Kapittel tjueåtte

Paradiset gjenopprettet!

Jesaja 35: 1—10

1. Hva er grunnen til at mange religioner holder fram håpet om liv i et paradis?

«DEN nostalgiske lengselen etter et paradis later til å være en av de sterkeste nostalgier som menneskene er grepet av. Det er kanskje den aller sterkeste og mest vedvarende. En viss lengsel etter et paradis kommer til uttrykk på alle nivåer i det religiøse liv,» sier et religionsleksikon. (The Encyclopedia of Religion) Det er bare naturlig at vi har en slik lengsel, for Bibelen sier at menneskene begynte sitt liv i et paradis — i en vakker hage hvor det verken var sykdom eller død. (1. Mosebok 2: 8—15) Det er ikke overraskende at mange av verdens religioner holder fram håpet om framtidig liv i et paradis av et eller annet slag.

2. Hvor kan vi finne det virkelige håpet om det framtidige paradiset?

² Det er mange steder i Bibelen hvor vi kan lese om det virkelige håpet om det framtidige paradiset. (Jesaja 51: 3) Den delen av Jesajas profeti som er gjengitt i kapittel 35, beskriver for eksempel hvordan ødemarken skal bli forvandlet til hagelignende parker og fruktbare marker. De blinde kan se, de stumme kan tale, og de døve kan høre. I dette lovte paradiset er det verken sorg eller sukk, noe som innebærer at selv døden ikke er mer. For et vidunderlig løfte! Hvordan skal vi forstå disse ordene? Gir de oss som lever i dag, noe håp? En drøftelse av dette kapitlet hos Jesaja vil gi svar på disse spørsmålene.

 Et øde land gleder seg

3. Hvilken forvandling kommer landet til å gjennomgå, ifølge Jesajas profeti?

³ Jesajas inspirerte profeti om det gjenopprettede paradiset begynner med disse ordene: «Ødemarken og det vannløse området skal juble, og ørkensletten skal glede seg og blomstre som safrankrokusen. Den skal visselig blomstre, og den skal virkelig fryde seg med glede og med fryderop. Selv Libanons herlighet skal bli gitt den, Karmels og Sarons prakt. Det vil være de som får se Jehovas herlighet, vår Guds prakt.» — Jesaja 35: 1, 2.

4. Når og hvordan blir jødenes hjemland lik en ødemark?

⁴ Jesaja skriver dette omkring år 732 f.v.t. Omkring 125 år senere ødelegger babylonerne Jerusalem, og befolkningen i Juda blir ført i landflyktighet. Deres hjemland blir liggende ubebodd, øde. (2. Kongebok 25: 8—11, 21—26) På denne måten går Jehovas ord om at Israels folk skulle bli ført i landflyktighet hvis de var troløse, i oppfyllelse. (5. Mosebok 28: 15, 36, 37; 1. Kongebok 9: 6—8) Mens jødefolket er fanger i et fremmed land, blir frukthagene og markene med velutviklede vanningssystemer liggende brakk i 70 år og blir til en ødemark. — Jesaja 64: 10; Jeremia 4: 23—27; 9: 10—12.

5. a) Hvordan blir paradislignende forhold gjenopprettet i landet? b) I hvilken forstand får folket «se Jehovas herlighet»?

⁵ Jesajas profeti sier imidlertid at landet ikke skal ligge øde for bestandig. Det skal bli et virkelig paradis igjen. «Libanons herlighet» og «Karmels og Sarons prakt» skal bli gitt det. * Hvordan? Når jødene vender tilbake fra fangenskapet,  kan de igjen dyrke og vanne markene, og landet blir like fruktbart som det var før. Det er bare Jehova som kan ta æren for det. Det er fordi han vil det, og fordi han gir sin støtte og velsignelse, at jødene får glede seg over slike paradislignende tilstander. De «får se Jehovas herlighet, [sin] Guds prakt» når de erkjenner at det er Jehova som står bak forvandlingen av landet.

6. Hvilken viktig oppfyllelse får Jesajas ord?

⁶ I det gjenreiste Israel får Jesajas ord en viktigere oppfyllelse. Israel har i billedlig forstand vært i en ørkenlignende tilstand i mange år. Mens folket var i landflyktighet i Babylon, var den rene tilbedelse underlagt strenge restriksjoner. Det fantes ikke noe tempel, ikke noe alter, ikke noe organisert presteskap. De daglige ofringene opphørte. Nå forutsier Jesaja en fullstendig forandring. Under ledelse av menn som Serubabel, Esra og Nehemja vender representanter for alle Israels tolv stammer tilbake til Jerusalem, gjenoppbygger templet og tilber Jehova i frihet. (Esra 2: 1, 2) Dette er virkelig et åndelig paradis!

Glødende i ånden

7, 8. Hvorfor trenger de landflyktige jødene å ha en positiv holdning, og hvilken oppmuntring får de gjennom Jesaja?

⁷ Ordene i Jesaja, kapittel 35, uttrykker glede. Profeten kunngjør en strålende framtid for den angrende nasjonen. Han taler med overbevisning og optimisme. Da de landflyktige jødene 200 år senere skal få oppleve det som er lovt, trenger de den samme overbevisning og optimisme. Gjennom Jesaja gir Jehova dem følgende profetiske formaning: «Styrk de svake hender, og gjør de vaklende knær sterke. Si til dem som er urolige i hjertet: ’Vær sterke. Vær ikke redde. Se, deres Gud — med hevn skal han komme, ja, med gjengjeldelse kommer Gud. Han kommer selv og frelser dere.’» — Jesaja 35: 3, 4.

 ⁸ Nå da de lange årene i landflyktighet er slutt, er tiden inne til å gå til handling. Perserkongen Kyros, som Jehova bruker som sitt redskap til å ta hevn over Babylon, har kunngjort at tilbedelsen av Jehova skal gjenopptas i Jerusalem. (2. Krønikebok 36: 22, 23) Tusenvis av jødiske familier må organisere seg for å foreta den farefulle reisen fra Babylon til Jerusalem. Når de kommer fram, må de bygge egnede boliger og forberede den enorme oppgaven som det er å gjenoppbygge templet og byen. Noen av jødene i Babylon synes kanskje at dette virker skremmende. Men dette er ikke en tid da en kan tillate seg å være svak eller fryktsom. Jødene må styrke hverandre og stole på Jehova. Han forsikrer dem om at de skal bli frelst.

9. Hvilket storslagent løfte blir gitt til de jødene som vender tilbake?

⁹ De som blir satt fri fra fangenskapet i Babylon, vil ha  god grunn til å glede seg, for det er en storslagen framtid som ligger foran dem når de kommer tilbake til Jerusalem. Jesaja forutsier: «Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører skal lukkes opp. Da skal den halte klatre som en hjort, og den stummes tunge skal rope av glede.» — Jesaja 35: 5, 6a.

10, 11. Hvorfor må Jesajas ord ha en åndelig mening for de hjemvendte jødene, og hva innebærer de?

¹⁰ Jehova har tydeligvis sitt folks åndelige tilstand i tankene. De har vært straffet med 70 års landflyktighet for sitt tidligere frafall. Men da Jehova tuktet sitt folk, gjorde han det ikke ved å gjøre dem blinde, døve, halte og stumme. Israels gjenreisning krever derfor ikke at fysiske skavanker blir helbredet. Jehova gir dem tilbake det som var gått tapt, nemlig en god åndelig helse.

¹¹ Angrende jøder blir helbredet ved at de i åndelig forstand får sine sanser tilbake — de får tilbake sitt åndelige syn og evnen til å høre, adlyde og tale Jehovas ord. De blir oppmerksom på at de må holde seg nær til Jehova. Ved sin gode atferd ’roper’ de i gledefylt lovprisning av sin Gud. De som før var halte, blir ivrige og energiske i tilbedelsen av Jehova. De vil billedlig talt «klatre som en hjort».

Jehova gir sitt folk ny styrke

12. I hvilken utstrekning skal Jehova velsigne landet med vann?

¹² Det er vanskelig å forestille seg et paradis uten vann. I Edens paradis var det rikelig med vann. (1. Mosebok 2: 10—14) Det landet som ble gitt til Israel, var også «et land med elvedaler med vann, med kilder og vanndyp som [vellet] fram». (5. Mosebok 8: 7) Jesaja kommer derfor med dette oppmuntrende løftet: «I ødemarken har vann brutt fram, og elver på ørkensletten. Og den jord som var uttørket av hete, er blitt som en sivgrodd dam, og den tørstende jord som vannkilder. På sjakalers tilholdssted, deres  hvilested, skal det være grønt gress med siv og papyrusplanter.» (Jesaja 35: 6b, 7) Når israelittene igjen steller jorden, kommer de øde områdene hvor sjakaler streifet omkring, til å bli grønne og frodige. Tørr og støvete jord vil bli forvandlet til «et sumpet sted», hvor papyrus og andre vannplanter kan trives. — Job 8: 11.

13. Hvordan vil åndelig vann være tilgjengelig i store mengder?

¹³ Enda viktigere er imidlertid det åndelige sannhetens vann, som de hjemvendte jødene vil få nye godt av i overflod. Jehova vil sørge for at de får kunnskap, oppmuntring og trøst gjennom hans Ord. Dessuten vil trofaste eldste og fyrster være «som strømmer av vann i et vannløst land». (Jesaja 32: 1, 2) De som fremmer den rene tilbedelse, deriblant Esra, Haggai, Jesjua, Nehemja, Sakarja og Serubabel, vil i sannhet være levende vitnesbyrd om at Jesajas profeti har gått i oppfyllelse. — Esra 5: 1, 2; 7: 6, 10; Nehemja 12: 47.

 «Hellighets vei»

14. Beskriv ruten fra Babylon til Jerusalem.

¹⁴ Men før de landflyktige jødene kan få oppleve slike paradisiske tilstander fysisk og åndelig sett, må de foreta den lange og farefulle reisen fra Babylon til Jerusalem. Hvis de følger en direkte rute, betyr det at de må tilbakelegge 800 kilometer gjennom goldt, ugjestmildt terreng. En mindre utfordrende rute innebærer en reise på 1600 kilometer. Uansett vil de i flere måneder være utsatt for vær og vind og risikere å møte både ville dyr og dyrlignende mennesker. Likevel er de som tror på Jesajas profeti, ikke så bekymret. Hvorfor ikke?

15, 16. a) Hvordan beskytter Jehova de trofaste jødene på hjemreisen? b) I hvilken annen forstand sørger Jehova for at jødene kan gå på en trygg landevei?

¹⁵ Gjennom Jesaja lover Jehova: «Det skal visselig være en landevei der, ja en vei; og ’Hellighets vei’ skal den kalles. Den urene skal ikke dra fram på den. Men den skal være for den som vandrer på veien, og ingen dårer skal flakke omkring på den. Ingen løve skal være der, og ikke noe rovdyr blant de ville dyrene skal komme opp på den. Ingen slike skal finnes der; men de som er kjøpt tilbake, skal vandre der.» (Jesaja 35: 8, 9) Jehova har ’kjøpt sitt folk tilbake’! Han garanterer at de skal få en trygg hjemreise. Finnes det noen brolagt, inngjerdet landevei som går fra Babylon til Jerusalem? Nei, men det er så sikkert at Jehova skal beskytte sitt folk på reisen, at det er som om de skulle gå på en slik vei. — Jevnfør Salme 91: 1—16.

¹⁶ Jødene blir også beskyttet mot åndelige farer. Den billedlige landeveien er «Hellighets vei». De som ringeakter hellige ting, eller som er åndelig urene, får ikke gå der. De er ikke ønsket i det gjenreiste landet. De som blir  godkjent, har de rette motiver. De vender ikke tilbake til Juda og Jerusalem i en nasjonalstolthetens ånd eller for å fremme egne interesser. Åndeligsinnete jøder innser at den viktigste grunnen til at de vender tilbake, er at de skal gjeninnføre den rene tilbedelse av Jehova i landet. — Esra 1: 1—3.

Jehovas folk gleder seg

17. Hvordan har Jesajas profeti vært til trøst for jødene i den lange tiden de har vært i landflyktighet?

¹⁷ Kapittel 35 i Jesajas profeti slutter med en gledebringende uttalelse: «De som er løskjøpt av Jehova, de skal vende tilbake, og de skal i sannhet komme til Sion med gledesrop; og fryd til uavgrenset tid skal være over deres hode. Jubel og fryd skal de oppnå, og sorg og sukk må flykte.» (Jesaja 35: 10) De landflyktige jødene som hadde sett hen til denne profetien for å få trøst og håp, hadde kanskje lurt på hvordan de enkelte detaljene skulle bli oppfylt. Det var trolig mange trekk ved profetien som de ikke forstod. Likevel var de overhodet ikke i tvil om at de skulle ’vende tilbake og i sannhet komme til Sion’.

18. Hvordan blir sorg og sukk erstattet av fryd og glede?

¹⁸ I 537 f.v.t. er det følgelig omkring 50 000 menn (deriblant over 7000 slaver) foruten kvinner og barn som foretar den fire måneder lange reisen tilbake til Jerusalem i full tillit til Jehova. (Esra 2: 64, 65) Bare noen få måneder senere er Jehovas alter blitt gjenreist som et første skritt i retning av gjenoppbyggingen av templet. Jesajas 200 år gamle profeti er blitt oppfylt. Da folket var i landflyktighet i Babylon, sørget og sukket de, men i det gjenreiste landet opplever de nå fryd og glede. Jehova har oppfylt sitt løfte. Både det bokstavelige og det åndelige paradis er blitt gjenopprettet!

 En ny nasjon blir født

19. Hvorfor må vi si at Jesajas profeti bare fikk en begrenset oppfyllelse på 500-tallet f.v.t.?

¹⁹ Den oppfyllelsen Jesaja, kapittel 35, fikk på 500-tallet f.v.t., var likevel begrenset. De paradisiske tilstandene som de hjemvendte jødene kunne glede seg over, ble ikke varige. Med tiden ble den rene tilbedelse besmittet av falsk religiøs lære og nasjonalisme. Åndelig sett erfarte jødene igjen sorg og sukk. Til slutt forkastet Jehova dem som sitt folk. (Matteus 21: 43) Fordi de igjen var ulydige, ble ikke gleden varig. Alt dette pekte fram til en større oppfyllelse av Jesaja, kapittel 35.

20. Hvilket nytt Israel ble til i det første århundre?

²⁰ Til Jehovas fastsatte tid ble det dannet et annet Israel, et åndelig Israel. (Galaterne 6: 16) Jesus forberedte opprettelsen av dette nye Israel mens han utførte sin jordiske tjeneste. Han gjeninnførte den rene tilbedelse, og som følge av hans lære og undervisning begynte sannhetens  vann igjen å renne fritt. Han helbredet de syke, både i fysisk og i åndelig forstand. Det lød et gledefylt rop idet det gode budskap om Guds rike ble forkynt. Sju uker etter sin død og oppstandelse opprettet den herliggjorte Jesus den kristne menighet, et åndelig Israel, som bestod av jøder og andre som var blitt gjenløst ved hans utgytte blod, avlet som Guds åndelige sønner og Jesu brødre og salvet med hellig ånd. — Apostlenes gjerninger 2: 1—4; Romerne 8: 16, 17; 1. Peter 1: 18, 19.

21. Hvilke hendelser i forbindelse med den kristne menighet i det første århundre må oppfattes som en oppfyllelse av visse trekk ved Jesajas profeti?

²¹ I et brev til medlemmene av det åndelige Israel henviste apostelen Paulus til ordene i Jesaja 35: 3 ved å si: «Derfor, rett opp de hender som henger ned, og de svekkede knær.» (Hebreerne 12: 12) Det er derfor tydelig at det fant sted en oppfyllelse av ordene i Jesaja, kapittel 35, i det første århundre. Jesus og hans disipler gav i bokstavelig forstand de blinde syn og de døve hørsel. De gjorde det mulig for «uføre» å gå omkring og for stumme å tale. (Matteus 9: 32; 11: 5; Lukas 10: 9) Og noe som var enda viktigere, var at mennesker med en rett innstilling ble frigjort fra falsk religion og kunne glede seg over å være i et åndelig paradis, i den kristne menighet. (Jesaja 52: 11; 2. Korinter 6: 17) I likhet med de jødene som vendte tilbake fra Babylon, forstod de at det var nødvendig å ha en positiv og modig ånd. — Romerne 12: 11.

22. Hvordan gikk det til at oppriktige, sannhetssøkende kristne i nyere tid kom i babylonsk fangenskap?

²² Hva med vår tid? Har Jesajas profeti fått enda en oppfyllelse, en mer fullstendig oppfyllelse som gjelder den kristne menighet i dag? Ja. Etter apostlenes død gikk tallet på salvede kristne sterkt tilbake, og de falske kristne,  «ugresset», hadde framgang. (Matteus 13: 36—43; Apostlenes gjerninger 20: 30; 2. Peter 2: 1—3) På 1800-tallet begynte oppriktige enkeltpersoner å skille seg ut fra kristenheten og søke den rene tilbedelse, men deres forståelse var likevel påvirket av ubibelsk lære. I 1914 ble Jesus innsatt på tronen som den messianske Konge, men det gikk ikke lang tid før situasjonen så mørk ut for disse sannhetssøkende menneskene. Som det var forutsagt, ’førte nasjonene krig mot dem og seiret over dem’, og de forsøk disse oppriktige kristne gjorde på å forkynne det gode budskap, ble hindret. De kom i virkeligheten i babylonsk fangenskap. — Åpenbaringen 11: 7, 8.

23, 24. På hvilke måter er Jesajas ord blitt oppfylt blant Guds folk siden 1919?

²³ Men i 1919 ble det en forandring. Jehova førte sitt folk ut av fangenskapet. De begynte å ta avstand fra falsk lære som før hadde besmittet deres tilbedelse. Det førte til at de ble helbredet. De kom inn i et åndelig paradis, som den dag i dag blir stadig større over hele jorden. I åndelig forstand lærer de blinde å se og de døve å høre — de er våkne for hvordan Guds hellige ånd virker, og de er hele tiden klar over at de må holde seg nær til Jehova. (1. Tessaloniker 5: 6; 2. Timoteus 4: 5) De sanne kristne er ikke lenger stumme, og de er derfor ivrige etter å «rope», etter å kunngjøre Bibelens sannheter for andre. (Romerne 1: 15) De som åndelig sett var svake, «halte» eller «uføre», viser nå iver og glede. De kan billedlig talt «klatre som en hjort».

²⁴ Disse kristne menneskene går på «Hellighets vei». Denne «vei», som fører ut av Babylon den store og inn i et åndelig paradis, er åpen for alle tilbedere som i åndelig forstand er rene. (1. Peter 1: 13—16) De kan ha tillit til at Jehova vil beskytte dem, og at Satan ikke vil lykkes i sine rovgriske forsøk på å utrydde den sanne tilbedelse. (1. Peter  5: 8) De ulydige og de som oppfører seg som rovgriske villdyr, får ikke forderve dem som går på Guds hellighets vei. (1. Korinter 5: 11) I dette beskyttede miljøet finner Jehovas gjenløste — de salvede og de «andre sauer» — glede i å tjene den eneste sanne Gud. — Johannes 10: 16.

25. Kommer Jesaja, kapittel 35, til å få en bokstavelig oppfyllelse? Forklar.

²⁵ Hva med framtiden? Kommer Jesajas profeti noen gang til å bli oppfylt i bokstavelig forstand? Ja. De mirakuløse helbredelsene som Jesus og hans apostler utførte i det første århundre, viste at Jehova både vil og kan sørge for at slike helbredelser finner sted i stor målestokk i framtiden. De inspirerte Salmene taler om evig liv under fredelige forhold her på jorden. (Salme 37: 9, 11, 29) Jesus gav løfte om liv i paradiset. (Lukas 23: 43) Gjennom hele Bibelen blir det framholdt et håp om et bokstavelig paradis. Når det blir opprettet, skal de blinde, de døve, de halte og de stumme bli fysisk helbredet for godt. Sorg og sukk skal fly. Gleden vil vare til uavgrenset tid, ja for evig. — Åpenbaringen 7: 9, 16, 17; 21: 3, 4.

26. Hvordan styrker Jesajas ord de kristne i dag?

²⁶ Mens de sanne kristne venter på at det bokstavelige paradis skal bli gjenopprettet på jorden, gleder de seg allerede over de velsignelser som blir utøst i det åndelige paradis. De møter prøvelser og trengsler med en optimistisk holdning. Med urokkelig tillit til Jehova oppmuntrer de hverandre og følger oppfordringen: «Styrk de svake hender, og gjør de vaklende knær sterke. Si til dem som er urolige i hjertet: ’Vær sterke. Vær ikke redde.’» De stoler helt og fullt på den profetiske forsikringen: «Se, deres Gud — med hevn skal han komme, ja, med gjengjeldelse kommer Gud. Han kommer selv og frelser dere.» — Jesaja 35: 3, 4.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

 [Helsides bilde på side 370]

[Bilder på side 375]

Ørkenområder blir vannrike steder hvor det vokser siv og papyrusplanter

[Bilde på side 378]

Jesus helbredet de syke både åndelig og fysisk