Ve dem som gjør opprør!
Kapittel elleve
Ve dem som gjør opprør!
1. Hvilket forferdelig feiltrinn begikk Jeroboam?
DA JEHOVAS paktsfolk ble delt i to riker, ble det nordlige tistammeriket underlagt Jeroboam. Den nye kongen var en dyktig, energisk hersker. Men han hadde ikke virkelig tro på Jehova. Som følge av det begikk han et forferdelig feiltrinn som fikk alvorlige konsekvenser for det nordlige riket. Ifølge Moseloven skulle israelittene tre ganger i året dra opp til templet i Jerusalem, som nå lå i det sørlige riket, Juda. (5. Mosebok 16: 16) Fordi Jeroboam fryktet for at slike regelmessige reiser skulle få hans undersåtter til å tenke på gjenforening med sine brødre i sør, laget han «to gullkalver og sa til folket: ’Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Her er din Gud, Israel, som førte deg opp fra Egypts land.’ Så stilte han den ene opp i Betel, og den andre satte han i Dan». — 1. Kongebok 12: 28, 29.
2, 3. Hvilke følger fikk Jeroboams feiltrinn for Israel?
2 En tid så det ut til at Jeroboams plan skulle lykkes. Folket sluttet litt etter litt å reise til Jerusalem og begynte å tilbe foran de to kalvene. (1. Kongebok 12: 30) Men dette religiøse frafallet førte til at tistammeriket ble fordervet. Til og med Jehu, som hadde vært så nidkjær når det gjaldt å utrydde Ba’al-dyrkelsen i Israel, fortsatte å bøye seg ned for gullkalvene. (2. Kongebok 10: 28, 29) Hva annet førte Jeroboams tragiske avgjørelse til? Politisk ustabilitet og lidelser for folket.
3 På grunn av Jeroboams frafall sa Jehova at hans ætt ikke skulle beholde makten i landet, og at det nordlige riket til slutt skulle bli rammet av en stor katastrofe. (1. Kongebok 14: 14, 15) Og det gikk som Jehova hadde sagt. Sju av Israels konger regjerte i to år eller enda kortere tid — noen bare i noen få dager. Én konge begikk selvmord, og seks ble myrdet av ærgjerrige menn som tilranet seg tronen. Spesielt etter Jeroboam IIs regjeringstid, som endte omkring 804 f.v.t., mens Ussia regjerte i Juda, ble Israel hjemsøkt av uroligheter, voldshandlinger og snikmord. Det er med dette som bakgrunn Jehova gjennom Jesaja sender en direkte advarsel, «et ord», til det nordlige riket. «Et ord har Jehova sendt mot Jakob, og det har falt på Israel.» — Jesaja 9: 8. *
Hovmod og frekkhet fortjener Guds vrede
4. Hvilket «ord» sender Jehova mot Israel, og hvorfor?
4 Jehovas «ord» vil ikke gå upåaktet hen. «Folket skal sannelig kjenne det, ja alle sammen, Efraim og innbyggerne i Samaria, på grunn av deres hovmod og på grunn av deres hjertes frekkhet.» (Jesaja 9: 9) «Jakob», «Israel», «Efraim» og «Samaria» er alt sammen benevnelser som sikter til det nordlige riket, Israel, hvor Efraim er den mest fremtredende stammen og Samaria er hovedstaden. Jehovas ord mot dette riket er et kraftig domsbudskap, for Efraim er blitt forherdet i sitt frafall og opptrer frekt overfor Jehova. Jehova vil ikke beskytte folket mot følgene av deres onde veier. De vil bli tvunget til å høre, gi akt på, hans ord. — Galaterne 6: 7.
5. Hvordan viser israelittene at de ikke bryr seg om Jehovas domshandlinger?
5 Etter hvert som forholdene blir verre, erfarer folket store tap. De mister blant annet husene sine, som vanligvis er laget av billig trevirke og teglstein. Blir deres hjerter bløtgjort som følge av det? Vil de gi akt på Jehovas profeter og vende om til den sanne Gud? * Jesaja gjengir det frekke svaret de kommer med: «Det er teglstein som har falt, men med tilhogd stein skal vi bygge. Det er morbærfikentrær som er hogd ned, men med sedrer skal vi erstatte dem.» (Jesaja 9: 10) Israelittene trosser Jehova og avviser hans profeter, som forteller dem hvorfor disse vanskelighetene kommer over dem. Folket sier i virkeligheten: ’Det kan nok være at vi har mistet hus som er bygd av lite holdbar teglstein og billig trevirke, men disse tapene skal vi mer enn oppveie ved å bygge nye hus av mye bedre materialer — tilhogd stein og seder!’ (Jevnfør Job 4: 19.) Jehova har ikke noe valg — han må tukte dem ytterligere. — Jevnfør Jesaja 48: 22.
6. Hvordan forpurrer Jehova Syrias og Israels planer mot Juda?
6 Jesaja fortsetter: «Jehova skal oppreise Resins motstandere mot ham.» (Jesaja 9: 11a) Kong Pekah i Israel og kong Resin i Syria er forbundsfeller. De har planer om å erobre tostammeriket Juda og sette en marionettkonge — en viss «Tabe’els sønn» — på Jehovas trone i Jerusalem. (Jesaja 7: 6) Men sammensvergelsen er dømt til å mislykkes. Resin har mektige fiender, og Jehova skal «oppreise» disse fiendene mot «ham», Israel. I uttrykket ’oppreise mot’ ligger det at de vil få lov til å føre en seierrik krig som vil sprenge forbundet og gjøre dets mål til intet.
7, 8. Hva fører Assyrias erobring av Syria til for Israel?
7 Forbundet begynner å gå i oppløsning da Assyria angriper Syria. «Kongen i Assyria drog opp til Damaskus og inntok byen og førte folket der i landflyktighet til Kir, og Resin slo han i hjel.» (2. Kongebok 16: 9) Nå da Pekah har mistet sin mektige forbundsfelle, ser han at hans planer med hensyn til Juda er kullkastet. Og kort tid etter Resins død blir Pekah myrdet av Hosjea, som deretter tilraner seg tronen i Samaria. — 2. Kongebok 15: 23—25, 30.
8 Syria, Israels tidligere forbundsfelle, er nå en vasallstat under Assyria, som er den dominerende makten i dette området. Jesaja profeterer om hvordan Jehova vil gjøre bruk av denne nye politiske grupperingen: «Dennes [Israels] fiender skal han [Jehova] oppegge, Syria østfra og filisterne bakfra, og de skal fortære Israel med åpen munn. Med henblikk på alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, men hans hånd er ennå rakt ut.» (Jesaja 9: 11b, 12) Ja, Syria er nå Israels fiende, og Israel må forberede seg på angrep fra Assyria og Syria. Angrepet lykkes. Assyria gjør tronrøveren Hosjea til sin tjener og krever en betydelig tributt. (Noen tiår tidligere mottok Assyria en stor pengesum fra Menahem, kongen i Israel.) Hvor sanne er ikke profeten Hoseas ord: «Fremmede har fortært hans [Efraims] kraft»! — Hosea 7: 9; 2. Kongebok 15: 19, 20; 17: 1—3.
9. Hvorfor kan vi si at filisterne angriper «bakfra»?
9 Sier ikke Jesaja også at filisterne skal angripe «bakfra»? Jo. Før magnetkompassets tid angav hebreerne himmelretningen slik den ble oppfattet av en som stod vendt mot soloppgangen. Øst var følgelig foran, mens vest, filisternes hjem ved kysten, var bak. Det «Israel» som er omtalt i Jesaja 9: 12, omfatter kanskje Juda i dette tilfellet, for filisterne invaderte Juda i regjeringstiden til Pekahs samtidige, Akas, og inntok og besatte en rekke byer og festninger i Juda. I likhet med Efraim i nord fortjener Juda å bli tuktet av Jehova på denne måten, for også der er frafallet stort. — 2. Krønikebok 28: 1—4, 18, 19.
Fra ’hode til hale’ — et folk av opprørere
10, 11. Hvordan vil Jehova straffe Israel fordi folket fortsetter å være opprørsk?
10 Til tross for alle sine lidelser — og til tross for de sterke uttalelsene fra Jehovas profeter — fortsetter det nordlige riket å være opprørsk. «Folket på sin side har ikke vendt om til Ham som slår dem, og hærstyrkenes Jehova har de ikke søkt.» (Jesaja 9: 13) Profeten sier derfor: «Jehova skal avskjære fra Israel hode og hale, skudd og siv, på én dag. Den gamle og høyt aktede er hodet, og profeten som gir falsk undervisning, er halen. Og de som leder dette folket, viser seg å være de som får dem til å fare vill; og de av dem som blir ledet, er de som blir forvirret.» — Jesaja 9: 14—16.
11 «Hodet» og ’skuddet’ står for «den gamle og høyt aktede», nasjonenes ledere. «Halen» og ’sivet’ sikter til de falske profetene, som bare sier det deres ledere vil høre. En bibelkommentator skriver: «De falske profetene blir kalt halen fordi de hadde den dårligste moralen blant folket, og fordi de støttet og krøp for de onde herskerne.» Professor Edward J. Young sier om disse falske profetene: «De var ikke ledere, men de fulgte etter lederne og smisket og krøp for dem og minnet om den logrende halen på en hund.» — Jevnfør 2. Timoteus 4: 3.
Til og med ’enker og farløse gutter’ er opprørske
12. Hvor langt ned i det israelittiske samfunn har fordervet trengt?
12 Jehova er enkers og farløse gutters Forsvarer. (2. Mosebok 22: 22, 23) Men hør hva Jesaja nå sier: «Jehova [skal] ikke fryde seg over deres unge menn, og med deres farløse gutter og med deres enker skal han ikke ha barmhjertighet; for de er alle frafalne og slike som gjør ondt, og hver munn taler uforstand. Med henblikk på alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, men hans hånd er ennå rakt ut.» (Jesaja 9: 17) Frafallet gjør seg gjeldende i alle samfunnslag, også blant enker og farløse gutter. Jehova sender tålmodig sine profeter til folket i håp om at de skal forandre seg. Hosea kommer for eksempel med denne inntrengende oppfordringen: «Vend om, Israel, til Jehova din Gud, for du har snublet i din misgjerning.» (Hosea 14: 1) Det må ha smertet enkers og farløses Forsvarer å måtte fullbyrde sin dom til og med over dem!
13. Hva kan vi lære av situasjonen på Jesajas tid?
13 I likhet med Jesaja lever vi i kritiske tider som går forut for den dag da Jehova skal fullbyrde dommen over de onde. (2. Timoteus 3: 1—5) Det er derfor viktig at de sanne kristne, uansett hvilket samfunnslag de tilhører, holder seg rene åndelig, moralsk og mentalt sett, slik at de kan fortsette å ha Guds gunst. Hver og en må nidkjært verne om sitt forhold til Jehova. Ingen som har kommet ut av «Babylon den store», må noen gang igjen «ha del med henne i hennes synder». — Åpenbaringen 18: 2, 4.
Falsk tilbedelse avler vold
14, 15. a) Hva fører demondyrkelse til? b) Hvilke lidelser kommer Israel til å bli hjemsøkt av, ifølge Jesajas profeti?
14 Falsk tilbedelse er i virkeligheten demondyrkelse. (1. Korinter 10: 20) Som det ble vist i tiden før vannflommen, fører demonenes innflytelse til vold. (1. Mosebok 6: 11, 12) Det er derfor ikke noen overraskelse at Israel blir fylt av ondskap og vold når folket faller fra den sanne tilbedelse og begynner å dyrke demonene. — 5. Mosebok 32: 17; Salme 106: 35—38.
15 Ved hjelp av levende illustrasjoner beskriver Jesaja hvor utbredt ondskap og vold er blitt i Israel: «Ondskap har flammet opp liksom en ild; tornebusker og ugress skal den fortære. Og den skal antenne skogens kratt, og de skal bli ført til værs som virvlende røyk. I hærstyrkenes Jehovas heftige vrede er landet satt i brann, og folket skal bli til føde for ilden. Ingen kommer til å vise medynk, ikke engang med sin bror. Og en skal meie ned til høyre, men visselig være sulten; og en skal spise til venstre, men de skal visselig ikke bli mette. Hver og én av dem kommer til å spise kjøttet av sin egen arm, Manasse Efraim og Efraim Manasse. Sammen kommer de til å være imot Juda. Med henblikk på alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, men hans hånd er ennå rakt ut.» — Jesaja 9: 18—21.
16. Hvordan går ordene i Jesaja 9: 18—21 i oppfyllelse?
16 Lik en ild som brer seg fra tornebusk til tornebusk, ’antenner skogens kratt’ og utvikler seg til en ukontrollerbar skogbrann, har voldshandlingene kommet ut av kontroll og gjør seg gjeldende overalt. Bibelkommentatorene Keil og Delitzsch beskriver voldens omfang som «den mest umenneskelige selvødeleggelse under en borgerkrig som hadde utviklet seg til anarki. Blottet for enhver medfølelse fortærte de hverandre uten å bli mette». Grunnen til at Efraim og Manasse stamme blir nevnt spesielt, er trolig at de er de viktigste representantene for det nordlige riket, og at de som etterkommere av Josefs to sønner er de som er nærmest i slekt med hverandre i de ti stammene. Til tross for dette er det bare når de fører krig mot Juda i sør, at de avbryter broderkrigen. — 2. Krønikebok 28: 1—8.
Korrupte dommere møter sin Dommer
17, 18. Hvordan er forholdene i Israel blant dommere og embetsmenn?
17 Jehova, den store Dommer, retter nå blikket mot Israels korrupte dommere og andre embetsmenn. De misbruker sin makt ved å plyndre de ringe og nødstilte som kommer til dem for å få sin rett. Jesaja sier: «Ve dem som fastsetter skadelige forordninger, og dem som stadig har holdt på med å skrive og har skrevet ut vanskeligheter, for å drive de ringe bort fra en rettssak og for å fravriste de nødstilte i mitt folk rettferdigheten, så enkene kan bli deres bytte, og så de kan røve endog fra de farløse guttene!» — Jesaja 10: 1, 2.
18 Jehovas lov forbyr alle former for urettferdighet: «Dere skal ikke gjøre urett når dere dømmer. Du skal ikke behandle den ringe med partiskhet, og du skal ikke favorisere en person som er stor.» (3. Mosebok 19: 15) Disse embetsmennene bryr seg ikke om denne loven, men fastsetter sine egne «skadelige forordninger» for å legitimere noe som må betegnes som regelrett tyveri av verste slag — de fratar enker og farløse gutter det lille de har. Israels falske guder er naturligvis blinde for denne urettferdigheten, men det er ikke Jehova! Gjennom Jesaja henleder Jehova nå oppmerksomheten på disse onde dommerne.
19, 20. Hvordan kommer situasjonen til å forandre seg for Israels korrupte dommere, og hvordan vil det gå med deres «herlighet»?
19 «Hva vil dere gjøre på den dagen da oppmerksomheten blir rettet mot dere, og ved ødeleggelsen, når den kommer langt bortefra? Til hvem vil dere flykte for å få hjelp, og hvor vil dere etterlate deres herlighet? Da må en jo bøye seg blant fangene, og folk fortsetter å falle blant dem som er blitt drept.» (Jesaja 10: 3, 4a) Enkene og de farløse guttene har ingen hederlige dommere som de kan henvende seg til. Det er derfor passende at Jehova nå spør disse korrupte dommerne om hvem de vil vende seg til nå da Jehova krever dem til regnskap. Ja, de kommer om kort tid til å erfare at «det er fryktelig å falle i den levende Guds hender». — Hebreerne 10: 31.
20 Disse onde dommernes «herlighet» — den verdslige prestisje, ære og makt som følger med deres velstand og posisjon — blir kortvarig. Noen av dem kommer til å bli krigsfanger og vil måtte «bøye seg», krype sammen, blant andre fanger, mens resten kommer til å bli drept og vil bli liggende blant likene av andre som har falt i krigen. Deres «herlighet» omfatter også rikdom som de har ervervet seg på urettmessig vis, og som nå vil bli tatt som bytte av fienden.
21. Har Jehovas vrede nå lagt seg etter den straffen Israel har fått?
21 Jesaja avslutter denne siste strofen med en foruroligende advarsel: «Med henblikk på alt dette [alle de veer som hittil har kommet over landet] har hans vrede ikke vendt tilbake, men hans hånd er ennå rakt ut.» (Jesaja 10: 4b) Ja, Jehova har mer han vil si til Israel. Hans utrakte hånd kommer ikke til å bli trukket tilbake før han har rettet et siste, ødeleggende slag mot det opprørske nordlige riket.
Bli aldri et bytte for løgn og selviskhet
22. Hva kan vi lære av det som skjedde med Israel?
22 Jehovas ord gjennom Jesaja rammet Israel hardt. Og hans ord ’vendte ikke tilbake til ham med uforrettet sak’. (Jesaja 55: 10, 11) Historien forteller hvilken tragisk ende nordriket Israel fikk, og vi kan bare forestille oss de lidelsene folket måtte gjennomgå. Like sikkert som den gang kommer Guds ord til å bli oppfylt på denne tingenes ordning, særlig på den frafalne kristenhet. Hvor viktig er det ikke da at de kristne ikke lytter til løgnaktig propaganda mot Gud! Takket være Guds Ord er Satans listige metoder for lengst avslørt. Vi behøver derfor ikke å bli overlistet av ham, slik folket i det gamle Israel ble. (2. Korinter 2: 11) Måtte vi aldri slutte å tilbe Jehova «med ånd og sannhet»! (Johannes 4: 24) Hans utrakte hånd vil ikke ramme dem som tilber ham, slik den rammet det opprørske Efraim. Han vil tvert imot ta dem i sine kjærlige armer og hjelpe dem framover på den veien som fører til evig liv på en paradisisk jord. — Jakob 4: 8.
[Fotnoter]
^ avsn. 3 Jesaja 9: 8 til 10: 4 består av fire strofer (deler av en rytmisk passasje) som hver slutter med det illevarslende omkvedet: «Med henblikk på alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, men hans hånd er ennå rakt ut.» (Jesaja 9: 12, 17, 21; 10: 4) Dette stilistiske virkemidlet binder Jesaja 9: 8 til 10: 4 sammen til en enhet, «et ord». (Jesaja 9: 8) Legg også merke til at Jehovas ’hånd ennå er rakt ut’, ikke for å tilby forsoning, men for å dømme. — Jesaja 9: 13.
^ avsn. 5 Blant de profetene som Jehova sendte til det nordlige riket, Israel, var Jehu (ikke kongen), Elia, Mikaja, Elisja, Jona, Oded, Hosea, Amos og Mika.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 139]
Ondskap og vold feier over Israel som en skogbrann
[Bilde på side 141]
Jehova vil kreve alle som plyndrer andre, til regnskap
