Kapittel ti

Løftet om en fredsfyrste

Jesaja 8: 19 til 9: 7

1. Hva har menneskeheten opplevd siden Kains tid?

FOR omkring 6000 år siden ble det første menneskebarn født. Det var et guttebarn som fikk navnet Kain, og hans fødsel var helt spesiell. Verken foreldrene hans eller englene, nei ikke engang Skaperen, hadde sett et spedbarn før. Dette nyfødte barnet kunne ha brakt håp til en menneskeslekt som var dømt til døden. Hvor skuffende var det ikke da at han som voksen ble en drapsmann! (1. Johannes 3: 12) Siden da har menneskeheten vært vitne til utallige drap. Menneskene er tilbøyelige til å gjøre det som er ondt. De lever ikke i fred med hverandre, og de har ikke fred med Gud. — 1. Mosebok 6: 5; Jesaja 48: 22.

2, 3. Hvilke utsikter åpnet seg på grunn av Jesus Kristus, og hva må vi gjøre for å få del i slike velsignelser?

² Omkring 4000 år etter Kains fødsel ble det født et annet guttebarn. Han fikk navnet Jesus, og også hans fødsel var svært spesiell. Han ble født av en jomfru, ved den hellige ånds kraft. Det var den eneste fødselen i sitt slag i historien. Da han ble født, var det en skare av engler som fylt av glede lovpriste Gud og sa: «Ære til Gud i høydene der oppe, og på jorden fred blant mennesker som har hans velvilje.» (Lukas 2: 13, 14) I motsetning til Kain var Jesus ikke en drapsmann. Han åpnet tvert imot veien til fred med Gud og evig liv for menneskene. — Johannes 3: 16; 1. Korinter 15: 55.

³ Jesaja profeterte at Jesus skulle bli kalt «Fredsfyrste».  (Jesaja 9: 6) Han skulle ofre sitt liv til gagn for menneskene og derved gjøre det mulig for dem å oppnå tilgivelse for sine synder. (Jesaja 53: 11) I dag kan vi oppnå fred med Gud og få tilgivelse for våre synder på grunnlag av tro på Jesus Kristus. Men det er ikke noe som skjer automatisk. (Kolosserne 1: 21—23) De som ønsker å oppnå det, må lære å adlyde Jehova Gud. (1. Peter 3: 11; jevnfør Hebreerne 5: 8, 9.) Israel og Juda på Jesajas tid gjorde det stikk motsatte.

De vender seg til demoner

4, 5. Hvordan er situasjonen på Jesajas tid, og hvem vender noen seg til?

⁴ Som følge av sin ulydighet befinner Jesajas samtidige seg i en beklagelig tilstand moralsk sett, i en veritabel avgrunn av åndelig mørke. Heller ikke det sørlige riket, Juda, hvor Guds tempel ligger, har fred. På grunn av sin troløshet er Judas folk truet av en assyrisk invasjon, og vanskelige tider ligger foran dem. Hvor vender de seg for å få hjelp? Det er dessverre mange som vender seg til Satan, ikke til Jehova. De påkaller riktignok ikke Satan ved navn. Men de beskjeftiger seg med spiritisme, akkurat som kong Saul i sin tid gjorde. De prøver å finne en løsning på problemene ved å forsøke å komme i forbindelse med de døde. — 1. Samuelsbok 28: 1—20.

⁵ Det er til og med noen som anbefaler dette. Jesaja retter oppmerksomheten mot et slikt frafall når han sier: «Dersom de sier til dere: ’Vend dere til de spiritistiske mediene eller til dem som har en spådomsånd, til dem som piper og kommer med lavmælte utsagn’ — er det ikke til sin Gud et folk skulle vende seg? Skulle en vende seg til de døde for  de levende?» (Jesaja 8: 19) Spiritistiske medier kan føre folk bak lyset ved å ’pipe og komme med lavmælte utsagn’. Et levende medium kan benytte seg av de samme metoder som de metodene en buktaler benytter seg av, og frambringe slike lydeffekter, som så blir tilskrevet de dødes ånder. Men det hender også at demonene engasjerer seg direkte og utgir seg for å være en som er død, noe som tydeligvis skjedde da Saul oppsøkte trollkvinnen i En-Dor. — 1. Samuelsbok 28: 8—19.

6. Hvorfor kan de israelittene som har utøvd spiritisme, spesielt lastes?

⁶ Slike ting foregår i Juda, til tross for at Jehova har forbudt spiritisme. Under Moseloven er det dødsstraff for å utøve spiritisme. (3. Mosebok 19: 31; 20: 6, 27; 5. Mosebok 18: 9—12) Hvordan kan et folk som er Jehovas spesielle eiendom, begå en slik alvorlig lovovertredelse? Fordi de har forkastet Jehovas lov og veiledning og er blitt «forherdet ved syndens bedragerske makt». (Hebreerne 3: 13) «Deres hjerte er blitt ufølsomt liksom fett», og de er blitt fremmedgjort for sin Gud. — Salme 119: 70. *

7. På hvilken måte er det mange i vår tid som etterligner israelittene på Jesajas tid, og hvordan vil framtiden bli for dem hvis de ikke angrer?

⁷ De tenker sannsynligvis: «Til hvilken nytte er Jehovas lov, når vi når som helst kan bli angrepet av assyrerne?» De søker en rask og lettvint utvei av den vanskelige situasjonen de befinner seg i, og er ikke villige til å vente på at Jehova skal gjennomføre det som er hans vilje. Også i vår tid er det mange som ignorerer Jehovas lov og oppsøker spiritistiske medier, rådfører seg med horoskoper og tyr til andre former  for okkultisme for å løse sine problemer. Men at de levende søker de dødes hjelp til å løse sine problemer, er like meningsløst i dag som det var den gang. De som uten å angre praktiserer slike ting, kommer til å lide samme skjebne som «mordere og utuktige og . . . avgudsdyrkere og alle løgnerne». De har ingen utsikter til liv i framtiden. — Åpenbaringen 21: 8.

Guds ’lov og vitnesbyrd’

8. Hva er den ’lov’ og det ’vitnesbyrd’ som vi bør vende oss til i dag for å få veiledning?

⁸ Jehovas lov som forbyr spiritisme, og de andre budene han har gitt, er ikke skjult i Juda. De er bevart i skriftlig form. I vår tid er hele hans Ord tilgjengelig i skriftlig form. Det er Bibelen, som ikke bare er en samling av Guds lover og forordninger, men også en beretning om hvordan Gud har handlet med sitt folk. Denne bibelske beretning utgjør et vitnesbyrd som lærer oss om Guds personlighet og egenskaper. Hvor burde israelittene vende seg for å få veiledning, i stedet for å spørre de døde til råds? Jesaja svarer: «Til loven og til vitnesbyrdet!» (Jesaja 8: 20a) Ja, de som søker sann opplysning, bør vende seg til Guds skrevne Ord.

9. Har det noen verdi at syndere som ikke angrer, fra tid til annen siterer Bibelen?

⁹ Noen av de israelittene som befatter seg med spiritisme,  hevder kanskje at de har respekt for Guds skrevne Ord. Men slike påstander er tomme og hyklerske. Jesaja sier: «Sannelig, de kommer til å fortsette å si det som er i samsvar med denne uttalelsen, som ikke vil ha daggryets lys.» (Jesaja 8: 20b) Hvilken uttalelse er det Jesaja viser til her? Det kan være til uttalelsen: «Til loven og til vitnesbyrdet!» Det kan være at noen av de frafalne israelittene henviser til Guds Ord, akkurat som frafalne og andre i vår tid siterer Bibelen. Men det er bare ord. Det at noen siterer  Bibelen, vil ikke føre til «daggryets lys», til opplysning fra Jehova, hvis ikke de også gjør Jehovas vilje og skyr urene handlinger. *

«Hunger, ikke etter brød»

10. Hvordan lider folket i Juda fordi de har forkastet Jehova?

¹⁰ De som er ulydige mot Jehova, havner i et åndelig mørke. (Efeserne 4: 17, 18) Menneskene i Juda er i åndelig henseende blitt blinde. De har ingen forståelse av åndelige ting. (1. Korinter 2: 14) Jesaja beskriver den tilstand de befinner seg i: «Enhver skal i sannhet gå hardt presset og sulten gjennom landet.» (Jesaja 8: 21a) På grunn av folkets troløshet — særlig i kong Akas’ regjeringstid — er Judas fortsatte eksistens som et uavhengig rike truet. Landet er omgitt av fiender. Den assyriske hær angriper den ene judeiske byen etter den andre. Fienden ødelegger den dyrkbare jorden, og det blir knapt med mat. Mange er ’hardt presset og sultne’. Men landet er også hjemsøkt av en annen form for hunger. Noen tiår tidligere profeterte Amos: «’Se, det kommer dager,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’da jeg vil sende hunger i landet — hunger, ikke etter brød, og tørst, ikke etter vann, men etter å høre Jehovas ord.’» (Amos 8: 11) En slik åndelig hunger har nå rammet Juda.

11. Kommer Juda til å dra lærdom av tukten?

¹¹ Kommer Juda til å dra lærdom av dette og vende om til Jehova? Kommer folket til å ta avstand fra spiritisme og avgudsdyrkelse og vende tilbake «til loven og til vitnesbyrdet»? Jehova forutser hvordan de kommer til å reagere: «Det skal skje, fordi han er sulten og har latt harmen stige opp i seg, at han likefram nedkaller ondt over sin konge og  over sin Gud og speider oppover.» (Jesaja 8: 21b) Ja, mange kommer til å gi sin jordiske konge skylden for den situasjonen de har kommet opp i. Noen er til og med så uforstandige at de gir Jehova skylden for den ulykken som rammer dem! (Jevnfør Jeremia 44: 15—18.) Mange i vår tid reagerer på lignende måte og gir Gud skylden for tragedier som skyldes menneskelig ondskap.

12. a) Hva har det ført til for Judas innbyggere at de har vendt seg bort fra Gud? b) Hvilke viktige spørsmål blir stilt?

¹² Kommer det at Judas innbyggere nedkaller ondt over Gud, til å bringe dem fred? Nei. Jesaja forutsier: «Jorden skal han betrakte, og se, trengsel og mørke, dunkelhet, vanskelige tider og mulm uten noe klart lys.» (Jesaja 8: 22) Etter at de har løftet øynene mot himmelen for å gi Gud skylden, vender de blikket tilbake mot jorden, tilbake mot de håpløse utsiktene de har. Det har ført til ulykke for dem at de har vendt seg bort fra Gud. (Ordspråkene 19: 3) Men hva med de løftene som Gud gav Abraham, Isak og Jakob? (1. Mosebok 22: 15—18; 28: 14, 15) Kommer Gud til å svikte sine løfter? Kommer assyrerne eller en annen militærmakt til å gjøre ende på den kongelige slektslinjen som Juda og David fikk løfte om? (1. Mosebok 49: 8—10; 2. Samuelsbok 7: 11—16) Er israelittene dømt til å bli værende i mørke for bestandig?

Et land ’behandlet med forakt’

13. Hva er «nasjonenes Galilea», og hvordan går det til at det blir ’behandlet med forakt’?

¹³ Jesaja hentyder nå til en av de verste katastrofene som kommer til å ramme Abrahams etterkommere: «Dunkelheten skal ikke være der som da landet hadde trengsel, som i den tidligere tid, da en behandlet Sebulons land og Naftalis land med forakt, og i den senere tid, da en lot det bli æret — havveien, i Jordan-området, nasjonenes Galilea.» (Jesaja 9: 1) Galilea er et område i det nordlige riket, Israel.  I Jesajas profeti omfatter det «Sebulons land og Naftalis land» og også «havveien», en gammel vei som passerte Galilea-sjøen og førte til Middelhavet. På Jesajas tid blir området kalt «nasjonenes Galilea», trolig fordi det bor ikke-israelitter i mange av byene der. * Hvordan blir dette landet ’behandlet med forakt’? De hedenske assyrerne erobrer det, fører israelittene i landflyktighet og lar hedninger, som ikke er etterkommere av Abraham, bosette seg i hele området. Dermed går tistammeriket i nord ut av historien som en egen nasjon. — 2. Kongebok 17: 5, 6, 18, 23, 24.

14. På hvilken måte blir Judas ’dunkelhet’ ikke så alvorlig som den som rammer tistammeriket?

¹⁴ Også Juda blir presset av assyrerne. Kommer det til å synke ned i varig ’dunkelhet’ i likhet med tistammeriket, representert ved Sebulon og Naftali? Nei. I en «senere tid» skal Jehova bringe velsignelser til det området som tilhører det sørlige riket, Juda, og også til det området som før var underlagt det nordlige riket. Hvordan?

15, 16. a) I hvilken «senere tid» kommer situasjonen til å forandre seg for ’Sebulons og Naftalis land’? b) Hvordan går det til at det land som ble behandlet med forakt, blir æret?

¹⁵ Apostelen Matteus besvarer dette spørsmålet i sin inspirerte beretning om Jesu jordiske tjeneste. Idet han beskriver den første tiden av Jesu tjeneste, sier han: «Etter at han [Jesus] hadde forlatt Nasaret, kom han og bosatte seg i Kapernaum ved sjøen i Sebulons og Naftalis distrikter, for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten Jesaja, som sa: ’Sebulons land og Naftalis land, langs havveien, på den andre siden av Jordan, nasjonenes Galilea! Det folk som satt i mørke, så et stort lys, og de som satt i et dødsskyggens land — lys steg opp over dem.’» — Matteus 4: 13—16.

 ¹⁶ Ja, «den senere tid», som Jesaja talte om, er den tiden da Jesus utførte sin tjeneste her på jorden. Jesus tilbrakte størsteparten av sitt jordiske liv i Galilea. Det var i landsdelen Galilea han begynte sin forkynnergjerning, og det var der han begynte å kunngjøre: «Himlenes rike er kommet nær.» (Matteus 4: 17) Det var i Galilea han holdt sin berømte bergpreken, utvalgte sine apostler, utførte sitt første mirakel og viste seg for omkring 500 av sine disipler etter sin oppstandelse. (Matteus 5: 1 til 7: 27; 28: 16—20; Markus 3: 13, 14; Johannes 2: 8—11; 1. Korinter 15: 6) På denne måten oppfylte Jesus Jesajas profeti om at «Sebulons land og Naftalis land» skulle bli æret. Men Jesus forkynte jo ikke bare for dem som bodde i Galilea. Ved at han forkynte det gode budskap over hele landet, lot han hele Israels nasjon, også Juda, «bli æret».

Det ’store lyset’

17. Hvordan skinner «et stort lys» i Galilea?

¹⁷ Men hva siktet Matteus til da han talte om «et stort lys» i Galilea? Det var også et sitat fra Jesajas profeti. Jesaja skrev: «Det folk som vandret i mørket, har sett et stort lys. De som bor i den dype skygges land — lys har skint på dem.» (Jesaja 9: 2) I begynnelsen av det første århundre e.v.t. var sannhetens lys blitt skjult av hedenske løgner. Og noe som gjorde situasjonen enda verre, var at de jødiske religiøse lederne holdt fast ved en religiøs tradisjon som ’gjorde Guds ord ugyldig’. (Matteus 15: 6) Ydmyke mennesker ble undertrykt og ledet vill, for de fulgte «blinde veiledere». (Matteus 23: 2—4, 16) Da Jesus stod fram som Messias, ble mange ydmyke menneskers øyne åpnet på en forunderlig måte. (Johannes 1: 9, 12) Jesajas profeti beskrev på en treffende måte det arbeidet Jesus utførte mens han var her på jorden, og de velsignelsene som hans offer brakte, som «et stort lys». — Johannes 8: 12.

18, 19. Hvilken grunn hadde de som lot seg lede av lyset, til å glede seg?

 ¹⁸ De som lot seg lede av lyset, hadde god grunn til å glede seg. Jesaja sa videre: «Du har gjort nasjonen folkerik; du har gjort fryden stor for den. De har frydet seg framfor deg som en fryder seg i høsttiden, som de som gleder seg når de fordeler byttet.» (Jesaja 9: 3) Som følge av det forkynnelsesarbeidet som ble utført av Jesus og hans disipler, stod oppriktige mennesker fram og viste at de ønsket å tilbe Jehova med ånd og sannhet. (Johannes 4: 24) På under fire år var det store skarer som tok imot kristendommen. På pinsedagen i år 33 var det 3000 som ble døpt. Kort tid senere ble «tallet på mennene . . . omkring fem tusen». (Apostlenes gjerninger 2: 41; 4: 4) Som følge av at disiplene nidkjært gjenspeilte lyset, fortsatte «tallet på disiplene . . . å øke meget sterkt i Jerusalem; og en stor skare prester begynte å være lydige mot troen». — Apostlenes gjerninger 6: 7.

¹⁹ Jesu disipler gledet seg over økningen, lik dem som gleder seg over å kunne høste inn en stor avling, eller dem som fryder seg over å kunne dele et verdifullt bytte etter en stor militær seier. (Apostlenes gjerninger 2: 46, 47) Med tiden sørget Jehova for at lyset også skinte blant nasjonene. (Apostlenes gjerninger 14: 27) Mennesker av alle folkegrupper gledet seg følgelig over at de kunne nærme seg Jehova. — Apostlenes gjerninger 13: 48.

«Som på Midjans dag»

20. a) På hvilke måter viste midjanittene seg å være Israels fiender, og hvordan satte Jehova en stopper for den trusselen de utgjorde? b) Hvordan skal Jesus på en framtidig «Midjans dag» sette en stopper for den trusselen Guds folks fiender utgjør i dag?

²⁰ Det Messias gjør, har varige virkninger, noe som framgår av det Jesaja videre sier: «Deres byrdes åk og staven på deres skuldrer, stokken til den som driver dem til arbeidet, har du brutt i stykker som på Midjans dag.» (Jesaja 9: 4)  Flere hundre år før Jesajas tid sammensverget midjanittene seg med moabittene for å lokke Israel til å synde. (4. Mosebok 25: 1—9, 14—18; 31: 15, 16) Senere terroriserte midjanittene israelittene i sju år ved å rasere og plyndre landsbyene og gårdene deres. (Dommerne 6: 1—6) Men så tilføyde Jehova Midjans hærstyrker et stort nederlag ved sin tjener Gideon. Det er ikke noe som tyder på at Jehovas folk noen gang ble plaget av midjanittene igjen etter denne «Midjans dag». (Dommerne 6: 7—16; 8: 28) I den nærmeste framtid skal Jesus Kristus, den større Gideon, tilføye Jehovas folks fiender i vår tid dødsstøtet. (Åpenbaringen 17: 14; 19: 11—21) Da, «som på Midjans dag», vil det bli vunnet en fullstendig og varig seier, ikke som følge av menneskers dyktighet og tapperhet, men ved Jehovas makt. (Dommerne 7: 2—22) Jehovas folk kommer aldri igjen til å lide under undertrykkelsens åk!

21. Hva skal ifølge Jesajas profeti skje med krigene?

²¹ Når Gud viser sin makt, er det ikke for å forherlige krig. Den oppstandne Jesus er Fredsfyrsten, og ved å tilintetgjøre sine fiender skal han innføre varig fred. Jesaja framstiller det nå som om militært utstyr skal bli fullstendig ødelagt av ild: «Hver støvel som tilhørte den som trampet så det skalv, og kappen som er rullet i blod, ja, de er blitt til noe som skal brennes, til føde for ilden.» (Jesaja 9: 5) Jorden kommer aldri mer til å skjelve under marsjerende soldaters trampende støvler. De blodige uniformene til herdede krigere vil være borte. Det skal aldri mer bli krig! — Salme 46: 9.

«Underfull Rådgiver»

22. Hvilket sammensatt profetisk navn har Jesus i Jesajas bok?

²² Da han som skulle bli Messias, ble født på mirakuløst vis, fikk han navnet Jesus, som betyr «Jehova er frelse». Men han har også andre navn, profetiske navn som framhever hans viktigste oppgave og hans opphøyde stilling. Et  av disse navnene er Immanuel, som betyr «med oss er Gud». (Jesaja 7: 14, NW, fotnoten) Jesaja nevner nå et annet profetisk navn: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt; og det fyrstelige herredømme skal være på hans skulder. Og hans navn skal være Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» (Jesaja 9: 6) La oss se nærmere på den innholdsrike betydningen av dette sammensatte profetiske navnet.

23, 24. a) På hvilken måte er Jesus «Underfull Rådgiver»? b) Hvordan kan kristne rådgivere i vår tid følge Jesu eksempel?

²³ En rådgiver er en som gir råd og veiledning. Da Jesus Kristus var her på jorden, gav han underfulle råd. Vi leser i Bibelen at «folkeskarene [var] slått av forundring over hans måte å undervise på». (Matteus 7: 28) Han er en klok og forståelsesfull rådgiver som har en helt spesiell evne til å sette seg inn i den menneskelige natur. Hans veiledning består ikke utelukkende av irettesettelser og tukt. Den blir som oftest gitt i form av undervisning og kjærlige råd. Jesu veiledning er underfull fordi den alltid er klok, fullkommen og ufeilbarlig. Det fører til evig liv å følge den. — Johannes 6: 68.

²⁴ Jesu veiledning er ikke et produkt av hans egen skarpe hjerne. Han sier: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.» (Johannes 7: 16) Jehova Gud er Kilden til Jesu visdom, akkurat som han var Kilden til Salomos visdom. (1. Kongebok 3: 7—14; Matteus 12: 42) Jesu eksempel bør motivere lærere og rådgivere i den kristne menighet til alltid å basere sin veiledning på Guds Ord. — Ordspråkene 21: 30.

«Veldig Gud» og «Evig Far»

25. Hva forteller navnet «Veldig Gud» oss om den stilling Jesus har i himmelen?

²⁵ Jesus er også «Veldig Gud» og «Evig Far». Det betyr ikke  at han har tilranet seg den myndighet og stilling som tilhører Jehova, som er «Gud, vår Far». (2. Korinter 1: 2) Jesus tenkte ikke på «en bemektigelse, nemlig at han skulle være Gud lik». (Filipperne 2: 6) Han blir kalt Veldig Gud, ikke Den Allmektige Gud. Jesus tenkte aldri på seg selv som Den Allmektige Gud, for han omtalte sin Far som «den eneste sanne Gud», det vil si den eneste Gud som skal tilbes. (Johannes 17: 3; Åpenbaringen 4: 11) Ordet «gud», slik det er brukt i Bibelen, kan bety «den mektige» eller «den sterke». (2. Mosebok 12: 12; Salme 8: 5; 2. Korinter 4: 4) Før Jesus kom til jorden, var han «en gud»; «han var i Guds skikkelse». Etter sin oppstandelse vendte han tilbake til himmelen og fikk en enda høyere stilling. (Johannes 1: 1; Filipperne 2: 6—11) Betegnelsen «gud» står også for noe mer. Dommerne i Israel ble kalt «guder», en gang av Jesus selv. (Salme 82: 6; Johannes 10: 35) Jesus er Jehovas utnevnte Dommer. Han «skal dømme de levende og de døde». (2. Timoteus 4: 1; Johannes 5: 30) Han bærer derfor med rette navnet Veldig Gud.

26. Hvorfor kan Jesus kalles «Evig Far»?

²⁶ Betegnelsen «Evig Far» sikter til den messianske kongens makt og myndighet til å gi menneskene mulighet til å oppnå evig liv på jorden. (Johannes 11: 25, 26) Vår første far, Adam, gav oss døden i arv. Jesus, den siste Adam, «ble en livgivende ånd». (1. Korinter 15: 22, 45; Romerne 5: 12, 18) Jesus, den Evige Far, lever evig, og den lydige menneskehet vil i all evighet høste gagn av at han er deres Far. — Romerne 6: 9.

«Fredsfyrste»

27, 28. Hvilke velsignelser vil Fredsfyrstens undersåtter få del i både nå og i framtiden?

²⁷ Foruten evig liv har menneskene behov for fred, både  med Gud og med sine medmennesker. De som underkaster seg under ’Fredsfyrstens’ styre, har allerede nå ’smidd sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver’. (Jesaja 2: 2—4) De nærer ikke hat til noen på grunn av politiske, nasjonale, rasemessige eller økonomiske skillelinjer. De er forent i tilbedelsen av den eneste sanne Gud, Jehova, og de går inn for å bevare et fredelig forhold til sine medmennesker, både i og utenfor menigheten. — Galaterne 6: 10; Efeserne 4: 2, 3; 2. Timoteus 2: 24.

²⁸ Til Guds fastsatte tid skal Kristus skape fred på jorden — verdensomfattende, grunnfestet, varig fred. (Apostlenes gjerninger 1: 7) «Det skal ikke være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden, over Davids trone og over hans rike, for at det skal grunnfestes og opprettholdes ved rett og ved rettferdighet, fra nå av og til uavgrenset tid.» (Jesaja 9: 7a) Jesus kommer ikke til å opptre tyrannisk når han utøver sin myndighet som Fredsfyrste. Hans undersåtter kommer ikke til å bli berøvet sin frie vilje og tvunget til å underkaste seg. Nei, alt det han skal utrette, skal bli utrettet «ved rett og rettferdighet». For en forfriskende forandring!

29. Hva må vi gjøre hvis vi ønsker å få oppleve evig fred?

²⁹ I betraktning av alt det Jesu profetiske navn gir løfte om, skaper den måten Jesaja avslutter denne delen av sin profeti på, virkelig forventning. Han skriver: «Det er hærstyrkenes Jehovas nidkjærhet som skal gjøre dette.» (Jesaja 9: 7b) Ja, Jehova er nidkjær når han går til handling. Han gjør ikke noe halvhjertet. Vi kan være forvisset om at alt det han lover, vil han også fullt ut holde. De som lengter etter å få oppleve evig fred, må derfor tjene Jehova helhjertet. Måtte alle Guds tjenere i likhet med Jehova Gud og Jesus, Fredsfyrsten, være ’nidkjære til gode gjerninger’. — Titus 2: 14.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Kart/bilde på side 122]

(Se den trykte publikasjonen)

Korasin

Betsaida

Kapernaum

Gennesaret-sletten

Galilea-sjøen

Magadan

Tiberias

Jordan

GADARA

Gadara

 [Bilde på side 119]

Både Kains fødsel og Jesu fødsel var spesielle. Bare Jesu fødsel førte til noe godt

[Bilde på side 121]

Det kommer en hunger som blir mye mer alvorlig enn hunger etter brød og tørst etter vann

 [Bilde på side 127]

Jesus var et lys i landet