellig tjeneste. Og han hater dem som vender seg mot sine brødre. — 2. Mosebok 20: 5; Jesaja 17: 10, 11; Matteus 24: 48—50.

Full tillit til Jehova

17, 18. a) Hvordan reagerer enkelte i Israel på Jehovas utsagn, men hvordan reagerer de fleste? b) Hvordan minner det som skjer i vår tid, om det som skjedde på Hiskias tid?

¹⁷ Jesaja sier nå: «På den dagen skal mennesket av jord vende blikket opp mot Ham som har dannet ham, og hans øyne skal betrakte Israels Hellige. Og han skal ikke se hen til altrene, sine henders verk; og det som hans fingrer har  laget, skal han ikke betrakte, verken de hellige pælene eller røkelsessoklene.» (Jesaja 17: 7, 8) Ja, det er noen i Israel som gir akt på Jehovas advarsel. Da Hiskia for eksempel innbyr Israels innbyggere til å komme til Juda og delta i påskefeiringen, er det noen israelitter som tar imot innbydelsen og reiser sørover for å utøve den rene tilbedelse sammen med sine brødre. (2. Krønikebok 30: 1—12) Men de fleste av innbyggerne i Israel spotter de sendebudene som kommer med innbydelsen. Landet er og blir frafallent. Jehovas beslutning blir derfor tatt til følge. Assyria ødelegger byene i Israel. Landet blir en ødemark, og markene gir ingen grøde. — Les Jesaja 17: 9—11.

¹⁸ Hva svarer dette til i vår tid? Israel var en frafallen nasjon. Det Hiskia gjorde for å prøve å hjelpe enkeltpersoner i denne nasjonen til å vende tilbake til den sanne tilbedelse, kan derfor sammenlignes med det de sanne kristne i vår tid gjør for å prøve å hjelpe enkeltpersoner i den frafalne kristenhet. Siden 1919 har sendebud fra «Guds Israel» gått gjennom kristenheten og oppfordret folk til å være med på å utøve den rene tilbedelse. (Galaterne 6: 16) De fleste vil ikke. Mange har spottet sendebudene. Men noen har reagert positivt. De utgjør nå flere millioner, og de gleder seg over å «betrakte Israels Hellige» og bli undervist av ham. (Jesaja 54: 13) De forlater tilbedelsen ved de vanhellige altrene — de slutter å tilbe og sette sin lit til menneskelagde guder — og vender seg til Jehova. (Salme 146: 3, 4) Hver og en av dem sier som en av Jesajas samtidige, Mika: «Hva meg angår, er det Jehova jeg skal speide etter. Jeg vil være innstilt på å vente på min frelses Gud. Min Gud vil høre meg.» — Mika 7: 7.

19. Hvem vil Jehova refse, og hva betyr det for dem?

¹⁹ For en kontrast til dem som setter sin lit til dødelige mennesker! Bølger av vold og uro slår inn over menneskeheten  nå i de siste dager. Den opprørske menneskehets urolige «hav» pisker opp misnøye og oppstander. (Jesaja 57: 20; Åpenbaringen 8: 8, 9; 13: 1) Jehova skal «refse» denne støyende folkemengden. Hans himmelske rike skal tilintetgjøre enhver organisasjon og enkeltperson som skaper vanskeligheter, og disse skal «flykte langt bort . . . som en tistelvirvel for stormvinden». — Jesaja 17: 12, 13; Åpenbaringen 16: 14, 16.

20. Hva kan de sanne kristne ha tillit til, trass i at mange «røver» fra dem?

²⁰ Hva blir resultatet? Jesaja sier: «Ved kveldstid, se, da er det plutselig redsel. Før morgenen — den er ikke mer. Dette er andelen til dem som plyndrer oss, og den lodd som tilhører  dem som røver fra oss.» (Jesaja 17: 14) Det er mange som røver fra Jehovas folk ved at de behandler dem dårlig og respektløst. Fordi de sanne kristne ikke er — og ikke ønsker å være — noen del av de tradisjonelle religionssamfunnene, blir de betraktet som et lett bytte av fordomsfulle kritikere og fanatiske motstandere. Men Guds folk har tillit til at «morgenen» raskt nærmer seg, og da vil det være slutt på trengslene. — 2. Tessaloniker 1: 6—9; 1. Peter 5: 6—11.

Etiopia bringer Jehova en gave

21, 22. Hvilken nasjon blir det deretter kunngjort en dom over, og hvordan gikk Jesajas inspirerte ord i oppfyllelse?

²¹ Etiopia, som ligger sør for Egypt, har minst to ganger deltatt i krigshandlinger mot Juda. (2. Krønikebok 12: 2, 3; 14: 1, 9—15; 16: 8) Nå forutsier Jesaja dommen over denne nasjonen: «Ha! Landet med de summende insekter med vinger, det som ligger i området ved Etiopias elver!» (Les Jesaja 18: 1—6.) * Jehova har besluttet at Etiopia skal ’skjæres av, fjernes og kappes av’.

²² Den verdslige historie forteller at Etiopia i siste halvdel av 700-tallet f.v.t. erobret Egypt og hadde makten der i omkring 60 år. De assyriske kongene Asarhaddon og Assurbanipal invaderte begge Egypt. Da Assurbanipal ødela Tebe, ble Egypt underlagt Assyria, og dermed endte det etiopiske herredømmet over Nildalen. (Se også Jesaja 20: 3—6.) Hvordan er det i vår tid?

23. Hvilken rolle spiller vår tids «Etiopia», og hvorfor blir det tilintetgjort?

 ²³ I Daniels profeti om «endens tid» fortelles det at Etiopia og Libya følger i den aggressive ’Nordens konges’ spor, det vil si at de lar seg lede av ham. (Daniel 11: 40—43) Etiopia er også nevnt blant dem som er med i styrkene til «Gog av Magogs land». (Esekiel 38: 2—5, 8) Gogs styrker, hvor Nordens konge er med, blir tilintetgjort når de angriper Jehovas hellige folk. Jehovas hånd vil derfor også være rakt ut mot vår tids «Etiopia», for det har motarbeidet Jehovas overherredømme. — Esekiel 38: 21—23; Daniel 11: 45.

24. På hvilke måter har Jehova mottatt «gaver» fra nasjonene?

²⁴ Men profetien sier også: «På den tiden vil en gave bli brakt til hærstyrkenes Jehova, fra et folk som er høyvokst og har blank hud, ja fra et folk som inngyter frykt overalt . . . til stedet for hærstyrkenes Jehovas navn, Sion-fjellet.» (Jesaja 18: 7) Selv om nasjonene ikke anerkjenner Jehovas overherredømme, har det hendt at de har handlet til gagn for Jehovas folk. I noen land har myndighetene vedtatt lover og avsagt dommer som har gitt Jehovas trofaste tilbedere juridiske rettigheter. (Apostlenes gjerninger 5: 29; Åpenbaringen 12: 15, 16) Det er også blitt gitt andre gaver. «Konger [skal] komme med gaver til deg. . . . Bronsesaker skal komme fra Egypt; Kusj [Etiopia] skal skynde seg å rekke ut sine hender med gaver til Gud.» (Salme 68: 29—31) Millioner av vår tids «etiopiere» som frykter Jehova, kommer med «en gave» i form av tilbedelse. (Malaki 1: 11) De deltar i det store arbeidet som går ut på å forkynne det gode budskap om Riket over hele jorden. (Matteus 24: 14; Åpenbaringen 14: 6, 7) For en vakker gave å gi Jehova! — Hebreerne 13: 15.

Egypts hjerte smelter

25. Hva skjer med det gamle Egypt som en oppfyllelse av Jesaja 19: 1—11?

²⁵ Judas nærmeste nabo i sør er Egypt, en gammel fiende  av Guds paktsfolk. Jesaja, kapittel 19, forteller om de urolige tilstandene i Egypt på Jesajas tid. Det er borgerkrig i landet; «by mot by, rike mot rike». (Jesaja 19: 2, 13, 14) Det finnes historiske vitnesbyrd om rivaliserende dynastier som hadde makten i forskjellige deler av landet på samme tid. Verken Egypts oppskrytte visdom eller dets ’verdiløse guder og besvergere’ kan frelse det fra «en hard herres hånd». (Jesaja 19: 3, 4) Egypt blir i tur og orden erobret av Assyria, Babylon, Persia, Hellas og Roma. Alt dette skjer som en oppfyllelse av profetiene i Jesaja 19: 1—11.

26. Hvordan vil innbyggerne i vår tids «Egypt» reagere på Jehovas dommer i den større oppfyllelsen?

²⁶ I Bibelen blir Egypt imidlertid ofte brukt som et symbol på Satans verden. (Esekiel 29: 3; Joel 3: 19; Åpenbaringen 11: 8) Vi kan derfor spørre: Får Jesajas ’utsagn mot Egypt’ en større oppfyllelse? Ja! De innledende ordene i profetien burde vekke alles oppmerksomhet: «Se, Jehova farer fram på en rask sky og kommer til Egypt. Og Egypts verdiløse guder skal visselig skjelve på grunn av ham, og Egypts hjerte skal smelte i dets midte.» (Jesaja 19: 1) Jehova skal snart gå til handling mot Satans organisasjon. Gudene i denne tingenes ordning vil da vise seg å være verdiløse. (Salme 96: 5; 97: 7) «Egypts hjerte skal smelte» av frykt. Jesus sa om den tiden: «Det skal komme . . . angst blant nasjonene, som ikke ser noen utvei på grunn av havets brøling og uro, mens mennesker blir avmektige på grunn av frykt og i påvente av de ting som skal komme over den bebodde jord; for himlenes krefter skal bli rokket.» — Lukas 21: 25, 26.

27. Hvordan var det forutsagt at det skulle være en indre splittelse i «Egypt», og hvordan blir dette oppfylt i dag?

²⁷ Jehova sier profetisk om tiden forut for hans domsfullbyrdelse: «Jeg vil egge egyptere mot egyptere, og de skal sannelig føre krig, enhver mot sin bror og enhver mot sin venn, by mot by, rike mot rike.» (Jesaja 19: 2) Siden Guds  rike ble opprettet i 1914, har ’tegnet på Jesu nærvær’ kunnet ses i og med at nasjon har reist seg mot nasjon og rike mot rike. Stammekriger, folkemord og såkalt etnisk rensing har krevd millioner av menneskeliv nå i de siste dager. Slike «veer» kommer bare til å bli verre og verre etter hvert som enden nærmer seg. — Matteus 24: 3, 7, 8.

28. Hva vil falsk religion kunne gjøre for å frelse denne tingenes ordning på dommens dag?

²⁸ «Egypts ånd skal bli fortumlet i dets midte, og dets råd skal jeg forvirre. Og de kommer med sikkerhet til å ty til de verdiløse gudene og til besvergerne og til åndemediene og til dem som har som yrke å forutsi begivenheter.» (Jesaja 19: 3) Da Moses trådte fram for farao, ble Egypts prester gjort til skamme; de kunne ikke måle seg med Jehova i makt. (2. Mosebok 8: 18, 19; Apostlenes gjerninger 13: 8; 2. Timoteus 3: 8) Som en parallell til dette vil falsk religion ikke kunne frelse denne fordervede ordning på dommens dag. (Jevnfør Jesaja 47: 1, 11—13.) Med tiden ble Egypt overgitt «i en hard herres hånd». Det ble underlagt Assyria. (Jesaja 19: 4) Dette er et forbilde på den dystre framtid denne tingenes ordning går i møte.

29. Til hvilken nytte vil politikerne være når Jehovas dag kommer?

²⁹ Hva med de politiske ledere? Kan de hjelpe? «Soans fyrster er virkelig dåraktige. Vismennene blant faraos rådgivere — deres råd er ufornuftig.» (Les Jesaja 19: 5—11.) Hvor ufornuftig er det ikke å håpe på at mennesker skal kunne gi råd som vil være til noen nytte på dommens dag! Selv om de har all verdens kunnskap, har de ikke Guds visdom. (1. Korinter 3: 19) De har forkastet Jehova og har vendt seg til den såkalte vitenskap og til filosofi, penger, fornøyelser og andre ting som de har gjort til sine guder. Som følge av det kjenner de ikke Jehovas hensikter. De er blitt bedratt og er fullstendig forvirret. Deres gjerninger er forgjeves. (Les Jesaja 19: 12—15.) «De vise er blitt til skamme. De er blitt  skrekkslagne og vil bli fanget. Se, Jehovas ord har de forkastet; hvilken visdom har de da?» — Jeremia 8: 9.

Et tegn og et vitnesbyrd for Jehova

30. Hvordan vil ’Juda land bli en årsak til svimmelhet for Egypt’?

³⁰ Selv om «Egypts» ledere er svake — «som kvinner» — finnes det fortsatt enkeltpersoner som søker Guds visdom. Guds salvede og deres medarbeidere ’forkynner vidt og bredt Guds dyder’. (Jesaja 19: 16; 1. Peter 2: 9) De gjør sitt ytterste for å advare folk om den undergang Satans organisasjon går i møte. Jesaja sier profetisk om denne situasjonen:  «Juda land skal for Egypt bli en årsak til svimmelhet. Enhver som en nevner det for, føler redsel på grunn av hærstyrkenes Jehovas beslutning, den som han fatter mot ham.» (Jesaja 19: 17) Jehovas trofaste sendebud gjør folk kjent med sannheten, noe som innbefatter at de kunngjør de plagene Jehova har forutsagt. (Åpenbaringen 8: 7—12; 16: 2—12) Dette foruroliger verdens religiøse ledere.

31. a) Hvordan gikk det til at «Kanaans språk» ble talt i byene i Egypt i gammel tid? b) Hva svarer dette til i vår tid?

³¹ Hva blir det overraskende resultatet av dette forkynnelsesarbeidet? «På den dagen skal det vise seg å være fem byer i Egypts land som taler Kanaans språk og sverger overfor hærstyrkenes Jehova. ’Nedrivningens by’ skal en av dem kalles.» (Jesaja 19: 18) I gammel tid ble denne profetien tydeligvis oppfylt ved at det ble talt hebraisk i egyptiske byer av jøder som hadde flyktet dit. (Jeremia 24: 1, 8—10; 41: 1—3; 42: 9 til 43: 7; 44: 1) I dag finnes det mennesker i vår tids «Egypt» som har lært å tale den bibelske sannhets ’rene språk’. (Sefanja 3: 9) En av de fem symbolske byene kalles «Nedrivningens by». Det betyr at en del av det ’rene språk’ avslører og ’river ned’ Satans organisasjon.

32. a) Hvilket «alter» står midt i Egypts land? b) Hvordan er de salvede som «en støtte» ved Egypts grense?

³² Som følge av det forkynnelsesarbeidet Jehovas folk utfører, kommer Jehovas store navn til å bli kjent i denne tingenes ordning. «På den dagen skal det vise seg å være et alter for Jehova midt i Egypts land, og en støtte for Jehova ved dets grense.» (Jesaja 19: 19) Disse ordene henleder oppmerksomheten på den stilling de salvede kristne har, de som står i et paktsforhold til Jehova. (Salme 50: 5) Som «et alter» frambærer de sine offer; som «en sannhetens søyle og støtte» avlegger de vitnesbyrd om Jehova. (1. Timoteus 3:  15; Romerne 12: 1; Hebreerne 13: 15, 16 ) De befinner seg ’midt i landet’ i den forstand at de — sammen med sine medarbeidere, de «andre sauer» — forkynner i over 230 land og øysamfunn. Men de er «ikke en del av verden». (Johannes 10: 16; 17: 15, 16) De står på en måte på grensen mellom denne verden og Guds rike. De er rede til å krysse grensen og motta sin himmelske belønning.

33. På hvilke måter er de salvede «et tegn» og «et vitnesbyrd» i «Egypt»?

³³ Jesaja sier videre: «Det skal vise seg å være til et tegn og til et vitnesbyrd for hærstyrkenes Jehova i Egypts land; for de skal rope til Jehova på grunn av undertrykkerne, og han skal sende dem en frelser, ja en stor frelser, som virkelig skal utfri dem.» (Jesaja 19: 20) Som «et tegn» og «et vitnesbyrd» tar de salvede ledelsen i forkynnelsesarbeidet og opphøyer Jehovas navn i denne tingenes ordning. (Jesaja 8: 18; Hebreerne 2: 13) Over hele verden gjenlyder de undertryktes rop, men de jordiske regjeringene er i det store og hele ikke i stand til å hjelpe dem. Jehova skal imidlertid sende en stor Frelser, Kongen Jesus Kristus, som skal utfri alle de saktmodige. Når disse siste dager kulminerer i Harmageddon-krigen, skal han bringe utfrielse og evige velsignelser til gudfryktige mennesker. — Salme 72: 2, 4, 7, 12—14.

34. a) Hvordan blir Jehova kjent for «egypterne», og hvilket offer og hvilken gave vil de frambære for ham? b) Når skal Jehova tilføye «Egypt» et slag, og hvilken helbredelse følger så?

³⁴ I mellomtiden er det Guds vilje at alle slags mennesker skal tilegne seg nøyaktig kunnskap og bli frelst. (1. Timoteus 2: 4) Jesaja skriver derfor: «Jehova skal visselig bli kjent for egypterne; og egypterne skal kjenne Jehova på den dagen, og de skal frambære offer og gave, og de skal avlegge et løfte til Jehova og innfri det. Og Jehova skal sannelig tilføye Egypt et slag. Det skal gis et slag og en helbredelse; og de skal vende om til Jehova, og han skal bønnhøre  dem og helbrede dem.» (Jesaja 19: 21, 22) Mennesker fra alle nasjoner i Satans verden, ’egyptere’, lærer Jehova å kjenne og frambærer offer til ham, «frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn». (Hebreerne 13: 15) De avlegger et løfte til Jehova ved at de innvier seg til ham, og de innfrir sitt løfte ved å tjene ham lojalt. Etter det ’slaget’ som Jehova skal tilføye denne tingenes ordning i Harmageddon, skal han ved hjelp av sitt rike helbrede menneskene. I løpet av Jesu tusenårige styre vil menneskeheten bli løftet opp til åndelig, mental, moralsk og fysisk fullkommenhet — de vil med andre ord virkelig bli helbredet! — Åpenbaringen 22: 1, 2.

«Velsignet være mitt folk»

35, 36. Hvilken forbindelse oppstod i gammel tid mellom Egypt, Assyria og Israel som en oppfyllelse av Jesaja 19: 23—25?

³⁵ Profeten forutser deretter en bemerkelsesverdig utvikling: «På den dagen kommer det til å være en landevei fra Egypt til Assyria, og Assyria skal i sannhet komme til Egypt, og Egypt til Assyria; og de skal visselig utføre tjeneste, Egypt sammen med Assyria. På den dagen kommer Israel til å være den tredje sammen med Egypt og Assyria — en velsignelse midt på jorden, for hærstyrkenes Jehova vil ha velsignet det og sagt: ’Velsignet være mitt folk, Egypt, og mine henders verk, Assyria, og min arv, Israel.’» (Jesaja 19: 23—25) Ja, en dag skal det bli et vennskapelig forhold mellom Egypt og Assyria. Hvordan?

³⁶ Når Jehova i tidligere tider utfridde sitt folk av nasjonene, laget han så å si en landevei til friheten for dem. (Jesaja 11: 16; 35: 8—10; 49: 11—13; Jeremia 31: 21) Denne profetien fikk en begrenset oppfyllelse etter Babylons fall, da landflyktige ble ført tilbake til det lovte land fra Assyria og Egypt, og også fra Babylon. (Jesaja 11: 11) Men hvordan har det vært i vår tid?

37. Hvordan lever millioner i vår tid som om det skulle gå en landevei mellom «Assyria» og «Egypt»?

 ³⁷ I dag er resten av de salvede, åndelige israelitter «en velsignelse midt på jorden». De fremmer den sanne tilbedelse og forkynner budskapet om Riket for mennesker i alle nasjoner. Noen av disse nasjonene er lik Assyria; de er sterkt militaristiske. Andre er mer liberale, kanskje lik Egypt, som en gang var «Sydens konge» i Daniels profeti. (Daniel 11: 5, 8) Millioner av enkeltpersoner fra både de militaristiske og de mer liberale nasjonene har begynt å utøve den sanne tilbedelse. På den måten er mennesker fra alle nasjoner forent i å «utføre tjeneste». Det finnes ikke nasjonalistiske skillelinjer blant dem. De elsker hverandre, og det kan i sannhet sies at ’Assyria kommer til Egypt og Egypt til Assyria’. Det er som om det skulle gå en landevei fra den ene til den andre. — 1. Peter 2: 17.

38. a) Hvordan kommer Israel «til å være den tredje sammen med Egypt og Assyria»? b) Hvorfor sier Jehova: «Velsignet være mitt folk»?

³⁸ Men hvordan kommer Israel «til å være den tredje sammen med Egypt og Assyria»? I begynnelsen av «endens tid» tilhørte de fleste av dem som tjente Jehova her på jorden, «Guds Israel». (Daniel 12: 9; Galaterne 6: 16) Siden 1930-årene har en stor skare av «andre sauer», som har et jordisk håp, stått fram. (Johannes 10: 16a; Åpenbaringen 7: 9) De kommer ut av nasjonene, som Egypt og Assyria var et bilde på, og strømmer til Jehovas hus for tilbedelse, samtidig som de oppfordrer andre til å slutte seg til dem. (Jesaja 2: 2—4) De utfører det samme forkynnelsesarbeidet som sine salvede brødre, utholder de samme prøvene, er like trofaste og ulastelige og spiser ved det samme åndelige bord. De salvede og de «andre sauer» er virkelig «én hjord» under «én hyrde». (Johannes 10: 16b) Kan noen tvile på at Jehova finner behag i deres tjeneste når han ser deres iver og utholdenhet? Det er lett å forstå hvorfor han uttaler en velsignelse over dem: «Velsignet være mitt folk»!

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 191]

Filistiske krigere som angriper sine fiender (egyptisk billedhoggerarbeid fra 1100-tallet f.v.t.)

[Bilde på side 192]

Relieff som forestiller en moabittisk kriger eller gud (mellom 1000-tallet og 700-tallet f.v.t.)

[Bilde på side 196]

Syrisk kriger som rir på kamel (800-tallet f.v.t.)

[Bilde på side 198]

«Havet», den opprørske menneskehet, pisker opp misnøye og oppstander

[Bilde på side 203]

Egypts prester kunne ikke måle seg med Jehova i makt