Jehovas hånd er høyt løftet
Kapittel tjueen
Jehovas hånd er høyt løftet
1. Hvorfor setter Jesaja så stor pris på Jehova?
JESAJA har inderlig kjærlighet til Jehova og gleder seg over å kunne lovprise ham. Han roper ut: «Jehova, du er min Gud. Jeg opphøyer deg, jeg priser ditt navn.» Hva er det som har fått profeten til å sette så stor pris på sin Skaper? En viktig faktor er at han kjenner Jehova og vet om hans gjerninger. Det neste han sier, viser det: «For du har gjort underfulle ting, fullført råd fra fortiden, i trofasthet, i pålitelighet.» (Jesaja 25: 1) I likhet med Josva før ham vet Jesaja at Jehova er trofast og pålitelig, og at alle hans «råd» — hans hensikter — blir fullført. — Josva 23: 14.
2. Hvilken erklæring fra Jehova blir nå kunngjort av Jesaja, og hvilken by kan det være at det siktes til?
2 Jehovas råd omfatter hans domserklæringer mot Israels fiender. Jesaja kommer nå med en av dem: «Du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til en smuldrende ruin, fremmedes boligtårn til noe som ikke er en by; til uavgrenset tid skal den ikke bli gjenoppbygd.» (Jesaja 25: 2) Det sies ikke noe om hva denne byen heter. Hvilken by kan det være? Jesaja sikter kanskje til Ar i Moab — Moab er en gammel fiende av Guds folk. * Eller det kan være at han sikter til en annen, mektigere by — Babylon. — Jesaja 15: 1; Sefanja 2: 8, 9.
3. På hvilken måte gir Jehovas fiender ham ære?
3 Hvordan kommer Jehovas fiender til å reagere når hans råd mot deres mektige by blir fullført? «De som er et sterkt folk, [skal] gi deg ære; de tyranniske nasjoners by — de skal frykte deg.» (Jesaja 25: 3) Det er forståelig at den allmektige Guds fiender vil frykte ham. Men hvordan gir de ham ære? Kommer de til å forlate sine falske guder og begynne å utøve den rene tilbedelse? Sikkert ikke! De vil, i likhet med farao og Nebukadnesar, gi Jehova ære når de blir tvunget til å anerkjenne hans overveldende overmakt. — 2. Mosebok 10: 16, 17; 12: 30—33; Daniel 4: 37.
4. Hvilken «tyranniske nasjoners by» eksisterer i dag, og hvordan må til og med den ære Jehova?
4 «De tyranniske nasjoners by» er i dag «den store by som har kongedømme over jordens konger», nemlig «Babylon den store», den falske religions verdensrike. (Åpenbaringen 17: 5, 18) Den viktigste delen av dette verdensriket er kristenheten. Hvordan ærer kristenhetens religiøse ledere Jehova? Ved at de bittert må innrømme at han har gjort store ting til gagn for sine vitner. Særlig i 1919, da Jehova gjenopplivet sine tjenere til fornyet virksomhet etter at de var blitt løslatt fra sitt åndelige fangenskap i Babylon den store, ble disse lederne «skremt og gav himmelens Gud ære». — Åpenbaringen 11: 13. *
5. Hvordan beskytter Jehova dem som stoler helt og fullt på ham?
5 I sine fienders øyne er Jehova fryktinngytende, men han er et ly for de saktmodige og ydmyke, som ønsker å tjene ham. Religiøse og politiske tyranner kan prøve alt mulig for å ødelegge de sanne tilbederes tro, men de klarer det ikke, for de sanne tilbedere stoler helt og fullt på Jehova. Til slutt bringer han med letthet sine motstandere til taushet, som om han skulle skygge for den brennende ørkensolen med en sky eller stanse et kraftig regnvær med en mur. — Les Jesaja 25: 4, 5.
«Et gjestebud for alle folkene»
6, 7. a) Hvilket gjestebud gjør Jehova i stand, og for hvem? b) Hva er det gjestebudet som Jesaja profeterte om, et bilde på?
6 Som den kjærlige Far Jehova er, nøyer han seg ikke med å beskytte sine barn; han sørger også for at de får føde, spesielt åndelig føde. Etter at han hadde utfridd sitt folk i 1919, gjorde han i stand et seiersmåltid for dem ved å dekke et bord med en overflod av åndelige retter: «På dette fjell skal hærstyrkenes Jehova i sannhet gjøre i stand et gjestebud for alle folkene, med retter som er rike på olje, et gjestebud med vin som har fått stå på sitt bunnfall, med margfulle retter som er rike på olje, med vin som har fått stå på sitt bunnfall, og som er filtrert.» — Jesaja 25: 6.
7 Gjestebudet blir holdt på Jehovas «fjell». Hva er dette fjellet? Det er «fjellet der Jehovas hus står», det som alle nasjonene strømmer til «i dagenes siste del». Det er Jehovas «hellige fjell», hvor hans trofaste tilbedere ikke volder noen skade eller ødelegger noe. (Jesaja 2: 2; 11: 9) På dette opphøyde sted for tilbedelse gjør Jehova i stand sitt overdådige gjestebud for sine trofaste tjenere. Og de åndelige goder som nå så rikelig blir skaffet til veie, er en forsmak på de materielle goder som vil bli skaffet til veie når Guds rike blir den eneste regjering som hersker over jorden. Da skal ingen sulte mer. «Det skal bli rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være en overflod.» — Salme 72: 8, 16.
8, 9. a) Hvilke to store fiender av menneskeheten vil bli fjernet? Forklar. b) Hva skal Gud gjøre for å ta bort sitt folks skam?
8 De som nå deltar i det åndelige festmåltidet som Jehova har stelt i stand, har strålende framtidsutsikter. Hør hva Jesaja videre sier. Han sammenligner synden og døden med en kvelende «vev», eller et ’svøp’, og sier: «På dette fjell skal han visselig oppsluke svøpets overflate, det som innsvøper alle folkene, og den vev som er sammenvevd over alle nasjonene. Han skal i sannhet oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter.» — Jesaja 25: 7, 8a.
9 Ja, synden og døden skal fjernes! (Åpenbaringen 21: 3, 4) De løgnaktige forhånelser og den skam som er blitt ført over Jehovas tjenere, og som de har måttet utstå i tusener av år, skal også bli fjernet. «Sitt folks skam skal han ta bort fra hele jorden, for Jehova selv har talt.» (Jesaja 25: 8b) Hvordan skal det skje? Ved at Jehova fjerner opphavet til denne skammen, Satan og hans ætt. (Åpenbaringen 20: 1—3) Det er ikke rart at Guds folk blir oppfordret til å utbryte: «Se, dette er vår Gud. Vi har håpet på ham, og han skal frelse oss. Dette er Jehova. Vi har håpet på ham. La oss glede oss og fryde oss over frelsen ved ham.» — Jesaja 25: 9.
De hovmodige blir fornedret
10, 11. Hva skal Jehova gjøre med Moab?
10 Jehova frelser de ydmyke blant sitt folk. Israels nabofolk Moab er imidlertid stolt, og Jehova avskyr stolthet. (Ordspråkene 16: 18) Moab kommer derfor til å bli ydmyket. «Jehovas hånd kommer til å hvile på dette fjell, men Moab skal bli trådd ned på sitt sted, som når en haug med halm blir trådd ned i en gjødseldynge. Og han skal slå ut med hendene midt i det, som når en svømmer slår ut med hendene for å svømme, og han skal fornedre dets hovmod med sine henders kunstgrep. Og den befestede byen, med dine høye, beskyttende murer, skal han omstyrte; han skal fornedre den, styrte den til jorden, til støvet.» — Jesaja 25: 10—12.
11 Jehovas hånd skal «hvile» beskyttende på hans hellige fjell. Men det hovmodige Moab skal bli slått og trådd ned som «i en gjødseldynge». På Jesajas tid blir halm trådd ned i dynger av møkk for at dette skal kunne brukes som gjødsel. Jesaja forutsier følgelig ydmykelse for Moab, trass i dets høye, tilsynelatende beskyttende murer.
12. Hvorfor kommer Jehova med denne domserklæringen mot Moab?
12 Hvorfor har Jehova bestemt at akkurat Moab skal få en slik streng dom? Moabittene er etterkommere av Lot, Abrahams nevø, som tilbad Jehova. De er derfor ikke bare naboer, men også slektninger av Guds paktsfolk. Til tross for det har de begynt å tilbe falske guder og har vist seg å være innbitte fiender av Israel. De har gjort seg fortjent til sin skjebne. De som er fiender av Jehovas tjenere i vår tid, er lik moabittene i denne henseende. Det er i særdeleshet tilfellet med kristenheten, som hevder at den har sine røtter i den første kristne menighet, men, som vi tidligere har sett, er den viktigste delen av Babylon den store.
En sang om frelse
13, 14. Hvilken «sterk by» har Guds folk i vår tid, og hvem får lov til å gå inn i den?
13 Hva med Guds folk? I sin glede over at de har Jehovas gunst og beskyttelse, stemmer de i en sang. «På den dagen skal denne sangen bli sunget i Juda land: ’Vi har en sterk by. Frelse setter han til murer og festningsvoll. Lukk portene opp, så den rettferdige nasjon som holder fast ved en trofast ferd, kan gå inn.’» (Jesaja 26: 1, 2) Disse ordene fikk uten tvil sin oppfyllelse i gammel tid, men de får også en tydelig oppfyllelse i vår tid. Jehovas «rettferdige nasjon», det åndelige Israel, har en sterk, bylignende organisasjon. Det gir virkelig grunn til glede og sang!
14 Hva slags mennesker er det som kommer inn i denne ’byen’? Sangen gir svaret: «Den holdning som er godt understøttet, kommer du til å verne i varig fred, for til deg blir en tilskyndt til å sette sin lit. Sett deres lit til Jehova til evig tid, for i Jah Jehova er Klippen som består til uavgrensede tider.» (Jesaja 26: 3, 4) Den «holdning» som Jehova understøtter, er ønsket om å adlyde hans rettferdige prinsipper og å stole på ham, ikke på de ustadige kommersielle, politiske og religiøse systemene i verden. «Jah Jehova» er den eneste pålitelige og trygge Klippe. De som har full tillit til Jehova, blir beskyttet av ham og kan glede seg over «varig fred». — Ordspråkene 3: 5, 6; Filipperne 4: 6, 7.
15. Hvordan er «den høytliggende byen» blitt fornedret i vår tid, og på hvilken måte kan det sies at «den nødstiltes føtter» tråkker på den?
15 Dette er en skarp kontrast til det som skjer med Guds folks fiender. «Han har styrtet ned dem som bor høyt oppe, den høytliggende byen. Han fornedrer den, fornedrer den til jorden; han legger den i støvet. Foten skal tråkke den ned, den nødstiltes føtter, de ringes skritt.» (Jesaja 26: 5, 6) Det kan være at Jesaja sikter til en ’høytliggende by’ i Moab, eller til en annen by, for eksempel Babylon, som så avgjort har opphøyd seg i sin hovmodighet. Uansett har Jehova nå sørget for at rollene er blitt byttet om, slik at hans ’ringe og nødstilte’ tråkker ned «den høytliggende byen». Denne profetien passer godt på Babylon den store i vår tid, spesielt på kristenheten. I 1919 ble denne «høytliggende byen» tvunget til å sette Jehovas folk fri — et ydmykende fall — og Jehovas folk har på sin side begynt å tråkke på dem som tidligere holdt dem fanget. (Åpenbaringen 14: 8) Hvordan? Ved offentlig å kunngjøre at Jehovas hevn skal ramme dette religiøse systemet. — Åpenbaringen 8: 7—12; 9: 14—19.
Lengsel etter rettferdighet og Jehovas «minne»
16. Hvilket godt eksempel er Jesaja med hensyn til hengivenhet?
16 Etter denne seierssangen viser Jesaja hvor inderlig hans hengivenhet er, og hvilken lønn det gir å tjene rettferdighetens Gud. (Les Jesaja 26: 7—9.) Profeten er et godt eksempel på en som ’håper på Jehova’ og har en dyp lengsel etter Jehovas «navn» og «minne». Hva er Jehovas minne? Andre Mosebok 3: 15 sier: «Jehova . . . er mitt navn til uavgrenset tid, og dette er mitt minnenavn fra generasjon til generasjon.» Jesaja elsker Jehovas navn og alt det som det står for, deriblant hans rettferdige normer og veier. De som framelsker en lignende kjærlighet til Jehova, kan være forvisset om at de har hans velsignelse. — Salme 5: 8; 25: 4, 5; 135: 13; Hosea 12: 5.
17. Hvilke privilegier vil de onde ikke få del i?
17 Det er imidlertid ikke alle som elsker Jehova og hans opphøyde normer. (Les Jesaja 26: 10.) De onde nekter egensindig, selv når de får en vennlig oppfordring, å lære rettferdighet, slik at de kan komme inn i «redelighetens land», det land hvor Jehovas tjenere bor, de som er redelige i moralsk og åndelig henseende. De onde får følgelig «ikke se Jehovas høyhet». De kommer ikke til å leve så lenge at de får glede seg over de velsignelsene som vil bli utøst over menneskeheten etter at Jehovas navn er blitt helliget. Selv i den nye verden, når hele jorden er blitt et «redelighetens land», vil det kanskje være noen som ikke reagerer positivt på Jehovas kjærlige godhet. Deres navn kommer ikke til å bli skrevet i livets bok. — Jesaja 65: 20; Åpenbaringen 20: 12, 15.
18. På hvilken måte har noen på Jesajas tid valgt å være blinde, og når vil de bli tvunget til å «se» Jehova?
18 «Jehova, din hånd er høyt løftet, men de ser det ikke. De skal få se nidkjærheten for ditt folk og skamme seg. Ja, ilden for dine motstandere skal fortære dem.» (Jesaja 26: 11) På Jesajas tid har Jehovas hånd vist seg å være høyt løftet ved at Jehova har beskyttet sitt folk og gått til handling mot dets fiender. Men de fleste har ikke sett dette. Slike mennesker, som selv har valgt å være blinde åndelig sett, vil til slutt bli tvunget til å «se», eller anerkjenne, Jehova når de blir fortært av hans nidkjærhets ild. (Sefanja 1: 18) Gud sier senere til Esekiel: «De skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.» — Esekiel 38: 23.
«Den Jehova elsker, den tukter han»
19, 20. Hvorfor og hvordan har Jehova tuktet sitt folk, og hvem har hatt gagn av denne tukten?
19 Jesaja vet at den fred og velstand som hans landsmenn erfarer, skyldes Jehovas velsignelse. «Jehova, du skal tilkjenne oss fred, for alle våre gjerninger har du jo gjort for oss.» (Jesaja 26: 12) Trass i dette og trass i at Jehova har gitt sitt folk mulighet til å bli «et kongerike av prester og en hellig nasjon», viser Judas historie at folket ikke alltid har vært lydig. (2. Mosebok 19: 6) Gjentatte ganger har de begynt å tilbe falske guder. Gang på gang er de blitt tuktet på grunn av det. Denne tukten er imidlertid et utslag av Jehovas kjærlighet, for «den Jehova elsker, den tukter han». — Hebreerne 12: 6.
20 I mange tilfeller tukter Jehova sitt folk ved å la andre nasjoner, «andre herrer», få herredømme over dem. (Les Jesaja 26: 13.) I 607 f.v.t. lar han babylonerne føre dem i fangenskap. Er det til gagn for dem? Lidelse i seg selv er ikke til gagn for noen. Men hvis den som lider, lærer noe av det som skjer, angrer og viser Jehova udelt hengivenhet, da er det til gagn for ham. (5. Mosebok 4: 25—31) Er det noen av jødene som angrer på den måten Gud vil? Ja! Jesaja sier profetisk: «Ved deg alene skal vi nevne ditt navn.» Etter at jødene har vendt tilbake fra fangenskapet i 537 f.v.t., begynner de aldri mer å tilbe guder av stein, selv om de ofte trenger å bli tuktet for andre synder.
21. Hvordan vil det gå med dem som har undertrykt Guds folk?
21 Hva med dem som tar Juda til fange? «Kraftløse i døden er de, de kommer ikke til å stå opp. Derfor har du vendt din oppmerksomhet mot dem for å tilintetgjøre dem og utslette enhver omtale av dem.» (Jesaja 26: 14) Babylon vil måtte lide for sin grusomme behandling av Jehovas utvalgte folk. Ved hjelp av mederne og perserne skal Jehova omstyrte det stolte Babylon og utfri sitt folk av landflyktigheten. Den store byen, Babylon, vil være kraftløs, i realiteten død. Med tiden opphører den å eksistere.
22. Hvordan er Guds folk blitt velsignet i nyere tid?
22 I oppfyllelsen i nyere tid ble en rest av åndelige israelitter som var blitt tuktet, utfridd av Babylon den store i 1919. Disse salvede kristne gjenopptok straks tjenesten for Jehova og gikk med ny styrke iherdig i gang med forkynnelsesarbeidet. (Matteus 24: 14) Jehova har på sin side velsignet dem med økning og har også brakt inn en stor skare av «andre sauer» som tjener sammen med dem. (Johannes 10: 16) «Du har gjort nasjonen større; Jehova, du har gjort nasjonen større; du har herliggjort deg selv. Du har flyttet alle landets grenser langt ut. Jehova, i trengselen vendte de sin oppmerksomhet mot deg; de utøste en hvisking i bønn da de ble tuktet av deg.» — Jesaja 26: 15, 16.
«De skal stå opp»
23. a) Hvordan blir Jehovas makt tilkjennegitt på en enestående måte i 537 f.v.t.? b) Hvordan skjedde det noe lignende i 1919 e.v.t.?
23 Jesaja vender nå tilbake til den situasjonen Juda står overfor mens folket fortsatt er i fangenskap i Babylon. Han sammenligner nasjonen med en kvinne som har fødselsveer, men som ikke klarer å føde uten hjelp. (Les Jesaja 26: 17, 18.) Hjelpen kommer i 537 f.v.t., og Jehovas folk vender tilbake til sitt hjemland, ivrige etter å gjenoppbygge templet og gjenoppta den sanne tilbedelse. Det er som om nasjonen blir oppreist fra de døde. «Dine døde skal leve. Et dødt legeme som tilhører meg — de skal stå opp. Våkn opp og rop av glede, dere som bor i støvet! For din dugg er som kattostplantenes dugg, og jorden skal la til og med dem som er kraftløse i døden, komme til verden.» (Jesaja 26: 19) For et vitnesbyrd om Jehovas makt! Og for et vitnesbyrd det var da disse ordene fikk sin oppfyllelse i åndelig forstand i 1919! (Åpenbaringen 11: 7—11) Vi ser med lengsel fram til den tiden da disse ordene skal få en bokstavelig oppfyllelse i den nye verden, da de som er kraftløse i døden, skal ’høre Jesu røst og komme ut’ av minnegravene. — Johannes 5: 28, 29.
24, 25. a) Hvordan kan jødene i 539 f.v.t. ha fulgt Jehovas befaling om å gjemme seg? b) Hva kan de «indre rom» sikte til i vår tid, og hvilken holdning må vi framelske til dem?
24 Men hvis de trofaste skal kunne oppnå de åndelige velsignelsene som er lovt gjennom Jesaja, må de adlyde Jehovas befaling: «Gå, mitt folk, gå inn i dine indre rom, og lukk dine dører bak deg. Gjem deg bare et øyeblikk, inntil fordømmelsen går over. For se, Jehova går ut fra sitt sted for å kreve landets innbyggere til regnskap for deres misgjerning mot ham, og landet skal sannelig blottlegge sin blodsutgytelse og skal ikke lenger dekke over sine drepte.» (Jesaja 26: 20, 21; jevnfør Sefanja 1: 14.) Disse versene får kanskje en første oppfyllelse da mederne og perserne anført av kong Kyros erobrer Babylon i 539 f.v.t. Den greske historieskriveren Xenofon forteller at da Kyros gikk inn i Babylon, gav han befaling om at alle måtte holde seg inne i husene, for hans soldater hadde fått «ordre om å drepe alle som de fant utendørs». De «indre rom» i profetien kan i vår tid være nøye knyttet til de titusener av menigheter som Jehovas folk har over hele verden. Disse menighetene kommer til å fortsette å spille en viktig rolle i vårt liv, også gjennom «den store trengsel». (Åpenbaringen 7: 14) Hvor viktig er det ikke at vi bevarer en sunn holdning til menigheten og regelmessig kommer sammen med den! — Hebreerne 10: 24, 25.
25 Snart kommer enden for Satans verden. Vi vet ennå ikke hvordan Jehova vil beskytte sitt folk i den skremmende tiden. (Sefanja 2: 3) Men vi vet at vi må tro på Jehova og være lojale og lydige mot ham for å få overleve.
26. Hva er «Leviatan» på Jesajas tid og i vår tid, og hva kommer til å skje med dette «havuhyret»?
26 Jesaja profeterer, idet han ser fram til den tiden: «På den dagen skal Jehova, med sitt harde og store og sterke sverd, vende sin oppmerksomhet mot Leviatan, den glidende slange, ja mot Leviatan, den buktete slange, og han skal visselig drepe havuhyret som er i havet.» (Jesaja 27: 1) I den første oppfyllelsen står «Leviatan» for de landene som Israel er blitt spredt til, deriblant Babylon, Egypt og Assyria. Disse landene vil ikke kunne hindre Jehovas folk i å vende tilbake til sitt hjemland til fastsatt tid. Men hvem er vår tids Leviatan? Det ser ut til å være Satan — «den opprinnelige slange» — og hans onde tingenes ordning her på jorden, det redskap han benytter i sin krig mot det åndelige Israel. (Åpenbaringen 12: 9, 10; 13: 14, 16, 17; 18: 24) «Leviatan» mistet sitt tak på Jehovas folk i 1919, og han kommer snart til å forsvinne fullstendig når Jehova ’visselig dreper havuhyret’. Ikke noe av det «Leviatan» kan prøve å gjøre mot Jehovas folk fram til den tiden, vil lykkes. — Jesaja 54: 17.
«En vingård med skummende vin»
27, 28. a) Med hva har Jehovas vingård fylt hele jorden? b) Hvordan beskytter Jehova sin vingård?
27 Med en annen sang illustrerer Jesaja nå på en vakker måte at Jehovas utfridde folk bærer frukt: «På den dagen skal dere synge for henne: ’En vingård med skummende vin! Jeg, Jehova, verner henne. Hvert øyeblikk skal jeg vanne henne. For at ingen skal vende sin oppmerksomhet mot henne, skal jeg verne henne, ja natt og dag.’» (Jesaja 27: 2, 3) Resten av det åndelige Israel og deres iherdige medarbeidere har virkelig fylt hele jorden med åndelig frukt. Det er virkelig noe å feire, vel verdt en sang! All ære tilkommer Jehova, som så kjærlig tar seg av sin vingård. — Jevnfør Johannes 15: 1—8.
28 Ja, Jehovas tidligere vrede har nå veket plassen for glede. «Voldsom harme føler jeg ikke. Hvem gir meg tornebusker og ugress i striden? Jeg vil tråkke på dem. Jeg vil sette dem i brann samtidig. La ham ellers gripe tak i min borg, la ham slutte fred med meg, la ham slutte fred med meg.» (Jesaja 27: 4, 5) Enhver ugresslignende innflytelse som kan forderve vingården, blir knust av Jehova og fortært som av ild. Derved sikrer han seg at hans vinranker fortsetter å være en kilde til store mengder «skummende vin». Ingen må sette den kristne menighets ve og vel i fare! Alle bør i stedet ’gripe tak i Jehovas borg’, søke hans velvilje og beskyttelse. Når de gjør det, slutter de fred med Gud — og det er så viktig at Jesaja nevner det to ganger. Hva blir resultatet? «I de kommende dager skal Jakob slå rot, Israel blomstre og virkelig sette skudd; og de skal i sannhet fylle det fruktbare lands overflate med grøde.» (Jesaja 27: 6) * Oppfyllelsen av dette verset er et vidunderlig vitnesbyrd om Jehovas makt. Siden 1919 har salvede kristne fylt jorden med «grøde», næringsrik åndelig føde. Det har ført til at millioner av lojale andre sauer har sluttet seg til dem, og sammen med dem «yter [de Gud] hellig tjeneste dag og natt». (Åpenbaringen 7: 15) Midt i en fordervet verden er de glad for å kunne leve etter hans opphøyde normer. Og Jehova fortsetter å velsigne dem med økning. Måtte vi aldri tape av syne det storslagne privilegium vi har fått ved at vi kan forsyne oss av ’grøden’ og dele den med andre ved vårt eget lovprisningsrop!
[Fotnoter]
^ avsn. 2 Navnet Ar betyr sannsynligvis «by».
^ avsn. 28 Jesaja 27: 7—13 blir drøftet i rammen på side 285.
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 285]
«Et stort horn» bærer bud om frihet
I 607 f.v.t. øker Judas smerter da Jehova tukter sitt villfarne folk ved å tilføye det et alvorlig slag — det blir ført i fangenskap. (Les Jesaja 27: 7—11.) Folkets misgjerning er for stor til at dyreofre kan gjøre soning for den. Som når en sprer sauer eller geiter «med et skremmende rop», eller som når et ’hardt vindstøt’ blåser bladene på trærne bort, driver Jehova israelittene bort fra deres hjemland. Deretter er til og med svake mennesker, billedlig framstilt som kvinner, i stand til å utnytte det som er igjen i landet.
Den tid kommer imidlertid da Jehova skal utfri sitt folk av fangenskapet. Han utfrir dem som når en bonde billedlig talt befrir olivener som er blitt holdt som fanger på trærne. «Det skal skje på den dagen at Jehova skal slå frukten ned, fra Elvens [Eufrats] flytende strøm til Egypt-elvedalen, og så skal dere selv bli plukket opp, én etter én, dere Israels sønner. Og det skal skje på den dagen at de skal blåse i et stort horn, og de som er i ferd med å gå til grunne i Assyrias land, og de som er bortdrevne i Egypts land, skal visselig komme og bøye seg for Jehova på det hellige fjell i Jerusalem.» (Jesaja 27: 12, 13) Etter sin seier i 539 f.v.t. utsteder Kyros et dekret som setter fri alle jødene i hans rike, også dem i Assyria og Egypt. (Esra 1: 1—4) Det er som om det blir blåst i «et stort horn» og det lyder en sang om frihet for Guds folk.
[Bilde på side 275]
’Et gjestebud med retter som er rike på olje’
[Bilde på side 277]
De som var fanger, tråkker på Babylon
[Bilde på side 278]
«Gå inn i dine indre rom»
