Kapittel seksten

Søk veiledning og beskyttelse hos Jehova

Jesaja 20: 1—6

1, 2. Hvilken fare stod Guds folk overfor på 700-tallet f.v.t., og hvor var mange av dem tilbøyelige til å vende seg for å få beskyttelse?

SOM vi har sett i tidligere kapitler i denne boken, stod Guds folk overfor en skremmende trussel på 700-tallet f.v.t. De blodtørstige assyrerne herjer det ene landet etter det andre, og det er bare et tidsspørsmål før de angriper det sørlige riket, Juda. Hvem vil landets innbyggere vende seg til for å få beskyttelse? De står i et paktsforhold til Jehova og burde stole på at han vil hjelpe dem. (2. Mosebok 19: 5, 6) Det gjorde kong David. Han sa: «Jehova er min steile klippe og min borg og min Redningsmann.» (2. Samuelsbok 22: 2) Men det er tydelig at det er mange på 700-tallet som ikke setter sin lit til Jehova som sin borg. De er mer tilbøyelige til å se hen til Egypt og Etiopia i håp om at disse to landene skal beskytte dem mot den assyriske invasjonen som truer. De tar feil.

² Gjennom sin profet Jesaja sier Jehova at det vil få katastrofale følger å søke beskyttelse hos Egypt eller Etiopia. Profetens samtidige kan lære noe viktig av hans inspirerte ord, og disse ordene lærer også oss hvor viktig det er å stole på Jehova.

Et land fullt av blodsutgytelser

3. Beskriv den store vekt Assyria la på militær styrke.

³ Assyria var kjent som en militærmakt. I en bok om byer i oldtiden står det: «De tilbad styrke og bad utelukkende  til kjempemessige avguder av stein — løver og okser hvis kolossale lemmer, ørnevinger og menneskehoder var symboler på styrke, mot og seier. Nasjonen var først og fremst opptatt av krigføring, og prestene var utrettelige krigshissere.» (Ancient Cities) Det er ikke uten grunn at den bibelske profeten Nahum omtalte Ninive, hovedstaden i Assyria, som «blodsutgytelsens by». — Nahum 3: 1.

4. Hvordan vakte assyrerne frykt hos andre nasjoner?

⁴ Assyrerne var ualminnelig grusomme i sin krigføring. Relieffer fra den tiden viser assyriske krigere som fører bort fanger ved hjelp av kroker som de har stukket gjennom nesen eller leppene deres. Noen fanger blindet de med spyd. En innskrift forteller at assyrerhæren etter en seier hogg hodene og lemmene av sine fanger og laget to hauger utenfor byen — den ene med hoder og den andre med lemmer. Barna til de beseirede ble brent. Den frykten som disse grusomhetene framkalte, gav sikkert assyrerne militære  fordeler og avskrekket dem som stod i veien for deres hærstyrker, fra å gjøre motstand.

Krigen mot Asjdod

5. Hvem var en mektig assyrisk hersker på Jesajas tid, og hvordan fikk den bibelske beretning om ham oppreisning?

⁵ På Jesajas tid nådde det assyriske verdensrikes makt nye høyder under kong Sargon. * I mange år tvilte kritikerne på at denne herskeren hadde eksistert, for han var ikke omtalt i noen av de verdslige kildene de kjente til. Men med tiden avdekket arkeologene ruinene av Sargons palass, og den bibelske beretning ble bekreftet.

6, 7. a) Hva var antagelig grunnene til at Sargon gav ordre om angrep på Asjdod? b) Hvordan virker Asjdods fall på Filisteas naboer?

⁶ Jesaja kommer med en kort beskrivelse av et av Sargons felttog: «Tartanen kom til Asjdod, den gang Sargon, kongen i Assyria, sendte ham, og han gav seg til å føre krig mot Asjdod og innta byen.» (Jesaja 20: 1) * Hvorfor sender Sargon noen for å angripe filisterbyen Asjdod? For det første er Filistea en forbundsfelle av Egypt, og Asjdod, hvor Dagons tempel befinner seg, ligger ved den veien som går langs kysten fra Egypt gjennom Palestina. Byen har følgelig en strategisk beliggenhet. Erobringen av den kan betraktes som en forberedelse til erobringen av Egypt. For det andre forteller assyriske opptegnelser at Azuri, kongen i Asjdod, deltok i en sammensvergelse mot Assyria. Sargon avsetter følgelig den opprørske kongen og innsetter hans yngre bror, Ahimiti, på tronen. Men det fører ikke til at det blir slutt på urolighetene. Det bryter ut et nytt opprør, og  denne gangen går Sargon kraftigere til verks. Han gir ordre om angrep på Asjdod, som blir beleiret og inntatt. Jesaja 20: 1 hentyder sannsynligvis til dette.

⁷ Asjdods fall kaster en dyster skygge over byens naboer, særlig over Juda. Jehova vet at hans folk er tilbøyelig til å se hen til «en arm av kjød», for eksempel til Egypt eller Etiopia i sør. Han gir derfor Jesaja i oppdrag å anskueliggjøre en alvorlig advarsel. — 2. Krønikebok 32: 7, 8.

«Naken og barføtt»

8. Hvilken profetisk handling gjennomfører Jesaja?

⁸ Jehova sier til Jesaja: «Gå, og du skal løse sekkelerretet fra dine hofter; og dine sandaler skal du dra av dine føtter.» Jesaja gjør som han har fått befaling om: «Så gjorde han det og gikk omkring naken og barføtt.» (Jesaja 20: 2) Profetene gikk ofte kledd i sekkelerret, som er et grovt stoff, noen ganger i forbindelse med at de skulle forkynne et advarselsbudskap. Folk kledde seg også i sekkelerret når det var vanskelige tider, eller når de fikk svært dårlige nyheter. (2. Kongebok 19: 2; Salme 35: 13; Daniel 9: 3) Går virkelig Jesaja naken omkring i den forstand at han overhodet ikke har klær på seg? Ikke nødvendigvis. Det hebraiske ordet som er oversatt med «naken», kan også bety at kroppen bare er delvis tildekket, eller at en har lite på seg. (1. Samuelsbok 19: 24, NW, fotnoten) Det kan være at Jesaja bare har tatt av seg ytterkledningen, og at han har beholdt på den korte tunikaen som det var vanlig å ha innerst på kroppen. Assyriske skulpturer framstiller ofte mannlige fanger kledd på denne måten.

9. Hvilken profetisk betydning har det Jesaja her gjør?

⁹ Det blir ikke holdt skjult hva Jesajas uvanlige oppførsel skal bety: «Jehova sa videre: ’Liksom min tjener Jesaja har gått omkring naken og barføtt i tre år som et tegn og et varsel  mot Egypt og mot Etiopia, slik skal kongen i Assyria føre bort flokken av fanger fra Egypt og de landflyktige fra Etiopia, gutter og gamle menn, nakne og barføtte og med blottet bak, Egypts nakenhet.’» (Jesaja 20: 3, 4) Ja, om kort tid kommer egypterne og etiopierne til å bli ført bort som fanger. Ingen blir spart. Også «gutter og gamle menn» — barna og de gamle — vil bli ribbet for alt det de har, og ført i fangenskap. Ved hjelp av denne nedslående forestillingen gjør Jehova innbyggerne i Juda oppmerksom på at det er nytteløst å sette sin lit til Egypt og Etiopia. Det fall disse nasjonene vil erfare, fører til «nakenhet» for dem — de blir fullstendig ydmyket!

Håpet smuldrer bort, pryden blekner

10, 11. a) Hvordan kommer Juda til å reagere når det blir åpenbart at Egypt og Etiopia ikke kan holde stand mot Assyria? b) Hva kan være grunnen til at mange av Judas innbyggere setter sin lit til Egypt og Etiopia?

¹⁰ Jehova kommer videre med en profetisk beskrivelse av hvordan hans folk kommer til å reagere når de innser at Egypt og Etiopia, som de har satt sin lit til, har vist seg å være maktesløse overfor assyrerne. «De skal visselig være skrekkslagne og skamme seg over Etiopia, det håp som de så hen til, og over Egypt, deres pryd. Og innbyggerne i dette kystlandet skal sannelig si på den dagen: ’Se, slik er det håp som vi så hen til, det som vi flyktet til for å få hjelp, for å bli utfridd på grunn av kongen i Assyria! Og hvordan skal vi selv slippe unna?’» — Jesaja 20: 5, 6.

¹¹ Juda er som en liten kyststripe sammenlignet med Egypt og Etiopia. Noen av dem som bor i «dette kystlandet», er kanskje betatt av Egypts pryd — landets imponerende pyramider, de kolossale templene og de rommelige villaene omgitt av hageanlegg med frukttrær og dammer. Egypts storslåtte arkitektur gir inntrykk av stabilitet og  varighet. Dette landet kan da ikke bli lagt øde! Jødene er sikkert også imponert over Etiopias bueskyttere, vogner og ryttere.

12. Hvem bør Juda sette sin lit til?

¹² Hvis noen blant Jehovas folk skulle være tilbøyelige til å stole på Egypt og Etiopia etter å ha fått Jesajas anskueliggjorte advarsel og hørt Jehovas profetiske ord, bør de tenke seg nøye om. Hvor mye bedre er det ikke å stole på Jehova enn på et menneske av jord! (Salme 25: 2; 40: 4) Slik forholdene utvikler seg, blir Juda hjemsøkt av forferdelige lidelser fra assyrerkongens hånd, og senere blir templet og hovedstaden ødelagt av Babylon. Men «en tiendedel», «en hellig sæd», blir tilbake, lik stubben av et veldig tre. (Jesaja  6: 13) Når tiden er inne, vil Jesajas budskap virkelig styrke troen til den lille gruppen som fortsetter å stole på Jehova!

Sett din lit til Jehova

13. Hvilke vanskeligheter rammer alle, både troende og ikke-troende, i vår tid?

¹³ Jesajas advarsel mot å sette sin lit til Egypt og Etiopia gjelder ikke bare en fjern fortid. Den har også praktisk verdi i dag. Vi lever i ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. (2. Timoteus 3: 1) Økonomiske sammenbrudd, utbredt fattigdom, politisk ustabilitet, indre uroligheter og små og store kriger rammer ikke bare dem som håner Jehovas herredømme, men også dem som tilber ham. Det spørsmålet hver og en av oss må ta stilling til, er: Hvem vil jeg vende meg til for å få hjelp?

14. Hvorfor er det bare Jehova vi bør sette vår lit til?

¹⁴ Noen lar seg kanskje imponere av vår tids finansgenier, politikere og vitenskapsmenn, som snakker om å løse menneskenes problemer ved hjelp av menneskelig kløkt og teknologi. Men Bibelen sier rett ut: «Det er bedre å ta sin tilflukt til Jehova enn å sette sin lit til de fornemme.» (Salme 118: 9) Alt det som mennesker gjør for å skape fred og sikkerhet, vil slå feil av den grunn som så treffende ble uttrykt av profeten Jeremia: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» — Jeremia 10: 23.

15. Hvor er det eneste håp for den ulykkelige menneskehet å finne?

¹⁵ Det er derfor viktig at ikke Guds folk blir utilbørlig imponert over denne verdens tilsynelatende styrke eller visdom. (Salme 33: 10; 1. Korinter 3: 19, 20) Det eneste virkelige håp for den ulykkelige menneskehet er å finne hos Skaperen, Jehova. De som setter sin lit til ham, vil bli frelst. Som apostelen Johannes skrev under inspirasjon: «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» — 1. Johannes 2: 17.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 209]

Assyrerne pleide å blinde noen av dem de tok til fange

[Bilde på side 213]

Noen lar seg kanskje imponere av menneskers bedrifter, men det er bedre å stole på Jehova