Kapittel tjueto

Jesaja forutsier Jehovas ’underlige gjerning’

Jesaja 28: 1 til 29: 24

1, 2. Hvorfor føler Israel og Juda seg trygge?

EN KORT tid føler Israel og Juda seg trygge. Deres ledere har inngått forbund med større og mektigere nasjoner i et forsøk på å oppnå sikkerhet i en farlig verden. Samaria, hovedstaden i Israel, har vendt seg til nabolandet Syria, mens Jerusalem, hovedstaden i Juda, har satt sitt håp til det ubarmhjertige Assyria.

² Noen i det nordlige riket stoler ikke bare på nye politiske forbund, men venter kanskje også at Jehova skal beskytte dem, trass i at de fortsetter å bruke gullkalver i tilbedelsen. Også Juda er overbevist om at folket kan regne med Jehovas beskyttelse. Ligger ikke Jehovas tempel i Jerusalem, deres hovedstad? Men begge nasjonene har uventede hendelser foran seg. Jehova inspirerer Jesaja til å forutsi en utvikling som hans egensindige folk avgjort vil synes er underlig. Og alle som lever i dag, kan lære noe viktig av det han sier.

’Efraims drankere’

3, 4. Hva er det nordlige riket, Israel, stolt av?

³ Jesaja begynner profetien med noen skremmende ord: «Ve Efraims drankeres opphøyde krone og den visnende blomst på dets vakre prydelse, som er på den fruktbare dalens hode, hos dem som er overmannet av vin! Se, Jehova har en som er sterk og kraftfull. Som et tordenvær med  hagl . . . skal han sannelig kaste det til jorden med kraft. Med føttene skal Efraims drankeres opphøyde kroner bli tråkket ned.» — Jesaja 28: 1⁠—3.

⁴ Efraim, den mest fremtredende av de ti stammene i nord, står nå for hele Israels rike. Hovedstaden, Samaria, har en vakker og dominerende beliggenhet «på den fruktbare dalens hode». Efraims ledere er stolte av sin «opphøyde krone», som viser at de har gjort seg uavhengige av Davids kongedømme i Jerusalem. Men de er ’drankere’; de er beruset åndelig sett på grunn av det forbundet de har inngått med Syria mot Juda. Alt det de setter høyt, kommer snart til å bli tråkket ned av inntrengende fienders føtter. — Jevnfør Jesaja 29: 9.

5. Hvilken farlig stilling befinner Israel seg i, men hvilket håp nevner Jesaja?

⁵ Efraim forstår ikke hvilken farlig stilling det befinner seg i. Jesaja fortsetter: «Den visnende blomst på dets vakre prydelse, som er på den fruktbare dalens hode, skal bli som tidligfikenen før sommeren: Når iakttageren ser den, sluker han den mens den ennå er i hans hånd.» (Jesaja 28: 4) Efraim kommer til å falle i Assyrias hånd, som en godbit som blir fortært i ett jafs. Er det så noe håp? Som så ofte tidligere blir Jesajas domsprofetier dempet med håp. Selv om nasjonen faller, kommer enkeltpersoner til å overleve, med Jehovas hjelp. «Hærstyrkenes Jehova [skal] bli som en krone til prydelse og som en vakker krans for dem som er tilbake av hans folk, og som en rettens ånd for den som sitter til doms, og som velde for dem som driver striden bort fra porten.» — Jesaja 28: 5, 6.

«De har fart vill»

6. Når kommer regnskapets dag for Israel, men hvorfor må ikke Juda se med skadefryd på det?

⁶ Regnskapets dag kommer for Samaria i 740 f.v.t., da  assyrerne herjer landet og det nordlige riket opphører å eksistere som uavhengig nasjon. Hva med Juda? Juda skal også bli invadert av assyrerne, og senere kommer babylonerne til å ødelegge Judas hovedstad. Men i Jesajas levetid kommer Judas tempel til å bli stående og presteskapet til å være i virksomhet, og profetene kommer til å fortsette å profetere. Skal Juda se med skadefryd på det som skjer med naboriket i nord? Slett ikke! Jehova kommer også til å kreve Juda og dets ledere til regnskap for deres ulydighet og mangel på tro.

7. På hvilken måte er Judas ledere drukne, og hva fører det til?

⁷ Jesaja sier videre, idet han retter sitt budskap til Juda:  «Og også disse — på grunn av vin har de fart vill, og på grunn av rusdrikk har de virret omkring. Prest og profet — de har fart vill på grunn av rusdrikk, de er blitt forvirret som følge av vinen, de har virret omkring som følge av rusdrikken; de har fart vill i det de ser, de har vaklet i sine avgjørelser. For alle bordene er blitt fulle av motbydelig spy — det finnes ikke et rent sted.» (Jesaja 28: 7, 8) Noe så avskyelig! Det hadde vært ille nok om noen hadde vært bokstavelig beruset i Guds hus. Men disse prestene og profetene er beruset åndelig sett — de tenker ikke klart, for de har stolt altfor mye på menneskelige forbund. De har bedratt seg selv til å tro at det de har gjort, er det eneste praktiske, ja, det kan være at de mener at de nå har noe i bakhånd i tilfelle Jehovas beskyttelse ikke er tilstrekkelig. I sin åndelig berusede tilstand spyr de motbydelig spy, urene uttalelser som avslører at de totalt mangler ekte tro på Guds løfter.

8. Hvordan blir Jesajas budskap mottatt?

⁸ Hvordan reagerer Judas ledere på Jehovas advarsel? De spotter Jesaja og anklager ham for å tale til dem som om de skulle være spedbarn: «Hvem vil en undervise i kunnskap, og hvem vil en få til å forstå det som er blitt hørt? Dem som er blitt avvent fra melken, dem som er tatt bort fra brystene? For det er ’befaling på befaling, befaling på befaling, målesnor på målesnor, målesnor på målesnor, litt her, litt der’.» (Jesaja 28: 9, 10) De synes at Jesaja kommer med underlige gjentagelser. Han fortsetter å si: ’Dette har Jehova befalt! Dette har Jehova befalt! Dette er Jehovas norm! Dette er Jehovas norm!’ * Men Jehova kommer  snart til å «tale» til Judas innbyggere ved å gå til handling. Han skal sende babylonske hærstyrker mot dem — fremmede som virkelig taler et annet språk. Disse hærstyrkene skal adlyde Jehovas «befaling på befaling», og Juda kommer til å falle. — Les Jesaja 28: 11⁠—13.

De som er drukne åndelig sett i vår tid

9, 10. Når og hvordan har Jesajas ord hatt betydning for senere generasjoner?

⁹ Ble Jesajas profetier oppfylt bare på det gamle Israel og Juda? Nei! Både Jesus og Paulus siterte Jesajas ord og anvendte dem på jødene på deres tid. (Jesaja 29: 10, 13; Matteus 15: 8, 9; Romerne 11: 8) Også i vår tid har det oppstått en situasjon som ligner den på Jesajas tid.

¹⁰ Kristenhetens religiøse ledere i vår tid stoler på politiske forbund. De raver ustøtt omkring, lik de drukne menn i Israel og Juda, og blander seg opp i politiske saker og fryder seg over at de såkalt store i denne verden rådfører seg med dem. I stedet for å tale den bibelske sannhets rene språk taler de urenhet. Deres åndelige syn er uklart, og de er dårlige veiledere. — Matteus 15: 14.

11. Hvordan reagerer kristenhetens ledere på det gode budskap om Guds rike?

¹¹ Hvordan reagerer kristenhetens ledere når Jehovas vitner henleder deres oppmerksomhet på det eneste sanne håp, Guds rike? De forstår det ikke. I deres ører er det som om vitnene babler det samme om og om igjen, som småbarn. De religiøse lederne ser ned på disse sendebudene og spotter dem. Som jødene på Jesu tid vil de ikke at Guds rike skal komme, og de vil heller ikke at deres hjorder skal høre om det. (Matteus 23: 13) De blir derfor gjort oppmerksom på at Jehova ikke alltid kommer til å tale gjennom sine harmløse sendebud. Den tid kommer da de som  ikke underordner seg under Guds rike, skal bli «knust og gå i snaren og bli fanget», ja fullstendig ødelagt.

«En pakt med Døden»

12. Hva er den «pakt med Døden» som Juda hevder å ha sluttet?

¹² Jesaja fortsetter sitt utsagn: «Dere har sagt: ’Vi har sluttet en pakt med Døden; og med Sjeol har vi fått i stand et syn; dersom den oversvømmende styrtflommen skulle skylle fram, vil den ikke komme til oss, for vi har gjort en løgn til vår tilflukt, og i falskhet har vi skjult oss.’» (Jesaja 28: 14, 15) Judas ledere hevder skrytende at de politiske forbund de har inngått, beskytter dem mot nederlag. De mener at de har sluttet «en pakt med Døden» om at den skal la dem være i fred. Men deres verdiløse tilflukt vil ikke beskytte dem. Deres forbund er en løgn, falskhet. Som en parallell til dette vil kristenhetens nære forbindelse med verdens ledere ikke beskytte den når Jehovas tid er inne til å kreve den til regnskap. Denne forbindelsen vil tvert imot føre til dens undergang. — Åpenbaringen 17: 16, 17.

13. Hvem er den ’prøvde stein’, og hvordan har kristenheten forkastet ham?

¹³ Hvor burde disse religiøse lederne vende seg? Jesaja gjengir nå Jehovas løfte: «Se, jeg legger en stein som grunnvoll i Sion, en prøvd stein, det dyrebare hjørnet på en sikker grunnvoll. Ingen som viser tro, vil bli grepet av panikk. Og jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til nivellérinstrument; og haglet skal feie bort løgnens tilflukt, og skjulestedet skal vannmassene skylle bort.» (Jesaja 28: 16, 17) Ikke lenge etter at Jesaja har sagt dette, blir den trofaste kong Hiskia innsatt på tronen i Sion, og hans rike blir spart, ikke med hjelp fra nabolandene, men som følge av at Jehova griper inn. Disse inspirerte ordene blir imidlertid ikke oppfylt på Hiskia. Apostelen Peter siterte Jesajas ord og viste at Jesus Kristus, en etterkommer  av Hiskia, er den ’prøvde stein’, og at ingen som viser tro på Ham, behøver å frykte. (1. Peter 2: 6) Det er sørgelig at kristenhetens ledere, som kaller seg kristne, har gjort det som Jesus ikke ville gjøre! De har traktet etter fremtredende stillinger og makt i denne verden i stedet for å vente på Jehovas rike med Jesus Kristus som Konge. — Matteus 4: 8—10.

14. Når kommer Judas «pakt med Døden» til å bli oppløst?

¹⁴ Når «den oversvømmende styrtflommen», de babylonske hærstyrkene, feier gjennom landet, skal Jehova avsløre Judas politiske tilflukt som den løgn den er. «Deres pakt med Døden skal visselig bli oppløst,» sier Jehova. «Når den oversvømmende styrtflommen skyller fram, da skal dere for den bli et sted som tråkkes ned. Hver gang den skyller fram, skal . . . det . . . bare bli en årsak til skjelving å få andre til å forstå det som er blitt hørt.» (Jesaja 28: 18, 19) Ja, vi kan lære noe viktig av det som skjer med dem som hevder at de tjener Jehova, men som i stedet setter sin lit til forbund med nasjonene.

15. Hvordan illustrerer Jesaja hvor utilstrekkelig Judas beskyttelse er?

¹⁵ Tenk på den stilling disse Judas ledere nå befinner seg i. «Sengen har vist seg å være for kort til å strekke seg i, og det vevde teppet er for smalt når en svøper seg i det.» (Jesaja 28: 20) Det er som om de skulle legge seg ned for å hvile, men ikke får det til. Når de strekker seg helt ut, stikker føttene utenfor og blir kalde, men hvis de trekker bena opp under seg, blir teppet for smalt til at de kan holde seg varme. Så ubehagelig var situasjonen på Jesajas tid. Og slik er situasjonen i vår tid for alle som setter sin lit til den løgnens tilflukt som kristenheten tilbyr. Det er avskyelig at noen av kristenhetens religiøse ledere som følge av sitt politiske engasjement er blitt innblandet i slike grusomheter som etnisk rensing og folkemord!

 Jehovas ’underlige gjerning’

16. Hva er Jehovas ’underlige gjerning’, og hvorfor er dette verk usedvanlig?

¹⁶ Det endelige utfallet blir noe helt annet enn det Judas religiøse ledere håper på. Jehova skal gjøre noe underlig med Judas åndelige drankere. «Jehova skal reise seg liksom ved Perasim-fjellet, han skal bli opprørt liksom på lavsletten nær Gibeon, så han kan gjøre sin gjerning — hans gjerning er underlig — og så han kan utføre sitt verk — hans verk er usedvanlig.» (Jesaja 28: 21) På kong Davids tid gav Jehova folket bemerkelsesverdige seirer over filisterne på Perasim-fjellet og på Gibeons lavslette. (1. Krønikebok 14: 10—16) På Josvas tid sørget han til og med for at solen stod stille over Gibeon, slik at Israel kunne vinne en fullstendig seier over amorittene. (Josva 10: 8—14) Det var noe helt usedvanlig! Nå skal Jehova igjen kjempe, men denne gangen er det mot dem som hevder at de er hans folk. Kan noe være mer underlig eller usedvanlig? Ikke i betraktning av at Jerusalem er sentret for tilbedelsen av Jehova og Jehovas salvede konges by. Fram til nå er aldri Davids kongehus i Jerusalem blitt omstyrtet. Ikke desto mindre skal Jehova med sikkerhet gjøre sin ’underlige gjerning’. — Jevnfør Habakkuk 1: 5—7.

17. Hvilken virkning har spottende tale på oppfyllelsen av Jesajas profeti?

¹⁷ Jesaja advarer: «Vis dere nå ikke som spottere, for at deres bånd ikke skal bli sterke; for en utryddelse, ja noe som er besluttet, har jeg hørt om fra Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, for hele landet.» (Jesaja 28: 22) Selv om lederne spotter, er Jesajas budskap sant. Han har fått det fra Jehova, som disse lederne står i et paktsforhold til. Kristenhetens religiøse ledere i vår tid spotter på lignende måte når de får høre om Jehovas ’underlige gjerning’. De  kommer til og med med høyrøstete angrep på Jehovas vitner. Men det budskapet Jehovas vitner forkynner, er sant. Det står i Bibelen, en bok som disse lederne hevder at de representerer.

18. Hvordan illustrerer Jesaja hvor likevektig Jehova er når han tukter noen?

¹⁸ Når det gjelder oppriktige enkeltpersoner som ikke følger disse lederne, skal Jehova bringe dem i den rette tilstand, slik at de gjenvinner hans gunst. (Les Jesaja 28: 23—29.) En bonde som skal treske, bruker forsiktige metoder for å skille fine frø fra stråene, for eksempel når han banker ut spisskarve. Og når Jehova tukter, avpasser han tukten etter den enkelte og omstendighetene. Han tukter aldri vilkårlig eller med hard hånd, men handler med det mål for øye at de som har syndet, skal kunne bringes på fote igjen. Ja, det er håp for enkeltpersoner som reagerer positivt på Jehovas oppfordring. Det forholder seg på lignende måte i vår tid. Kristenheten som et hele har fått sin skjebne beseglet, men enkeltpersoner som underordner seg under Jehovas rike, kan bli spart for den kommende ugunstige dom.

Ve Jerusalem!

19. På hvilken måte skal Jerusalem bli ’et ildsted på et alter’, og når og hvordan skjer det?

¹⁹ Men hva er det Jehova nå taler om? «Ve Ariel, Ariel, byen hvor David slo leir! Føy år til år; la høytidene gå sin rundgang. Og jeg må gjøre det trangt for Ariel, og det skal bli sorg og klage, og hun skal bli for meg som ildstedet på Guds alter.» (Jesaja 29: 1, 2) «Ariel» betyr antagelig «ildstedet på Guds alter», og her sikter det tydeligvis til Jerusalem. Det er der templet med offeralteret er. Jødene holder sine høytider og frambærer sine ofre der til faste tider, men Jehova har ikke behag i deres tilbedelse. (Hosea 6: 6)  Han bestemmer i stedet at byen skal bli et ’ildsted på et alter’ i en helt annen betydning. Det skal flyte blod i den og brenne ild. Jehova beskriver også hvordan det skal gå til: «Jeg skal slå leir på alle sider mot deg, og jeg skal beleire deg med en palisade og reise beleiringsverker mot deg. Og du skal bli fornedret, slik at du taler fra jorden, og som fra støvet vil det du sier, lyde lavmælt.» (Jesaja 29: 3, 4) Dette går i oppfyllelse i Juda og Jerusalem i 607 f.v.t., da babylonerhæren beleirer og ødelegger byen og brenner templet. Jerusalem blir fornedret, like til den jorden den ble bygd på.

20. Hvordan går det til slutt med Guds fiender?

²⁰ Før dette har Juda fra tid til annen hatt konger som har adlydt Jehovas lov. Hvordan har situasjonen vært da? Jehova har kjempet for sitt folk. Selv om fienden har dekket landet, er de blitt som «fint støv» og ’agner’. Til sin fastsatte tid har Jehova spredt dem «med torden og med jordskjelv og med en kraftig lyd, stormvind og uvær og en fortærende ilds flamme». — Jesaja 29: 5, 6.

21. Forklar illustrasjonen i Jesaja 29: 7, 8.

²¹ Fiendtlige hærstyrker ser kanskje fram til å seire over Jerusalem og ta et stort krigsbytte. Men de kommer brått til å våkne! Lik en sultende mann som drømmer at han spiser seg mett, og som så våkner mer sulten enn noen gang, kommer ikke Judas fiender til å få noen glede av det festmåltidet de så ivrig ser fram til. (Les Jesaja 29: 7, 8.) Tenk på det som skjer da assyrerhæren under ledelse av Sankerib truer Jerusalem på den trofaste kong Hiskias tid. (Jesaja, kapitlene 36 og 37) I løpet av én natt, uten at noe menneske foretar seg noe, blir den fryktinngytende assyriske krigsmaskinen slått — 185 000 av dens tapre krigere blir drept! Forhåpninger om erobring kommer igjen til å bli knust når Gog av Magogs krigsmaskin i nær framtid  gjør seg klar til å angripe Jehovas folk. — Esekiel 38: 10—12; 39: 6, 7.

22. Hvilken virkning har det på Juda at det er beruset åndelig sett?

²² På det tidspunkt da Jesaja uttaler denne delen av sin profeti, har ikke Judas ledere en slik tro som Hiskia. Ved å inngå forbund med ugudelige nasjoner har de åndelig sett drukket seg fra sans og samling. «Drøy, dere menn, og vær forbløffet; forblind dere selv, og vær forblindet. De er blitt beruset, men ikke av vin; de har ravet, men ikke av rusdrikk.» (Jesaja 29: 9) Fordi disse lederne er drukne åndelig sett, er de ikke i stand til å skjelne betydningen av det synet Jehovas sanne profet har fått. Jesaja sier: «Over dere har Jehova utøst en dyp søvns ånd; og han lukker deres øyne, profetene; og deres hoder, syn-seerne, har han tildekket. Og for dere blir synet av alt dette som ordene i den forseglede boken som de gir til en som skjønner skriften, idet de sier: ’Vær så vennlig å lese dette høyt’, og han må si: ’Jeg  kan ikke; den er jo forseglet’; og boken skal bli gitt til en som ikke skjønner skrift, idet en sier: ’Vær så vennlig å lese dette høyt’, og han må si: ’Jeg skjønner ikke skrift i det hele tatt.’» — Jesaja 29: 10—12.

23. Hvorfor skal Jehova kreve Juda til regnskap, og hvordan skal han gjøre det?

²³ Judas religiøse ledere mener at de er kloke åndelig sett, men de har forlatt Jehova. De framholder sine egne forvrengte oppfatninger av rett og galt og prøver å rettferdiggjøre sine troløse og umoralske handlinger og det at de leder folket dit hen at det mister Guds gunst. Jehova skal kreve dem til regnskap for deres hykleri ved hjelp av «noe underfullt» — hans ’underlige gjerning’. Han sier: «Fordi dette folket har nærmet seg med sin munn og de har æret meg bare med sine lepper og de har fjernet sitt hjerte langt bort fra meg og deres frykt for meg blir menneskebud som læres bort, se, derfor er jeg den som igjen skal handle underfullt med dette folket, på en underfull måte og med noe underfullt; og deres vise menns visdom skal forgå, og deres kloke menns forstand skal skjule seg.» (Jesaja 29: 13, 14) Judas påståtte visdom og forstand kommer til å forgå når Jehova legger tingene til rette for at hele dets frafalne religiøse system blir utslettet av den babylonske verdensmakt. Det samme hendte i det første århundre etter at jødenes ledere, som var kloke i egne øyne, hadde ført nasjonen på avveier. Noe lignende kommer til å skje med kristenheten i vår tid. — Matteus 15: 8, 9; Romerne 11: 8.

24. Hvordan røper judeerne mangel på gudsfrykt?

²⁴ Judas skrytende ledere tror imidlertid at de er smarte nok til at de ustraffet kan forderve den sanne tilbedelse. Er de det? Jesaja river masken av dem og avslører at de mangler sann frykt for Gud og følgelig ikke har sann visdom: «Ve dem som går meget dypt for å skjule sine råd  for Jehova, og hvis gjerninger har skjedd på et mørkt sted, mens de sier: ’Hvem ser oss, og hvem vet om oss?’ Så fordervet dere er! Skulle pottemakeren selv regnes som leiren? Ja, skulle det som er dannet, si om ham som har dannet det: ’Han har ikke dannet meg’? Og det som er formet, sier vel det om ham som har formet det: ’Han har ikke vist forstand’?» (Jesaja 29: 15, 16; jevnfør Salme 111: 10.) Uansett hvor godt skjult de tror at de er, står de ’nakne og blottlagte’ for Guds øyne. — Hebreerne 4: 13.

’De døve skal visselig høre’

25. I hvilken forstand skal «døve» høre?

²⁵ Enkeltpersoner som viser tro, kan imidlertid bli frelst. (Les Jesaja 29: 17—24; jevnfør Lukas 7: 22.) «Døve» skal «høre bokens ord», budskapet fra Guds Ord. Det er ikke helbredelse av fysisk døvhet det er tale om her. Dette er en åndelig helbredelse. Jesaja peker enda en gang fram til opprettelsen av det messianske rike og gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse på jorden ved hjelp av Messias’ styre. Dette har funnet sted i vår tid, og millioner av oppriktige mennesker lar seg nå tilrettevise av Jehova og lærer å lovprise ham. For en gledebringende oppfyllelse av profetien! Til slutt kommer den dag da alle, alt som puster, skal lovprise Jehova og hellige hans store navn. — Salme 150: 6.

26. Hvilke åndelige påminnelser hører «døve» i dag?

²⁶ Hva er det disse «døve» som hører Guds Ord, lærer i vår tid? At alle de kristne, særlig de som menigheten ser hen til som eksempler, må passe nøye på at de ikke ’farer vill på grunn av rusdrikk’. (Jesaja 28: 7) Vi må dessuten aldri bli lei av å høre Guds påminnelser, som hjelper oss til å ha et åndelig syn på alle ting. De kristne underordner seg riktignok på en tilbørlig måte under de verdslige myndigheter og benytter seg av visse tjenester som de  yter, men frelsen kommer ikke fra verdslig hold, men fra Jehova Gud. Vi må heller ikke glemme at Jehovas dom over denne generasjon er uunngåelig, akkurat som dommen over det frafalne Jerusalem var. Med Jehovas hjelp kan vi fortsette å kunngjøre hans advarsel trass i motstand, slik Jesaja gjorde. — Jesaja 28: 14, 22; Matteus 24: 34; Romerne 13: 1—4.

27. Hva kan de kristne lære av Jesajas profeti?

²⁷ Eldste og foreldre kan lære av den måten Jehova tukter på, og alltid ha som mål å hjelpe overtredere til å gjenvinne hans gunst og ikke bare straffe dem. (Jesaja 28: 26—29; jevnfør Jeremia 30: 11.) Og alle, også de unge, blir minnet om hvor viktig det er å tjene Jehova av hjertet og ikke bare foregi å være kristne for å behage mennesker. (Jesaja 29: 13) Vi må vise at vi i motsetning til de troløse innbyggerne i Juda har en sunn frykt for Jehova og dyp respekt for ham. (Jesaja 29: 16) Vi må dessuten vise at vi er villige til å la oss tilrettevise av Jehova og lære av ham. — Jesaja 29: 24.

28. Hvordan ser Jehovas tjenere på hans frelsesgjerninger?

²⁸ Hvor viktig er det ikke å tro på Jehova og ha tillit til ham og hans måte å gjøre tingene på! (Jevnfør Salme 146: 3.) De fleste synes at det advarselsbudskapet vi forkynner, høres barnslig ut. At et religiøst system, kristenheten, som hevder at det tjener Gud, skal bli ødelagt, er en merkelig, usedvanlig, tanke. Men Jehova skal fullføre sin ’underlige gjerning’. Det er det ingen tvil om. Jehovas tjenere nå i de siste dager for denne tingenes ordning setter derfor sin hele og fulle lit til Guds rike og til Guds utnevnte Konge, Jesus Kristus. De vet at Jehovas frelsesgjerninger — som han gjør sammen med sitt ’usedvanlige verk’ — skal bringe evige velsignelser til alle lydige mennesker.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 289]

Kristenheten har satt sin lit til forbund med jordiske herskere i stedet for til Gud

 [Bilde på side 290]

Jehova utfører sin ’underlige gjerning’ da han lar Babylon ødelegge Jerusalem

[Bilde på side 298]

De som før var døve åndelig sett, kan «høre» Guds Ord